Nr. 2 April Årgang
|
|
- Inger-Lise Gundersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr. 2 April Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING... side 3 Årsmøtereferat... side 3 Mangler du gjødslingsplan for 2010?... side 3 Tørråtebekjempelse side 4 Forsøksfelt side 6 Såfrø... side 6 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 12 Retningslinjer for miljømidler i jordbruket (Riv-ut-bilag)... side 7 Naturmangfoldåret side 12 Tilskudd til skogbrukstiltak i Oppdal... side 13 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal... side 14 Sporer i melk... side 14 Start planlegging av innefôringssesongen nå!... side 16 ANNONSE FOR HUSBY MINIMASKINER... side 15
2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Fax: Mob. Knut: Mob. Torhild: Mob: Anne Karin: E-post: Torhild: Knut: Anne Karin: Hjemmeside: Kontor: Ansatte: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. Torhild Svisdal Mjøen, rådgiver/daglig leder, Knut Sundset, rådgiver, Anne Karin Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefoner E-post: Oppdal Kommune: Fax: Tor Sæther Per Odd Volden (permisjon) Arild Hagen Gro Aalbu Eli Grete Nisja Jenny Kristin Heggvold (permisjon) TINE MIDT-NORGE, Rådgiving og Medlem, Orkladal, Nord-Møre og Romsdal. Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etasje Heine Bakke, distriktssjef Tlf Anne Karin E Botnan, rådgiver Oppdal Tlf anne.karin.botnan@lr.no UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 5 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr
3 Utdrag fra årsmøteprotokollen for Oppdal Landbruksrådgivning Tid/sted: Hotel Nor torsdag 15. april kl Frammøte: 10 personer, hvorav 7 med stemmerett Sak 6: Medlemskontingent for 2010 Styrets forslag: Arealkontingenten reduseres med kr 1 per dekar Fastkontingenten økes til kr 800,- Makskontingenten økes til kr 2600,- Vedtak: Styrets forslag ble godkjent Sak 7: Budsjett 2010 Torhild S. Mjøen gikk gjennom styrets forslag til budsjett 2010 som balanserer med kr ,-. Vedtak: Styrets forslag til budsjett ble enstemmig godkjent Sak 8: Valg A. Leder for 1 år Valgt: John Idar Klevstuen (gjenvalg) B. To styremedlemmer for 2 år: Valgt: Lars Brattset (gjenvalg) og Kristin Tande Solberg (gjenvalg) C. Tre varamedlemmer til styret i numerisk rekkefølge for 1 år: Valgt: 1. Arnstein Granlund. 2. Magne Hyttebakk. 3. Inge Stensheim D. Valg av to revisorer med personlige varamedlemmer: Valgt: John Ola Bøe med vara Erik Nerhoel. Inger Kristin Gjersøyen med vara Liv Flå E. Valg av 1 ny i valgkomiteen for 3 år: Valgt: Oddrun Loe Bjørndal med vara Bjørn A. Bonde. Tilleggsvalg: Kåre Jan Flotten med vara Hallgeir Haugan valgt for 1 år. Solvor Forbregd ble valgt til leder i for 1 år. Mangler du gjødslingsplan for 2010? Planen skal oppdateres hvert år Ta kontakt for plan snarest det begynner å haste! Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: E-post: oppdal@lr.no Grobladet nr
4 Tørråtebekjempelse 2010 Av Knut Sundset Strategi Det er viktig å huske at all tørråtesprøyting i utgangspunktet er forebyggende behandling. Potetplantene skal være beskyttet ( vaksinert ) mot sykdommen når fare for smittespredning er til stede (varmt og fuktig vær). Kurativ behandling når sykdommen er et faktum, er vanskelig og bare aktuelt i nødsfall. Vi snakker om primær- og sekundærsmitte av tørråte: Primærsmitte kommer fra infiserte settepoteter egne eller statskontrollerte. Tørråtesoppen vokser oppover i planten og bryter ut i synlige flekker på stengler og blad når riset er cm høyt. Dette er årsaken til at vi alltid uten unntak bør sprøyte forebyggende på dette stadiet for å hindre evt. primærsmitte i å spre til friske potetplanter. Sekundærsmitte kommer først fra ris med primærsmitte i form av soppsporer som i hovedsak blir spredd med vinden over til andre planter og potetåkrer i vindretningen. Senere i sesongen vil alle potetplanter med tørråtesymptomer spre smitten på samme