Addisjon og subtraksjon =1234 =1199 =1149

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149"

Transkript

1 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal =244 =391 Subtraksjon Subtraksjon Veksling over null utan veksling med veksling =1234 =1199 =1149 1

2 Desimaltal Eit desimaltal er sett saman av eit heilt tal, desimalteiknet og ein eller fleire desimalar. Desimalteiknet skil mellom einarplassen og tidelsplassen , 7 6 Hundrar- Tiar- Einar- Tidels- Hundredelsplassen plassen plassen plassen plassen Desimalteikn Vi kallar sifra etter desimalteiknet for desimalar. Addisjon og subtraksjon med desimaltal Når vi stiller opp addisjons- eller subtraksjonsstykke med desimaltal, må vi passe på at desimalteikna kjem rett under kvarandre ,3 645,34 + 6,4-36,06 =30,7 = 609,28 Addisjon Subtraksjon 2

3 Multiplikasjon Multiplikasjon som gjenteken addisjon Multiplikasjon kan vere det same som gjenteken addisjon = 5 4 Vi kallar svaret i eit multiplikasjonsstykke for produkt. Faktor faktor = produkt 4 5 = 20 Multiplikasjon med 10 og 100 Når vi multipliserer eit heilt tal med 10, får vi svaret ved å setje ein 0 bak talet = = 260 Når vi multipliserer eit heilt tal med 100, får vi svaret ved å setje to nullar bak talet = = 2600 Oppstilling av multiplikasjon Døme 1: 28 9 Vi gongar først einarane med kvarandre, 8 9 = 72. Vi skriv 7 som minnesiffer( mente ) på tiarplassen, og skriv 2 på einarplassen i svaret: = 2 Så gongar vi dei to tiarane med = 18. Vi må deretter legge 7 til tiarane, og får då 18+7=25 tiarar. 25 tiarar og 2 einarar er 252: = 252 3

4 Døme 2: Først tek vi for oss det sifferet som står på einarplassen i talet til høgre. Vi gongar dette talet med talet som står til venstre, slik som i forrige eksempel: = 605 Neste steg er å gonge sifferet som står på tiarplassen i talet til høgre med talet som står til venstre. Vi plasserer resultatet under det forrige, og flyttar sifra med ein plass mot venstre fordi det er tiarar vi gongar med. Altså, det første talet på tiarplassen, det neste på hundrarplassen, osb = 1815 Multiplikasjon av desimaltal. Når vi multipliserer desimaltal, må vi passe på at det blir like mange desimalar i svaret som i faktorane til saman. 4,41 2, = 12,8331 4

5 Divisjon Delingsdivisjon Vi brukar delingsdivisjon når vi skal dele noko likt og rettferdig. 60 kr : 3 = 20 kr på kvar person Målingsdivisjon Vi brukar målingsdivisjon når vi skal dele noko opp i like store delar. 6m : 2m = 3 (det vil seie tre lengder på 2m) Motsette rekneoperasjonar Multiplikasjon og divisjon er motsette rekneoperasjonar. 12 : 3 = 4 fordi 4 3 = 12 Divisjon med rest Når vi dividerer, får vi ofte noko til overs. Det kallar vi rest. 17kr: 6 = 2kr og rest 5kr Oppstilt divisjon Døme 1: 1852: : 4 = Vi kan ikkje dele 1 på 4. Då tek vi neste siffer...18 : 4 = 4 med 2 som rest Vi trekker ned sifferet 5 i 1852 og dividerer 25 på 4. 5

6 1852 : 4 = : 4 = 6 med 1 til rest Vi trekker ned sifferet 2, det siste sifferet i 1852, og dividerer 12 på : 4 = Vi deler ut resten 9825 : 6 = 1637 med rest : 6 = 1637,

7 Faktorisering Faktorisering er ofte brukt i matematikken. Det går ut på å skrive eit tal som produkt av faktorar. Talet 4 kan vi skrive 2 2. Dersom vi skriv 4 som 2 2 har vi faktorisert 4. Vi skriv 4 som eit produkt av faktorane 2. Dette brukar vi ofte når vi skal finne fellsenemnar eller forkorte. Dersom vi skriv 8 = 2 4 har vi faktorisert 8, men vi har ikkje primtalsfaktorisert sidan 4 ikkje er eit primtal. Dersom vi skriv 8 = har vi primtalsfaktorisert 8. (Primtal er eit tal større enn 1 som berre kan delast med seg sjølv og 1 og få eit heilt tal som svar.) Gjer slik: Skriv talet som skal faktoriserast på venstre side av ein lang loddrett strek. Start med å prøve å dele talet på 2. Dersom det går skriv du 2 på høgre side av streken og svaret du får under talet på venstre side av streken. Når du ikkje lenger kan dele på 2 prøver du med 3. Slik held du fram med 5, 7 osb. Når vi multipliserer alle primtala på høgre side av streken skal vi få det talet vi starta med. 16 faktoriserar vi slik: eller slik: på faktorisert form skriv vi altså som Døme: Vi startar med å dele på 2. Når det ikkje går lenger prøver vi med det neste primtalet. 7

