Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Transkript

1 Fôrkonservering Ensilering Elin H. Sikkeland 1

2 Hva vil vi oppnå med ensileringa? Bevare kvaliteten på graset så vi har godt surfôr hele vinteren Viktig å få et fôr med høy fordøyelighet siden dette er den viktigste enkeltfaktoren for fôropptaket. Surfôrgjæring påvirker dette i liten grad, om denne går riktig for seg. MEN feilgjæring vil påvirke fordøyeligheta i feil retning. 2

3 Seks punkter for godt surfôr Slått i solskinn Rask tørking til TS mellom 25 og 35 % Knusing av stengel og blad Kapping av plantene Ikke tilgrising av graset Kort tid fra innkjøring til ferdig komprimering og lufttett lagring 3

4 Tørrstoffinnhold 4

5 Høstemetoder - tørrstofftap Tørrstofftap Direkte høsting 2-trinnshøsting Respirasjon Marginalt ved rask ilegging Større tap, særlig ved mye fortørk Mekanisk Marginalt ved god teknikk Klart større pga jo tørrere fôr dess større tap, belgvekster Utvasking 0 Fra null til stort (50 %), pga regn i tørkeperioden Pressaft Tap kan komme på %, særlig tårnsilo TS over 30 % - tap = 0 5

6 Hvordan finne tørrstoffprosenten? Grovbestemming Vri graset i hendene og press ut evnt. vann Bare litt fuktig på hendene: TS 25-30% Umulig å få ut vann: TS over 30 % Eksakt måling 0,5 kg gras, vei denne nøyaktig, legg prøva i stekeovnen på 100 C i 2-3 timer. Vei prøva på nytt og putt inn i formelen: Tørka prøve x 100 Rå prøve 6

7 Prinsipper for ensilering Vellykka ensilering: melkesyrebakteriene reduserer ph i plantemassen. De trenger sukker Planter som er rike på sukker (timotei og raigras) er lettere å ensilere enn arter som er rike på protein (kløver og engrapp) pga bufferkapasiteten. Anaerobe forhold (uten luft) Hurtig senking av ph 7

8 Fase 1 - Ånding Hva skjer i graset? Ånding til oksygenet i massen er brukt opp Bruker sukker heva temperatur (4-5 C) Enzymaktivitet protein blir nedbrutt Vekst av mikroorganismer Start produksjon av eddiksyre Varme Næringstap Viktig å huske på Lufttett og god pakking Under gode forhold varer denne fasen bare i 5-6 timer Lite tørrstofftap Blir temperaturen for høy vil dette gi fortrinn for bakterier og gjærsopp 8

9 Fase 2 Fasen starter når det er tomt for oksygen. Mikrobiell aktivitet produserer bla eddiksyre, og dette vil senke ph noe. Det er i denne fasen mjølkesyregjæringa starter. Melkesyrebakteriene konkurrerer mot andre bakterier om næring. Survival of the fittest! Temperaturen kan øke også her. 9

10 Fase 3 og 4 Fase 3: Melkesyregjæring (Fase 1-3: 3-5 dager) Danner melkesyre fra lettløselige karbohydrater (sukker) Lavere temperatur Lavere ph Ved god tilgang på næring vil de dominere mer og mer (BRA!) Fase 4: Stabil fase (Fase 1-4: 2-3 uker) Ettergjæring og stabil fase ph < 4,2 liten mikrobiell aktivitet, også av melkesyre 10

11 Feilgjæring (fase 5) For lite produksjon av melkesyre til stabilt surfôr Smørsyrebakteriene angriper lettløselig karbohydrat og melkesyre, og produserer smørsyre. Protein brutt ned til ammoniakk og andre nitrogenholdige, basiske spaltningsprodukter ph øker Eventuelt tar enterobakteriene over og dette vil gi høyt innhold av eddiksyre og høy ph. 11

12 Ensileringsmiddel, utfordringer i forhold til økoregelverket Natriumformiat er tillatt inntil EUs ekspertorgan eventuelt bestemmer at dette ikke skal med på tilsetningsstofflista. Dermed er Ensil 1, Ensil Pluss og GrasAAT Lacto tillatt brukt minst ut vekstsesongen Uvisst hva som blir resultatet fra ekspertkommisjonen, både Norge og Sverige som har sendt inn forslag til regelendring. 12

13 Vi er glad for kuvendinga til Mattilsynet! Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Ensil 1 Na/pluss Bakterie-/ensymmidler 12 3 Ingen tilsetning 9 9 GrasAAT 4 7 Maursyre 5 2 Myse og melasse

14 Den naturlige: det årnær sæ sjøl Gjennomgang av surfôrprøver fra viste at rundballene uten tilsetting har noe sterkere melkesyregjæring er sterkere enn syrepreparat. Noe høyere ammoniakkinnhold enn grovfôr med tilsetningsmiddel, men gjennomsnittet viser mye bra fôr. Svært viktig med godt ensileringshåndverk! 14

