Moderne ensileringsteknikk og svinn
|
|
- Dagny Aamodt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Moderne ensileringsteknikk og svinn Åshild T. Randby 11. November 2016 Storfe 2016 Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
2 Moderne ensileringsteknikk Rundballer Plansilo Tårnsilo Stakksilo (på platting eller på jordet)? Pølsepakking? Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
3 Årsaker til svinn (tap av næring) Tap ved slått, fortørking og innkjøring (aerob fase) Tap ved lagring (i silo eller rundballe) (anaerob fase) Tap ved åpning og fôring (aerob fase) Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
4 Tap ved slått, fortørking og innkjøring Slått: Sløve slagstål på slåmaskin: høg og ujamn stubb. Stubbehøgde ca 8 cm anbefales. Legde i enga kan gå tapt. Ikke slå regnvått eller kraftig doggvått gras, det tørker raskest opp når det står. Slå om formiddag eller kveld? Ulike oppfatninger om dette. Mitt råd: Slå på et tidspunkt som gir raskest tørking Vind, varme, og sol på høy himmel, øker tørkefarten Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
5 Tap ved slått, fortørking og innkjøring Utvasking: Regn i slått gras kan gi utvasking. Verre i gras som har tørka noe opp, enn i nyslått gras. Verre i sterkt kondisjonert gras enn i langt gras. Verre i breispredt enn i strenglagt gras (?) Langvarig regn er verre enn samme mengde på kort tid. Max 2-3% tap pga utvasking. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
6 Tap ved slått, fortørking og innkjøring Respirasjon Plantecellenes respirasjon (ånding) under fortørking gir tap. Respirasjonen øker i fuktig vær og høg temperatur. Stengelbehandling øker opptørking i strenglagt gras, men har liten effekt på breispredt gras under 30-35% tørrstoff. Totalt tap: 1-5%. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
7 Tap ved slått, fortørking og innkjøring Breispredning, eller brei eller smal streng? Tørkefarten øker med arealet som graset fordeles på: breispredning gir raskest tørk (og derved minst respirasjon), og brei streng tørker raskere enn smal streng. Men. Ved breispredning og brei streng må en normalt kjøre i graset. Det har liten betydning under tørre og gode forhold, men øker ellers risikoen for å få jord og smørsyresporer inn i fôret. Foto: Olav Martin Synnes Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
8 Brei eller smal streng, eller breispredning? Foto: Olav Martin Synnes Breispredning ved slått eller raking øker sjansen for vellykka fortørking, men også drysstapet og risikoen for forurensning med sporer Foto: Astrid Johansen Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
9 Tap ved slått, fortørking og innkjøring Drysstap Bladrikt, fortørka materiale smuldrer av under spredning, strenglegging, raking og oppsamling. Noe drysstap også mellom rullene på rundballepresser. Mindre drysstap i bandpresser, og uten kniver i pressa. Det er de mest næringsrike plantedelene som drysser av. Drysstapet øker med økt tørrstoffinnhold. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
10 Direkte slått eller fortørk? Direkte slått gir svært små tap på jordet, men pressafttapet kan bli betydelig (opp til 10% av tørrstoff). Mekaniske tap Hvis gras-strålen fra slaghøster eller finsnitter bommer på vognkassa går avling tapt. Trening i kjøreteknikk, og nett på bortre langside er gode hjelpemidler. Grasstrå, spesielt i hjulspor, som rive eller pick-up ikke får tak i, gir tap. Strålen bommer! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
11 Totale tap på jordet I sterkt fortørka gras (>35% TS) kan respirasjon, dryss og mekaniske tap i sum utgjøre 15% av avlinga. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
12 Tap ved lagring (i silo eller rundballe) Respirasjon og varmgang i silo ved innlegging (aerobt) Gjæringstap under lagring (anaerobt) Kassert surfôr pga mugg og råte (utett silo: luftlekkasje) Silopressaft Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
13 Respirasjon og varmgang ved innlegging Graset lever, og respirerer fortsatt, ved innlegging i silo. Varme produseres. Tørrstoff tapes i CO 2 -gass. Varmgangen øker med økende tørrstoffinnhold, økt grovhet i graset (dårlig komprimering) og økende lufttemperatur. Varmgangen reduseres når syre er tilsatt, med finkutting av graset og med god komprimering så graset pakker seg godt. Aerobe mikroorganismer, spesielt gjærsopp, oppformeres under varmgang. Tiden til luft er fraværende, og plantecellene dør, må minimeres. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
