Rapport 2. prosjektår Prosjekt «Høyensilasje til hest»

Transkript

1 Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA E-post: Web: Rapport 2. prosjektår 2013 Prosjekt «Høyensilasje til hest» Øke produsert mengde og kvalitet av høyensilasje til hest i Agderfylkene Prosjektperiode Organisering Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Agder. Org. Nr Prosjektperiode: Prosjektleder: Rådgiver Josefa Andreassen i Norsk Landbruksrådgiving Agder. Hun har en mastergrad i husdyrvitenskap fra Ås, et kurs som omhandler fôring av hest og en god del praktisk erfaring med hest. Andre prosjektmedarbeidere: Andre ansatte i Norsk Landbruksrådgiving Agder som arbeider med grovfor, teknikk og økonomi. Styringsgruppe: Nils Magne Ottersland, Kjetil Olstad, Torbjørn Høye, Jan Karstein Henriksen. Referansegruppe: Lars Nesheim, grovfôrkoordinator NLR, Anne Karin Botnan, NLR Oppdal, Astrid Johansen, Bioforsk Kvithamar, Åse Mortensen ved Arendal og Grimstad rideklubb, Per-Erik Clasen, veterinærinstituttet og NLR Agder sin referansegruppe for prosjekter med representant fra Fylkesmannen. Mari Hage Landsverk, NLR Østafjells, Øystein Tjomsland, travtrener i Sørlandet Travpark og andre lokale ridesentre er også aktuelle i referansegruppen, men de har vi ikke lyktes å få tak i Hovedkontoret, Brandsvoll Postboks 41 Heggland Reddalsveien Finsland 4575 Lyngdal 4436 Gyland 4886 Grimstad

2 2. Bakgrunn for prosjektet I 2009 gjennomførte Norsk Landbruksrådgiving Agder et kurs om produksjon av høyensilasje til hest der bøndene viste stor interesse for nettopp dette tema. Bøndene så tydelig et marked for dette og samtidig en økonomisk mulighet i denne produksjonen. Flere kom i gang med noe produksjon. Dessverre oppstod det tilfeller med muggsopp med fare for mykotoksiner, som er svært skadelig for hesten. Konserveringen var ikke god nok med problemer enten i tørkeprosessen, bergingsprosessen, eller fordi ballene ikke ble pakket godt nok inn ved at luft kom til. Dette førte til at forbrukerne mistet noe av tilliten til lokalprodusert fôr og i dag blir det importert store mengder ensilasje og høy fra spesialiserte produsenter på Østlandet og i Sverige til Agder. Vi har vært i kontakt med flere bønder og kjøpere som er svært interessert i å få i gang et prosjekt av lokal produksjon og omsetning av kvalitetsfôr til hest. Det finnes i dag ca (registrerte) hester i agderfylkene og ca drøvtyggere. Det er trolig langt flere hester, da kun bruk med over 10 hester må registrere seg. Det blir færre, men større gårdsbruk med melk og kjøtt, som fører til stadig flere gårdsbruk uten dyr med grasproduksjon for salg. I en statistikk fra Fylkesmannen i Aust Agder viser det at det er mye «ledig» grovfôrareal som kan brukes til produksjon av høyensilasje til det store antall hester (det registrerte antall hester innen jordbruksforetak er som kjent betydelig lavere enn det faktiske antall hester i Agder). Mye av det «ledige» arealet brukes trolig allerede til produksjon av høy og ensilasje til de uregistrerte hestene, men det er ingen tvil om at det er potensiale for ytterligere økning i produksjonen. Hesten er graseter og vil naturlig søke etter mat timer i døgnet, og må dermed hovedsakelig få dekket sitt næringsmessige behov gjennom grovfôr eller gras. Hester har et svært ømfintlig tarmsystem som krever et fôr med høy hygienisk kvalitet, samt mye fiber og relativt lite lett tilgjengelig energi for å unngå sykdommer som kolikk, forfangenhet og botulisme. Derfor er et grovfôr tilpasset hestens behov svært viktig for å holde hesten frisk og også for å holde den sysselsatt. Etablert rådgiving for produksjon av ensilasje til drøvtyggere gir et fôr som er lite egnet til hest. Det er relativt store variasjoner i hestens behov etter hva slags rase den er, vekt, kjønn, temperatur og temperament. I tillegg spiller faktorer som aktivitetsnivå, drektighet, melkeproduksjon og tilvekst inn. Drektige hopper og unghester har behov for et energirikt fôr som også har et høyt innhold av protein. Derimot trenger en ride-/hobbyhest et mer Side 2