måte. Soppsporene kan sammenlignes med røyk og flyter på luftstrømmene over lange avstander mange mil hvis vindforholdene er gunstige. For at det skal dannes sporer (sporulering) kreves en viss temperatur og fuktighet (regn, vatning, nattedogg). Vi har eksempler på sporulering og utbrudd av sykdommen til langt ut i september her i Oppdal når dagtemperaturen er høy og vi har dogg om natta. Derfor må riset være beskyttet hel fram mot opptak. Tørråtesprøyting 1. og evt. 2. sprøyting 1. sprøyting bør som nevnt skje når riset er ca. 20 cm høyt for å hindre evt. primærsmitte i å utvikle seg. Hvis åkeren er sein i forhold til andre potetåkrer i nabolaget, bør det sprøytes enda tidligere for å beskytte mot evt. sekundærsmitte fra naboåkeren der potetplantene er kommet lengre. Til 1. sprøyting er det en fordel å bruke et mest mulig systemisk middel som går inn i planta og dreper evt. primærsmitte. Ridomil Gold Pepite er det mest systemiske, og et godt middel til 1. sprøyting. På grunn av resistensfare skal Ridomil brukes bare 1 én gang i sesongen. Hvis det er brukt et annet middel til 1. sprøyting, kan Ridomil brukes til 2. sprøyting, men da må det ikke være mistanke om at det kan finnes tørråteflekker i åkeren (fare for resistensoppbygging). Tyfon er det andre midlet som er mest aktuelt til første og 2. sprøyting. Dette er ikke like systemisk, men et godt 2.-valg hvis Ridomil ikke kan skaffes. Bruk av Tyfon medfører liten risiko for resistensutvikling hos tørråtesoppen. 4 Grobladet nr
5 Senere sprøytinger Været avgjør hvor mange sprøytinger som er nødvendig i løpet av veksttida. Her i Oppdal varierer antallet vanligvis fra 2 4, i enkelte år 5. Det er likevel sjelden å greie seg med mindre enn 3. Husk at når det gjelder tørråte er det bedre med en gang for mye enn en gang for lite, og at gjentagelse kan være nødvendig allerede etter 6-7 dager når smittepresset er stort!! Mens riset vokser er det fordelaktig med et middel som beskytter tilveksten til en viss grad. Tyfon er kanskje det midlet som beskytter nytilveksten best, men også Revus har gode egenskaper i så måte. Begge finnes hos forhandler i Oppdal i år. Når riset er fullt utvokst kan vi bruke rene kontaktmidler. Før var Shirlan mye brukt, og med godt resultat helt fram til 7 dager før opptak, men 2010 er siste året at midlet er tillatt brukt, og jeg er usikker på hvor mye Shirlan forhandlerene har på lager. Men bruk det gjerne hvis du har tilgang. Ranman+Renol (Renol= blandemiddel) er også aktuell i denne perioden, men i likhet med Shirlan er jeg usikker på tilgjengeligheten. Electis er et annet kontaktvirkende middel som kan brukes, men dette har 14 dagers behandlingsfrist. Det finnes litt Electis hos forhandlerne. Konklusjon: Det må bli Tyfon (maks. 3 ganger per sesong) og, kanskje først og fremst Revus, som blir hovedalternativene utover i sesongen. Revus kan brukes helt fram til 3 dager før opptak. Risdreping - vekstavslutning Hvis det er mistanke om at det kan finnes tørråte i åkeren er dreping av riset helt nødvendig for å hindre overføring av smitte fra ris til knoller ved opptak. I slike tilfeller må alt grønt ris være borte før vi tar opp potetene. Reglone 8-14 dager før opptak er det kjemiske alternativet. Ved høyt frodig ris er det nødvendig med to sprøytinger hvis alt riset skal drepes fordi Reglone bare virker der det treffer. 