8 Prosent Med prosent meiner vi «del av hundre». Vi brukar teiknet %. Døme 1: 58 58% er det same som 100 eller 0,58. Som du ser er det ein samanheng mellom prosent, brøk og desimaltal. Skal vi gå frå prosent til brøk tek vi prosenten og deler på 100. Utfører vi divisjonen finn vi prosentfaktoren: 58 58% = 100 = 0,58 Vi har denne likninga som kan gi svar på det meste av det som kan spørjast om angåande prosent: Heile talet. X% = Del av talet 100 X% er prosenten Heile talet er det vi skal finne prosenten av. Del av talet er det vi får når vi har tatt prosenten (X%) av heile talet. Døme 2: På ein skule med 450 elevar svarte 8% at dei vart mobba på skulen. Kor mange av elevane vart mobba? 450 elevar 8 = 36 elevar 100 8

9 Å finne prosenten Av og til har vi oppgitt ein del av eit tal og talet sjølv. Dersom vi vil vite kor mange prosent delen er av heile talet, kan vi gjere det på denne måten: del av talet = prosent heile talet Døme: Kor mange prosent er 48 av 160? = 30 Vi dividerer først delen av talet med heile talet. 160 Så multipliserer vi med er 30% av 60 Å finne heile talet Av og til får vi oppgitt kor mange prosent ein del av eit tal er av heile talet. Dersom vi dividerer delen av talet på prosenten, finn vi 1% av talet. Multipliserer vi deretter med 100, finn vi heile talet. del av talet = heile talet prosent Døme: 4% av eit tal er 18. Kva er talet? = 45 Vi dividerer først delen av talet med prosenten. 40 Då finn vi 1% av talet. Så multipliserer vi med 18 er 40% av

10 Addisjon Negative tal Å addere eit positivt og eit negativt tal er det same som å trekke frå tilsvarande positive tal. 3 + (-1) = (-1) = (-3) = (-4) = (-5) = (-2) = 1 og 3 2 = 1 Subtraksjon Å subtrahere eit negativt tal er det same som å legge til tilsvarande positivt tal. 3 - (-1) = (-2) = 5 10

11 Det desimale system ( 10-talsystemet) km hm dam m dm cm mm kr 10 øre 1 øre kg hg dag g dg cg mg kl hl dal l dl cl ml Kilo = 1000 Hekto = 100 Deka = 10 Desi = tidel Centi = hundredel Milli = tusendel 11

12 Veg, fart og tid v = s t v - fart kjem frå det engelske ordet velocity t - tid s strekning Fart skriv vi meter per sekund (m/s) eller kilometer per time (k/t) S v t Dersom du skal finne s held du fingerer over s og ser då at v og t står ved sida av kvarandre. Du gongar v og t. Skal du finne t tek du s delt på v. Døme: Ein bil køyrer 50 km på 45 minutt. Kva er bilen si gjennomsnittsfart? V = S = 50 km = 66,7 km/t T 0,75 t Farta er kor mange km du køyrer på ein time! 12

13 Addisjon og subtraksjon av brøkar Vi ser på dette saman då det er dei same reknereglane som gjeld. 1. Brøkane har same nemnar I dette høvet legg vi berre saman teljarane, nemnarane blir ståande uendra. Døme: = = 5 = Nb! Hugs å korte svaret dersom det er mogeleg. Er brøkane blanda tal tel vi saman dei heile tala for seg og brøkane for seg. Frå uekte brøk til blanda tal: 21 = = 2 3 = Frå blanda tal til uekte brøk: 3 4 = (3 5) + 4 = = Brøkane har forskjellige nemnarar Skal vi addere eller subtrahere brøkar, må dei ha same nemnar. Denne nemnaren kallar vi samnemnaren (SN). Vi finn samnemnaren ved å finne minste sams multiplum (MSN) for alle nemnarane. Når vi har funne SN eller MSN for nemnarane, må vi utvide alle brøkane slik at dei får same nemnaren, lik samnemnar. Døme: = SN blir = Utvide alle brøkane så dei får nemnar =