3 energifattig fôr med lite protein og konkurransehester har behov for et energirikt fôr, men med lite protein. En typisk hobbyhest har et vedlikeholdsbehov på ca. 0,8FEh/100 kg hest og 80 g fordøyelig råprotein pr FEh. Høy og høyensilasje deles inn i 5 ulike energigrupper, der H1 har svært lett tilgjengelig energi, mens H5 har svært liten tilgjengelig energi. På Jæren har de gjort forsøk med høstetidspunkt og gjødsling på to ulike jordtyper, henholdsvis sand- og moldjord. De undersøkte hovedsakelig energi- og proteininnhold. På sandjord som var gjødslet med 4 kg nitrogen per dekar og med høstetidspunkt 2 uker etter skyting ga høy med kvalitet H2 og et proteininnhold på 77 g protein per FEh, altså et svært godt vedlikeholdsfôr som eventuelt kan suppleres med noe kraftfôr. Derimot var det svært høye proteinkonsentrasjoner på moldjord, ved slått 2 uker etter skyting og ingen nitrogengjødsling fikk de et høy i klasse H1 med 100 g protein per FEh. Dette vil være et gunstig fôr for drektige hopper eller unghester. Dersom en hest får velge selv vil den gjerne spise et fôr som er middels fortørket med et tørrstoffinnhold på %, da dette har en bedre smakelighet enn høy med svært høyt tørrstoffinnhold. Derimot ønsker mange av brukerne et høy med tørrstoffinnhold %. Ved en så høy tørrstoffprosent er det utfordringer med blant annet pakkingen. Det kan være vanskelig å pakke høyet godt/hardt nok sammen og det kan bli luftrom som kan føre til muggproblemer. Et annet problem kan være at stenglene er såpass stive at de kan lage hull i plasten, som igjen fører til lufttilgang og mugg. Dersom høyet skal være lagringsstabilt i luft må tørrstoffinnholdet være over 85 %, og dette er relativt vanskelig å få til dersom det blir en regnfull sesong og man ikke har høytørke. Et annet problem med lagringstørt høy er at det trekker til seg fuktighet fra omgivelsene dersom det er en fuktig høst/vinter og de samme problemene som nevnt over kan oppstå. Dette ble observert på et kurs i Hester er også svært ømfintlige for støv og hestene kan påføre seg luftveisproblemer ved å spise så tørt høy. Det er gjort relativt lite med bergings- og konserveringsteknikk og også gjort lite kostnads- og økonomiberegninger hva fôr til hest koster å produsere. Vi vil ha et nært samarbeid med Bioforsk Kvithamar som sammen med SLU holder på å avslutte prosjektet «God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskapning og helse» der de har blant annet sett på ulike sorter med tanke på tørkeegenskaper og konservering. Kunnskapen i prosjektet er også aktuell og overførbar til all grasberging til alle dyr hvis det blir sen slått, katastrofeberging av høy og i vanskelige år med mye nedbør. Side 3