2. sprøyting må da skje når riset har visnet etter første sprøyting, slik at sprøytevæska får kontakt med det grønne som står igjen. Enkelte knuser riset først og følger etter med en Reglonesprøyting. En effektiv metode, men ikke særlig utbredt. Hensikten med risdreping kan også være å stoppe veksten fordi potetene er store nok og/eller å få tjukkere skall og mindre sukkerinnhold ved opptak (reduserer skader og minsker risiko for blåfarging). Hvis dette er aktuelt må vi huske at potetene fortsetter å vokse 1-2 uker etter nedsviing og ta høyde for dette når vi vurderer størrelsen på potetene opp mot tidspunkt for sviing. Planlegging, dosering, etc. For det første: Planlegg allerede nå hvordan du vil legge opp tørråtekampen. Kjøp inn de midla du vil bruke og kjøp nok! Blir det for mye bruker du det neste år. Vitsen er at du må ha midlet tilgjengelig når du trenger det. En dags utsettelse av sprøytinga kan bli styggdyrt hvis tørråten virkelig slår til! Forøvrig henvises det til sprøyteplaner fra forhandlerne når det gjelder dosering, utblanding etc. for de enkelte sprøytemidlene. Vi står selvfølgelig også disposisjon ta kontakt hvis ønskelig. Grobladet nr
6 Forsøksfelt Utprøving av fôrkvalitetsprognoseverktøy utvikla av Bioforsk Ansvarleg: Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Midt-Norge Mål: Prognosar for avling og fôrkvalitet fram mot førsteslått Fôrkvalitetsprognoseverktøyet skal no prøvast ut på nytt i Måle er å finne kvaliteten på avlinga dag for dag frå byrjande stengelstrekking og utover til aktuell høstedato, med utgangspunkt i været. Vi skal få prognose for ståande avling, FEminnhald, råproteininnhald, NDF-innhald og INDF-innhald. Det blir valgt ut eit engskifte som er dominert av timotei og som ligg maksimalt 20 km frå ein av desse klimastasjonane. I denne enga skal det takast ut prøver ved 1) begynnande stengelstrekking og 2) sein stengelstrekking. Det blir samtidig teke høgdemålingar og ei fenologiregistrering i enga. 2. Frøblandingar med raudkløversortar Ansvarleg: Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Mål: Skaffe til veie kunnskap om konkurransekraft, kvalitet, produksjon og varigheit til nye sortar av kløver. Her vert det prøvd ut 4 ulike sortar raudkløver, Lea, Reipo, Lavine oglasse, og det er sådd 10% og 30% i gjenlegget saman med timotei (Vega) og engsvingel (Noril). Feltet er anlagt hjå Narve Hårstad i 2009 og skal forsøkshøstast no i Såfrø Av Torhild Svisdal Mjøen Val av rett såfrø og blandingar er det viktigaste utgangspunktet for avlingsmengda. Bruksmåten, vekseplassen og klimaet bestemmer valget. I Oppdal og Rennebu er klimaet hardt for mange vekster, og spesielt er vi på grensa når det gjeld raudkløver og sørnorsk timotei. Bruksmåten vil her avgjere om dette vert vellykka. Sørnorsk timotei klarar seg der den vert høsta to gonger, eller høsta ein gong og beita med storfe. Ei blanding til kubruka bør innehalde både sørnorsk timotei (Grindstad) men òg nordnorsk (Vega) som held fleire år. På saubruk der det vert beita vår og høst vil det vere dei nordnorske timoteisortane som er aktuelle (Vega og Noreng). Desse er dei mest hardføre timoteisortane vi har, og høver godt her i vårt område. Raudkløver har i forsøk og praksis ikkje greid seg så bra i Oppdal, erfaringa er at bruksmåte og lokalklimaet på kvart skifte avgjer om kløvra heng med meir enn eit år. Faren er at raudkløveren vert frodig første året, men går ut første vinteren, da vil den etterlate hol i enga som lett vert fylt opp av ugras. Kvitkløver heng noko betre i enga og spesielt viss arealet skal beitast kan den vere aktuell. fortsetter side 11 6 Grobladet nr
7 SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Retningslinjer for Oppdal kommune 2010 VISJON OG MÅL FOR LANDBRUKET I OPPDAL jfr. Landbruksplan Pluss for Oppdal, vedtatt i Kommunestyret mars OPPDAL - LEVENDE KULTURLANDSKAP Kulturlandskapets mangfold skal bevares og utvikles som bærebjelke for bosetting, verdiskaping og et aktivt landbruk. OPPDAL KOMMUNE PLAN OG FORVALTNING Oppdatert april 2010 jfr. Landbruksplan Pluss for Oppdal, vedtatt i Kommunestyret mars 2006 Grobladet nr
