Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA
|
|
- Helene Dahl
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA
2 Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar kraftfôr Potensial for grovfôropptak - surfôr, FEm/dag Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag
3 Høstetid sentralt for kvaliteten Begynnede skyting Optimal fôrenhetsavling Høyt fôropptak hvis gjæringskvaliteten også er god Noe strå viktig for vomgjæringa Samtidig bladrikt og lett å pakke sammen For tidlig slått gir: Lavt TS-innhold = sterk gjæring = skuffende ytelse Mye pressaft om det ikke fortørkes Blaut møkk / diaré For sein slått gir: Porøs masse med mye dau-gras lett mugg og varmgang Lavt fôrenhetsopptak = høyere kraftfôrforbruk Lett å få smørsyregjæring
4
5 Målet med høste-ensileringsprosessen Bevare grovfôrets kvalitet fra slått til fôring
6 Totrinns-høsting Graset slås og legges ned på bakken igjen Etter en kortere eller lengre tørkeperiode (når ønsket TS % er oppnådd) blir graset plukket opp og ensilert Ved fare for nedbør høst, selv om ønsket TS% ikke er oppnådd stor fare for utvasking av næringsstoffer
7 To-trinnshøsting Fordeler: Større kapasitet - kortere høstesperiode - mindre masse å transportere færre lass, færre rundballer Pressaftmengden reduseres Bedre kvalitet pga. mindre næringstap og større tørrstoffinnhold Større grovfôropptak Et mer håndteringsvennlig fôr Ulemper Større investeringer - mindre driftssikkert utstyr Større vedlikeholdskrav Vanskeligere pakking Væravhengig - bundet arbeidsopplegg
8 Linjevalg og kostnad pr FEm Rundball kombipr rundball Finsnitt +fylltøm Finsnitt + plans Rundball 2 eiere Leie presse Sl.høst + tilh
9 Slått Skiveslåmaskin 3-pkt-montert Slepemontert Godt slåtteresultat Liten fare for steinkasting Mulighet for stor arbeidsbredde Med/uten stengelbehandler Breispredning
10 Skiveslåmaskiner med stengelbehandling
11 Med stengelbehandler God stengelbehandling - knekker stenglene - vokslaget fjernes Raskere tørking av stengelen Mindre spill av bladverk Stor variasjon i strengbredde Kan regulere strengform Lett å plukke opp graset God kutting av graset ved påfølgende maskin
12 Fortørking Fordeler: Øket høstekapasitet Mindre pressaft Gjæringen begrenses bakt. får mangel på vann Bedre forhold for melkesyrebakt. dårligere for smørsyrebakt Mindre behov for ensileringsmidler Økt fôropptak Ulemper: Væravhengig Fare for dårlig pakking varmgang muggproblemer Større krav til pakking tett silo
13 Tørrstofftap, % Tap av tørrstoff fra eng til fôrbrett På jordet Ånding, dryss og utvasking ved fortørking Ånding og gjæring i siloen Pressaft I siloen 5 Saft Tørrstoff % i graset
14 Effekten av fortørking 1 tonn rått gras - 85 % vatn (15 % ts) Skal bort 850 kg vatn 500 kg gras - 70% vatn (30 % ts) 350 kg vatn 150 kg tørrstoff Fortørking av gras
15 kg vatn Vektreduksjon ved fortørking Kg vatn/100 kg GRAS Ved 30% ts er vekta halvert og 50 kg vatn fjernet (over halvparten)!! ½ mengde ensileringsmiddel! % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % prosent ts
16 FORTØRKING Tørrst. % Tid Temp RH 15 7,00 19, ,00 18, % endring pr. time avh. av værsituasjonen/strengens tykkelse Arbeidsopplegg v/totrinns høsting Slå om kvelden/påfølgende morgen Begynn å kjør inn utpå formiddagen - ettermiddagen
17 Breispredning
18 Breispredning Graset legges flatt utover med slåmaskina Når graset er tørt nok, rakes det sammen i store strenger Effekten: Raskere og jevnere fortørking og: - Mindre ånding meir sukker - Større tørrstoffopptak - Ekstra arbeidsoperasjon Jevn tørr overflate viktig ellers fare for jord i graset (sporer!) Bløtt bakke utslaget breispredning kraftig redusert
19 Tørrstoff % Breispredd eller streng? tørkehastighet ,5t kveld1 kveld 2 dag 3 kl 12 smal brei ønsket
20 Rotor river Spesialriver for samling av graset. Mange rakearmer og mange vertikalt monterte tinder 1, 2 eller 4 rotorer. God reinraking, jevn og lett grasstreng Riktig innstilt, liten fare for forurensinger i fôret Bruk av sprede-/vende- og samleriver krever at det er plane forhold på jordet uten hjulspor og lignende!