4 Med tanke på miljøet vil lokalt produsert fôr redusere betraktelig transportutslippene og kostnadene i forhold til å importere fra Østlandet og Sverige. Produksjon av hestehøy i Agder har et betydelig produksjons- og omsetningspotensiale. Dersom halvdelen av importhøyet kan produseres og omsettes på Agder, har vi økt verdiskapningen betydelig. Vi mener derfor det er behov for et eget prosjekt om dette. Vi vil bygge på den kunnskapen som allerede finnes. Da det er gjort forsøk på Jæren med gjødsling og høstetid vil vi ha hovedfokus på grassammensetning, kvalitet - spesielt hygienisk kvalitet samt økonomi og teknikk. Det er dessuten behov for å finne ut mer om hvor mye høyensilasje som brukes på Agder i dag, hvor mye blir produsert lokalt, hvordan er dagens kvalitet, hvordan ønsker markedet at kvaliteten skal være, hvordan kan vi arbeide for å øke produksjon og kvalitet. Hygienisk kvalitet og hvilke tiltak som må settes inn for å få god kvalitet må belyses grundig, da det er denne delen markedet har hatt mest innvendinger til. 3. Prosjektmål Hovedmål: Øke produsert mengde og kvalitet av høyensilasje til hest i Agderfylkene. Delmål: Øke lokal produksjon, og med bedre kvalitet. Høste- og bergingsteknikk som gir sikkert konserveringsresultat. Økonomi, kostnad og lønnsomhetsberegninger Kunnskap- og kompetanseutvikling hos NLR Agder og gårdbrukere 4. Gjennomføring og tiltak for å nå målene Delmål Aktiviteter; forsøk og planlagt arbeid for å nå Ant t/år målene Øke lokal produksjon *Kartlegge og stimulere til mer lokal produksjon og 100 og salg, og med bedre kvalitet økt salg av denne i markedet * Prøve aktuelle arter/sorter med hensyn på avlingsmengde og generell kvalitet *Å Finne sammenhengen mellom art/sort og kvalitet (næringsmessig og hygienisk) Høste og *Kartlegge og prøve ut ulike mekaniseringslinjer og 100 bergingsteknikk som gir sikkert konserveringsresultat bergingsteknikk; med hensyn på effektivitet, økonomi og kvalitet (spesielt hygienisk) *Plast, antall plastlag og bruk av konserveringsmidler *Hvor mye og når skal vi vende/rake *Store eller små rundballer/firkantballer? *Kartlegging av fôrmengde i ulike baller ved ulikt tørrstoffinnhold Økonomi, kostnad og * Beregning av dyrkingskostnader, maskin-, pakke- og 50 Side 4

5 lønnsomhetsberegninger arbeidskostnader, samt totale produksjonskostnader. Kunnskap og *Nødvendig kompetanseheving og kurs hos NLR kompetanseutvikling Agder og gårdbrukere hos NLR Agder og *Publisering av resultater; kurs, medlemsblad, brosjyre gårdbrukerne Informasjon underveis som innslag på fagmøter og markdager samt at prøvingsresultatene skal publiseres i den årlige forsøksmeldinga. *All kunnskap skal være tilgjengelig for produsentene og skal integreres i vår rådgiving underveis i prosjektet *Det holdes et heldagsmøte siste prosjektår for å meddele til interesserte all kunnskap og erfaring som utvikles i løpet av prosjektet. 50 Totalt antall timer pr år 300 Gjennomført i 2013 og planer for 2014 Øke lokal produksjon og salg, og med bedre kvalitet: Gjennomført i 2013: Vi har høstet et felt i Birkeland med 10 ulike frøblandinger aktuelle til høyensilasje til hest. Vi hadde et tilsvarende felt på Lista, men det gikk ut fordi feltet ble kvelt av dekkvest i fjor samtidig som det var svært dårlig overvintring. Oversikt over de sådde blandingene ligger vedlagt. Frøblandingene er hovedsakelig ferdige frøblandinger som selges i dag, men vi har også mikset inn Hykor raisvingel i noen av blandingene. Dette er fordi Hykor er trolig en veldig aktuell sort egnet for hest. En ny svensk timoteisort med navn Switch ser vi også på i forhold til den tradisjonelle Grinstad. Blandingene har vi valgt fordi de inneholder stort sett grassorter som er strårike og dermed fører til mye struktur/fiber som er viktig for hestens fordøyelsessystem. Det er også sådd to typiske beiteblandinger for å se hvordan de egner seg til konservering. Det ble tatt ut leddvise fôranalyser som er oppsummert under (tabell 2). Vi etablerte et nytt forsøksfelt i Tovdal, der vi tok utgangspunkt i en førsteårs eng av timotei der vi sprøytet ut småruter og gjødslet på to ulike tidspunkt og med fire ulik N-nivåer for å se hva slags utslag dette ville ha på blant annet avling og proteininnhold. Vi registrerte også plantefarge og høyde på de ulike rutene. Det ble tatt ut leddvise fôranalyser som er oppsummert under (tabell 3). Resultater fra forsøkene i 2013 Side 5