8 Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) av Overordna kriterier Søker må være et foretak eller eier som driver eller eier en landbrukseiendom. Søker kan også være lag og forening som søker om fellestiltak. Alle søkere må være registrerte i enhetsregistret. Miljøplan trinn II skal foreligge fra søkere som mottar produksjonstilskudd. Tiltak som er viktige for kulturlandskapet, spesielt nasjonalt verdifullt kulturlandskap, prioriteres. Tiltak som kan komme allmennheten til gode, prioriteres. For tiltak der flere går sammen, behøver ikke alle eiendommer være i aktiv drift. Det gis ikke tilskudd til gjenoppbygging av bygninger som er fjernet og/eller har kommet bort. Det gis ikke tilskudd til flytting av bygninger. Det gis ikke tilskudd til våningshus. 8 Grobladet nr
9 Det kan gis tilskudd til: MILJØTILTAK Tiltak Tekniske miljøtiltak Hydrotekniske anlegg i forhold til forurensningsfare rundt fjøs/anlegg. Miljøplantinger - for bedre klima og/eller grønnstruktur Tilskuddsats Inntil 35 % Minste kostnadsoverslag kr Enkelttiltak inntil 60 % Fellestiltak inntil 70 % Tiltak TILTAK I KULTURLANDSKAP Kartlegging og ivaretaking av særskilte kulturmiljøer og biologisk mangfold Tilskuddsats Inntil 100 % Holde gammel kulturmark i hevd Fremme og bevare biologisk mangfold Rydding av gml. beitemark/kulturmark og inngjerding av slike Gjenåpne bekkefar og grøfter Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Inntil 70 % til rydding Inntil 35 % til gjerding Inntil 50 % til gjenåpning av bekk/grøft. Inntil 70 % Bevare kulturminner og kulturmiljøer Restaurere stenutgard, andre landskapselement. Utvendig restaurering av driftsbygninger tilknytta garden, utmarka eller setra Restaurering av seterfjøs/melkerom ved gjenopptaking og videreføring av seterdrift. Inntil 70 % til stenutgard o.l. Inntil 35 % til bygninger Inntil 50 % til seterfjøs Grobladet nr
10 VEILEDENDE PRISER FOR SØKNAD Type arbeid Egeninnsats arbeid, inkl. motorsag/ryddesag Tillegg for tohjuls maskinklipper/ motorslåmaskin Tillegg for bruk av traktor m. redskap Rydding av beite/kantsoner (ved/tømmer trekkes fra) Saunetting, el-gjerde ferdig oppsatt Restaurering av steingjerde Grinder og gjerdeklyv Veiledende pris Inntil kr. 200,- pr. time Kr. 40,- pr. time Kr ,- pr. time Kr pr. daa. Kr pr. m netting, kr pr. m el. Kr. 200,- pr. m Kr ,- pr. grind, kr pr. klyv SØKNAD Søknad sendes på fastlagt skjema som finnes på eller fås i Servicetorget. Søknadsfrist hele året, men søknader levert etter 1. oktober kan ikke påregne å bli behandlet i søkeåret. Vedlegg til søknadsskjema: Bilder av søknadsobjekt. Kart med tiltak inntegnet. Kostnadsoverslag og beskrivelse av tiltaket og finansieringsplan. Kopi av Miljøplan trinn 2 Har du spørsmål: Kontakt Oppdal kommune - Servicetorget, tlf Grobladet nr
11 Såfrø fortsatt frå side 6 Kløveren er proteinrik og slik er den eit pluss i fôret. Hugs at kløver er våndmat! Vi treng òg engrappen i enga, denne held enga tett utover engåra (betre med engrapp eller ugras), og til eng som vert beita er den heilt sjølvsagt. Engsvingelen har god gjenvekst og er viktig for avlinga på andreslåtten. Viss ein skal ha eit kort omløp kan ein ha få artar, de lengre omløpet er, de meir allsidig blanding treng ein. Må vi blande sjølv? Blandingar til saubruk Dei mest aktuelle blandingane til saubruk der det skal beitast noko, er blandingar med nordnorske timoteisortar, fleire engrappsortar, men utan raudkløver. Dessverre har Felleskjøpet endra blandinga vi har brukt tidlegare i Oppdal og tilsett kløver, (Spire surfôr/beite ekstra vintersterk). Denne kan brukast der ein har god erfaing med kløver. For å få ei god blanding til sau utan kløver kan ein bruke Spire surfôr ekstra vintersterk, men da må ein blande inn % engrapp om skal dette halde til saubeiting. Norgesfôr har same blandinga som i 2009 som høver bra til eng på saubruk; Frøblanding nr 7. FK Spire surfôr/beite ekstra vintersterk 50% Timotei Vega 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Knut 10% Raudkløver, Bjursele 5% Kvitkløver Snowy Eiga blanding: FK Spire surfôr ekstra vintersterk + 15% Engrapp 80% Timotei Vega 20% Engsvingel Norild Norgesfôr frøblanding nr 7 60% Timotei Vega 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Monopoly 5% Engkvein Leikvin Alternativt frøblanding nr 3 på dei høgaste