Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Transkript

1 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Våren 2014 Privatister/Privatistar VG3 Landbruk Utdanningsprogram for Naturbruk 02. mai 2014 Nynorsk/Bokmål

2 Eksamenstid: 4 timar NYNORSK Tillatne hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Alle hjelpemiddel er tillatne. Unntak er Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Kjelder er tekstar som er tilgjengelige for andre, dvs. publiserte tekstar. Dersom det er aktuelt for deg å bruke kjelder i svaret ditt enten fordi oppgåva krev det, eller fordi du vel å bruke kjelder, må du føre opp desse på ein sjølvstendig og påliteleg måte. Det finst ulike måtar å føre opp kjelder på. Det vesentlege er at alle kjelder som blir brukt til eksamen, blir ført opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå nettsider, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Andre opplysningar: Oppgåvesettet har 9 tekstsider med framsida og 1 vedlegg. Vurderingsrettleiinga gir deg informasjon om kva som forventast av svaret ditt, og kva sensor vil vektlegge. Desse vedlegga er lagt ved oppgåveteksten: 1 Fôranalyse av eige surfôr (Bokmål/Nyorsk) Desse vedlegga skal leverast inn saman med svaret ditt: 0 Ingen

3 VURDERINGSRETTLEIING FOR SVARET: Når du løyser oppgåva må du beskrive dei vala du tar, og du må grunngje. Kompetansen din i faget ut frå kompetansemåla i læreplanen viser du ved å: o presentere og bruke fagstoff, og grunngje synspunkta dine og forslag til løysing av oppgåva. o trekke inn ulike synspunkt og løysingar som er relevante for problemstillingane i oppgåva. o gjere greie for resultatet/konsekvensane av dei faglege vala dine. o meistre relevante grunnleggande ferdigheiter. o bruke eksempel der det er relevant. o bruke fagterminologi, hjelpemiddel og vedlegg på ein hensiktsmessig måte.

4 EKSAMENSOPPGÅVE: Utfordringar på Nordigard Vang: Ola og Kari Vang frå ei av flatbygdene i Trøndelag driv med smågris- og mjølkeproduksjon. Dei har ulike utfordringar knytta til drifta. På grunnlag av opplysningane nedafor skal du gi råd til Ola og Kari der du grunngir og drøftar dei råda du gir. Utnytting av grovfôrressursane Det blir produsert for lite grovfôr på garden, og NRF-kyrne yter litt under middels i mjølkeproduksjonen (7000 liter/ku/år), trass i at kraftfôrforbruket er ganske høgt. Opplysningar om grasproduksjonen: Enga blir fornya med gjenlegg av timotei, engsvingel og raudkløver, utan bruk av dekkvekst. Vanleg plantesamansetning når enga passerer ein alder på 2-3 år: o % timotei o Ca % engsvingel o % ugras, særleg mykje kveke og tunrapp o 0-10 % kløver Slåtten: o Førsteslåtten blir vanlegvis tatt i månadsskiftet juni - juli, 1-2 veker etter begynnande skyting, og 2.-slåtten i slutten av august. Dei legg graset i tårnsilo etter ei lett fortørking. Kuttelengda varierer frå 10 til 30 cm. Det blir ikkje bruka ensileringsmiddel. o Kyrne går på håbeite (gjenveksten etter 2.-slåtten) fram til starten av oktober. o Fôranalysen frå 1.slåtten finn du på vedlegg 1. Det er ikkje tatt jordanalysar sidan like før siste kalking i Da låg ph på mellom 5,5 og 6,2 på skifta på garden. Garden har eit nokså stort innmarksbeite der både kviger og mjøllkekyr beiter. Det er flekkvis mykje høymole, og utover sommaren har det vore problem med mykje forvokse gras.

5 Mjøleyting, -kvalitet og dyrehelse Mjølkeytinga er under middels (7000 liter/ku/år). Det har særleg vore vanskeleg å halde ytinga godt nok oppe utover i laktasjonen. Dette har dei forsøkt å kompensere med sterkare kraftfôrtildeling utan at det har hjelpt særleg. Holdvurderingar viser eit hold på 3,5-4 for både kviger og sinkyr. Anbefalingane frå Tine er 3-3,5. Besetninga slit med fruktbarheitsproblem med mykje omløp. Eit anna tilbakevendande problem er ketose. Smågrisproduksjon I smågrisproduksjonen er størrelsen på kulla jamt over god, men talet på avvent gris pr kull ligg i snitt noko under landssnittet. Paret ønsker ein gjennomgang av moglege årsaker og forbetdringstiltak.