21 Rundballeensilering Fordeler: Lettvint og fleksibelt Utsetter åpning av siloer Egnet for grønnfôrhøsting Stor kapasitet (fortørking - lang avstand) Liten kapital i fast anlegg Alternativ utnytting av utstyret
22 Rundballeensilering Ulemper God fortørking viktig for å lykkes Mye bindegarn/-nett Stort forbruk av innpakkingsplast Skadelig for miljøet Kostbart Punktutslipp av pressaft Sårbart utstyr Stort vedlikehold Fare for driftsstopp
23 Fortørkings betydning i rundballer Fortørking fra 15 % til 30 % tørrstoff gir: 100 % mer gras (tørrstoff) i ballene - halvering av antall baller Sterk reduserte kostnader (kjøring, plastforbruk, håndtering) Kapasiteten øker Bedre fôrkvalitet
24 Vekt og energiinnhold i rundballer med ulikt TS (Diameter1,2 m x bredde 1,2 m og 0,85 FEm pr kg TS) TS % Vekt,kg pr ball FEm pr ball Kilde: Buskap 2/2012 Konklusjon: En rundball med 40 % TS inneholder 70 % mer energi (FEm) enn en med 20 %
25 Balleforming i fastkammerpresse 1. Avlingen fylles inn i kammeret og valsene starter å rulle den sammen 2. Så fort kammeret er fullt begynner valsene å presse mot ballen. Komprimeringen starter på det siste ytre laget 3. Komprimeringen flyter seg innover i lagene og når innstilt pressegrad er oppnådd starter bindingen
26 Balleforming i fastkammerpresse
27 Balleforming i variokammerpresse Avlingen fylles inn i kammeret og beltene begynner å forme ballen Ballen rulles sammen samtidig som massen komprimeres fra sentrum og utover Når innstilt diameter er oppnådd starter bindingen
28 Balleforming i variokammerpresse
29 John Deere 900 serie, en ny generasjon rundballepresser større kapasitet mere i ballene
30 God komprimering av graset i rundballene viktig 1. Innholdet i ts/m3? - Fastkammerpresser m/u kutting - Variabel kammer presser m/u kutting Svak fortørking: Liten forskjell Sterk fortørking: Variable presser 15-20% mer gras 2. Kutting av graset gir liten forskjell i komprimering 3. Kjørehastighet volumet på strengen sentralt
31
32 Hvorfor ensileringmiddel ved rundballeensileringen? Konserverer surfôret med begrensa gjæring, dermed et mer smakelig fôr (mer sukker) og større fôropptak: Gir høyere ytelse Bedre tilvekst Mer melk / høyere protein% Gir bedre produktkvalitet Ikke sporer i ost Ikke smaksfeil Mindre varmgang og mugg Mer stabilt fôr etter åpning av ballene
33 g/dag Økt tilvekst med GrasAAT - midler (middeltall fra 9 forsøk (15-40% TS) Uten tilsetning GrasAAT 3-5 l/t 147 gram økt daglig tilvekst tilvarer ca 74 gram slaktevekt Med slaktepris 30 kr/kg har det verdi: 0,074x30 = 2,20 kr Kostnad til ensileringsmiddel (GrasAAT Lacto) er: 8 kgts/20%ts=40 kg gras pr dag, d.v.s 0,040 t x 3 l/t x 9,18 kr/l = 1,10 kr Fôropptaket er litt større med tilsetning, men konserveringstapene mindre En krone i GrasAAT gir to tilbake i kjøtt!!!