14 Varmgang ved innlegging I rundballer: Varme produseres i pressede baller som lagres før innpakking. Hard pressing og tilsatt syre reduserer problemet. Kombinerte presse- og pakkemaskiner eliminerer problemet. I tårnsiloer: Varmgang ved innlegging er et betydelig problem. Stor kapasitet, god fordeling av graset i siloen, finkutta gras og tilsatt syre reduserer problemet. I plansiloer: Varmgang ved innlegging er et alvorlig og stort problem pga den store overflaten. Kraftig og kontinuerlig komprimering av tynne sjikt med tung pakkemaskin er viktig. Tilsatt syre reduserer problemet. Konflikt mellom rask høsting og god komprimering! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
15 Stor overflate eksponeres for luft! Kontinuerlig komprimering av tynne sjikt med tung pakkemaskin trengs! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
16 Tap ved anaerob lagring Ulike gjæringsmønster gir ulike næringstap. Typen gjæringsmønster avhenger av mange faktorer: Kjemisk og mikrobiologisk sammensetning av graset Tørrstoffinnhold (fortørking) Tilsatte ensileringsmidler Temperatur Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
17 Tap ved ulike gjæringsmønster Ren mjølkesyregjæring gir ikke tap av tørrstoff, og ubetydelig tap av energi Blanda syregjæring gir større tørrstofftap men moderat energitap Smørsyregjæring gir teoretisk store tørrstoff- og energitap, men i praksis blir det aldri så ille. (Hovedproblem med smørsyregjæring er dårlig fôropptak og sporer i mjølka). Ren etanolgjæring gir stort tørrstofftap men ubetydelig energitap. (Hovedproblem med etanolgjæring er risiko for smaksfeil i mjølk). Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
18 Tap i sum for respirasjon og gjæring Tapene både fra respirasjon (varmgang ved innlegging) og anaerob gjæring er «usynlige» tap som forsvinner som CO 2. Vi kan ikke skille disse to tapspostene, men observerer summen av dem: Tap i respirasjon + gjæring = innhøsta gras (oppfôret surfôr + pressaft + kassert surfôr) Under ideelle forhold: 1-3% Vanlig: 7-10% Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
19 Tap i pressaft Tørrstofftap ved direkte høsting i tårnsilo, ofte 5-10%. Vesentlig mindre i plansilo. Enda mindre i rundballer. Pressaftavrenning opphører ved ca 30, 28 og 25% tørrstoff i gras, hhv i tårnsilo, plansilo og rundballer. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
20 Tap ved åpning (aerobt) Mikrobiell omsetning (varmgang) i surfôr ved uttak øker når: Det var varme også ved innlegging (gjærsopp er oppformert) Kort tid fra ensilering til åpning Varmt vær Lite daglig uttak Stort problem i plansiloer, også problem i tårnsilo, ikke et problem med rundballer Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
21 Tap ved fôring Tap ved lagring i fôrsentral, i fullfôr og på fôrbrett. Fullfôr har mye dårligere aerob stabilitet (dvs. det går fort varmt) enn surfôret som inngår i blandingen. Innblanding av mask (10%) ga spesielt raskt varmgang. Innblanding av forrige batch fullfôr (10%) økte varmgangen dramatisk. Tilsetting av syremidler, kjemiske midler og enkelte inokulanter (med Lactobacillus brevis eller Lactobacillus buchneri) kan bedre surfôret og fullfôrets aerobe stabilitet (og redusere tap). Blanda surfôr på fôrbrett har dårligere hygienisk kvalitet enn surfôr i fôrsentral. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
22 Fullfôr god hygiene er avgjørende Seppala et al. (2010) produserte fullfôr med kontaminering (10%) fra 1-uke gammelt fullfôr: 22
23 Totale ensileringstap (ikke på jordet) Svenske undersøkelser utpeker varmgang ved langvarig uttak av surfôr fra store siloer til å være hovedårsaken til store tap, spesielt i plansilo. Spörndly (2014) sine middeltall for tørrstofftap: Plansilo 17% (13-25%) Tårnsilo 11% (8-15%) Rundballer 5% (2-8%) Men.. det er mulig å oppnå små tap også i plansiloer: ned til 5% tap fra innlegging til uttak er oppnådd! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
24 Hvordan redusere tapene (Spörndly)? Pakke (komprimere) bedre Bruke mer tid på å pakke tynne sjikt godt Pakke et par timer ekstra før tildekking av siloen Tildekke bedre Tynn folie nærmest graset Dekke med sand System for å drenere ut regnvann. Tak over siloen. Tilsette effektivt ensileringsmiddel Høy hastighet på uttaket Silobredde tilpasset dyretallet Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24
25 Det er bryet verdt å legge ned en stor innsats i tetting på toppen av tårn- og plansiloer Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
