Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Transkript

1 Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

2 Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar kraftfôr Potensial for grovfôropptak - kyr på beite FEm/dag - surfôr, FEm/dag Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag

3 Kjennetegn for bruk med høyt DB pr årsku Stor totalproduksjon god kvotefylling Høg avdrått høg inntekt pr ku Lave kostnader Høgt grovfôropptak Høgt avlingsnivå Lave grovfôrkostnader Lave veterinærkostader

4 Sentrale parametre grovfôrkvalitet Næringsinnhold (energi protein sukker - fiber) Mineralinnhold (K, K/Mg + Ca, S, N/S, Na, Se) Gjæringskvalitet ( ph, sukker,org. syrer, NH3-N,etanol) Hygiensk kvalitet (skadelige mikroorg. - smørsyresporer, mugg og gjærsopp)

5 Grovfôrkvaliteten avhenger av Botanisk sammensetning Gjødsling Slåttetid Høsteteknikk Ensileringsprossesen God grovfôrkvalitet er en forutsetning for høyt grovfôropptak grunnlaget for økt ytelse og økt tilvekst Grovfôranalysen kan være til stor hjelp når du skal planlegge innefôringssesongen og neste års gjødslingsplan

6 Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter - høyere avdrått Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander på fôret Husdyrgjødseldeponering nært gården Konsekvenser - lave avlinger dårlig kvalitet - kostbart grovfôr

7 Fornying av eng Enga forandrer seg over tid Etter 3 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og villgras har kommet inn med for stor andel - dårlig avling med dårlig kvalitet Overvintrings- og kjøreskader kan påvirke prosessen Dekningsgraden på sådde grasarter bør være min 60 %

8 Arter - sorter Timotei: Noreng, Lidar, Grindstad Engsvingel: Norild, Fure, Minto Engrapp: Knut, Oxford, Limagie Hundegras:Frisk, Laban Bladfaks: Leif Strandrør: Lara ( ikke frø i år!) Flerårig raigras: Fia, Figgjo, Calibra, Aston E Raisvingel: Hykor Rødkløver: Betty, Yngve, Lea Hvitkløver: Snowy,Litago, Hebe, Milkanova

9 Kløver i frøblandingen? Fordeler: - Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått - Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/n avh. av kløver-innhold, jord, klima) - Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet - Mere mineraler - Større fôropptak: Mindre trevler og raskere vompassasje Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet - God forgrøde effekt - Mere tørkesterk - Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda

10 Frøblandinger Inndeling etter bruksområde Surfôr Surfôr/beite Beite Høy Høy/surfôr

11

12 N-gjødsel avgjørende for avling og proteininnhold på gras N-gjødsling bør skje etter norm og avlingsnivå unngå legde Reduserer N-gjødsling i kløvereng ( 10 % red. ved 10 % kløver) Sterk N-gjødsel øker PBV Reduserer N-gjødslinga ved tidlig høsting ( reduserer PBV) Sterk N-gjødsel reduserer sukkerinnholdet

13 Høsttetid og N-gjødsling FEm pr kg TS 0,90 < 0 Rett slått-tid. Lite N -gjødsling PBV 0-30 Rett slått-tid. Riktig N-gjødsling > 30 Rett slått-tid. For sterk N-gjødsling PBV differansen mellom mengden nedbrutt protein og energien mikrobene trenger for å produsere mikrobeprotein Tidlig høsta gras: Positiv PBV høyt innhold av nedbrytbart protein Seint høsta gras: Negativ PBV lite nedbrytbart protein I totalrasjonen grovfôr-kraftfôr: PBV - 0

14 Mineralinnhold påvirkes sterk av gjødsling Kalium Engplanter har stor evne til ta opp kalium. Stort opptak vil gå på bekostning av opptak av Mg og Ca (antagonisme) K/Mg + Ca < 2,2 Lite Mg graskrampe Lite Ca - melkefeber

15 Husdyrgjødsel kan redusere handelsgjødselkostnadene betydelig

16 Avlingsøkning Svovelgjødsling og grovfôr Gjødsling med S tidlig i vekstsesongen gir god plantevekst Energi og ensilering S øker sukkerinnholdet i gras Protein Svovel har effekt på proteinoppbyggingen i gras Optimalt innhold: 2-3 g/kg TS N : S forholdet < 12 Behov: 1 2 kg/daa