34 En krone i GrasAAT gir to tilbake i mjølk (gjennomsnitt av 13 forsøk) Kg eller g/kg Uten tilsetning Med GrasAAT Mjølk Fett Protein Verdi av økt ytelse: Mjølk: 0,4 kg x 3,10 kr/kg = 1,24 Fett: 1,4 tidels% x 1,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 0,50 kr Protein: 0,6 tidels% x 7,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 1,08 Sum: 2,82 kr. I tillegg større sannsynlighet for Elitetillegg (redusert risiko for smaksfeil og sporer i mjølk) Kostnad for ensileringsmiddel = ca 1,3-1,5 kr/dag pr ku
35 Ensileringsmidler 2011/2012 For direkte høsta gras Ensil 1 (75 % maursyre) Kofasil LP For godt fortørka gras Ensil Pluss (54 % maursyre + 18 % propionsyre) For fortørka gras i siloer, rundballer opp til 45 % TS, og som toppdressing Kofasil Ultra (fortrinnsvis rundballer) Biologiske ensileringsmidler
36 Relativ nytte av ensileringsmiddelet Bruk riktig ensileringsmiddel! TS-% i graset r Ensil 1/Kofa LP Ensil Pluss Kofasil Ultra
37 ENSIL Pluss for fortørka gras i siloer, rundballer opp til 45% TS, og som toppdressing 54 % maursyre, 18 % propionsyre, 8 % natrium Propionsyre hemmer gjær- og muggsopp og bedrer stabiliteten av fôret etter åpning av siloen (rundballen): Mindre mugg Mindre varmgang (fôret tåler å ligge lenger åpent) Ikke etsende og lav korrosjon Dosering: 4 6 l /t gras
38 Kofasil Ultra til rundballer (fortrinnsvis for høgt TSinnhold) Ingen korrosjon på maskiner Effektiv mot mugg og gjærsopp Bedrer stabiliteten av fôret etter åpning av ballen (spes. viktig ved fôring av hest) Sterk mot smørsyrebakterier/sporer Sterk mot listeriabakterier (viktigst for sau)
39 Prissammenligning Pr 1 jan.. Ensil 1 Ensil Pluss Kofasil Ultra Middelpris pr fat Normaldose 3,5 4,5 4,0 (l) pr. tonn gras Kostnad pr. tonn gras