områda. Blandingar til kubruk ny Oppdalsblanding utan kløver Til to slåttar høver det med Vega og Grindstad timotei. Noko engrapp treng vi for å halde enga tett, engsvingelen gjev god andreslått. Utan kløver: For nokre år sidan endra Felleskjøpet Ku-blandinga si og tilsatte kløver. Alternativet utan kløver i 2010 blir Spire høy/surfor vintersterk for å få ei blanding til kubruk i Oppdal.. Dette går bra da det frå 2010 er tilsett noko engrapp (Knut) i denne, men andelen engrapp og engsvingel skulle helst ha vore det dobble, for å få enga meir langvarig! Frå Norgesfôr har vi Frøblanding nr 7, til sau utan kløver, som må tilsetjast 20-30% Grindstad timotei, for å gje stor nok avling. Med kløver: Om du veit at det går bra med kløver på garden kan blandingane frå Felleskjøpet: FK Spire surfôr vintersterk og Norgesfôr Frøblanding nr 11 brukast. Blandingar til varig eng og beite Til areal som er tenkt til langvarig eng bør ein nytte beitefrøblandingar. Dette er Grobladet nr
12 allsidige blandingar som konkurrerer godt med ugraset ut over engåra. Det er for seint å bestemme seg for at ei eng skal vere langvarig når ein har sådd ei vanleg blanding. FK Spire beite vintersterk eller Norgesfôr frøblanding nr 5 høver godt i Oppdal. Norgesfôr si blanding er mest hardfør. Bruk 3-3,5 kg såfrø per dekar av alle eng og beiteblandingar. Dekkvekst Dekkvekst skal berre nyttast viss ein får sådd seint. Ein får meir avling i åkeråret, men det kan gje ei tynnare eng. Vi har to gode alternativer; det er bygg og havre. Med tanke på at dette skal bli ei eng som vi skal leve av dei neste 4-5 åra må vi ha fokus på graset. Vi vil ikkje anbefale å bruke meir enn 6 kg bygg eller 8-10 kg havre. Viss vi får gode buskingsforhold vert det ei god av avling av dette. Vert det dårleg med buskinga får vi glede oss over ei fin eng året etter. Å bruke raigras som dekkvekst vil vi ikkje anbefale på grunn av konkurransen med graset. Ein må i allehøve ikkje bruke meire enn 0,5 kg per dekar av typen Westerwoldsk. Det må høstast tidlig, helst omkring skyting av raigraset, og gjenveksten må beitast seint på høsten. Blandingar av korn, vikke, erter med meir skal ein ikkje bruke. Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Naturmangfoldåret 2010 N har utpekt 2010 til det internasjonale året for F naturmangfold. Det er laget et nasjonalt nettsted for Naturmangfoldåret. Den 20. mai markeres den internasjonale Biomangfolddagen i Norge. Bli med i 2010 og lær mer om naturen vår! Biomangfolddagen 20. mai FNs biomangfolddag markeres i hele landet torsdag den 20. mai. Skoler oppfordres til å ha uteskoledag den dagen for å dra på tur, skrive ned artene de kjenner navnet på og registrere artsobservasjoner. For å få ekstra kunnskap om artene, kan man spørre frivillige organisasjoner eller muséer om de vil være med ut på tur. På biomangfolddagen går det nasjonale startskuddet for innsamlingen av artsobservasjoner, men du må gjerne tyvstarte innsamlingen før det Bli artsobservatør i 2010! Du lurer kanskje på hva du selv kan gjøre for å hjelpe til med å ta vare på naturmangfoldet? 12 Grobladet nr
13 I naturmangfoldåret oppfordrer vi gamle og unge til å bli med på en innsamlingsaksjon. Skoleklasser og andre kan dra ut på tur, skrive ned artene de kjenner navnet på og registrere artsobservasjoner. Disse kan registreres på nettsidene til Miljølære (miljolare.no/artsobservasjoner) eller i Artsdatabanken (artsobservasjoner.no). Du kan også ta med fotoapparatet på tur, og bli med i Naturmangfoldårets fotokonkurranse som starter den 20. mai. Det er selvfølgelig mange andre ting du kan gjøre for naturmangfoldet. Hvis du skriver til nettstedet for naturmangfoldåret og forteller om hva du gjør, så kan du inspirere andre til å gjøre det samme Hvilke arter kjenner du? Hver dag presenterer vi en art på nettstedet for naturmangfoldåret. Her kan du følge med og lære deg navnet på artene. Noen kjenner du kanskje fra før, og andre vil være nye for deg. Her kan du også selv skrive om artene, stille spørsmål og diskutere med andre. Kjøttmeis. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Se tallet øker! På nettstedet kan du følge med på tallet for innsamlede registreringer. Her summeres tallene både fra Miljølære og Artsdatabanken. I dag er tallet nesten 3.5 millioner. Hvor høyt kan tallet komme i 2010? Aktuelle lenker Naturmangfoldåret: Artsobservasjoner: Kontakt: naturmangfold@dirnat.no Skogbruket Tilskudd til skogbrukstiltak i Oppdal Kontaktutvalget for skogbruk har i møte den bestemt følgende satser for tilskudd til skogkultur (NMSK-midler) for Oppdal i 2010: Flaterydding (rydding før foryngelse): 20 %. Planting: 40%. Markberedning: 40%. Etterarbeid (ungskogpleie): 40%. Førstegangstynning: Tilskudd kan innvilges etter særskilt søknad. Forøvrig gjelder bestemmelsene i forskrift i "Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket". Grobladet nr
14 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal Sporer Du kommer ut i fjøset for å vaske melketanken. Tankbilkvitteringen ligger der som vanlig. Meieriet har gjennomført en av de 3 årlige kontrollene av melka de for anaerobe sporer. Det vet du ikke enda. Du leser rutinemessig gjennom tankbilkvitteringen. Da ser du det! Sporeinnholdet i melka de er høyt. Dette er meldinga alle melkeprodusenter frykter mest av alt. Mange opplever nå søvnløse netter. Hvordan skal de greie å bli kvitt et så diffust problem som sporer i melk? Surfôrkvaliteten er dårleg. Du vet at når det har blitt påvist høyt innhold av sporer i melka, så kommer meieriet til å analysere for sporer hver måned helt til de finn en prøve som ikke er høy. Tiltak for å unngå sporer i melka Sørg for god surfôrkvalitet. Bruk ensileringsmiddel, høg stubbing (10 15 cm) for å unngå jordinnblanding, rask innlegging, rask med å dekke til overflata og eventuelt legge på press. Følg med vasslåsen i siloen. Unngå luftinnslipp i silo og i rundballer da det vil øke veksten av sporer. Fôr etter melking spesielt dersom surfôrkvaliteten er mistenkelig (lukt, farge). Grundig reingjøring av spenene før melking. Vask jur og spener med heilt rein fuktig bomullsklut, gni rein spenespissen. Melk opp og tørk spenene helt tørre med reint tørkepapir. Godt reinhold av jurklutene. Godt renhold av båser og fôrbrett og fjern surfôravfall fra husdyrrommet etterhvert. Godt renhold av melkeutstyr og melketank. Antall sporer og bakterier er størst mellom 5-10 cm Hva med møkkaspreiinga i sommer? De som har dårlig surfôrkvalitet i år må være oppmerksom på at smørsyresporene blir sterkt oppkonsentrerte i møkka. Derfor blir det viktig å spre husdyrgjødsla tidlig både i vår og etter førsteslåtten. Helst skal en spre når det er litt fuktige forhold slik at møkka ikke fester seg på graset. Men viktigst er det å spre tidlig når graset enda er kort. Husk at det er svært uheldig å få møkk som tørker fast på langt gras. Da kan det bli med svært mye sporer inn i siloen. Vi har erfaringer for at det da blir svært vanskelig å få senke ph gjennom ei god surfôrgjæring. Kanskje blir det ekstra viktig å være nøye med doseringa av ensileringsmiddel i 2010? Og gjør hva du kan for å unngå å få med jord i surfôret! Ta kontakt med TINE-Rådgiver May Britt Størset for å få nærmere informasjon viss du er kommet i denne situasjonen. 14 Grobladet nr
15 Telefon: Grobladet nr