26 Er rundballer «vinneren»? Rundballemetoden unngår både varmgang ved innlegging og varmgang ved uttak. Tap i pressaft og kassert surfôr er lite. Tap under gjæring er omtrent som for andre metoder. Tap på jordet, og eventuelle tap i forbindelse med fullfôr og opphold på fôrbrett, er som for andre metoder. Rundballer er mer utsatt for skader på plasten av fugl og mus enn surfôr i silobygninger. Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26
27 Totale tap (tap ved åpning og fôring er ikke med) Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27
28 Totale tap Næringstapene ved ensilering er i hovedsak knyttet til perioder hvor luft er til stede. Mens surfôret er beskytta mot luft er tapene små. Mikroorganismer vokser fortere, og forbruker mer energi med lufttilgang. Periodene med luft bør være korte! Tapene er ofte større enn vi tror! Det er mye vi kan gjøre for å redusere næringstapene! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28
29 Mye og godt surfôr, til en moderat Totale tap kostnad er målet! Grassurfôr er hovedfôr til alle våre drøvtyggere, og har potensial til å utgjøre en større andel av rasjonen enn i dag! Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29
God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer
Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.
DetaljerGrashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA
Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale
DetaljerGrassurfôr til sau og geit
Åshild T. Randby, NMBU: Grassurfôr til sau og geit Kvalitetsvurdering. Hvordan produsere ønsket kvalitet? Hva er godt surfôr? Analyseresultat med høgt innhold av: Energi? Protein? Fôr med høgt potensial
DetaljerHøsting av gras og ensilering.
Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016 Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerFôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland
Fôrkonservering Ensilering Elin H. Sikkeland 1 Hva vil vi oppnå med ensileringa? Bevare kvaliteten på graset så vi har godt surfôr hele vinteren Viktig å få et fôr med høy fordøyelighet siden dette er
DetaljerForsøk og registreringer med rundballer i Agder
Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper
DetaljerEnsileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei
Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerEnsileringsmidler - hvilken effekt har de?
NSG - Norsk Sau og Geit Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? Forfatter Åshild T. Randby, UMB Sammendrag I Norge har vi solide tradisjoner for å nytte effektive ensileringsmidler i grashøstinga. Det
DetaljerGrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.
GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge
DetaljerRundballer plansilo? Bakgrunn:
Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass
DetaljerMekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +
DetaljerSurfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby
Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,
Detaljer1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka.
Ensilering 1. Innledning Surfôr er det viktigste fôrmidlet til mjølkekyr i Norge, og utgjør om lag 45 % av energiinntaket (Kukontrollen). Til okser utgjør surfôr omtrent samme andel av det totale energiopptaket
DetaljerSporer fra grovfôr til mjølk på leiting etter nåla i høystakken
Sporer fra grovfôr til mjølk på leiting etter nåla i høystakken Håvard Nørstebø, veterinær, nærings-phd-kandidat TINE Rådgiving NMBU Veterinærhøgskolen, AMS-prosjektet Hovedveileder: Olav Reksen, NMBU
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerUlike surfôrkvaliteter til påsettlam
NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerNLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby
NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å
DetaljerRapport Siloslått - lagringsmåtar og handtering av pressaft
Rapport 2013 Siloslått - lagringsmåtar og handtering av pressaft Ragnvald Gramstad Hallgeir Gravelsæter November 2013 1 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Siloslått, fortørking
DetaljerFarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017
FarmTest: NLR -Kretsløpstolken for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 Kretsløpstolken Bakgrunnen Ny Tiltaksplan for Håelva Elve- og bekkelagsmøtar 2014 Tradisjonelt tekniske tiltak: -
Detaljermekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2
mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer Brukskostnad: vedlikehold, drivstoff, slitasje, tilbehør Effektivitet: (mann + maskin) *
DetaljerHvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri
Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra
DetaljerUtnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?
Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian
DetaljerHva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå
DetaljerYtre Romsdal og Nordmøre Forsøksring
Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Forfatter: Sverre Heggset Elnesvågen 6. februar 2004 Rapport fra ensileringsforsøk 1.slått 2003. Ensilering av rundballer med 5 ulike middel og Ingen tilsetting på
DetaljerMekaniseringsøkonomi. Sverre Heggset- landbruksrådgiver
Mekaniseringsøkonomi Sverre Heggset- landbruksrådgiver Graslinjer Plansilo Stakk Tårnsilo Ball Slå Rake Plukke Transport Innlegg Rotor Skive Trep Slept Front Butterfly Spre Vende Samle Front Bak Rotor
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerHøsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein
Detaljer-Setter du pris på graset ditt?
NSG - Norsk Sau og Geit -Setter du pris på graset ditt? Forfatter Petter Klette, Grovfôr 2020 Torger Gjefsen, Grovfôr 2020 Sammendrag Om noen uker er det vår. Allerede nå kan det være klokt å begynne å
DetaljerEnga som proteinressurs for drøvtyggjarar
Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya
DetaljerHva viser dataene oss?
Hva viser dataene oss? Spennet på deltakerne i Rogaland Variasjon grovfôrpris, pris per FEm 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26
DetaljerHøstelinjer Gras. Sverre Heggset. Landbruk Nordvest. Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Landbruk Nordvest
Høstelinjer Gras Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Sverre Heggset Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Kostnad eller inntjening? Utstyret koster peng. Stor kapasitet= mye peng Tid
DetaljerGrovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA
Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,
DetaljerMagne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 12 2006 Trender i ensileringsteknikken blir framtidas surfôr bedre eller dårligere? Totrinnshøsting, spredning, raking, husdyrgjødsel, dosering av ensileringsmiddel, høstekapasitet,
DetaljerProduksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal
Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Heilgrøde er Korn, mais, erter eller bønner dyrka i reinbestand eller i blandingar hausta og konservert
DetaljerGraset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det?
Graset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det? Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Grovfôrkonferansen 2018, Stjørdal 7.-8. februar Disposisjon Kva er galt med Noreg? Teoretisk,
DetaljerTilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen
Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere
DetaljerMer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre
DetaljerGrovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011
Postboks 181, 6701 Måløy Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr 7 10. juni 2011 Innhald: Ensilering av gras Kvalitetsprognose
DetaljerForord. Ås, 14. Mai Marita Holte
Effekt av ulike ensileringsmidler på kvaliteten av grassurfôr The effect of different types of additives on the quality of grass silage Marita Holte Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave
DetaljerHausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen
Rekningssvarande hauste- og konserveringsmetodar Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen Astrid Johansen, NIBIO Dug den tradisjonelle rundballepressa, eller
DetaljerGod grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr
God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk
DetaljerTotaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller
DetaljerHvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil
Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil 19.07.2018 Stein Jørgensen Grovfôrrådgiver NLR Innlandet Tiltak for mest mulig grovfôr Enga du har: Tenk mengde, ikke kvalitet Smålapper setervanger
DetaljerForutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge
2014 Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge Atle Horn, Håvar Hanger og Atle Haugnes Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag 20.06.2014 Innhold Sammendrag... 1 Samarbeidspartnere... 2 Mål...
DetaljerHonningbehandling. Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen
Honningbehandling Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen 1 Hva er honning? Honning er overmettet løsning som er laget av nektar
DetaljerGrovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel
Fagmøte, Grovfôr Østfold/Akershus/Vestfold/Buskerud 7-8. April 2010 Tema: Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel Lars Terje Nyhus Rådgiver, TINE Medlem av Topp Team Fôring lars.terje.nyhus@tine.no
DetaljerUtfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
DetaljerAv Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder
NR 02-2015 Innhold: Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen
DetaljerSurfôrkvalitet til søyer
NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn
DetaljerTesting av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen
Hovudkontor : Lom Telefon : 95 19 E-post : gudbrandsdalen@lr.no : ronnaug.mona@lr.no Heimeside : http://gudbrandsdalen.lr.no Bankkonto : 5.5.197 Org.nr. : 995 1 93 Lom 9.1.13 Rapport Testing av fôrkvalitet
DetaljerStratigrafimøte Turku 2008
A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,
DetaljerFÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård
FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak
DetaljerRUNDBALLENETT. Øke verdien til hver ball maksimalt
RUNDBALLENETT Øke verdien til hver ball maksimalt 2 PERFEKTE BALLER. HVER GANG. Det er mange grunner til å velge originale John Deereprodukter for innpakking. Designet og testet spesielt for John Deere-rundballepresse,
DetaljerHar rådgjevar og bonde verktya dei treng i kampen mot høge sporetal i mjølk?