15 Bakterie-/enzymmiddel Pulver, blandes ut til rett antall bakterier/liter. Tilsettes som syremiddel. Best egna under gode forhold for konservering Melkesyrebakterier trenger sukker i fôret for å få fart på fermenteringa, og er sikrast i bruk under gode høsteforhold med fortørking. Vanligvis mer (mjølke)syre i surfôret 15

16 Bakterie-/enzymmiddel Under 28 % TS: høyere innhold av ammoniakk. Må regne med litt lavere fôropptak, i alle fall slik opptaksindeksen blir utregna. Ved TS under 28 % ser man mer feilgjæra surfôr (eddik- og smørsyre) og for høy ph i silo ved bruk av enzym-/bakteriemiddel. 16

17 Syremiddel Funnet bedre surfôrkvalitet, smakelighet, fôropptak og tilvekst også ved bruk av syremiddel ved over 30 % TS Ved bruk av syremiddel forbrukes mindre sukker og resultatet blir høyere energiinnhold i surfôret. Syrebaserte preparat har vært beste tilsetting til fuktig fôr (under 28 % TS). 17

18 Syremiddel På fôr opp til 28 % TS har Ensil 1 og GrasAAT Lacto gitt best gjæringskvalitet. Ensil Pluss hovedsakelig gitt godt resultat, men det trengs relativt stor dose for å få samme syrevirknig som Ensil 1/GrasAAT Lacto på TS under 28 %. Har lengst erfaring med maursyrebaserte midler, og rett dosering er ganske godt kjent. 18

19 Valg av middel Gjennomgang av grovfôrprøver (2007-9) viste: For mye bruk av ensileringsmiddel ved TSforhold der de ikke hører hjemme. Altså: propionsyremidler brukt på bløtt fôr, og rene maursyrepreparat brukt på svært tørt fôr. Ser ut som om det er en del eksperimentering med bakteriemiddel ved lav TS%, og dette gir for ofte dårlig resultat. Vanlig feil: overvurdere TS-innholdet ved innlegging 19

20 Hva skal jeg velge? Tørrstoff under 25 Målet med ensileringsmiddelet er å unngå: Feilgjæring, for kraftig gjæring, smørsyregjæring, sporeoppformering Feilgjæring, smørsyregjæring, sporeoppformering Velg et av midlene Ensil 1, GrasAAT Lacto Ensil 1, GrasAAT Lacto, Ensil Plus, bakterie- /enzympreparater Mugg, varmgang Ensil Plus, Bakteriepreparater over 40 Mugg, varmgang Propionsyre 20

21 Ensileringsmiddel? Ja, dersom en ønsker stort grovfôropptak! Ja, dersom en er redd for mugg, grovt gras, sterkt fortørka. Ja, dersom dårlig kutting og pakking. Ja, dersom fare for fugle- og museangrep, ikke lufttett Ja, dersom bløtt gras Nei, dersom litt fortørka, godt kutta, og elles godt arbeid, og ikke ønske om maksimalt grovfôropptak. 21

22 Høyensilasje Grovfôr med høyere TS% mellom % Lite melkesyregjæring, siden det er for lite vann til at melkesyrebakteriene trives. ph senkning vil gå saktere, og høyere ph enn vanlig surfôr (over 4,4) Pga stivere materiale blir det lett luft i ballen, viktig å presse ballene hardest mulig (jfr. fase 1). 22

23 Høyensilasje Viktig å holde rundballene tette ellers blir det lett muggangrep. Kun midler med propionsyre som er aktuelle (og i økologisk kun ren propionsyre) lag plast for å holde det tett og unngå hull. 23

24 Viktig å tenke på: Sporer Stående plantemateriale nesten fritt for smørsyrebakterier/sporer Kommer inn som forurensning fra jord, husdyrgjødsel eller dødt plantemateriale Jevn overflate på enga god nok drenering? Jevne ut hjulspor og lign etter slått. Spre husdyrgjødsla til rett tid (tidlig nok!) 24

25 Viktig å tenke på: Sporer Møkka ut så tidlig som mulig på siloareal. Stubbehøyde (10-12 cm) Lær å stille inn slåmaskin Unngå legde Bruk av pickup 25

26 Viktig å tenke på: Sporer Bredspreding og bruk av rive blitt mye mer vanlig - positivt med tanke på gjæringskvalitet og blir jevnere og fortere tørt. Viktig med jevn overflate Gode hjul på riva Den beste sjåføren skal kjøre traktoren med riva!! Litt slurv resulterer lett i mye jord og veien til sporetrøbbel er kort. 26

27 Alle Nesten alle bildene i presentasjonen er lånt av Gunilla Holm Platou, Sande i Vestfold (KUnstner): 27