Grovfôrdyrking Olav Aspli fagsjef FKA

Transkript

1 Grovfôrdyrking Olav Aspli fagsjef FKA

2 Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander på fôret Husdyrgjødseldeponering nært gården Klima endringer -høyere temperaturer -mer nedbør

3 Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar kraftfôr Potensial for grovfôropptak -kyr på beite FEm/dag -surfôr, FEm/dag Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag

4 Nord - Trøndelagsforskningens prosjekt i Indre - Namdal Undersøkelse av 72 bruk Dekningsbidrag pr l melk: Kr 1,37 - kr 2, 31 (gruppeintervall) Grovfôrkostnader i kr pr FEm Middel Totalt 3,02 1,52 Faste kostnader 2,20 1,02 Var. kostnader 0,82 0,50 25% beste Maskinkostnadene generelt høye (dyre maskiner lange transport avstander med stort dieselforbruk, dekkslitasje, etc.)

5 Kjennetegn for bruk med høyt DB pr årsku Stor totalproduksjon god kvotefylling Høg avdrått høg inntekt pr ku Lave kostnader Høgt grovfôropptak Høgt avlingsnivå Lave grovfôrkostnader Lave veterinærkostader

6 Sentral ting for god engkultur 1. Drenering, kalking 2. Velg riktig frøblanding 3. Sørge for et godt gjenlegg 4. Riktig gjødsling 5. Husdyrgjødsla - mengder og spredemetode 6. Høsteopplegget tidspunkt ant. høstinger siste høsting 7. Unngå jordpakking og kjøreskader skikkelig hjulutrustning 8. Vellykket ensilering (gjæringsprosess) fortørking riktig ensileringsmiddel riktig dosering 9. Regelmessig fornying av enga

7

8 Timotei Strågras Dårlig gjenvekstevne Smakelig Tåler ikke tidlig og hyppig høsting Samler opplagsnæring i strekkingsfasen Sorter: Noreng, Vega, Lidar, Grindstad

9 Engsvingel Bladgras -bør være med i de fleste blandinger Rask gjenvekstevne, tidligere utvikling Tåler lav stubbing og hyppig slått Tar over når timoteien går ut Sorter: Norild, Fure, Stella

10 Hundegras Tåler hyppig slått - rask gjenvekstevne Tidlig skyting Aggressivt bladgras Sorter: Frisk (sterk mot bladflekksykdommer) Glorus (god overvintringsevne)

11 Engrapp Beitegras Smakelig fôr Trives best på god jord Sorter: Knut

12 Bladfaks Tørkesterk Etablerer seg seint godt tilpassa langvarig eng Bør såes sammen med timotei Tåler ikke hyppig slått Sorter: Leif

13 Flerårig raigras Stor avling ( kg ts/daa) Smakelig (mye sukker) høyt proteininnhol God fordøyelighet Tåler hyppig høsting Overvintring avh. klima, høstgjødsling og siste høsting Mest aktuell for beite og 10 % innbl. i frøblandinger Etablerer seg lett ved overflatesåing-reparasjon Sorter: Fia, Figgjo, Calibra, Aston Energi

14 Kløver i frøblandingen? Fordeler: - Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått -Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/n avh. av kløver-innhold, jord, klima) -Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet -Mere mineraler -Større fôropptak: Mindre trevler og raskere vompassasje Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet - God forgrøde effekt - Mere tørkesterk - Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda

15 Rødkløver Viktigste belgvekst Grov, storvokst Best på god tørkesterk jord (moldholdig leirjord med ph 6 6,5) Sorter: Bjursele, Lea, Betty

16 Hvitkløver God smakelighet Høy næringsverdi Meget aktuell i beiter ( 5-15 % i beiteblandinger) Sorter: Hebe, Snowy

17 SPIRE Surfôr Nord (7) EkstraV.sterk(6) Vintersterk (5) Normal (4) Timotei Noreng 80 % Vega 80 % 40% (40 %) Grindstad 35 % (40 %) 70 % (80 %) Engsvingel Norild 20 % 20 % 15 % (20 %) Fure 20 % (20 %) Stella Raigras fl. Fjaler Rødkløver Bjursele 10 % (0 %) Lea 10 % ( 0 %)

