14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

Transkript

1 14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga. Da vil enga ha det beste utgangspunktet for å kunne gi best mulig avling neste vekstsesong. Vinteren er en hard påkjenning for plantene. Fysiske skader og soppskader kan medføre at enga får en dårlig overvintring. For å sikre best mulige forhold for plantene gjennom vinteren, er det nødvendig med en god herding av plantene om høsten. Herdingen bestemmes av klimatiske og driftsmessige forhold. Driftsmessige forhold som bidrar til å sikre en best mulig herding av plantene vil være positivt for overvintringsevnen til plantene. Når vi velger planter som ikke er tilpasset vårt klima, blir resultatet ofte at plantene dør i vinterperioden uten konkret påviselig ytre påkjenning. Ved siden av genetiske forhold, kan driftsfaktorer som gjødsling, høsting og beiting hindre plantene i herding mot vinteren. Vi er inne i en tid der den globale gjennomsnittstemperaturen kan øke og gi mildere klima om høsten og mer nedbør. Dette kan gi ekstra utfordringer for overvintring av eng og beiter. Klimamønstre som gir store vinterskader Vinterskader opptrer med jevne mellomrom. Klimaet kan man ikke gjøre noe med, men man har kunnet anslå hvilke klimatiske forhold som øker risikoen for fysiske skader på enga: Relativt høy temperatur om høsten med mye regn og lite sol Sterk teledannelse med barfrost før snøvinteren setter inn Ustabil vinter med flere mildværsperioder mellom snøfall og kaldt vær er avgjørende for at vi får økt isdannelse i 4 måneder eller mer Stående vann over enga Barfrost og tørke etter is-smeltingen om våren Vår med vekslende opptining og frost Fysiske skader Vann, frost, isdekke, oppfrysing og uttørking er de mest vanlige årsakene til fysiske vinterskader. Får vi vinterregn etter frost, dannes det isdekke både på plantene og i jorda. Blir isdekket liggende lenge nok, kveles plantene av åndingsgasser som ikke slipper bort pga isdekket. Dette fører til en forgiftning av plantene. For å redusere dette problemet er det viktig å ikke stubbe for lavt ved siste høsting. Det vil kunne gi strå som går gjennom isen og som vil kunne være veier som slipper ut åndingsgassene. Ved oversvømmelse av enga med vann på våren kan plantene også dø pga åndingsgasser, men også som følge av mangel på oksygen. Uttørking vil kunne skje på flere måter og vil skade plantene. Varme om våren før jorda er tint kan føre til at plantene tørker ut. Dette skjer fordi islaget nede i jorda hindrer plantene tilgang til vann.

2 Bildet viser skader som følge av isbrann. Skadene har oppstått i forsenkninger hvor vann har blitt stående og frosset til is. (Foto: Atle Horn) Tiltak mot fysiske skader Klima er en faktor vi ikke kan gjøre noe med. Derimot kan vi sette i verk kulturtiltak for bedre vanntransport i og på jorda, og på denne måten redusere is- og vannskader gjennom: God drenering Profilering av flate jorder Avskjæringsgrøfter mot overflatevann Vannavløp for vinterregn holdes åpne gjennom vinteren Alle disse faktorene er viktige for å sikre gode avlinger også gjennom vekstsesongen. Dette er grunnleggende kulturtiltak som må være på plass om man er plaget med vinterskader. Biotiske skader Overvintringssopper Vinterskader kan også forårsakes av parasittære lavtemperatursopper. Dette kalles for biotiske skader. Soppene krever høy fuktighet og temperatur like over frysepunktet. Langvarig snødekke på telefri jord gir soppene gode overvintringsforhold.

3 Snømugg (Michrodochium nivale). Denne soppen krever moderat snødekke. Denne vil opptre i de områder hvor snødekket ligger kortere tid en 90 døgn. Soppen viser seg som et hvitt mycel med rosa skjær på døde planter. Rød og hvit grastrådkølle (Typhula incarnata og Typhula ishikariensis). Har krav til minst tre måneders snødekke og kan gi omfattende skader som øker med varigheten av snødekket. Trådkølle fører sjelden til totalskade på enga, men viser seg oftest som uttynning av engvekstene. Stor grasknollsopp (Sclerotinia borealis). Denne soppen krever langvarig snødekke, over 6 måneder, for å gi betydelig skade. Kan opptre i indre strøk i Nordland. Aktuelle tiltak mot biotiske skader Velg riktig art og sort. De nordnorske sortene er sterkere mot overvintringsopper enn sorter av sørligere opprinnelse. Det er viktig å sikre rett stubbhøyde om høsten. Lang hå bør høstes, da mye gras som blir liggende under snødekket vil gi gode forhold for soppene. Åting vil være med på å redusere varigheten av snødekket og således begrense soppenes mulighet for å skade enga. Åting er i perioder brukt i områder med mye snø for å fremskynde våronnstart eller på is for å redusere omfang av isbrann. Ved åting spres det kalk eller fin sand med mørke farger oppå snøen/isen. Den mørkere fargen får snøen og isen til å smelte fortere da den mørke fargen gir mindre refleksjon av solstråler og derfor bedre ledning av varme. Forsøk med åtekalking i Gryteselv, Hattfjelldal. Bildet viser effekten på tining av snøen ved ulike midler til åtekalking (Foto: Kolbjørn Eriksen)

4 Tiltak for bedre overvintring Ofte er det summen av flere ugunstige forhold som fører til overvintringsskader og plantedød. Derfor må de mottiltak som settes i verk omfatte alle forhold vi kan forbedre. Skal risiko for skader minskes, må drifta av enga skje etter de krav kulturen setter. Noen forhold som kan gi forbedringer: Begrens tidlig vårbeiting. Tilpass N-gjødsling til plantenes behov. Unngå spesielt for sterk N-gjødsling etter siste høsting slik at ikke gjenveksten blir for sterk og forsinker vekstavslutningen. Tilstrekkelig av andre næringsstoffer plantene trenger for å sikre en god utvikling. Særlig viktig er fosfor, kalium og kalsium. Utsett 1. gangs høsting noen dager i forhold til skyting. Høst siste slåtten så tidlig at plantene får tid til å produsere ny opplagsnæring før vinteren. Alternativt slå så seint på høsten at veksten er avslutta. Stubbhøyde minst 7-8 cm ved 1. slått, min 10 cm ved siste slått. Reduser antall høstinger i sesongen. Unngå snaubeiting på slutten av vekstsesongen. Bildet viser utvintring av eng på høyre side av gjerdet som følge av beiting utover høsten. Området på venstre side av gjerdet er ikke beitet om høsten og har overvintret bra. (Foto: Kolbjørn Eriksen).

5 Er du i tvil om enga er skadet, kan du foreta en spirekontroll av grastorva når arealet er snøog telefritt. Da tar du inn litt grastorv fra der du har mistanke om skade, og en kontrollprøve fra et areal som du vet ikke er skadet. Sett torva på et varmt og lyst sted. Er den ikke skadet, skal det begynne å vokse i løpet av noen få dager. Hvis det ikke skjer noe, er det viktig å komme tidlig i gang med reparasjonsarbeidet for å sikre nok avling. Husk nok såfrø og gjødsel og sjekk at utstyret er i orden. Litteratur Det er lagt ned et stort arbeid i Nord-Norge med fokus på overvintring av eng, og det er utgitt flere publikasjoner som du kan lese mer om. Overvintringsskader i Nord-Norge, særtrykk av artikkelserier i Norden, Stabile avlinger i Nord, utgitt av Statens Kornforretning, Informasjonsark om vinterskader i eng, utgitt av Bioforsk, 2000.