6 Ulike frøblandinger til hest Avling: Det var ingen sikker forskjell mellom tørrstoffprosenten i graset, verken på første eller andre slått. Det var heller ingen sikker forskjell i tørrstoffavling,kg ts/daa, i første slått og summen av første og andre slått, men i andre slått var det en sikker forskjell. Frøblanding 6 ga mer avling enn frøblanding 9 og 8, mens frøblanding 9 ga mer avling enn frøblanding 8. De resterende frøblandingene hadde ingen sikker avlingsforskjell (tabell 1). Tabell 1. Avlingsdata fra forsøket med ulike frøblandinger til hest Avlingsdata Frø- Tørrstoff% Tørrstoffavling kg pr dekar blanding 1.slått 2.slått 1.slått 2.slått Sum 1-2. sl. 1 28,8 25, ,3 25, ,0 23, ,5 25, ,0 23, ,2 25, ,0 24, ,0 22, ,1 24, ,7 24, STATISTIKK: CV% 4,9 5,4 9,6 5,7 7 Blandinger n.s n.s n.s ** n.s LSD 5% 51 kg/daa CV % forteller hvor mye tilfeldig feil det er i forsøket, og dersom den er under 15% er det bra, og er den under 10% så er det veldig lite tilfeldig variasjon. Det vi ser er at det er svært lite tilfeldig variasjon i dette forsøket. Når det gjelder fôrkvalitetsdata kan vi ikke regne statistikk da det kun er tatt én samleprøve for hver frøblanding. Likevel er det verdt å merke seg at det ikke er store variasjoner mellom frøblandingene, men frøblanding 8, med hovedsakelig flerårig raigras har rimelig høyt innhold av sukker i første slåtten, og i andre slåtten gir den en fôrkvalitet på H1 og svært høyt proteininnhold, uegnet for hest (tabell 2). Side 6

7 Tabell 2. Fôrkvalitetsdata fra forsøket med ulike frøblandinger til hest Fôrkvalitet Frø- 1. slått 2.slått blanding Kvalitets- Feh/kg ts Råprot. Sukker NDF Kvalitets- Feh/kg ts Råprot. Sukker NDF klasse g/feh g/kg ts g/kg ts klasse g/feh g/kg ts g/kg ts 1 H4 0, H2 0, H4 0, H3 0, H3 0, H2 0, H4 0, H2 0, H4 0, H2 0, H3 0, H3 0, H3 0, H2 0, H4 0, H1 0, H3 0, H2 0, H3 0, H3 0, Ulik N-gjødsling og gjødslingstidspunkt Tørrstoffprosent ved 1. slått: Det var ingen forskjell på gjødslingstidspunktet, men den laveste N-gjødslinga, N1, ga en sikker høyere tørrstoffprosent ved 1. slått enn de andre gjødslingsnivåene. Ingen samspill mellom gjødslingstidspunkt og N-nivå (tabell 3). Tørrstoffprosent ved 2. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga høyere tørrstoffprosent ved 2. slått enn gjødslingstidspunkt 2. N1 ga høyere tørrstoffprosent enn N2, N3 og N4, mens N2 ga høyere tørrstoffprosent enn N3 og N4. Ingen forskjell mellom N3 og N4. Det var ingen samspill mellom gjødslingstidspunkt og N-nivå (tabell 3). Avling, kg ts/daa, ved 1. slått: Det var ingen forskjell i avling på noen av leddene (tabell 3). Avling, kg ts/daa, ved 2. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga høyere avling enn gjødslingstidspunkt 2. N4 ga høyere avling enn N2 og N1, mens N2 ga høyere avling enn N1. N3 ligger mellom N4 og N2, men har ingen sikker forskjell (tabell 3). Avling, kg ts/daa, for summen av 1. og 2. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga høyere avling enn gjødslingstidspunkt 2. Det er ingen sikker forskjell mellom N-nivåene, men det er en sterk tendens til at N3 og N4 gir høyere avling enn N1 og N2 (tabell 3). Side 7