18 SPIRE Surfôr Pluss 10 Pluss 90 Pluss 100 Timotei Noreng Vega Grindstad 60 % Engsvingel Norild Fure 20 % Raigras fl. Fjaler 10 % Div. Sorter 90 % 100 % Raisvingel Perseus Hykor Strandsvingel Rødkløver Kora Bjursele Lea 10 % Hvitkløver Hebe 10 %

19 SURFÔR/BEITE Nord (18) Ekstra V(17) Vintersterk(10) Normal(20) Plus10(14) Timotei Noreng 50 % Lidar 50% 25 % Grindstad 25 % 50 % 40 % Engsvingel Norild 20 % 20 % 20 % Fure/Stella 20 % 25 % Engrapp* Knut 15 % 15 % Limagie/Kupol 20 % 20 % 15 % Raigras fl.* Fjaler 10 % Rødkløver Betty 10 % Bjursele 5 % Hvitkløver Hebe 10 % 10 % 10 % Norstar 5 % Snowy 10% * Aktuelle arter spesielt ved mye gås og hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand.

20 BEITE Vintersterk Timotei Vega 15 % Grindstad 15 % Engsvingel Norild 25 % Fure/Stella Engrapp* Knut /Kupol 30 % Hvitkløver Milkanova 15 %

21 Natura økologisk frø Frøblandinger - grønnfôrbalndinger Natura Surfôr Nord Natura Surfôr Vintersterk Natura Surfôr Pluss 10 Natura Surfôr/beite Vintersterk Natura Surfôr/beite Normal Natura Surfôr/beite Pluss 10 Reinfrø Erter Javlo Hvitkløver Milkanova Raigras ww Pollanum Fl.raigras Pomposo Natura Grønnfôr Bygg Natura Grønnfôr Havre

22 Fornying av eng Enga forandrer seg over tid Etter 3 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: -mye kulturgras har gått ut -ugras og villgras har kommet inn med for stor andel Konsekvens: Lita avling med dårlig kvalitet etter 4 5 år kanskje nedgang på %

23 Prosedyre Før ompløying brakking med glyfosat Jordkulturtiltak ( kalking, drenering) Vekstskifte med grønnfôr eller korn m.fl. Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst

24 Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst Korn til modning Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr)

25 Såbedet Skikkelig pløying med påflg. slodding/harving gir grunnlag for et godt såbed Jevn overflate viktig for å unngå at høsteredskaper subber med seg jord sporeproblem Løs jord tromling før såing Tromling etter såing skal gi fin overflate og gode springsforhold.

26 Såmetoder Dekkvekst bidrar til større avling i gjenleggsåret og bedre konkurranse mot ugras Radsåing gir bedre kvalitet på såingen, men bedre vilkår for ugrasvekst mellom såradene ( kryss-såing!) Breisåing bedre fordeling av såfrøet, men stiller større krav til såbedet og nedmolding Dekkvekst såes først såfrøet etterpå

27 Riktig sådybde viktig for god etablering De minste frøene (engrapp timotei) bør ikke såes dypere enn 1 cm Engsvingel - kløverartene kan såes ned til 2 cm Raigras, raisvingel og bladfaks max 4 cm

28 Vedlikehold av eng Avlingsnivået går ned utover i engperioden Fôrkvaliteten går ned p.g.a. ugrasinnvandring Fornying kan treneres noe ved vedlikeholdsåing Kulturgrasbestanden kan opprettsholdes Reparasjon av kjøreskader,overvintringsskader Innsåingsalternativer: Kløver Fl.raigras Øvrige arter

29 Teknikken Så tidlig om våren eller umiddelbart etter slått Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: Einbøck ugrasharv m/såutstyr Harva fjerner dødt gras Sikrer at frøet kommer ned til jorda. Tromling etterpå