40 Bruk av ulike ensileringsmidler, kostnad pr daa (avling 600 kg TS grasavling)
41 Nett fra Agripac AB: - Tama Marathon 4200/2800/ Tama Protec 2600/3600
42 JD Cover Edge nett spesialtilpasset JD presser nettet legger seg over kanten på ballene.
43 Breiplast Trio BaleCompressor - mindre plastbehov - beskytter folien mot stivt gras - ingen sortering av avfall
44 Innpakking Pakketid: Raskest mulig etter pressing 20 o C innen 2 timer 15 ««3 «10 ««4 «Minst mulig behandling av ballen etter plastpåleggingen Legges på lagringssted raskes mulig etter plastpåleggingen før gjærings-prosessen starter
45 Trioplast AB : Triowrap rundballefolie 500/750 mm bredde (tåler en del handtering) Trioplus rundballefolie ( forstrekt) 30 % flere baller pr rull
46 Innpakking Svingbordpakkere med fast filmholder Stasjonær Må lastes Mobil Selvlastende
47 Kombipresse presser og pakker inn i samme arbeidsoperasjon
48 % av ballene med mugg Kofasil Ultra reduserer mugg i rundballer med 40%TS (Lingvall 1997) Uten Med Kofasil Ultra 0 4 x svart plast 4 x hvit plast 6 x svart plast 6 x hvit plast
49 Transport av ballene Sårbar fase bør reduseres til et minimum Antall lag forebygger skader Pakking på lagerplassen best Transport rett etter innpakking Viktig å reparere sår
50 Oppsummering rundballeensilering Lag en jevn fin streng Breislått gir raskere fortørking Fortørk til 30 % t.st. (begynner å visne/se dødt ut) Unngå jordinnblanding Press harde fine baller (jevn og sylindriske) Sett til 2-4 l ENSIL Pluss eller Kofasil Ultra pr ball Pakking bør skje innen 2 timer Bruk minst 6 lag plast (mye handtering min. 8 lag) Tape over eventuelle hull Finn en fornuftig lagringsplass Transporter ballene minst mulig før foring
Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA
Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,
DetaljerGod fortørking er lønsamt spesielt i rundballer
Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.
DetaljerHøsting av gras og ensilering.
Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016 Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerHvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri
Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra
DetaljerGrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.
GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge
DetaljerModerne ensileringsteknikk og svinn
Moderne ensileringsteknikk og svinn Åshild T. Randby 11. November 2016 Storfe 2016 Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Moderne ensileringsteknikk Rundballer
DetaljerFôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland
Fôrkonservering Ensilering Elin H. Sikkeland 1 Hva vil vi oppnå med ensileringa? Bevare kvaliteten på graset så vi har godt surfôr hele vinteren Viktig å få et fôr med høy fordøyelighet siden dette er
DetaljerForsøk og registreringer med rundballer i Agder
Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper
DetaljerRundballer plansilo? Bakgrunn:
Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass
DetaljerEnsileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei
Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerHøsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein
DetaljerTilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen
Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere
DetaljerGrassurfôr til sau og geit
Åshild T. Randby, NMBU: Grassurfôr til sau og geit Kvalitetsvurdering. Hvordan produsere ønsket kvalitet? Hva er godt surfôr? Analyseresultat med høgt innhold av: Energi? Protein? Fôr med høgt potensial
DetaljerMekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +
DetaljerTotaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller
DetaljerGod grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr
God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk
DetaljerEnsileringsmidler - hvilken effekt har de?
NSG - Norsk Sau og Geit Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? Forfatter Åshild T. Randby, UMB Sammendrag I Norge har vi solide tradisjoner for å nytte effektive ensileringsmidler i grashøstinga. Det
DetaljerYtre Romsdal og Nordmøre Forsøksring
Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Forfatter: Sverre Heggset Elnesvågen 6. februar 2004 Rapport fra ensileringsforsøk 1.slått 2003. Ensilering av rundballer med 5 ulike middel og Ingen tilsetting på
DetaljerGrovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
Detaljermekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2
mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer Brukskostnad: vedlikehold, drivstoff, slitasje, tilbehør Effektivitet: (mann + maskin) *
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerGrovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel
Fagmøte, Grovfôr Østfold/Akershus/Vestfold/Buskerud 7-8. April 2010 Tema: Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel Lars Terje Nyhus Rådgiver, TINE Medlem av Topp Team Fôring lars.terje.nyhus@tine.no
DetaljerGrovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011
Postboks 181, 6701 Måløy Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr 7 10. juni 2011 Innhald: Ensilering av gras Kvalitetsprognose
DetaljerMekaniseringsøkonomi. Sverre Heggset- landbruksrådgiver
Mekaniseringsøkonomi Sverre Heggset- landbruksrådgiver Graslinjer Plansilo Stakk Tårnsilo Ball Slå Rake Plukke Transport Innlegg Rotor Skive Trep Slept Front Butterfly Spre Vende Samle Front Bak Rotor
DetaljerHøstelinjer Gras. Sverre Heggset. Landbruk Nordvest. Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Landbruk Nordvest
Høstelinjer Gras Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Sverre Heggset Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Kostnad eller inntjening? Utstyret koster peng. Stor kapasitet= mye peng Tid
DetaljerGrovfôrdyrking 2011-12. Olav Aspli fagsjef FKA
Grovfôrdyrking 2011-12 Olav Aspli fagsjef FKA Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerAv Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder
NR 02-2015 Innhold: Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen
DetaljerKursuka Plansilo / rundballer Kostnader og tidsforbruk. Gårdsfakta.