14 Arealet av eit rektangel Vi finn arealet av eit rektangel ved å multiplisere lengda med breidda. Lengd = 5 cm, breidd = 3 cm A= l b = 5 cm 3 cm = 15 cm² Arealet av ein trekant Vi finn arealet av ein trekant ved å multiplisere grunnlinja med høgda og dividere med 2. h= 3cm h = 3cm g = 4 cm g = 4cm A = 4 cm 3 cm = 6 cm² 2 Det må alltid vere ein rett vinkel mellom grunnlinja og høgda i ein trekant! 14

15 Overslag i addisjon og multiplikasjon Dersom vi rundar av alle tala oppover når vi adderer eller multipliserer, blir overslaget høgare enn det nøyaktige svaret: = 4000 Høgare enn nøyaktig verdi = 5000 Høgare enn nøyaktig verdi Dersom vi rundar av alle tal nedover når vi adderer eller multipliserer, blir overslaget lågare enn det nøyaktige svaret: = 3600 Lågare enn nøyaktig verdi = 3000 Lågare enn nøyaktig verdi Når vi adderer eller multipliserer, får vi ofte den beste overslagsverdien dersom vi rundar av nokre av tala oppover og nokre nedover: = 3700 Det nøyaktige svaret er = 4000 Det nøyaktige svaret er 4230 Overslag i subtraksjon og divisjon Når vi subtraherer eller dividerer, kjem vi ofte nærast det nøyaktige svaret ved å runde av begge tala oppover eller nedover. Då kan det vere vanskeleg å sjå om overslaget er for høgt eller for lågt = 300 Det nøyaktige svaret er : : 60 = 5 Det nøyaktige svaret er 5,07 15

16 Avrunding Når vi skal runde av til næraste tiar, må vi sjå på einarane: Vi rundar av nedover når det er færre enn fem einarar Vi rundar av oppover når det er fem eller fleire einarar. Når vi skal runde av til næraste hundrar, må vi sjå på tiarane: Vi rundar av nedover når det er færre enn fem tiarar Vi rundar av oppover når det er fem eller fleire tiarar. Når vi skal runde av frå desimaltal til heile tal, må vi sjå på tidelane: 10,4 10 Vi rundar av nedover når det er færre enn fem tidelar. 10,5 11 Vi rundar av oppover når det er fem eller fleire tidelar. Avrunda til næraste heile tal: 4, Avrunda til ein desimal: 4,638 4,6 Avrunda til to desimalar: 4,638 4,64 Overslagsrekning Når vi gjer overslag, rundar vi av til tal det er enkelt å rekne med i hovudet: = =

17 Volumeiningar Volum er eit mål for storleiken til romet inne i ein romfigur. Vi brukar ulike volumeiningar avhengig av storleiken på volumet. Vi har to system for volumeiningar: Litersystemet Kubikksystemet 1 liter = 10 dl 1 m³ = 1000 dm³ 1 dl = 10 cl 1 dm³ = 1000 cm³ 1 cl = 10 ml 1 cm³ = 1000 mm³ Volumet av ein vasstank kan til dømes målast i liter, dm³ eller m³. Mindre einingar som cl, dl, ml og cm³ er meir hensiktsmessig å bruke når vi måler mindre volum, som til dømes på kjøkkenet. Samanhengen mellom litersystemet og kubikksystemet 1 liter = 1 dm³ 1 ml = 1 cm³ 1 cm³ betyr volumet av ein terning med sider 1 cm. 1 cm³ = 1 cm 1 cm 1 cm 1 cm³ = 10 mm 10 mm 10 mm 1 cm³ = 1000 mm³ 17

18 Sannsyn Sannsyn = antal gunstige utfall antal moglege utfall Døme: Kva er sannsynet for å få ein femmar eller seksar i eit terningskast? Sannsynet for å få fem er 1/6 og sannsynet for å få seks er 1/6. Sannsynet for å få fem eller seks vert då: = 2 = Romartal Tital Romartal I II III V X L C D M For å unngå meir enn tre like teikn ved sida av kvarandre skriv ein t.d. 4 som IV. Regelen er at når ein bokstav med lågare verdi kjem framfor ein med større verdi, vert den lågaste verdien trekt frå den største (4 = 5-1). 18

FAKTA. Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5

FAKTA. Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5 FAKTA Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: = = 6 = 8 = 0 utvide ein brök: utvide ein brök vil seie Ô multiplisere teljaren og nemnaren med same talet. BrÖken endrar da ikkje verdi: = = 6 brøk

Detaljer

FAKTA. ADDISJON ledd + ledd = sum. SUBTRAKSJON ledd ledd = differanse. MULTIPLIKASJON faktor faktor = produkt. DIVISJON dividend : divisor = kvotient

