Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Lage økologisk produkt? Sjå nettsida Lage økologiske produkt?

Transkript

1 Rådgivingsmelding Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: Faks: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Nummer 2-5. november 2010 Innhald Lage økologiske produkt? Ønskjer du info om økologisk landbruk? Vår kunnskap - din styrke 5. november 2010 Møte i dyrkingsgruppene Tolking av jordprøveresultat Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmiddel Prøver av surfôret er tingen! Lage økologisk produkt? Går du med tankar om å satsa økologisk og lage eit økologisk produkt, er det råd å få hjelp til marknadsorientert produktutvikling og kompetanseheving. Statens Landbruksforvaltning har avtale med og Nofima Mat som skal sikre ekstra støtte til verksemder som utviklar og satsar på økologiske produkt. Dette gjeld både småskalaprodusentar og større næringsmiddelverksemder. Det er eit mål å skape meir trykk på produktutvikling og sikra forbrukarane eit større og meir variert utval av økologiske matvarer. Nofima Mat kan hjelpe verksemder med: Produktutvikling: marknadsundersøkingar prøveproduksjon av prototypar hjelp til testing av rett emballasje hjelp til oppskalering i eiga verksemd analysar og testing av ferdig produkt optimalisering av reseptar og /eller prosess hjelp til å få produkt ut i marknaden Prøveproduksjon: utvikling av prototypar til uttesting i marknaden Besøk: Verksemder og produsentar frå tilbod om gratis besøk og oppfølging i eiga verksemd tilsvarande to dagsverk Kontaktperson ved Nofima Mat er Åshild Longva Les meir: - Kalender 10. november Plantevernkurs Straume 24. november Plantevernkurs Frekhaug 1. desember Praksis plantevern Frekhaug Meir informasjon i utlysingane! Sjå nettsida

2 Ønskjer du info om økologisk landbruk? Ordninga med gratis besøk for å vurdert kor egna bruket ditt eller deler av produksjonen er for omlegging til økologisk drift (GFR-besøk) eksisterer framleis. Ta kontakt med Leif Trygve Berge tlf eller Gunnlaug Røthe tlf Møte i dyrkingsgruppene Det blir møte i dyrkingsgruppene i Kvam og Voss i siste halvdel av november / førstninga av desember. Tema vert gjødsling og grovfôr. Det vil verte varsla med sms om tidspunkt og stad. Dersom du ikkje er medlem av dyrkingsgruppe, men ønskjer å verta det ta kontakt med Leif Trygve ( ) eller Gunnlaug ( ). Fagbladet Økologisk landbruk er eit godt fagblad som kjem ut med 4 nummer i året. Som medlem i landbruksrådgivinga får du bladet til redusert pris, kr 300/år. Ta kontakt dersom du er interessert i eit prøvenummer eller eit abonnement. Tolking av jordprøveresultat Verkar analyseresultata frå jordprøvane kryptiske? Les forklaringa til parametrane. Jorda vert til vanleg analysert for ph, P-Al, K-Al, K-HNO3, Mg-Al, Ca-Al, Na-Al. ph-verdien Dette talet er eit uttrykk for kor sur jorda er. Grovt sagt kan ein sei at talet er eit uttrykk for konsentrasjonen av Hydrogen-ionar i jorda. Di høgre konsentrasjon di lågare ph-tal (negativ logaritme) og di surare er jorda. Med å tilsetja kalk, vil kalsium-ionar ta plassen til hydrogen-ionane. Ideell ph-verdi til gras er 5,8-6,2. Ein bør kalka dersom ph-verdien er under 5,5 på mineraljord og under 5,0 på myrjord. Ein bør heller ikkje ha ein ph-verdi over 6,5. Då vert næringsstoff bunde att. P-Al Fosfor P står for fosfor. Al er uttrykk på analysemetoden. Fosfor er eit viktig næringsstoff. I gamal dyrka jord som gjennom mange år har fått tilført husdyrgjødsel, vil det vera høgt fosforinnhald. Nydyrka jord er svært fosforfattig. Her bør ein tilsetja superfosfat. Fosfor kan verta sterkt bunde i jorda. Særleg i sur jord vert fosfor sterkt bunde. Ein tilrår å bruka litt fosfor (0,5-1 kg) til eng sjølv om det er høgt innhald. P-Al som viser innhaldet av lettløyseleg fosfor, bør vera over Jordprøver Me nærmar oss slutten av jordprøvetakinga. Dersom du ymskjer jordprøver no i haust og ikkje har blitt kontakta enno, ring ein av rådgjevarane for å avtala besøk. Gjødselplan Me startar med gjødselplanlegginga så snart dei siste jordprøvene er i boks! Planane vert laga i vilkårleg rekkefølgje eller etter som resultata frå jordprøvene tikkar inn. Dersom du ynskjer å få planen tidleg for å kunne tinga gjødsel, gje ein lyd!

