Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Miljøplan på nettsida til landbruksrådgivinga

Transkript

1 Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: Faks: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Rådgivingsmelding Nummer april 2012 Innhald Miljøplan på nettsida til landbruksrådgivinga Beitetips om våren Gjødsling og beiteslepp Breispreding gir mye raskere fortørking Sporer Patentkali tillatt i økologisk produksjon Vil du vere feltvert for utprøving av timotei? Kurs, møte og markdag Miljøplan på nettsida til landbruksrådgivinga Alle som mottek produksjonstilskot skal ha ein miljøplan trinn 1 for dokumentasjon, planlegging og registrering av miljøtiltak på garden. På heimesida til landbruksrådgivinga finn du gode eksempel på miljøplanar samt skjema og veiledning for din miljøplan. Landbruksverksemdene forvaltar store areal og verdiar. Kulturlandskapet, kulturminna og det biologiske mangfaldet som jordbruksdrifta gjennom generasjonar har skapt, har stor verdi for samfunnet og folk flest, og det er eit ynskje at bonden tar vare på dette. Landbruksrådgivinga har med stønad frå FMLA laga døme på gode miljøplanar. Desse ligg på heimesida vår; sjå hordaland.lr.no/13447/. Her ligg også skjema som du kan laste ned eller printe ut og bruke når du lagar miljøplan for bruket ditt. Vår kunnskap - din styrke Kalender 25. april Kurs i miljøplan, Bjørkheim 25. april Hjortemøte, Voss april Maskinførarkurs, Lindås 4-5. mai No e da min tur, Ullensvang 8. mai Beitevandring, Nordhordland mai Næringsutvikling på Garden, Fana juni Næringsutvikling på Garden, Fana SMIL Har du hugsa å søkje om SMILmidlar? Søknadsfristen er no snart i mange kommunar. Slåttetidsprognosar Slåttetidsprognosene kjem også i år. Første melding kjem i midten av mai. Vinteren har ikkje heilt sluppe taket; førre laurdag var det kvitt også i bygda, men snøen smelta fort og det grønast i Vossebygda. Foto teke frå Hanguren av Svein Ulvund, 1

2 Beitetips om våren Tekst: Bart van Gool, NLR Hordaland Tidlig beiteslipp legger grunnlaget for et godt beite gjennom hele sesongen. Overgangen til nytt fôr må gjøres gradvis. Følg med på ureatallene i mjølka. Veksten er stor om våren. Slipp dyra på beite når graset er cm høgt, i alle fall når du har rikelig med beite. Fra innefôring til beite Alt skifte av fôr må gjøres gradvis, fordi vomfloraen må tilpasse seg det nye fôret. Og det tar tid. Særlig mjølkekyrne er vare, fordi disse eter store mengder med fôr, og er derfor mer utsatt for forstyrrelser i vomma. Fôr derfor med full surfôrstyrke om natten før du slipper kyrne ut på beite. Start med halve beitedager, ca 2-4 timer, og øk gradvis til hele dager etter ca 1 uke. Gjerne beiting dag og natt etter 1-2 uker der hvor forholdene ligger til rette for det. Fôropptak på beite om våren Vårbeite er smakelig. I snitt tar mjølkekyr opp ca 1 kg tørrstoff pr time på godt vårbeite. I praksis kan en om våren regne med et beiteopptak på kg tørrstoff på et godt kulturbeite. Dette er nok fôr til ca kg mjølk. Gi tilleggsfôr (evt. inne om natten) når beiteopptaket går ned. Vanlig tilleggsfôr er rundballer, ferskt gras, høy eller kraftfôr. OBS! Husk tilstrekkelig strukturfôr ved ubegrenset tilgang til ungt smakelig beitegras. For lite struktur i fôret gir lav fettprosent i mjølka. Ureatall i tankmjølka Vårbeite har overskudd av protein. Ureatallet har derfor tendens til å bli høgt. Å komme ned på lave ureaverdier er vanskelig å få til i praksis. Ureatall på rund 6 er derfor akseptabelt. For høge ureatall, 7-8 eller mer, medfører ofte problemer med å få kalv i kyrne. For høge ureatall på beite skyldes nesten alltid for lite energi i fôrrasjonen. Velg kraftfôrtype som er tilpasset beite. Nok vann Ha nok og godt drikkevann! Kyr i høglaktasjon drikker liter om dagen. For lite vann går ut over fôropptaket og gir mindre mjølk. Behandling mot snyltere Beitegras er et ypperlig og billig fôr. Dyrene produserer derfor kjøtt og mjølk på en billig måte. Men da må de være friske. Snylterbehandling er en billig forsikring for å ha friske dyr. Kartveit, Radøy Hefte med beitetips Fagbladet Bondevennen og Fylkesmannen i Rogaland har laga eit beitehefte. Her er gode tips mellom anna om opparbeiding av kulturbeite, vegar i beite, beitestell, kulturlandskap, lyngbrenning, offentlege ordningar, gjerdehald, rydding av einer og tilbak mot problemugras. Les heftet Beite og kulturlandskap - for folk og fe på nettsida til LMD/Fylkesnytt/vedlegg/ Beiteheftet.pdf Kom tidleg ut med mineralgjødsla Når du er ferdig med å spreie husdyrgjødsla er det berre å setje i gang med mineralgjødsla med det same. Kom i gang i april, det er ikkje nødvendig å vente til ein ser hjulspor i graset. Frå gjødsling til slått bør det gå 5-6veker. Resultat frå surfôrtolken syner at mange gjødslar for nær opptil slåtten. Ein får ikkje ut den avlinga ein kan få. Gras med for mykje protein er dessutan vanskeleg både i ensileringa og i fôringa. 2