16 Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn Oppdal Start planlegging av innefôringssesongen nå! Av Berit Kristin Staverløkk, fôringsrådgiver i Tine Tlf: V åren nærmer seg med stormskritt og mange av dere er allerede godt i gang med planleggingen av årets beitesesong. Om du har høstkalving så er absolutt tiden inne nå for å vurdere holdet og ta brystmål på dyra. Dere som har kyr som er i godt hold ett par mnd før sining, bør benytte denne tiden til å slanke de. Det beste er å ha dyr i jevnt hold gjennom laktasjonen, disse har lettere for å ta seg kalv og har bedre helse enn ei ku som har store svingninger i vekt og hold. God tilvekst på beite er viktig å følge med. Beitene endrer seg fort gjennom sesongen og ei drektig kvige på beite bør ha en tilvekst på 600 g/dag. Åringskvigene bør ligge på 800 g/dag. En reduksjon i tilveksten viser gjennom forsøk at mengde melk pr laktasjon går lineært ned med tapt tilvekst. Denne reduksjonen følger ikke bare første laktasjon, men alle laktasjoner. Grasprøver anbefales å ta ut i løpet av innhøstingen, og av hver slått, da disse gir en god pekepinn på hvordan kvaliteten på årets grovfòr blir. En kan utifra næringsinnholdet i graset ved innhøsting finne ett kraftfor som er bra tilpasset, og ha dette klart i kraftfòrsiloen før kalvinga begynner. Grasprøver kan brukes i Tine Optifor, men må konverteres av en fòringsrådgiver slik at en finner antatt fòrverdi etter at det er ferdiggjæra. Topp Team Fòring sin fòringsblogg: Lykke til! 16 Grobladet nr
Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal
Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerNr. 3 August 2009 33. Årgang
Nr. 3 August 2009 33. Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING... side 3 Ny gjødselsesong og lavere prisnivå... side 3 Tørråtekamp og (for) store
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerValg av tørråtemidler 2009
Valg av tørråtemidler 2009 Tor Anton Guren Forsøksringen SørØst 1 Forsøksringen SørØst Strategi for oppstart Valg av oppstart Første funn, VIPS eller lokal forsøksring Negativprognose i VIPS for seine
DetaljerHvor kommer maten vår fra?
Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.
Detaljertil grasmark i Nordland
STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerSkjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune
Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerTilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.
Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerFellesmelding for landbruket i Oppdal 2009
Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009 Årsmeldinger fra: Dyrevernnemnda for Oppdal og Rennebu Felleskjøpet Agri, avd Oppdal Fjellfôr BA 4H-arbeidet i Oppdal Fjellmandel Oppdal BA GAIA lab as Hjorteviltforvaltningen
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerMILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no
MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO BAKGRUNN FOR MILJØPLANER FORSKRIFT OM MILJØPLAN FASTSATT AV LANDBRUKSDEPARTEMENTET 15. JANUAR 2003 MED HJEMMEL I JORDLOVEN AV 12. MAI 1995. ENDRET I FORSKRIFT
DetaljerForsøk og registreringer med rundballer i Agder
Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerSMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket
SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta
DetaljerNr. 1 Mars 2011 35. Årgang
Nr. 1 Mars 2011 35. Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Årsmøte 2011... side 3 Innkalling til Årsmøtet 14. April og årsmøtepapirer... side 3
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerValgkomitéarbeid på grunnplanet
1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)
SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog
DetaljerINFORMASJON om førestellinga:
BREIDABLIKK KULTURBARNEHAGE Juni/juli 2015 ************************************************************************************************************ Tema juni: Førestillinga Månadens song: Alle songane
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerAvlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag
Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerOffentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding
Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerNr. 3 August 2010 34. Årgang
Nr. 3 August 2010 34. Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING... side 3 Utleiebombe begravet i jordloven... side 3 Rett pris på leigejord/leigekjøring...