6 Eksamenstid: 4 timer BOKMÅL Tillatte hjelpemiddel Bruk av kilder Andre opplysninger: Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Kilder er tekster som er tilgjengelige for andre, dvs. publiserte tekster. Dersom det er aktuelt for deg å bruke kilder i din besvarelse enten fordi oppgaven krever det, eller fordi du velger å bruke kilder, må disse oppgis på en etterrettelig måte. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på. Det vesentlige er at alle kilder som blir brukt til eksamen, skal oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitater fra nettsider, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Oppgavesettet har 9 tekstsider med forsiden og 1 vedlegg. Vurderingsveiledningen gir deg informasjon om hva som forventes av svaret ditt, og hva sensor vil vektlegge. Disse vedleggene er lagt ved oppgaveteksten: 1 Fôranalyse av eget surfôr (Bokmål/Nyorsk) Disse vedleggene skal leveres inn sammen med din besvarelse: 0 Ingen vedlegg

7 VURDERINGSVEILEDNING FOR BESVARELSEN: Når du løser oppgaven må du beskrive de valgene du tar og gi en begrunnelse Din kompetanse i faget ut fra kompetansemålene i læreplanen viser du ved å: o presentere og bruke fagstoff, og begrunne dine synspunkter og forslag til løsning på oppgaven o trekke inn ulike synspunkter og løsninger som er relevante for oppgavens problemstillinger o gjøre rede for resultatet/ konsekvensene av dine faglige valg o mestre relevante grunnleggende ferdigheter o bruke eksempler der det er relevant o bruke fagterminologi, hjelpemiddel og vedlegg på en hensiktsmessig og etterrettelig måte

8 EKSAMENSOPPGAVE: Utfordringer på gården Vang Nordre: Ola og Kari Vang fra flatbygdene i Trøndelag driver med smågris- og melkeproduksjon og har ulike utfordringer knyttet til drifta. På grunnlag av opplysningene nedenfor skal du gi råd til Ola og Kari der du begrunner og drøfter de rådene du gir. Utnyttelse av grovfôrressursene Det produseres for lite grovfôr på gården og NRF-kyrne yter litt under middels i melkeproduksjonen (7000 liter/ku/år) på tross av at kraftfôrforbruket er ganske høyt. Opplysninger om grasproduksjonen: Enga fornyes med gjenlegg av timotei, engsvingel og rødkløver uten bruk av dekkvekst. Vanlig plantesammensetning når enga passerer en alder på 2-3 år: o % timotei o Ca % engsvingel o % ugras, særlig mye kveke og tunrapp o 0-10 % kløver Slåtten: o Førsteslåtten tas vanligvis i månedsskiftet juni-juli, 1-2 uker etter begynnende skyting og 2.-slåtten i slutten av august. Graset legges i tårnsilo etter ei lett fortørking. Kuttelengde varierer fra 10 til 30 cm. Det brukes ingen ensileringsmidler. o Kyrne beiter håen (gjenveksten etter 2.-slåtten) fram til begynnelsen av oktober. o Fôranalysen fra 1.slåtten finner du på vedlegg 1. Det er ikke tatt jordanalyser siden like før siste kalking i Da lå ph på mellom 5,5 og 6,2 på gårdens skifter. Gården har et nokså stort innmarksbeite der både kviger og melkekyr beiter. Det er stedvis mye høymole, og utover sommeren har det vært problemer med mye forvokst gras.

9 Melkeytelse, -kvalitet og dyrehelse Melkeytelsen er under middels (7000 liter/ku/år). Det har særlig vært vanskelig å holde ytelsen godt nok oppe utover i laktasjonen. Dette har de forsøkt å kompensere med sterkere kraftfôrtildeling uten at det har hjulpet særlig. Holdvurderinger viser et hold på 3,5-4 for både kviger og sinkyr. Anbefalingene fra Tine er 3-3,5. Besetningen sliter med fruktbarhetsproblemer med mye omløp. Et annet tilbakevendende problem er ketose. Smågrisproduksjon I smågrisproduksjonen er kullstørrelsene jevnt over gode, men antall avvendte gris pr kull ligger i snitt noe under landssnittet. Paret ønsker en gjennomgang av mulige årsaker og forbedringstiltak.

10 Vedlegg 1 av 1 Bokmål/Nynorsk Fôranalyse av 1.slåtten Gjærings-kvalitet i eget/eige surfôr: Egen/eigen Krav til godt surfôr foranalysen: Melkesyre/ mjølkesyre Smørsyre 7 < 4,0 Ammoniakk-N 5 < 8,1 Mugg 0 0 Næringsinnhold i eget surfôr sammenlignet med surfôr av lav, middels og høg kvalitet/ Næringsinnhald i eige surfôr samanlikna med surfôr av låg, middels og høg kvalitet: Egen/eigen foranalyse: Lav/låg kvalitet Middels kvalitet Høg kvalitet Tørrstoff (TS) 22 % Protein (g/kg TS) NDF = fibermengden/ fibermengda i fôret (g/kg TS) Fôrenhetskonsentrasjon/ Fôreiningskonsentrasjon i FEm /kg TS ,78 0,7-0,8 0,8-0,9 0,9-1,0