3 Breispreding gir mye raskere fortørking Tekst: Lise Austrheim, NLR Hordaland Forsøk fra Agder viser at når gras blir slått med 8-10 cm stubbehøyde og slåmaskina har breispreding og stengelknekker, oppnår en mye raskere fortørking og bedre grovfôrkvalitet, enn hvis graset er strenglagt på 5 cm stubb. Rett før påske arrangerte vi tre fagmøter med fokus på god fortørking. Vi hadde invitert med oss Jon Marvik fra NLR Agder og det var til sammen ca 60 personer som fikk med seg det svært interessante foredraget han holdt på Os, i Omvikdalen og i Øystese. Her kommer et kort sammendrag av det viktigste han snakket om. Sporer Tekst: Lise Austrheim; NLR Hordaland Det var vanskelige innhøstningsforhold både under 1. og 2. slått i fjor, og mange surfôrprøver med høye tall for smørsyre. Sporene overlever i møkk og fører til at gjødsla også blir infisert. Ved spredning av husdyrgjødsel i vår er det viktig å legge alt til rette for god næringsutnytting. Dette vil føre til redusert fare for sporesmitting. Altså bør en blande inn vann i møkka slik at den lettere trenger ned i jorda og ikke kleber seg på plantene. Bruk moderate mengder. Spre når det er relativt kaldt og vindstille. Smørsyrebakterier finnes i jord og vann og under innhøsting kan en lett få med infisert gras inn i siloen eller rundballen. Hvis ensileringsprosessen ikke går som den skal, vil det skje en oppformering av både smørsyrebakterier og sporer. Det finnes flere ting en kan gjøre for å legge forholdene til rette for en god mjølkesyregjæring av surfôret. Fortørking til over 25 % tørrstoff reduserer gjæring generelt og smørsyregjæring spesielt. For å oppnå god raking og unngå jordinnblanding, er det viktig at riva har mange hjul på hver rotor. Foto: Jon Marvik. Vanlig praksis ved rundballehøsting er ofte lav stubb, smal streng og kort fortørkingstid. I 2010 ble det i Agder gjennomført et forsøk der denne metoden ble sammenliknet med høy stubb og breispreding/ raking. Ved korteste tørketid ble graset presset samme ettermiddag, ca 7 timer etter slått. Ved lengste tørketid lå til kl 13 neste dag, tørketid 27 timer. Graset tørket mye raskere når bredden på strengen økte fra 110 cm til 270 cm. Det ble oppnådd samme tørrstoffprosent (37 %) etter 7 timer ved breispreding, som etter 27 timer i urørt streng. Dette betyr mye for å kunne berge fôr raskt i perioder med ustabilt vær. På grunn av høyere tørrstoffprosent, ga breispreding også ca 50 FEm mer fôr i ballene. Breispreding med raking førte i dette forsøket også til bedre gjæringskvalitet og færre smørsyresporer. Men det må understrekes at det var tørre forhold og han som kjørte riven hadde erfaring med dette. Under innhøsting bør en gjøre alt en kan for å unngå at jord og vann kommer inn i fôret. Stubb høyt, over 10 cm hvis det har vært dårlig vær på forhånd og jorda er våt. Ikke slå i regnvær hvis det er mulig å unngå det. Bruk anbefalte mengder med syrebaserte ensileringsmidler fra første til siste lass og øk doseringen hvis du må slå vått gras. Når ph kommer under 4,2 blir smørsyrebakteriene så hemmet at de går over i sporeform. 3