Kursuka 2010. Plansilo / rundballer Kostnader og tidsforbruk. Atle Haugnes Gårdsfakta. Ammeku. Ca.120 dyr. Ca. 40 slakt/år.(5 baller pr. dag ) Ok plansiloer (1999) silokapasitet 476 m3. Traktorer 160,
DetaljerHva viser dataene oss?
Hva viser dataene oss? Spennet på deltakerne i Rogaland Variasjon grovfôrpris, pris per FEm 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26
DetaljerHva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå
DetaljerGrovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon
Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff
Detaljer1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka.
Ensilering 1. Innledning Surfôr er det viktigste fôrmidlet til mjølkekyr i Norge, og utgjør om lag 45 % av energiinntaket (Kukontrollen). Til okser utgjør surfôr omtrent samme andel av det totale energiopptaket
DetaljerUlike surfôrkvaliteter til påsettlam
NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerForutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge
2014 Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge Atle Horn, Håvar Hanger og Atle Haugnes Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag 20.06.2014 Innhold Sammendrag... 1 Samarbeidspartnere... 2 Mål...
DetaljerEnga som proteinressurs for drøvtyggjarar
Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
Detaljer-Setter du pris på graset ditt?
NSG - Norsk Sau og Geit -Setter du pris på graset ditt? Forfatter Petter Klette, Grovfôr 2020 Torger Gjefsen, Grovfôr 2020 Sammendrag Om noen uker er det vår. Allerede nå kan det være klokt å begynne å
DetaljerNLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby
NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å
DetaljerGrovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil
DetaljerGrashøsting; mekanisering og fôrkvalitet. Sverre Heggset- landbruksrådgiver /Koordinator teknikk
Grashøsting; mekanisering og fôrkvalitet Sverre Heggset- landbruksrådgiver /Koordinator teknikk mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerDyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil
Dyrke eget protein Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil Kg protein per daa, potensial Kg TS per daa 13 % råprot. 3) 15 % råprot.
DetaljerSurfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby
Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
Detaljer#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl
#alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse
DetaljerRUNDBALLENETT. Øke verdien til hver ball maksimalt
RUNDBALLENETT Øke verdien til hver ball maksimalt 2 PERFEKTE BALLER. HVER GANG. Det er mange grunner til å velge originale John Deereprodukter for innpakking. Designet og testet spesielt for John Deere-rundballepresse,
DetaljerMer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre
DetaljerFÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
DetaljerGrovfôr- kraftfôr hva gir størst netto
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerTorger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad
Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad 07.02.2018 Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen «Grovfôr 2020: Et bransjeprosjekt 2 Målsetting for Grovfôr 2020 20 prosent
DetaljerInnledning og problemstilling
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet
DetaljerVårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri
Vårmøte 2018 Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Agenda Grovfôranalyser (NIR og mineralar) Produktsortiment kraftfôr og tilskotsfôr Grovfôrmangel, kva no? Fôring fram til og omkring beiteslepp
DetaljerKverneland Taarup BIO. En kompakt og lettkjørt maskin
Kverneland Taarup BIO En kompakt og lettkjørt maskin Kverneland Taarup BIO Pressing og pakking i samme arbeidsoperasjon Kverneland Taarup BIO - en kompakt løsning med høy kapasitet. 2 Kverneland Taarup
DetaljerKløver i fôrproduksjonen
Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.