17 Husdyrgjødsel + Supplerende mineralgjødseltyper til bygg; Store utslag for svovel!

18 Hovedalternativ - gjødsling av eng Type N P K S Pris/da VÅR Alt.1 3 t blautgj.+ 3 2,1 9 0,3 41 kg ,6 2,4 1,6 136 Alt.2 3 t blautgj ,1 9 0,3 37 kg OPTI NS 10 1,4 119 Overgj. 2 blautgj ,4 6 0,2 26 kg OPTI-KAS 7 84 SUM Vår 74 kg ,2 10,8 2,8 Overgj. 41 kg ,6 2,4 1,6 468

19 Jord og husdyrgjødsel er primærkilden for smørsyresporer Mål: Unngå at det blir med husdyrgjødselrester i fôret Spre tidlig om våren og før graset blir 10 cm høgt Bruk moderate mengder Minst 5 uker mellom spredning og høsting er viktig Spredning i fuktig vær i fordel Stripespredning med fortynna gjødsel positivt

20

21 GRASHØSTING

22 Målet med høste-ensileringsprosessen Bevare grovfôrets kvalitet fra slått til fôring Grovfôropptaket avh.av: F.e. konsentrasjon Smakelighet, syreinnhold Tørrstoff ( fortørking) Fôrrasjonens allsidighet

23 Jevn overflate på enga viktig! For å unngå at høste- redskaper subber med seg jord Skikkelig pløying med påflg. Slodding/ harving gir grunnlag for et godt såbed Viktig planere ut kjøreskader og hjulspor etter endt sesong

24 Høstetid avgjørende for energikonsentrasjoen, men må tilpasses forholdene på gården: Grovfôrsituasjonen på bruket - Tidlig høsting mindre avling - dyrere grovfôr - Lite areal grovfôrmangel! Avdråttsmål - Høg avdrått krever konsentert grovfôr Næringskravet til ulike dyregrupper - Konsentrert fôr kan gi feite sinkyr Areal med vanskelig fornying bør ikke høstes tidlig

25

26 Stubbehøyde Ca. 10 cm Det gir raskere fortørking Bedre fôrkvalitet Mindre fare for sporer - sporene sitter nederst - pick-upen kan kjøres høyere Raskere gjenvekst

27 Totrinns-høsting - fortørking Fordeler: Øket høstekapasitet Mindre pressaft Gjæringen begrenses bakt. får mangel på vann Bedre forhold for melkesyrebakt. dårligere for smørsyrebakt Mindre behov for ensileringsmidler Økt fôropptak Ulemper: Væravhengig Fare for dårlig pakking varmgang muggproblemer Større krav til pakking tett silo

28 Tørrstofftap, % Tap av tørrstoff fra eng til fôrbrett På jordet Ånding, dryss og utvasking ved fortørking Ånding og gjæring i siloen Pressaft I siloen 5 Saft Tørrstoff % i graset

29 Breispredning

30 Breispredning Graset legges flatt utover med slåmaskina Når graset er tørt nok, rakes det sammen i store strenger Effekten: Raskere og jevnere fortørking og: - Mindre ånding meir sukker - Større tørrstoffopptak - Ekstra arbeidsoperasjon Jevn tørr overflate viktig ellers fare for jord i graset (sporer!) Bløt bakke utslaget av breispredning kraftig redusert

31 Tørrstoff % Breispredd eller streng? tørkehastighet ,5t kveld1 kveld 2 dag 3 kl 12 smal brei ønsket

32 Rotor river Spesialriver for samling av graset. Skikkelig hjulustyr viktig! Riktig innstilt, liten fare for forurensinger i fôret Jevn overflate på jordet uten hjulspor og kjøreskader.