4 Forsøk fra Sunnmøre under dårligere forhold, har vist andre resultater, der kom breispreding/raking dårligere ut en strenglegging, når en så på gjæringskvaliteten. I 2011 gjennomførte NLR Agder et nytt forsøk, der breispreding uten stengelknekker ble sammenliknet med strenglegging med stengelknekker. Værforholdene var svært like som året før, altså tørt og fint. Etter ca 7 timers tørking hadde breispredt gras uten stengelknekker ca 2 prosentenheter lavere tørrstoffprosent enn strenglagt gras. Det breispredte graset lå i ei tett matte som tørket dårlig, og det var helt tydelig at potensialet i breispreding ikke ble utnyttet når slåmaskinen manglet stengelknekker. Jon snakket også en del om fordelene ved å stubbe forholdsvis høyt. De hadde to stubbehøyder med i forsøket, 5 cm og 10 cm. Høyest stubb ga færrest baller med smørsyre og smørsyresporer. Høyest stubb førte også til raskere tørking, trolig pga bedre lufting under strengen og større andel blad. Eneste minus med høy stubb var litt mindre avling, men forskjellen var bare 17 FEm pr dekar, og det blir vanligvis kompensert med raskere og bedre gjenvekst. Gjødsling og beiteslepp Kva er kortaste tid det kan gå frå frå gjødsling med kunstgjødsel og fram til beiteslepp av sau med lamb? Og er det veravhengig? Bjørn Tor Svoldal i Yara seier dei aldri har hørt om forgiftingar som skuldast mineralgjødsel på beite. Sauen er flink til å sortere under beitinga og sau og lam kan sleppast på beitet rett etter gjødsling så lenge det er snakk om normale mengder (opp til 8-10 kg nitrogen). Tabell: Sammenlikning mellom strenglegging og breispreding År Slåttemetode Streng Breispr. Streng Breispr. Stengelknekker Med Med Med Uten Prosent TS etter 7 timer fortørking Fôrmengde, FEm/ball NK3-N, g/kg N (bør være <80) Opptaksindeks (bør være > 100) 30,5 + 6,9 31,2-2, Ha saltslikkestein på beitet så ein unngår at sauen sleiker i seg gjødselkorna for at dei har lyst på salt. Unngå å fylle på gjødselspreiaren på beitet så det ikkje legg seg gjøsel i hauger. Det beste er likevel om det kjem litt nedbør slik at gjødsla løyser seg litt opp. Patentkali kan brukast i økologisk produksjon Patentkali som inneheld 25 % kalium og 6 % magnesium og 17 % svovel, kan vera eit godt hjelpemiddel på skarpe jordartar og elles på jord med lågt kalium og magnesiuminnhald. Felleskjøpet har registrert patentkali i Debio sitt register. Kjøp og sal Kopplam ønskes kjøpt, gjerne i større antal. Kvinnherad, tlf johannes.solheim@nett.no Gratis annonseplass Småstoff som kjøp og sal av fôr, maskiner, dyr og anna er gratis å annonsere for medlemer. 4