DetaljerTesting av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen
Hovudkontor : Lom Telefon : 95 19 E-post : gudbrandsdalen@lr.no : ronnaug.mona@lr.no Heimeside : http://gudbrandsdalen.lr.no Bankkonto : 5.5.197 Org.nr. : 995 1 93 Lom 9.1.13 Rapport Testing av fôrkvalitet
DetaljerHvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil
Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil 19.07.2018 Stein Jørgensen Grovfôrrådgiver NLR Innlandet Tiltak for mest mulig grovfôr Enga du har: Tenk mengde, ikke kvalitet Smålapper setervanger
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
Detaljer15. Grashøsting. En forståelsesramme - hovedsakelig fra jord til forbrett
15. Grashøsting Av Kolbjørn Eriksen Helgeland Landbruksrådgivning En forståelsesramme - hovedsakelig fra jord til forbrett For bare et par generasjoner siden så var forberging en viktig og meget arbeidsomfattende
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerEffektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
DetaljerFôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning
Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerKritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»
4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerMål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber
Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader
DetaljerKva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn
DetaljerMagne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 12 2006 Trender i ensileringsteknikken blir framtidas surfôr bedre eller dårligere? Totrinnshøsting, spredning, raking, husdyrgjødsel, dosering av ensileringsmiddel, høstekapasitet,
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerProduksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal
Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Heilgrøde er Korn, mais, erter eller bønner dyrka i reinbestand eller i blandingar hausta og konservert
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerNår skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader)
Når skal møkka ut? Tidlegast muleg! Om våren (men uten kjøreskader) Etter 1. slåtten (men unngå tørke?) Etter 2. slått hvis du skal ta avling etterpå. Før?. september overflatespredd (kommunal variasjon)
DetaljerAlternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd
Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med
DetaljerFôrsøl ved bruk av rundballehekker
Fôrsøl ved bruk av rundballehekker Bruk av fôrhekker og rundballer er en enkel og arbeidsbesparende fôringsmetode. En klar ulempe med denne type fôring er det store fôrsølet som har blitt dokumentert for
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerIkkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras
Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800
DetaljerTo eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad
To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.
DetaljerFôring med lite grovfôr til geit
1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerAvlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
DetaljerAutomatisk fôring med rundballer. Copyright
Automatisk fôring med rundballer Flere og flere bønder høster grovfôret i rundballer, da dette er praktisk ute på feltet, men ikke alltid like lettvint når disse ballene skal brukes og fordeles til dyrene
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerVARIABEL KOMBIPRESSE VARIO. www.mchale.net. Det Profesjonelle Valg
VARIABEL KOMBIPRESSE www.mchale.net Det Profesjonelle Valg VARIABEL KOMBIPRESSE Nyskapende høyeffektive løsninger for dagens bønder og entreprenører... McHale Fusion Vario er en full integrert variabel
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerRapport Siloslått - lagringsmåtar og handtering av pressaft
Rapport 2013 Siloslått - lagringsmåtar og handtering av pressaft Ragnvald Gramstad Hallgeir Gravelsæter November 2013 1 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Siloslått, fortørking
DetaljerFarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017
FarmTest: NLR -Kretsløpstolken for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 Kretsløpstolken Bakgrunnen Ny Tiltaksplan for Håelva Elve- og bekkelagsmøtar 2014 Tradisjonelt tekniske tiltak: -
DetaljerFoto: Frida Meyer. www.norgesfor.no
Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerProduksjon av oksekjøtt i Norge
Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerPresse Serie. Det Profesjonelle Valg
V6 Presse Serie Det Profesjonelle Valg 1 Våre Spesifikasjoner 1. Splittet Girkasse Den venstre siden av girkassen driver beltene og rullene i pressekammeret, mens den høyre siden driver pickupen og kutteren.
DetaljerGardsmodellen - geitebruk
Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger
Detaljer