8 Plantefarge ved 1.slått: Gjødslingstidspunkt 2 ga grønnere farge enn gjødseltidspunkt 1. Det er ingen sikker forskjell mellom N-nivåene, men det er en sterk tendens til at høyere N-nivå gir grønnere farge (tabell 3). Plantefarge ved 2. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga grønnere farge enn gjødslingstidspunkt 2. N1 gir lysere farge enn de andre leddene, ingen forskjell mellom N2, N3 og N4. Det er ingen samspill mellom gjødslingstidspunkt og gjødselnivå, men det er en sterk tendens til at økende N-nivå gir grønnere farge ved gjødslingstidspunkt 1. Derimot er det tendens til mindre grønn farge ved økende N-nivå ved gjødslingstidspunkt 2 (tabell 3). Plantefarge ved gjødslingstidspunkt 2, etter 1.slått: Gjødslingstidspunkt 1 har grønnere farge enn gjødslingstidspunkt 2. N4 gir også grønnere farge enn N3, N2 og N1, mens N3 gir grønnere farge enn N2 og N1, ingen forskjell mellom N1 og N2. Det er også et sikkert samspill der økende N-nivå gir grønnere farge ved gjødslingstidspunkt 1. Ved gjødslingstidspunkt 2 var bare N4 grønnere enn de andre leddene. Ingen forskjell mellom N1, N2 og N3 (tabell 3). Grashøyde ved 2. gjødslingstidspunkt etter 1. slått: Gjødslingstidspunkt 1 ga høyere plantehøyde enn gjødslingstidspunkt 2. N4 hadde høyere plantehøyde enn N3, og N2 hadde høyere plantehøyde enn N1, ingen forskjell mellom N2 og N3 (tabell 3). Tabell 3. Oppsummeringstabell for resultatene i forsøket med ulik N-gjødsling og gjødslingstidspunkt Gj.tid Kg N/daa Tørrstoff % v.slått Avling kg tørrstoff/daa Plantefarge 1-9 der 9 = grønnest. Cm gras- Vår + Gj 2 1= tidlig e.1.slått 1.slått 2.slått 1.slått 2.slått Sum 1-2.sl 1.slått e.1.sl 2.slått høgde 23/7 2= 14 dg e. 1 23/7. Gj 2 e. 1.sl N1 = ,7 26, ,3 7,3 4, N2 = ,3 21, ,7 8,0 5, N3 = ,7 18, ,0 8,8 6, N4 = ,1 17, ,7 9,0 6, N1 = ,5 22, ,2 5,0 4, N2 = ,2 19, ,3 5,0 4,7 12 Side 8

9 /50 N3 = ,5 17, ,3 5,0 5,0 14 N4 = ,7 15, ,7 5,5 5,0 15 N3 = ,7 17, ,2 8,0 6, Gj.sn 25,7 20, ,7 8,3 5,5 18,8 2 Gj.sn 24,2 18, ,4 5,1 4,8 12,9 Gj.sn N1 29,6 24, ,3 6,2 4,2 13,8 Gj.sn N2 24,7 20, ,0 6,5 5,2 15,2 Gj,sn N3 23,6 17, ,2 6,9 5,6 16,2 Gj.sn N4 21,9 16, ,7 7,3 5,7 18,2 STATISTIKK: Variasjonskoeffisient i % 10,2 5,3 9,9 9,5 6,7 16,2 3,3 8,5 4,6 Gjødslingstidspunkt n.s *** n.s *** n.s Sterk tend *** *** *** N-nivå *** *** n.s *** Sterk tend Sterk tend *** *** *** Samsp.TidxN n.s n.s n.s n.s n.s n.s *** Sterk tend n.s LSD 5% 4,50 % 1,80 % 54 kg 132 kg 1,42 0,39 0,77 1,3 cm Det var også plan for 2013 å lage en nettside der bøndene kan legge inn fôr de har til salgs og vi i landbruksrådgivinga skulle skriver litt om valg av rett fôr til hest og litt om kvalitet og så videre. Tanken bak dette var at da ville det trolig bli et enda større fokus på lokalt fôr og riktig fôring av hest. Det ble vanskelig å lage en egen nettside, derfor ble det laget en egen side inne på Norsk Landbruksrådgiving Agder sin nettside med grovfôrformidling. Dette er en side som gjelder alle typer grovfôr. Siden har vært beskjedent besøkt, men den vil trolig bli mer populær når flere for øynene opp for den. Planer for 2014: Feltet med ulike frøblandinger vil bli høstet og kvalitetstestet for andre gang. Vi vil se på innhold av energi, protein, fiber og sukker for å se om det er noen store forskjeller mellom de ulike frøblandingene, og om noen er mer egnet til hest. Feltet med ulik gjødsling vil også bli slått to ganger og vi vil også her ta ut leddvise fôranalyser for å se på kvaliteten. Høste- og bergingsteknikk som gir sikkert konserveringsresultat: I 2012 ble det gjennomført fire ulike teknikkforsøk. Det skulle tas fôranalyser av alle rundballene og de skulle vurderes for mugg ved at vi tok av plasten og vurderte andelen av Side 9