Har rådgjevar og bonde verktya dei treng i kampen mot høge sporetal i mjølk? www.bioforsk.no (publikasjoner) http:/medlem.tine.no Dagens tekst Sporedannarar Problemartar for fôr- og mjølkekvalitet Sporar
Detaljer15. Grashøsting. En forståelsesramme - hovedsakelig fra jord til forbrett
15. Grashøsting Av Kolbjørn Eriksen Helgeland Landbruksrådgivning En forståelsesramme - hovedsakelig fra jord til forbrett For bare et par generasjoner siden så var forberging en viktig og meget arbeidsomfattende
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
Detaljer#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl
#alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse
DetaljerUtviklingsoppgave. Kuttesystemer i grashøstemaskiner. - Forslag til videreutvikling
Blæstad Kristian Ramstad Utviklingsoppgave Kuttesystemer i grashøstemaskiner - Forslag til videreutvikling Systems of plant cutting in forage harvesters - Suggestion to further development Landbruksteknikk
DetaljerGjødslingsmøter 2016
Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel
DetaljerKursuka Plansilo / rundballer Kostnader og tidsforbruk. Gårdsfakta.
Kursuka 2010. Plansilo / rundballer Kostnader og tidsforbruk. Atle Haugnes Gårdsfakta. Ammeku. Ca.120 dyr. Ca. 40 slakt/år.(5 baller pr. dag ) Ok plansiloer (1999) silokapasitet 476 m3. Traktorer 160,
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerGrashøsting; mekanisering og fôrkvalitet. Sverre Heggset- landbruksrådgiver /Koordinator teknikk
Grashøsting; mekanisering og fôrkvalitet Sverre Heggset- landbruksrådgiver /Koordinator teknikk mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
DetaljerGrov flistalle til sau og storfe
Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.
DetaljerGrovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
DetaljerSporar i surfôr og mjølk
Framtidas surfôrkvalitet/kvithamardagene 2006: Sporar i surfôr og mjølk Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Disposisjon Bakgrunn/problemstilling Sporedannande bakteriar Klassifisering av mjølk,
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerLagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerGrovfôr- kraftfôr hva gir størst netto
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene
DetaljerNIBIO POP. Tilleggsfôring av reinsdyr
VOL 3 - NR. 43 - DESEMBER 2017 Tilleggsfôring av reinsdyr på fritt beite. Mange reinbeitedistrikt og siidaandeler har praktisert tilleggsfôring gjennom mange år. Infofolderen er utarbeidet på bakgrunn
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerProduktteknisk kompetanse- og servicesenter
PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever
DetaljerForslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen
Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Fremført av Espen Govasmark Fagansvarlig biologisk behandling,
DetaljerGresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerHÅNDTERINGSUTSTYR. www.mchale.net. Det profesjonelle valg
HÅNDTERINGSUTSTYR www.mchale.net Det profesjonelle valg 691 Rundballegriper McHale s rundballegriper med ruller og spyd er enkel og robust. Avstanden mellom rullene reguleres med en hydraulisk sylinder,
DetaljerMål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber
Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader
DetaljerTørr eteplass for sau - ute som inne
NSG - Norsk Sau og Geit Tørr eteplass for sau - ute som inne Forfatter Knut Evensen, Nortura Knut Erik Ree, Lars Erik Skogen Sæterbø, Finn Avdem, Nortura Sammendrag Tørt underlag for sauene er viktig av
DetaljerBetydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon. Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production.
Masteroppgave 2017 (30 stp) Handelshøyskolen Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production Karoline Hol Husdyrvitenskap
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerRaniPackaging Solutions
RaniPackaging Solutions RANIAGRI PRODUKTER RANIAGRI PRODUKTER BEDRE PRODUKTIVITET MED RANI PLAST- PRODUKTER RANI PLAST er en av verdens ledende produsenter av landbruksfilmer. Våre håldbare og lettanvendlige
DetaljerEngdyrking og grovfôrkvalitet
Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt
DetaljerKløver i fôrproduksjonen
Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.
DetaljerRådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Miljøplan på nettsida til landbruksrådgivinga
Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lr.no hordaland@lr.no Rådgivingsmelding Nummer 5-19. april 2012 Innhald Miljøplan
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerFagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden
Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig
Detaljeroppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn
oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerUltraShield TM Rengjøringsmanual
VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
Detaljer