30 Grønnfôrvekster Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren Stor avling og billig fôr Godt fôr når melkeprisen er høy Muligheter for disponering av husdyrgjødsel God forgrødeeffekt Rask etablering (vinterskade på eng) Rundballing - vinterfôr

31 Raigrassorter 2012 Westerwoldsk raigras (stråtyper)* Labelle, Caremo, Bartigra, Svale Italiensk raigras (bladtyper)** Lite strå: Macho, Barpluto Med % strå: Meroa,Mondora, Bargrosso *Wr gir størst tørrstoffavling ITr størst FEm-avling **Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten

32 Spire Grønfôr* Spire Grønfôr Pluss 15 6-rads bygg Voitto 60 % 40 % Grønfôrert Javlo 20% 15 % Grønfôrert Bohatyr 20 % 15 % Vikker Nitra 15 % Spire** Raigras/ perserkløver It.raigras Mondora 15 % 85 % Fl.raigras Figgjo Fl. Raigras Aston Energy Perserkløver Accadia 15 % En høsting. Aktuell som dekkvekst med reduserte såmengder ** Aktuell til beite

33 Grønfôrbeite til sau Fôrraps Solan: Godt egna til beite. Bladrik og gir gjenvekst Kort tid til full avling It.raigras: God vekst utover høsten God kvalitet Ikke så farlig med tråkk

34 Gjødselsesongen 2011/2012

35 God utnytting av gjødsel Viktig med jorda i god hevd ( grøfting, god struktur, kalking, god ugraskontroll) Rett kalktilstand: Viktig for jordstruktur,rotutvikling, mikrobeliv, næringsfrigjøring og kløverutvikling Oppdaterte jordprøver nøye tilpasning av næringstilførsel Riktig valg av gjødseltype og mengde

36 Godt sprederesultat er en forutsetning for god utnyttelse av handelsgjødsla 1. Rett dosering krever riktig innstilling Riktig kraftoverføringhastighet Riktig framdrift Riktig kjøreavstand Riktig høyde over bakken Vannrett sprederinnstilling 3. Kantspredning 4. Kontrollustyr for handelsgjødselspredere

37 Gjødslingsstrategi til gras Gjødsle ut frå avlingspotensiale N-gjødsling som før i god eng, men unngå legde Få meir ung, ugrasfri eng Reduser gjødslinga i dårleg eng og i gammalenga Meir pløying, meir grønfôr Reduser gjødslinga i kløverrik eng Ta vare på kløveren Bruk husdyrgjødsla rett

38 Gjødslingsnormer til eng Avling Fosfor Kalium Kg ts/daa P-AL P-AL P-AL P-AL K-HNO 3 40 K-HNO 3 80 K-HNO Vekst Nitrogen < >15 Sand og myr Silt leir 1. års eng , , års eng , , års eng , , års eng , , >4. års eng , , Eng til beite ,5 1,5 0,5 0, Beite svakt gjødsla ,5 0,2 0, ,5 Vårgjenlegg ,5 1,5 0,5 0, Sommargjenlegg ,5 1 0,3 0, Raigras 1 slått , , Raigras 2 slåttar , ,

39 Kløver Kløver skaffer nitrogen sjølv Kan redusere N-gjødslinga (minst 10 % pr 10 % kløverinnslag) Kløverinnhald Redusert N- gjødsling Vår Redusert N- gjødsling Etter 1. slått Lite < 5% 0 0 Ein del 15% 2,5 1,5 Mykje >25 % 5 3

40 Produktdata/spredetabeller

41 DÆ LOKTA MEN DÆ VIRKA IKKJE SÅ GODT SÅ ME TRUR

42 Husdyrgjødsel virkning i kg pr tonn Type N vårpredd og nedmoldet N overflatespredd på eng Fosfor Storfe bløt* 1,5 1,.0 0,7 3,3 Gris - bløt 2,5 1,5 1,5 2,5 Sau - bløt 2,5 1,5 1,2 4,0 Høns - bløt 4,0 2,0 4,0 5,0 Broiler m/str 4,0 1,0 6,0 9,0 Silopressaft 0,4 0,3 0,5 4,0 * robotgjødsel vil andre normer. Analyse av gjødsla viktig! Kalium

