NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Transkript

1 NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby

2 for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å forbedre surfôrproduksjonen: Høste til riktig tid i forhold til nødvendig avlingsmengde og ønsket energiinnhold Oppnå best mulig gjæringskvalitet Tilpasse grasarter og gjødslingsstyrke til behovet 2

3 for surfôr Høyt innhold av NH 3 -N i surfôr En stor del av planteproteinet er enzymer som finnes i plantenes kloroplast. Bare 20-25% av proteinet finnes i løselig form i gras, mens 60-80% ofte er løselig i grassurfôr Umiddelbart etter slått starter nedbrytning av planteproteinet Nedbrytningshastigheten er temperaturavhengig Sakte fortørking under fuktige forhold kan gi kraftig nedbrytning. Prosessen fortsetter under ensilering. Det er plantenes egne proteaser som katalyserer denne nedbrytningen, hvor frie aminosyrer er hovedproduktet. 3

4 for surfôr Høyt innhold av NH 3 -N i surfôr (forts.) Den videre spaltingen av aminosyrer til aminer og NH 3 -N er i hovedsak mikrobiell Proteinnedbrytningen i ensileringa kan begrenses ved hurtig fortørking og rask surgjøring. De fleste mjølkesyrebakterier (Lactobacillus) kan ikke spalte aminosyrer til NH 3, men det kan enterobakterier og Clostridium spp. 4

5 for surfôr Hvor uheldig er det med høyt NH 3 -tall i surfôr? Et generelt svar på dette finnes neppe. Mye NH 3 -N i surfôret kan både påvirke fôropptaket, og produksjonen pga dårligere AAT-forsyning Behovet hos dyra vil trolig ha stor betydning: Mjølkekyr i høg produksjon og unge dyr i sterk vekst vil i størst grad tape i produksjon ved dårlig proteinkvalitet som gir redusert AAT-dekning Hvis tilskudd av et høyverdig proteinfôrmiddel til en surfôrbasert rasjon, med høyt NH 3 -tall i surfôr, gir produksjonsrespons, er det grunn til å tro at rasjonen som helhet mangler AAT, og at bedre forsyning av ikke nedbrutt protein fra grassurfôret ville vært gunstig. 5

6 Analysebevis 1: ph=5,5 TS=28%, Ensil Pluss Betydning av så høy ph? 6

7 Analysebevis 1: ph=5,5 TS=28%, Ensil Pluss Betydning av så høy ph? Kommentar: NH 3 -N er litt over ønsket verdi (93 g/kg N) Ellers ser alle andre parametre for gjæringskvalitet bra ut. Smørsyre er ikke påvist, men syreanalyse er gjort kun med NIRS. Den høye ph-verdien er ikke til bekymring når det foreligger resultat som for øvrig viser god gjæringskvalitet. 7

8 Analysebevis 2: Mye mjølkesyre til tross for høg ph og GrasAAT Råd for neste sesong? 8

9 Analysebevis 2: Mye mjølkesyre til tross for høg ph og GrasAAT Råd for neste sesong? Kommentar: Helt normalt mjølke- og eddiksyreinnhold. Normal ph i forhold til TS-nivå. Høgt NH 3 -tall (13% NH 3 -N) og litt smørsyre (4 g/kg TS). Råd for neste sesong: Husk at fortørking alltid bør være kortvarig. Øk doseringa med GrasAAT Plus hvis forholdene ikke er ideelle. 9

10 Analysebevis 3: Lav TS%, lite mjølkesyre, lav ph Hva kunne vært gjort annerledes, og hvor uheldig er dette? 10

11 Analysebevis 3: Lav TS%, lite mjølkesyre, lav ph Hva kunne vært gjort annerledes, og hvor uheldig er dette? Kommentar: Overraskende lavt melkesyreinnhold i forhold til TS-nivå, og lav ph i forhold til melkesyrenivå. Ellers bare gode verdier. Kan melkesyra være feil analysert? Kan slåtten ha vært gjort under veldig lav temperatur, som har bidratt til godt resultat ved svak gjæring i fuktig fôr? Jeg tror dette fôret er godt konservert, men har dårlig fôrverdi (høsta på modent stadium). 11

12 Analysebevis 4: Litt mye mjølkesyre og lav ph. Hva kunne vært gjort annerledes, og hvor uheldig er dette? 12

13 Analysebevis 4: Litt mye mjølkesyre og lav ph. Hva kunne vært gjort annerledes, og hvor uheldig er dette? Kommentar: Seint høsta fôr (679 g NDF/kg TS, 0,76 FEm/kg TS, 86 g protein/kg TS, -47 g PBV/kg TS). Overraskende lav ph (3,7) i forhold til TS (25%) og melkesyreinnhold (57 g/kg TS) Dette fôret er uansett ikke mjølkefôr, og ikke så mye å investere i. Bruk heller ensileringsmidler på mer verdifullt fôr. Høst tidligere om besetningen driver mjølkeproduksjon, og bruk et solid syrepreparat. 13

14 Analysebevis 5: Mye eddiksyre, men ellers OK. Hva har ført til dette, og hvilken betydning har det for kvaliteten? 14

15 Analysebevis 5: Mye eddiksyre, men ellers OK. Hva har ført til dette, og hvilken betydning har det for kvaliteten? Kommentar: Så mye eddiksyre (50 g/kg TS) pleier å være knytta til fuktigere surfôr enn her (26,5% TS) Årsak til eddiksyra her er ukjent. Eddiksyra kan gi noe redusert opptak, men jeg vil tro fôret er et brukbart gjennomsnittsfôr. Høy NDF (638 g/kg TS) 15

16 Analysebevis 6: Mye jern. Sendt til analyse fordi fôret luktet vondt og ble vraket. OK gjæringskvalitet. Litt høye verdier for P og S. Høyt innhold av jern. Kan det være årsak til vond lukt? 16

17 Analysebevis 6: Mye jern. Sendt til analyse fordi fôret luktet vondt og ble vraket. OK gjæringskvalitet. Litt høye verdier for P og S. Høyt innhold av jern. Kan det være årsak til vond lukt? Dette var vanskelig! Jeg ville tatt ny prøve av surfôret. Ut fra oppgitte normalverdier (241 mg/kg TS) ser jerninnholdet ut til å være helt vilt (9050 mg/kg TS). Vanskelig å tenke seg at jernet skal gi lukt og vraking. Kan det være gammelt rustent jernskrot på jordet, som har kommet inn i surfôret, og gitt vraking? Det er vill gjetting! 17

18 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Konkusjon Ved rare analyseresultat bør en først forsikre seg om at analysene er riktige (analysere på nytt). Dessverre leveres det ut mye analyseresultat med feil, fra mange laboratorier. Laboratoriene stiller ikke strenge nok krav til seg selv, og slurver med jevnlige ringtester, som burde vært en selvfølge. Dersom analysene er riktige, er surfôranalyser et viktig og godt bidrag til å gjøre både rådgivere og produsenter mer kunnskapsrike, noe som gir bedre drift på litt sikt. 18