3 K-Al Kalium K står for kalium. Al er uttrykk for analysemetoden. K-Al viser innhald av lettløyseleg kalium. Kalium vert lett bunde i jorda. Det vert også lett utvaska. Organiske jordartar (myr) og grov sandjord med lågt leirinnhald, er fattige på kalium. Her finn ein ofte K-Al tal på under 6 som er lågt innhald. Dersom K-Al-tala ligg i området 7 15 (middels klasse 2), kan ein rekna med at ein tilfører det kalium som trengs til plantane. Då treng ein ikkje endra gjødselslag. Husdyrgjødsel og pressaft inneheld mykje kalium. Dersom kaliuminnhaldet i jorda er høgt, tek plantane opp meir enn dei har bruk for. Dersom K-Al-tala ligg over 15, bør ein kanskje vurdera kaliumgjødslinga. Då kan det tyda på at ein har overdosert med kalium. K-HNO3 Syreløyseleg kalium Syreløyseleg kalium vert uttrykt som K-HNO3 og omfattar både lettløyseleg kalium og reservar som ein reknar med skal verta tilgjengeleg på litt lengre sikt. Dette talet seier meir om opphavsmaterialet til jordarten, kva bergartar mineraljorda er danna av. Ein del bergartar inneheld meir kalium enn andre, og enkelte bergartar forvitrar lettare. Leirglimmerskifer inneheld og frigjev meir kalium enn gneis og granitt. K-HNO3 seier også noko om leirinnhaldet. Di høgre leirinnhald i jorda, di høgre innhald av kalium. Det er alltid greitt å kjenna til K-HNO3 i samband med gjødselplanlegginga. Det er ikkje nødvendig å ta denne analysen meir enn ein gong. Ein treng også berre ein prøve på kvar jordart på garden. Myrjord har alltid låge kaliumreservar. Det er ikkje krav om å ta denne analysen. Lågt innhald: < 30 Middels innhald Høgt innhald Svært høgt >120 Mg-Al Magnesium Mg står for magnesium. Al som nemnt ovanfor, analysemetoden. No når det vert brukt så mykje grovdolomitt som kalkingsmiddel, er det sjeldnare låge magnesiumtal. Elles er magnesium eit svært viktig næringsstoff for dyra. Difor er det viktig at jorda inneheld ein del magnesium. Som ein veit er det konkurranse mellom magnesium og kalium når det gjeld opptaket i plantar. Det bør vera ein balanse mellom desse næringsstoffa. Magnesium- talet bør vera over 6. Bygningsrådgiving Norsk Landbruksrådgiving har det mest komplette miljøet i heile landet av bygningsplanleggjarar for landbruket. Vi har rådgivingstilbod før, under og etter byggefasen. Du kan i: - Idéfasen spare millionar - Planfasen spare hundretusenar - Byggefasen spare titusenar Grønt nummer for bygningsrådgiving: Sjå også nettsida Rådgivarar i Hordaland: Leif Trygve Berge Tlf.: leif.trygve.berge@lr.no Bart van Gool Tlf.: bart.van.gool@lr.no Steinar Johansen tlf.: steinar.johansen@lr.no - 3 -