43 Verknad av husdyrgjødsel Best utnytting i åker i moderate mengder Rask nedmolding i åker Gode spreieforhold viktig (temp.,sol, vind) Best utnytting ved spreiing tidleg i vekstsesongen Vassblanda gjødsel ein fordel, særleg ved høg temperatur og vind I eng om våren bør veksten ha starta, men graset mindre enn 10 cm Etter 1. slått så raskt som mulig Dersom ein må kjøra på eng om hausten så kjør rett etter slåtten

44

45 Moderne husdyrgjødselteknikker gir bedre utnytting av husdyrgjødsla Slepeslange (gir mulighet for stor vanninnblanding) Stripespredning med vogn eller slepeslange DGI-metoden med vogn eller slepeslange???? Disse teknikker kan bli knytta opp mot tilskuddsordninger!

46

47 Oppsummering husdyrgjødsel Hvis vi optimaliserer bruken av husdyrgjødsla: Kan arealet i god næringstilstand,som årlig gjødsles med husdyrgjødsel i stor grad tilleggsgjødsles med bare nitrogen og svovel

48 Avlingsøkning Svovelgjødsling og grovfôr Gjødsling med S tidlig i vekstsesongen gir god plantevekst Energi og ensilering S øker sukkerinnholdet i gras Protein Svovel har effekt på proteinoppbyggingen i gras Behov: 1 2 kg/daa

49 Gjødseltyper til eng Med husdyrgjødsel Vårgjødsling: Fullgjødsel eller OPTI NS (4S) eller NPK Etter 1. slått: OPTI NS eller OPTI KAS Uten husdyrgjødsel Vårgjødsling:Fullgjødsel eller Etter 1 slått: Fullgjødsel eller eller

50 Hovedalternativ - gjødsling av eng Type N P K S Pris/da VÅR Alt.1 3 t blautgj.+ 3 2,1 9 0,3 41 kg ,6 2,4 1,6 135 Alt.2 3 t blautgj ,1 9 0,3 37 kg OPTI NS 10 1,4 101 Overgj. 2 blautgj ,4 6 0,2 26 kg OPTI-KAS 7 68 SUM Vår 74 kg ,2 10,8 2,8 Overgj. 37 kg ,6 2,4 1,6 307

51 Hva oppnår du med å kalke Heving av ph Lettere tilgang på næringstoffer Lettere omsetning av organisk materiale Mer aktivt mikromiljø Bedre struktur Kalkplanlegging Hvilken kultur som skal dyrkes Jordprøver angir behov

52 Hvorfor må det kalkes Kalk føres bort med avling og utvasking Fullgjødsel inneholder lite Ca Nøytralisering av NH4 (sur forbindelse) i fullgjødsel krever: 30 kg kalkvare pr 100 kg fullgjødsel Vedlikeholdsbehov: kg/daa Vedlikeholdskalking bør utføres hvert 3-5 år

53 Hvordan forbedre en ugrasfull eng Nedsprøyting med glyfosat Ompløying og jordkulturtiltak Vekstskifte ( Grønnfôrvekster, m.m.) Etablering av ett godt gjennlegg Godt stell i engperioden

54 Frøugrasbekjempelse i gjenlegg Uten kløver Ariane Express Express + Starane XL Med kløver MCPA Basagran M75 Express + MCPA (rødkløver) Gratil + MCPA (rødkløver) Rødkløver minst 1 trekobla blad Grasplantene minst 2 blad

55 Flerårig tofrøblada ugras Høymole,hundekjeks, løvetann, krypsoleie, engsoleie Sprøyteterskel: Når ugraset utgjør mer 20 % av avlingen