33 Hvorfor ensileringsmidler? 1. Unngå feilgjæring og dermed oppformering av bl.a smøresyrebakterier - sporer 2. Konserverer surfôret med begrensa gjæring, dermed et mer smakelig fôr (mer sukker) og større fôropptak: Gir høyere ytelse Bedre tilvekst Mer melk / høyere protein% Gir bedre produktkvalitet Ikke sporer i ost - Ikke smaksfeil Gir bedre dyrehelse Vekttap/ketose hos melkeku, listeria hos småfe Mindre varmgang og mugg (mindre kassert fôr)

34 Ensileringsprosessen Målet: Få grasmassen fort sur (lav ph), så all mikrobiell aktivitet opphører og fôret blir lagringsdyktig Det kan skje på to måter: a. Uten ensileringsmidler: Det krever ei kraftig gjæring som forbruker mye sukker og gir mye gjæringsprodukter - Gjæringsproduktene (melkesyre, eddiksyre, smørsyre etc.) vil redusere grovfôropptaket b. Med ensileringsmidler: - Rask ph-senking og dermed ei begrensa og kontrollert gjæring med lite forbruk av sukker og lavt innhold av gjæringsprodukt - Det sikrer en høy næringsverdi og et godt grovfôropptak

35 Vellykket ensilering kjennetegnes ved: Rask slutt på plantenes ånding Aktiv melkesyregjæring Ingen smøresyregjæring Minst mulig proteinspalting (lite NH3) Rent for mugg

36 Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater b a bc c d d Care Chemicals Division Nutrition Ingredients p < 0,001 RANDBY

37

38 Øke fett % i melka TINE trenger mer melkefett En øking av sukkerinnholdet fra 50 til 100 gram pr kg TS vil øke fett % i melk med 0,15 enheter (H.Volden Buskap 06/12) Total sugar g / kg DM Total sugar Control Sil All 4X4 (4l/t) Ensil 1 (4l/t) Ensil Pluss (4l/t) Ensil Pluss (6l/t) Kofasil Ultra (4l/t)

39 Fôranalyser er viktig for: Planlegging av innefôringsesongen og neste år gjødslingsplan

40

41 Ensileringsmidler 2014/2015 For direkte høsta gras (TS < 30 %) Ensil 1 (75 % maursyre) Xtrasil LP For godt fortørka gras Ensil Pluss (54 % maursyre + 18 % propionsyre*) For fortørka gras til 45 % TS Xtrasil Ultra (TS 35 60%) Ensil Ekstra (34 % maursyre + 38 % propionsyre) - helsæd, høyensilasje og gras med % TS Xtrasil Bio LP (biologisk ensileringsmiddel)

42 Xtrasilmidlene for rundballer og åpne plansiloer Xtrasil LP Natriumnitritt % 15 23* 8-13 Hexametylentramin % 10-18** 5-9 Xtrasil Ultra Natriumbenzoat % *** Natriumpropionat % 3,5-5,5*** Dosering litert/tonn % 2,0-3,5 3,5-4,5 * Dreper smørsyre- og listeriabakterier i den tidlige fasen ** Stanser utviklingen av gjenværende sporer *** Stanser utviklingen av gjær-og muggsopp

43 Relativ nytte av ensileringsmiddelet Bruk riktig ensileringsmiddel og anbefalt dosering! Silo (rundballer) 20 0 TS-% i graset Ensil 1/Xtrasil LP Silo og rundballer Ensil Pluss Rundballer Xtrasil Ultra

44 Rundballenett - breiplast Et godt nett er viktig for resultatet - Skal holde graset nede og hindre indre punktering (beskytter pakkeplasten) Holder ballen komprimert (opprettholder presset) Min 2,25 runder pr ball Breiplast erstatter for nett - sparer sortering av avfall

45 Rundballeplast Ant. lag plast sentralt 6-12 lag Pakking innen 2 timer 3 «typer» plast (25 my tykkelse) Standard blåst plast (Triowrap Polybale - Sigma) Forstrekt plast ( my) Støpt plast (Agrifilm) Hvit eller grønn Farge film Temperatur i ballene Temperatur ute Forskjell Hvit 18,6 C 16,6 C 2,0 C Grønn 20,0 C 16,6 C 3,4 C Svart 21,1 C 16,6 C 4,5 C

46 Pakking av plansilo/markstakk

47 Takk for oppmerksomheten