4 Ca-Al Kalsium Dette talet viser innhaldet av lettløyseleg kalsium. Ein må skilja mellom kalsium og kalk. Kalsium som er eit grunnstoff og eit nødvendig plantenæringsstoff. Kalk er basiske kalsium- eller kalsium-magnesium-sambindingar som først og fremst vert tilført for å gjera jorda mindre sur. På jord med god kalktilstand vil plantane sjeldan vera utsett for kalsiummangel. I visse typar torvjord, og i enkelte sandjordartar, kan innhaldet av lettløyseleg kalsium vera lite sjølv om ph ikkje er så låg. Er ph låg og Ca-innhaldet lågt (< på mineraljord og < på organisk jord), er det trong for kalking. Na-Al Natrium Dette stoffet har me ikkje lagt så stor vekt på i gjødselplanlegginga. Kan nemna at i seinare tid er meir snakk om å tilføra dette stoffet på beite. Eit høgt innhald (>50) tyder på stor saltkonsentrasjon som kan vera til skade for klorømfintlege vekstar. Dette gjeld berre areal nær sjøen. Landbruk i utlandet Lely med ny A4- mjølkerobot Den største endring ved den nye A4-robot fra Lely er at kyrne går rett inn i boksen uten å måtte ta en sving. Det resulterer i en litt raskere inn og ut trafikk som gjør at kapasiteten blir litt større. Roboten har også fått en mer åpen konstruksjon, slik at kyr som står i roboten nå har mer øyekontakt med de andre. Det gir mindre stress. Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmiddel Stad og dato for kursa som vert arrangerert før nyttår: Sted teori Dato Tid inkl Sotra, Fjell kommunehus, kultursal, 10/11 eksamen Straume Meland, Nordhordland Folkehøgskule, 24/ Frekhaug Sted praksisdag Dato Tid inkl Meland, Nordhordland Folkehøgskule, 1/12 eksamen Frekhaug Etter nyttår har me planar om kurs i Rosendal, Øystese, Leirvik og Kinsarvik, og praksisdag i Rosendal. Teorien er den same for fornying av bevis og bevis for fyrste gong. Praksisdag er berre for dei som tek kurset for fyrste gong. Ved bevis fyrste gong er det valfritt om ein vil delta på teoridelen eller lese sjølv, men praksisdag er obligatorisk. Sjå nettsida for prisar. Nye stalltyper til mjølkekyr I Nederland blir det litt etter litt bygd flere nye stalltyper med billigere bygningskonstruksjoner etter nederlandske forhold. Et fellestrekk er mye luftvolum og mye dagslys. Det resulterer i bedre helse. Informasjon og bindande påmelding: Innan ei veke før kursdagen til: Tlf: / henrik.tellevik@lfr.no - 4 -

5 Prøver av surfôret er tingen! Resultatene fra surfôrprøver kan brukes til mye. De kan hjelpe deg å finne vegen til: Mer og bedre grovfôr - Bedre fôring - Bedre økonomisk resultat Pakketilbud surfôrprøver Uttak av prøve fra rundballer og silo med spesialbor som borer 4 m ned i tårnsilo. Innsending av prøve Analysering av næringsinnhold, gjæringskvalitet og mineralinnhold hos FKRA/Blgg eller Eurofins Samarbeid med Tine og FK for utveksling av resultatene Tilbakemeldingsskjema fra oss med råd for neste års fôrdyrkingsopplegg Alt dette får du for kr 1.450,- Ring Lise ( ) eller Mari ( ) Tilbakemeldingsskjemaet viser resultatene sammenliknet med ønska verdier for surfôret. Videre følger faglige kommentarer og en samlet vurdering med råd for neste vestsesong. Alt sammen er lett leselig og oversiktlig på ett A4-ark. Surfôrprøver som basis for videre rådgiving Med utgangspunkt i resultatene fra surfôrprøver, får vi en god hjelp til å se hvor skoen trykker og kan komme med forskjellige tilbud om videre oppfølging. Utføre økonomisk gjennomgang av drifta og foreslå tiltak innen grovfôrproduksjonen som vil gi positive utslag på det økonomiske resultatet Sette opp en grovfôrdyrkingsstrategi. Sette opp mål for mengde og kvalitet på grovfôret og lage en tiltaksplan for å nå disse målene. Sammen med bonden kan vi gå rundt og vurdere teig for teig i vekstsesongen og sette opp en tiltaksplan, der vi prioriterer tiltak innen teigen og mellom teigene for å få opp avlingsnivået. Vi har fått tilbake resultater fra rundt 30 prøver så langt i høst. Følg med i neste e-post skriv, da skal vi presentere resultatene for det grovfôret som dere har i silo og rundballer Rådgivarane: Intensiv grovfôrdyrking: Lise Austrheim: lise.austrheim@lr.no Jorunn R. Hernes: jorunn.ringheim.hernes@lr.no Mari Aker: mari.aker@lr.no Økologisk drift. Kulturlandskap: Gunnlaug Røthe: gunnlaug.rothe@lr.no Einar Johan Tvedt: einar.johan.tvedt@lr.no Øyvind Vatshelle: oyvind.vatshelle@lr.no Leif Trygve Berge: leif.trygve.berge@lr.no Økonomi og bygg: Bart van Gool: bart.van.gool@lr.no Steinar Johansen: steinar.johansen@lr.no Frukt og bær: Henrik Tellevik: henrik.tellevik@lr.no Liv Lyngstad: liv.lyngstad@lr.no Administrasjon: Bente J. Øpstad: bente.juveng.opstad@lr.no Vår kunnskap - din styrke Det løner seg å registrere e-postadressa hos oss! Rådgivingsmeldingane våre blir sendt med jamne mellomrom. Berre nokre hovudpunkt blir samla opp og sendt i posten til dei utan registrert adresse.