56 Høymola Gir 9000 frø pr blomsterstand Beholder spireevnen i jorda i 100 år Frø er spiredyktig i fraukjelleren i ca. 3 mnd Tåler tørke og slått godt Glad i kaliumgjødsel -stjeler mye plantenæring Dårlig fôr -vrakes

57 Ugrasbekjempesle i etablert grasmark Ugras Middel Pris/daa Løvetann, soleie,tistel MCPA MCPA + Optica Meko. 40 Allsidig flora (høymol) Optica Mekoprop Spitfire + MCPA Gratil + MCPA Harmony + MCPA Starane XL Banvel + MCPA Spitfire Harmony Eng med kløver Gratil Harmony 35-50

58 Grashøsting Hva bestemmer grovf oropptaket? F.e. konsentrasjonen (slåttetid) Kvalitet -smakelighet -syreinnhold Tørrstoffpst. (fortørking) Kuttelengde på graset Allsidig fôrrasjon Dårlig surfôrkvalitet setter ned: Grovfôropptaket Produksjon øk.resultat

59

60

61 Vurder høstetidspunktet! Tidlig høsting høy f.e.konsentrasjon Utsatt høsting f.e. konsentrasjon går ned høyt grovfôropptak lavere grovfôropptak lite trevler løs mage mere trevler (NDF) mindre t.st.avling mere areal dårligere kvalitet dyrere grovfôr god overvintring dårligere overvintring

62 Fortørking Fordeler: Øket høstekapasitet Mindre pressaft Gjæringen begrenses bakt. får mangel på vann Bedre forhold for melkesyrebakt. dårligere for smørsyrebakt Mindre behov for ensileringsmidler Øket fôropptak Ulemper: Væravhengig Fare for dårlig pakking varmgang muggproblemer Større krav til pakking tett silo

63 Tap av tørrstoff fra eng til fôrbrett Tørrstofftap, % På jordet 10 I siloen 5 Saft Tørrstoff % i graset Ånding, dryss og utvasking ved fortørking Ånding og gjæring i siloen Pressaft

64 Breispredning Graset legges flatt utover med slåmaskina Når graset er tørt nok, rakes det sammen i store strenger Forsøk med breispredning på Jæren: Slåing med streng: 28 % tørrstoff etter 47 timer Breispredning: 36 % tørrstoff etter 47 timer Bløtt bakke utslaget breispredning kraftig redusert Rask fortørking ved breispredning: Mindre ånding meir sukker Større tørrstoffopptak høyere melkeyting Ekstra arbeidsoperasjon Jevn tørr overflate viktig ellers fare for jord i graset

65 Rundballeensilering Lag en jevn fin streng Fortørk til 30 % t.st. (begynner å visne/se dødt ut) Unngå jordinnblanding Press harde fine baller Sett til 2-4 l ENSIL Pluss eller Kofasil Ultra pr ball Pakking bør skje innen 2 timer Bruk 6 lag plast* Tape over eventuelle hull Finn en fornuftig lagringsplass Forsøk viser at tørrstofftapet og mugg reduseres betydelig når antall lag øker fra 4-6.

66 Fortørkings betydning i rundballer Fortørking fra 15 % til 30 % tørrstoff gir: 100 % mer gras i ballene - halvering av antall baller Sterk reduserte kostnader (kjøring, plastforbruk, håndtering) Kapasiteten øker Bedre fôrkvalitet

67 Beitestell 1. Slipp dyra tidlig utpå - det gir mindre vraking 2. Pussing av beitene er meget viktig før ugraset setter frø vil sette veksten i gang øker buskingen bedrer kvalitet på graset

68 God overvintring avhengig av: 1. Sortsmateriale 2. Driftsmåte og dyrkingsteknikk høstetid (første og siste slått) Siste slått så tidlig at plantene får tid til å produsere opplagsnæring for vinteren beiting vår og høst (unngå snaubeiting på høsten) Stubbehøyde (min 8 10 cm) antall høstinger Unngå sterk N-gjødslingen siste slått 3. Snødekkets stabilitet

