Av Jan Karstein Henriksen og Josefa Andreassen Torp i Norsk Landbruksrådgiving Agder

Transkript

1 NR Innhold: Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Av Jan Karstein Henriksen og Josefa Andreassen Torp i Norsk Landbruksrådgiving Agder Til hest ønsker man som regel et fôr med relativt lavt innhold av energi og protein, og mye fiber. Grunnlaget legger vi ved gjødsling, der moderat gjødsling vil være med på å gi noe lavere innhold av protein. Slåttetidspunktet vil også være med på å påvirke både innhold av energi, protein og fiber. Giftige planter på beite Vi tar utgangspunkt i timotei, og ser på utviklingsstadiet av den for å bestemme slåttetidspunktet. Ved begynnende skyting, det vil si når noe av akset er synlig på minst 10 % av stråene, er graset stappfullt av energi og protein, og lite struktur. Det er anbefalt å vente ca. 2-4 uker etter begynnende skyting, da er det betydelig mer strå som fører til mer struktur/fiber og energi- og proteininnholdet går ned. Man kan også godt vente til timoteien begynner å nærme seg blomstring. Markedet ønsker stort sett et fôr med mye struktur, som er tørt og har god hygienisk kvalitet. Det kan være hensiktsmessig å sikte mot et fôr med energiklasse H3, det vil si en energikonsentrasjon på 0,52 0,57 Feh, som tilsvarer ca. 0,68 0,73 Fem. Under følger det en del teknikktips til slåtten: Tørrstoff og konserveringsproblemer: Hest liker og de fleste tåler godt konservert fôr ned til % tørrstoff, men mange hesteeiere foretrekker høyensilasje med % tørrstoff. Ved ulike tørrstoffinnhold følger det med ulike utfordringer for å sikre god fôrkvalitet. o % tørrstoff: Feilgjæring er største utfordring. Svært viktig og lønnsomt med ensileringsmiddel av Plus-variant. Lite problem med mugg. Økt tørrstoffinnhold gir betydelig mer tørrstoffinnhold i ballene. Nyheter om hest fra

2 o % tørrstoff: Mugg og luft er største utfordring, men også feilgjæring kan forekomme. Svært aktuelt med tilsetning av Kofasil Ultra. Økt tørrstoffinnhold gir mer tørrstoffinnhold i ballene. o % tørrstoff: Feilgjæring er lite problem, hovedproblemet er stor fare for luft og mugg. Viktigste tiltak er hard pakking kombinert med mye plast. Ved tørrstoffinnhold opp mot 80 % er det ingen effekt av å bruke konserveringsmiddel. Økt tørrstoffinnhold gir ingen eller helt ubetydelig endring i tørrstoffinnhold i ballene. o 85% tørrstoff eller mer: Lagringsdyktig som tørt høy. Uten konserveringsproblemer, men pass på at tørt høy kan suge til seg fuktighet under lagring. Slett stabilt såbed er viktig ved nytt gjenlegg for å hindre jord og gjødsel i fôrberginga i engåra. Slåmaskinen må ha stengelknekker både ved tørking i streng og breispredning. «Knekk eller risping» i stengelen gir raskere fordamping av vann fra stenglene når det tørkes til høye tørrstoffnivå. Må alltid stubbe på minimum ca. 8 cm: God nok stubbehøyde ved slåing er helt avgjørende for om vi kan gjøre kvalitetsjobb med vender, rive og pick-up etterpå uten at det kommer inn jord og gjødselrester i fóret. o Kortere stubbing enn 8 cm gir senere tørking av graset, større sannsynlighet for jordog gjødselrester inn fôret som er skadelig for dyrene samtidig som det gir mer muggog gjæringsproblem. I tillegg får en inn brunt daugras av godt utvokst gras i fôret, som fører til mindre pakkevillig gras og enda mer problem med luft i ballene. o Dersom du ikke kan stubbe høyt nok, bør du kjøpe tilfredsstillende «sko» til maskinen. Å «holde» maskinen på trepunkten gir ujevn stubbehøyde. For langt toppstag hjelper noe, men maskinen slår da meget dårlig ved legde i åkeren. o For høy stubbing over 10 cm gir mindre avling og vanskelig å slå greit ved legde. Rask og god fortørking sikrer billig kvalitetsfôr. Hver kjøring koster - billig sikker berging oppnås ved: o Slåing i streng og 2 strengevendinger eller o Direkte bredspredning ved slåinga, én vending og sammenraking. Pressing: Svært viktig å få pakket godt for å få minst mulig luftvolum i ballene. Luft i ballene gir muggproblem. o Fastkammerpresse: Viktig å kjøre sent ved pressinga for å presse ut mest mulig luft og for å sikre mye tørrstoff per ball. For rask kjøring gir fort 7 % mindre ballevekt og desto mer luftinnblanding i ballene. o Variabelkammerpresse: Lite påvirket av kjørefarten - så sant pressa tar unna så blir det god pressing uansett kjørehastighet. o Firkantballer: Kan kjøre det pressa/traktoren klarer innstilling av høy nok trykkfasthet på pressa er avgjørende for hvor hardpakkede ballene blir. Rask plastpakking, helst innen to timer etter pressing med minst 12 lag plast og rask transport av ballene til lagringsplass straks etter pakking. Mindre plast har gitt mer muggproblemer etter lagring. o Konserveringsmiddel: o Tørrstoff nivå under 50%: Beskrevet under tørrstoff og konserveringsproblemer. o Ved høye tørrstoffnivå, % tørrstoff, er luft og mugg hovedproblemet da betyr plastmengde betydelig mer enn konserveringsmiddel. Forsøk viser at det ikke er noen effekt av konserveringsmiddel ved tørrstoffinnhold på over 70 % tørrstoff. o Lagring:

3 o Lagring i åkerkant kan være svært risikabelt - best er å lagre de på en mer åpen, oppgruset plass så ikke gnagere og fugl er så ivrige. o Rask transport av ballene til lagringsplass straks etter plastpakking. Venter du med dette, så vil flytting/klemming kunne gi åpne «luftbroer» mellom plastlagene. o Ballene må holdes tette uten hull i hele lagringsperioden. Selv små hull i plasten gir garantert rose med mugg innenfor. Sjekk plasten med jevne mellomrom og teip igjen så snart det oppdages hull. Et lite hull i plasten kan lage store problemer inni rundballen Rundball presset med fastkammerpresse Rundball presset med variabeltkammerpresse

4 Giftige planter på beite Av Elin Thorbjørnsen NLR Sør-Trøndelag Det nærmer seg beiteslipp, og mange lurer på hvilke planter som er giftige for hesten. Under er det skrevet om noen vanligste plantene som er giftige på beite, og de aller mest giftige plantene. Det er her ikke tatt med planter som i hovedsak gir forgiftning om vinteren gjennom at smakeligheten øker eller giften blir sterkere gjennom tørking. Det er en vanlig myte at hester vet hvilke vekster som er skadelige for de, og at de derfor unngår å spise dem. Dette stemmer ikke bestandig, og alle hesteeiere bør derfor kjenne til noen av de vanligste giftige plantene som kan forekomme på beite. Det er også variasjoner mellom dødelig giftig og giftig, og mellom symptomer. Forgiftninger gir ofte diffuse symptomer, og ofte kreves inntak over tid for at symptomer skal oppstå, noe som gjør det vanskeligere å stille diagnose. Noen planter er giftige i frisk tilstand, men ikke i tørket eller ensilert. Det vil ikke være mulig å botanisere planter ut i fra denne artikkelen, da må en bruke en god flora. Er du i tvil om en plante på beite er giftig, eller hvordan du skal stelle beitet, kan din lokale enhet i Norsk Landbruksrådgivng hjelpe deg. Alsikekløver (Trifolium hybridum): Minner om hvitkløver, men har svakt rosafarga blader og er ofte litt høyere. Trives på dårligere jord enn hvitkløver. Alsikekløver brukes ofte i engfrøblandinger, og er ikke giftig i tørket tilstand. Vanligste symptomer er rødhet, hevelse og eller sår på upigmenterte områder på lyse hester (fotosensibilitet). Ikke alle hester reagerer på alsikekløver. Tiltak for å hindre oppformering på beite er å holde jorda i god hevd og gjødsle. Det kreves et stort inntak for at hesten skal reagere, og ikke alle hester reagerer på planten. Smørblomst (Ranunculus acris): Vanlig i mager fuktig eng. Alle arter i Ranunculusslekta (krypsoleie, engsoleie, bekkeblom, ridderspore osv) er mer eller mindre giftige, men giften inaktiveres ved tørking/konservering. Plantesaften forårsaker spyttdannelse og irritasjon i munnhulen. Magesmerter og diare kan forekomme. Smørblomst har en bitter smak, som gjør at dyrene stort sett unngår å beite på den om det finns andre valg. Tiltak for å hindre oppformering er alt som fremmer god vekst for graset, og beitepussing. Landøyda (Senecio jacobae) Har ikke vært vanlig i Norge, men og sprer seg nå i sørlige deler av landet. Trives godt på tørkesvak, næringsfattig sandig jord og i veikanter, tørrbakker og skogbryn. Dette er en av våre giftigste planter. Så lite som hundre gram av planta er regnet som dødelig for hest. Planta bør derfor graves opp med hele rota og brennes dersom en finner

5 den på beite. Hele planta er giftig også ved berøring, så bruk hansker når du graver den opp. Den beholder giften også ved tørking, og blir mer smakelig etter tørking. Det er nesten 100 % dødelighet ved forgiftning. Beitepussing sies å fremme blomstring og øker levetiden til planta, så det er ingen god strategi. God skjøtsel av beite er viktig for å hindre etablering. Selsnepe (Cicuta virosa L) Dette er en av de andre svært giftige plantene i Norge og forekommer i nesten hele landet i våtmarksområder. Den er dødelig giftig i små mengder, og det ser ut til at den er smakelig. Områder en finner Selsnepe bør derfor gjerdes ut av beitet. Symptomer på forgiftning kan minne om epileptiske Tiltak for å unngå forgiftning på beite: anfall, men døden inntreffer raskt. Revebjelle (Digitalis purpurea) En vanlig plante flere steder i landet. Som det latinske navnet henviser til inneholder planten digitalin, som forsterker hjertets sammentrekninger og forlenger den utvidede fasen. Ble tidligere brukt til å utvinne hjertemedisin. Forgiftning av hest er uvanlig. Lær deg å kjenne igjen giftige planter Slipp ikke hesten på beite med giftige planter, gjerd eventuelt ut «farlige» områder Sørg for at hestene har tilgang på salt og mineraler Sørg for at hestene har god tilgang på friskt vann, tørste dyr mister mye av evnen sin til å sortere bort uegna planter rett etter at de har drukket Ikke la beitet bli snaubeita Stell beitet! Eik (Quercus rorbu) Vanligst i sør. Hele planta inneholder tinninsyre som frigis når plantedeler knuses. Forgiftning er uvanlig, men forekommer om høsten når hestene får i seg nøtter. Trærne kan gjerdes ute fra beitet. Med vennlig hilsen Norsk Landbruksrådgiving

6