10 mugg på overflaten. Det var viktig å vente til det var stabilt kaldt i været slik at vi var sikker på at det ikke ville være mer muggdannelse på gang når vi åpnet dem. Det ble først stabilt kaldt i desember, og vi rakk ikke å registrere alle rundballene i 2012, derfor ble det brukt mange timer i januar 2013 på å ta ut fôrprøver og vurdere rundballene fra På grunn av dette ble timene i prosjektet brukt opp for fort til at vi kunne gjennomføre det planlagte forsøket med ensileringsmidler i Derfor utsetter vi det til 2014, da vi ikke har noen registreringer som står igjen fra Planer for 2014: Bruk av tilsetningsstoffer. Høyensilasje er utsatt for mugg da det ligger på en tørrstoffprosent der det ikke skjer gjæring samtidig som det ikke er lagringsstabilt. Derfor kan det være aktuelt å tilsette ensileringsmiddel for å unngå mugg. Hesten er svært ømfintlig for mugg derfor er det ønskelig med et muggfritt fôr. Det ble gjort utprøvinger med to ulike tilsetningsstoffer, kofasil ultra og kofa grain ph 5 i Kofasil ultra er et ensileringsmiddel beregnet for fôr med høyt tørrstoffinnhold, mens kofa grain ph 5 er et produkt beregnet på å konservere korngrønnfôr og fôrmais. Det består hovedsakelig av propionsyre og vil dermed fungere som et konserveringsmiddel og det vil trolig være aktuelt i høyensilasje. Resultatene etter utprøvingene fra rundballene fra forsøk i 2012 viser at kofa grain ph 5 ikke har en gunstig effekt på mugg, men at kofasil ultra ser mer interessant ut. Derfor vil vi prøve kofasil ultra videre i Det er tydelig at antall lag plast har en effekt på lagringsstabiliteten og at man må ha minst 12 lag for å sikre et rimelig godt resultat, selv med bruk av ensileringsmiddel. Derfor velger vi i 2014 å prøve ut med 12 lag plast som blir mye praktisert i dag. Vi vil også se på om det er mugghemmende effekt av å sprøyte firkantballer med ensileringsmiddel på utsiden etter pressing, like før pakking. Det vil være lønnsomt hvis man kun trenger å sprøyte ensileringsmiddel på utsiden av ballen og ikke trenger å bruke det i hele ballen. Vi vil også stikke kontrollerte hull i ballene etter for eksempel et par måneder for å se om ensileringsmiddelet har noen effekt dersom det blir hull i ballen. Økonomi, kostnad og lønnsomhetsberegninger Gjennomført 2013: Det ble gjort en kostnadsberegning på forsøket «Ulike vende- og tørkemetoder» fra Det vil bli flere beregninger i 2013 når vi har fått flere resultater. Side 10