69 Hvorfor ensileringsmidler? Konserverer surfôret med begrensa gjæring, dermed et mer smakelig fôr (mer sukker) og større fôropptak: Gir høyere ytelse Bedre tilvekst Mer melk / høyere protein% Gir bedre produktkvalitet Ikke sporer i ost Ikke smaksfeil Gir bedre dyrehelse Vekttap/ketose hos melkeku, listeria hos småfe Mindre varmgang og mugg Mindre kassert fôr

70 Vellykket ensilering kjennetegnes ved: Rask slutt på plantenes ånding Aktiv melkesyregjæring Ingen smøresyregjæring Minst mulig proteinspalting (lite NH3) Rent for mugg

71 Krav til god gjæringskvalitet i surfôr ph Melkesyre Edikksyre Smørsyre NH3-N Etanol < 4,2 i fuktig surfôr g/kg tørrstoff g/kg tørrstoff < 4 g/kg tørrstoff < 8 % av total N < 12 g/kg tørrstoff

72 Ensilering med syre konserverer sukker i surfôret og øker produksjonen av mikrobeprotein i vomma (Jaakkola et al.1993) Surfôret Gjæringsprodukter Innhold, % av TS Sukker Mikrobe-AAT, g/kg TS I vomma Maursyre85% dosering, l/t Maursyre85% dosering, l/t

73 Sukker i surfôret Å konservere sukkeret i surfôret er viktig for å: Bedre smakeligheten av fôret Øke fôropptaket Gi vombakteriene raskt tilgjengelig energi for å bedre utnyttelsen av lettløselig/lett nedbrytbart protein for å øke produksjonen av mikrobe - AAT

74 Surfôropptak ved økende innhold av organiske syrer

75 Økt tilvekst med GrasAAT - midler (middeltall fra 9 forsøk (15-40% TS) g/dag Uten tilsetning GrasAAT 3-5 l/t 147 gram økt daglig tilvekst tilvarer ca 74 gram slaktevekt Med slaktepris 30 kr/kg har det verdi: 0,074x30 = 2,20 kr Kostnad til ensileringsmiddel (GrasAAT Lacto) er: 8 kgts/20%ts=40 kg gras pr dag, d.v.s 0,040 t x 3 l/t x 9,18 kr/l = 1,10 kr Fôropptaket er litt større med tilsetning, men konserveringstapene mindre En krone i GrasAAT gir to tilbake i kjøtt!!!

76 En krone i GrasAAT gir to tilbake i mjølk (gjennomsnitt av 13 forsøk) Kg eller g/kg Uten tilsetning Med GrasAAT Mjølk Fett Protein Verdi av økt ytelse: Mjølk: 0,4 kg x 3,10 kr/kg = 1,24 Fett: 1,4 tidels% x 1,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 0,50 kr Protein: 0,6 tidels% x 7,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 1,08 Sum: 2,82 kr. I tillegg større sannsynlighet for Elitetillegg (redusert risiko for smaksfeil og sporer i mjølk) Kostnad for ensileringsmiddel = ca 1,3-1,5 kr/dag pr ku

77 Beregninger i TINE Optifôr viser: Reduksjon i syremengden fra 132 til 64 g pr kg TS og NH3- N fra 92 til 47 g av total N gir: 1.Økt grovfôropptak 530 kg (450 FEm) pr ku 2.Dette gir ca. 400 kg redusert kraftfôrbehov Kilde. Å.F. Andersen, Tine

78 Ensileringsmidler 2011/2012 For direkte høsta gras Ensil 1 (75 % maursyre) Kofasil LP For godt fortørka gras Ensil Pluss (54 % maursyre + 18 % propionsyre) For fortørka gras i siloer, rundballer opp til 45 % TS, og som toppdressing Kofasil Ultra (fortrinnsvis rundballer) Biologiske ensileringsmidler