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerSÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.
Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING
DetaljerMelding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.
Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast
DetaljerAvlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken
Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerMÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE
Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø
DetaljerSøk regionale miljøtilskudd elektronisk
Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerMøteinnkalling for Valgstyre
Vågsøy kommune Møteinnkalling for Valgstyre Møtedato: 10.03.2016 Møtested: Formannskapssalen, 3.etg. Rådhuset Møtetid: Kl. 18:00-18:30 Innkallingen sendes medlemmene og de første varamedlemmer i hver gruppe.
DetaljerStrategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden
Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerLandskyttarstemnet 2008 FØRDE 25.juli 2.august http://www.ls2008.no Epost: stemnekontor@ls2008.no
Landskyttarstemnet 2008 FØRDE 25.juli 2.august http://www.ls2008.no Epost: stemnekontor@ls2008.no Dato: 27.03.2008 Til Alle skyttarlag i Det Frivillige Skyttervesen Velkommen til Landsskyttarstemne 2008
DetaljerForsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011
1 Forsand kommune INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT Du gløymer vel ikkje at det er tid å søkja produksjonstilskot og avløysartilskot seinast torsdag den 20.januar?
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerRAPPORT OM GJENNOMFØRT PROSJEKT I FJELLANDBRUKET 2014 BEITEBRUK I FJELLANDBRUKET. Steingrim Horvli, leder Oppdal sau og geit, ønskte velkommen
OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Fjellandbruket i Oppdal og Rennebu v/ Oppdal Kommune landbruk 7340 Oppdal Oppdal den 20. november 2014 RAPPORT OM GJENNOMFØRT PROSJEKT I FJELLANDBRUKET 2014 BEITEBRUK I FJELLANDBRUKET
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerEresfjord og Vistdal Statsallmenning
Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerGeitekontrollen på internet- hva betyr det for meg?
Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitegedagene 2015 Harald Volden, TINE Rådgiving Mjølkeprodusentens utfordringer Økt krav til kompetanse og profesjonalisering TINE Rådgiving sin ambisjon
DetaljerNye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET
Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene
DetaljerHAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving
HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2
DetaljerRetningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar
DetaljerTokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:
Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,
DetaljerNÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr
NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin
DetaljerSøknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein
Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen
DetaljerFrøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).
Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerPDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder
Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerPåsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde
Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerM/S NYBAKK SI HISTORIE
M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,
DetaljerMedlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006
Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær- og bringebær
Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot
DetaljerHan fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7
Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det
DetaljerInvitasjon til regional messe for elevbedrifter
Invitasjon til regional messe for elevbedrifter Otta, torsdag 13. mars 2014 13. mars inviterer Ungt Entreprenørskap Oppland til elevbedriftsmesse for «nord-fylket». Arrangementet vil gå parallelt med fylkesmessa
DetaljerINFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR.
INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. Kva er ein støttekontakt/avlastar? Støttekontakten er ein person som gjev andre støtte og oppfølging på fritida. Tenesta skal vere tilpassa den enkelte, og målsettinga
DetaljerSauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg
Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerTørråte i potet, 2013
Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting
DetaljerAddisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149
Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +
DetaljerFriskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
DetaljerDommarpåmelding 2013. Leiar dommarkomiteen i Sogn og Fjordane
Dommarpåmelding 2013 SFFK takkar for året som har gått. Vi håpar at lysta hjå deg til å dømme framleis er stor, og at du satsar for fullt også i 2013. Vi treng deg! Hugs å jobbe aktivt i din klubb for
DetaljerRibes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk
Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerBeitekurs - suppleringsplansjer
Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer
DetaljerGODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE
Balestrand kommune GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Reglement for godtgjersle til folkevalde i Balestrand kommune Revidert og godkjent i Balestrand kommunestyre xxxxxx (sak xx/xxx) Gjeld frå kommunestyerperioden
Detaljer