5 Kurs i Miljøplan for landbruket. Tid: Torsdag 25. april kl Stad: Bjørkheim Pris: Kr. 300,- for medlemmer, kr. 500,- for andre. Det er krav om at alle som søkjer om produksjonstilskot skal ha ein Miljøplan. På kurset går me gjennom dei ulike delane av miljøplanen, og tar du med kart over areala dine, kan du lage din eigen miljøplan i løpet av kurskvelden. Møtet vert arrangert i samarbeid med landbrukskontoret for Fusa, Samnanger og Os. I samarbeid med kommunane er NLR Hordaland i gang med ein serie med møte og kurs om miljøplan i landbruket. Til no har me hatt møte i Kvinnherad, Austevoll, på Voss og Vossestrand, med godt oppmøte. Påmelding til landbrukskonsulent Silje Anette H. Lyhammer; e-post: Silje.Lyhammer@fusa.kommune.no, tlf , mobil: , Maskinførarkurs Tid: Torsdag 26. april kl. 17 sundag 29. april Stad: Lune Huler, Lindås Ynskjer du å prøva nye timoteisortar? Dei siste åra har me fått nye timoteisortar som kan gje Grindstad konkurranse. Me har fått tildelt eit forsøksfelt med følgjande sortar : Grindstad, Lidar (godkjend 2007), Leidang (godkjend 2008), Lage (godkjend 2011), GNTi301 (godkjend 2012), Switch (svensk, godkjend 2012). Er det nokon som er interessert i å ha eit forsøksfelt med nye timoteisortar? Gje melding til: gunnlaug.rothe@lr.no eller Hundekjeks Hundekjeks er eit ugras vi ofte finn i beite og langs vegar og åkereiner. Berre få ugrasmiddel verkar effektivt mot hundekjeks. Tida for bekjemping er fra stengelstrekking og fram til blomstring, men effekten er nok best i første halvdel av mai. Les meir om kurset på heimesida Me har 6 ledige plassar på kurset, kontakt oss snarast (seinast 24/4) på tlf eller mari.aker@lr.no Harmony + klebemiddel Mekoprop Starane XL 2-2,5 g 500 ml 180ml Næringsutvikling på Garden Tid: Samling 1: mai Samling 2: juni; alle dagar Dei siste 3 samlingane blir etter sommaren Stad: Stend Jordbruksskule, Fana Kurset er eit opplæringsprogram i Entrepenørskap retta mot bønder, der du utarbeidar ein komplett forretningsplan som er kvalifisert til å realiserast. Før kurset starter vil vi avklare om idèen er levedyktig, saman med landbrukskontor eller andre lokale fagpersonar. Alle vil bli fulgt opp etter at kurset er avslutta. Sjå også eller sist rådgivningsmelding (nr 4). Førstevalet mot hundekjeks er Harmony. Denne skånar også kløveren. Det kan hende me vil sprøyte mot fliere ugras i tillegg til hundekjeks; då kan ein velje Mekoprop eller Starane XL. Starane XL verker betre mot hundekjeks enn gamal Starane. For meir informasjon eller påmelding (innan 1. mai 2012), kontakt: Ester Helland på ester.helland@lr.no eller telefon: Liv Lyngstad på liv.lyngstad@lr.no eller telefon:

6 Hjortemøte Voss Tid: Onsdag 25. april, kl Stad: Voss Jordbruksskule Hordahjortprosjektet inviterer til ope møte for alle hjorteinteresserte. Hjortemerkeprosjektet syner områdebruken til hjorten. Møtet søkjer å svare på sentrale spørsmål som: Korleis er sesongvandringa? Kor mange vandrer, til kva tid og kvifor? Korleis nytte ny kunnskap i forvaltinga? Korleis forvalta hjorten stammevis? Det er kome nye forskrifter om hjortejakt og hjorteforvaltning. Kva betyr dette for oss i vårt distrikt? Jakttida er blitt lengre, og kvotene større enn nokon gang. Står me i fare for å skyte for mange hjorter framover? Føredragsholdarar vert Erling Meisingset og Arve Aarhus. Arr: Hordahjortprosjektet, Vestnorsk kulturakademi 3 fag har oppstart hausten 2012: Byggeskikk i praksis, Tekstilkultur 1, Mat Entrepenørskap Regional utvikling (MERU). Les meir på Beitevandring i Nordhordland Tid: Tysdag 8. mai, kl Stad: Hos Jan Ove Arnø, Solevegen 188, Austrheim Lise Austrheim frå Landbruksrådgivinga vert med og skal m.a. snakke om gjødsling, kalking, ugras og plantevern. Håpar på fint vær og stort frammøte. Arr: Austrheim/Lindås Bondelag og NLR Hordaland Foto: Arve Aarhus Har du fått ny e-postadresse? Etter kvar utsending får me mange feilmeldingar i retur. Adressene blir då sletta. Hugs å gi melding dersom du endrar e-postadresse! Rådgivarane Intensiv grovfôrdyrking: Lise Austrheim: lise.austrheim@lr.no Jorunn R. Hernes: jorunn.ringheim.hernes@lr.no Mari Aker: mari.aker@lr.no Økologisk drift. Kulturlandskap: Gunnlaug Røthe: gunnlaug.rothe@lr.no Einar Johan Tvedt: einar.johan.tvedt@lr.no Leif Trygve Berge: leif.trygve.berge@lr.no Økonomi og bygg: Bart van Gool: bart.van.gool@lr.no Ester Helland: ester.helland@lr.no Frukt og bær: Henrik Tellevik: henrik.tellevik@lr.no Liv Lyngstad: liv.lyngstad@lr.no Administrasjon: Bente J. Øpstad: bente.juveng.opstad@lr.no På nettsida vår finn du tidlegare rådgivingsmeldingar under medlemsskriv. Vår kunnskap - din styrke Frå beitevandring på Radøy 6