79 ENSIL 1 for direkte høsta gras 75 % maursyre + 7 % natrium Maursyreeffekten: Økt fôropptak Økt tilvekst i kjøttproduksjonen Økt proteininnhold i melk / økt ytelse Na bidrar til næringsforsyning Rimelig pris Ikke-etsende (irriterende), lav korrosjon Dosering: 3 5 l/t gras

80 ENSIL Pluss for fortørka gras i siloer, rundballer opp til 45% TS, og som toppdressing 54 % maursyre, 18 % propionsyre, 8 % natrium Syreeffekten kontrollerer varmgang under innlegging i silo Propionsyre hemmer gjær- og muggsopp og bedrer stabiliteten av fôret etter åpning av siloen (rundballen): Mindre mugg Mindre varmgang (fôret tåler å ligge lenger åpent) Ikke-etsende og lav korrosjon Dosering: 4 6 l /t gras

81 Kofasil Ultra til rundballer (fortrinnsvis for høgt TSinnhold) Ingen korrosjon på maskiner Effektiv mot mugg og gjærsopp Bedrer stabiliteten av fôret etter åpning av ballen (spes. viktig ved fôring av hest) Sterk mot smørsyrebakterier/sporer Sterk mot listeriabakterier (viktigst for sau)

82 Biologiske midler Tørrstoffet bør ligge på % Høyt sukkerinnhold i graset -Raigras er bedre enn timotei -Mye sol før slått gir høyere sukkerinnhold Finsnitting/eksakthakking gir god kutting for å frigi sukker til disse bakteriene God pakking for å unngå varmegang etter åpning Svært rask innlegging slik at siloen kan tettes i løpet av en dag

83 Biologiske ensileringsmidler Kofasil Lac bakt/gram, økologisk 100 gram pr 20 tonn Kofasil Life bakt/gram 1 kanne à 500 gram pr 75 tonn Kofasil Combi Kofasil Lac med Na bezoat og K sorbat

84 Bruk riktig ensileringsmiddel! Relativ nytte av ensileringsmiddelet TS-% i graset Silo (rundballer) Ensil 1 Silo og rundballer Rundballer Ensil Pluss Kofasil Ultra

85 Prissammenligning Pr 1 jan.. Ensil 1 Ensil Pluss Kofasil Ultra Middelpris pr fat Normaldose 3,5 4,5 4,0 (l) pr. tonn gras Kostnad pr. tonn gras

86 Utfordringer i praksis (vanlige feil) Altfor mange bruker altfor lite ensileringsmiddel. Vanskelig med god nok fordeling av middelet i pick-up utstyr (rundballepresse og lessevogn), spesielt når det er stor avling og utstyr med stor kapasitet. Middelet virker bare der det treffer! Låg stubbing er en vanlig feil (anbefalt 7-10 cm håndsbredd), men mange slåmaskiner er vanskelig å stille høgt nok. Sein spredning av husdyrgjødsel på eng øker risikoen for sporesmitte i graset For langvarig fortørking. Graset taper seg mye i kvalitet og smakelighet når fortørkinga går utover et døgn. Ujamn eng p.g.a. dårlig jordarbeiding/mye stein gjør at høstemaskinen lett går nedi og subber med jord Ureine hjul på traktoren som tråkker i plansilo. En bør ha en rein platting foran siloen. For stor kapasitet på høsting i forhold til tråkking i siloen. Dårlig pakking gir lett varmgang under innlegging, sein gjæring og høge ammoniakktall, mugg og varmgang ved åpning.

87 Framtidig engdyrking Timotei, engsvingel og kløver fremdeles i blanding Fl. raigras aktuelt Kløver viktig Kort engomløp mere vekstskifte (mindre ugras bedre plantebestand) God fortørking (større kapasitet,mindre pressaft, større fôropptak, begrensa gjæring) Spreiing av grasstrengen Viktig med god ensilering Dyrere grovfôr