11 Planer for 2014: Videre beregninger på forsøk fra 2013 og nye forsøk i Kunnskap- og kompetanseutvikling hos NLR Agder og gårdbrukere: Gjennomført i 2013: Det ble arrangert et møte i slutten av mars 2013 der vi presenterte resultatene fra forsøkene vi gjennomførte i 2012 for gårdbrukere og hesteinteresserte. Det var ca. 40 deltagere tilstede og det ble mye god diskusjon rundt tema. I slutten av juni 2013 ble det arrangert en markdag der vi var på forsøksfeltet med ulike frøblandinger. Vi tok opp temaer som slåttetidspunkt, utvikling av graset, plantevern og gjødsling etter 1.slått. Prosjektleder har publisert en artikkel i HestePosten som er et lite nyhetsskriv som kommer ut ca. seks ganger i året på e-post. Dette nyhetsskrivet blir sendt til alle hesteinteresserte bønder som er medlem i NLR. Lederen for hestegruppa gikk ut i mammapermisjon og vikaren hennes ble sykemeldt, derfor har ikke HestePosten kommet ut i alle de eksemplarene som var planlagt i Prosjektleder har også hatt et foredrag på en stall i Kristiansand, der det ble fokusert på riktig fôring av hest. Det var til sammen ca. 20 deltagere. Planer for 2014: NLR hestegruppa vil arrangere et kurs for alle interesserte rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving i januar 2014 som vil omhandle blant annet fôring, holdvurdering og stallbygninger til hest. Prosjektleder skal presentere prosjektet «Høyensilasje til hest» på dette kurset. NLR Agder arrangerer årlig grovfôrmøter på vinteren der aktuelle tema og resultater fra fjorårets forsøk blir presentert. Det vil også bli orientert om resultater fra prosjektet «Høyensilasje til hest» på disse møtene. På forsommeren vil vi arrangere en markdag før 1. slåtten der vi tar opp aktuelle tema og resultater fra forsøkene fra 2012 og Planen er å ha denne markdagen i Lyngdal-Lista området. I slutten av prosjektperioden vil vi arrangere et oppsummeringsmøte der vi inviterer produsenter og hesteinteresserte i å delta. Der tar vi for oss all kunnskap vi har fått ut av prosjektet og presenterer det for alle, samt legger opp til diskusjon av aktuelle tema. Side 11

12 Resultatene fra de resterende forsøkene fra 2012 og forsøkene i 2013 vil bli presentert i forsøksmeldinga som kommer ut i februar Fremdriftsplan Tiltak Kartlegging av lokal produksjon X X Stimulere til mer produksjon og salg X X Utprøvinger av aktuelle arter/sorter X X X Utprøving av ulike høste-bergingsteknikker X X X Kostnad og lønnsomhetsberegninger X X X Kompetanseheving og publisering X X X 6. Budsjett og finansiering Prosjektet er finansiert av fylkesvise Bu-midler fra Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder. Side 12

13 Vedlegg 1 - frøblandinger brukt i forsøk Frøblanding Innhold Kg/daa Frømengde til forsøksrute % timotei grinstad 2kg/daa 21g 2 100% timotei Switch 2kg/daa 21g 3 Spire Høy fra FK 4 Spire surfôr normal fra FK 5 Frøblanding 17 fra NF 6 Frøblanding nr 12 fra NF 80 % Grinstad timotei, 15 % engsvingel Fure, 5 % engrapp Oxford normal 65 % timotei grinstad, 30% engsvingel fure, 5 % engrapp oxford 40 % grinstad timotei, 40 % vega timotei, 20 % ragnar 70 % grinstad timotei, 20% ensvingel fure, 10 % engrapp monopoly 2,5kg/daa 2,5kg/daa 2kg/daa 27g 27g 21g 2,5 kg/daa 27g 7 75 % spire høy + 25 % hykor raisvingel 3kg/daa 24g + 7,5g = 31,5g 8 Spire hestebeite fra FK 3,5kg/daa 37g 9 Frøblanding 26 fra NF 25 % Raigras barnhem 25 % raigras barrage 15 % raigras barmidi 15 % Engrapp baron, 15 % rødsvingel barrustic 14% timotei lidar, 16% timotei grinstad, 9 % hundegras frisk, 22 % strandsvingel kora, 15% engrapp kupol, 10 % rødsvingel leik, 5% enghvein leikvind, 5 % luserne live, 1% tiriltunge bull, 1% urter sikori, 1% urter pimpernell, 1% urter karve spire høy 50 % hykor raisvingel 3,5kg/daa 3,5kg/daa 37g 18+18=37g Side 13