FAKTA. ADDISJON ledd + ledd = sum. SUBTRAKSJON ledd ledd = differanse. MULTIPLIKASJON faktor faktor = produkt. DIVISJON dividend : divisor = kvotient 196 FAKTA Dei naturlege tala har eitt eller eire si er: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,... Alle heile positive tal kallar vi naturlege tal, og talmengda skriv vi N. NÔr vi tek med 0 og dei heile negative

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016 FAGLÆRAR: LÆREBØKER: Grete Eiken Abakus av B.B. Pedersen, P. I. Pedersen og L. Skoogh. Grunnbok 5A og 5B og oppgåvebok 5A og 5B Veke Kompetansemål

Detaljer

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 1 Skriv av og set inn < eller >. a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 3 Teikn tallinjer og merk av brøkane. 1 3 6

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål 34-39 Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål 34-39 Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid. Årsplan i matematikk for 7.årssteg Årsplanen er rettleiande. Tidsbruken kan variere frå klasse til klasse. Det same gjeld metodane. «Kunnskapsløftet» er knytta opp mot læreverket som blir nytta på skulen

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-35 lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy 36-39 beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å legge sammen tall. Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja

Detaljer

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 1 Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 9 Addisjon og subtraksjon med brøk s. 10 Multiplikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 6 Lærar: Torill Myrtveit Fjeld Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag til læreverk I startgropa Undervegs I mål 34 beskrive

Detaljer

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE 2016-2017 Læreverk: Tusen millionar 7A og 7B Lærar: Anne Grethe Nerheim I matematikktimane blir teorien sett i samanheng med praktisk arbeid så langt det let seg gjere. Elevane

Detaljer

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2.årssteg Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 7 Lærar: Kristin Helland ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Låg måloppnåing Middels måloppnåing Høg måloppnåing 35 KAPITTEL 1 -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018 Læreverk: Lærar: Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar Anne Fosse Tjørhom Mål for matematikkundervisinga på Sinnes skule:

Detaljer

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Tall og enheter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene 1.1 Regnerekkefølge På ungdomsskolen

Detaljer

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016 ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 5 Lærar: Jannicke Blommedal Bauge Veke Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag I startgropa Undervegs Eigenvurd. I mål

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016 Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Haust 2009 nynorsk Namn: Gruppe: Informasjon Oppgåvesettet består av to delar der du skal svare på alle oppgåvene. Del 1 og del 2 blir delte ut samtidig, men

Detaljer

Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp:

Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp: Repetisjonshefte matematikk høsten 7. trinn Navn: Etter en lang ferie er det en del regneferdigheter vi må friske opp: Ganging med store tall s. 2 Deling med store tall s. 2 Brøkregning s. 3 Finne brøkdeler

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 ÅRSPLAN FOR 9. TRINN 2015-2016 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Klasse: 9.trinn Fag: Matematikk Faglærar: Turid Åsebø Angelskår, Hanne Vatshelle og Anne Britt Svendsen Hovudkjelder: Nye Mega

Detaljer

SKR-B. UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08.

SKR-B. UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1, M1SKR SKR-B 1 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 6.6.8. Sensur faller innen 27.6.8. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

Lokal læreplan for matematikk, 6. & 7trinn, Vartdal skule, 2015-2016

Lokal læreplan for matematikk, 6. & 7trinn, Vartdal skule, 2015-2016 36 Sjå læreplanen for 37 38 39 40 41 43 Sjå læreplanen for 44 45 Tal Heile tal, titalssystemet. Addisjon og subtraksjon, negative tal. Rekning med parentesar Desimaltal, tal og siffer. Avrunde og overslag.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Radius 6 grunnbok A og B. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August Læreplanmål

Detaljer

Er du i mål? Legg til hundre på 347. Hvilket tall får dere da? Hva er halvparten av 62 minus 1? Hvilket multiplikasjonsstykke er dette?

Er du i mål? Legg til hundre på 347. Hvilket tall får dere da? Hva er halvparten av 62 minus 1? Hvilket multiplikasjonsstykke er dette? På www.gan.aschehoug.no/ressurser kan du laste ned oppgaver til spillet. Spill sammen tre og tre på lag. Hvert lag trenger et kladdepapir og en blyant. For å komme til topps, må dere bruke alt dere har

Detaljer

Regning med tall og bokstaver

Regning med tall og bokstaver Regning med tall og bokstaver M L N r du har lest dette kapitlet, skal du kunne ^ bruke reglene for br kregning ^ trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk ^ regne med potenser ^ l se likninger

Detaljer

Litt enkel matematikk for SOS3003

Litt enkel matematikk for SOS3003 Litt enkel matematikk for SOS3003 Erling Berge Fall 2009 Erling Berge 1 Om matematikk Matematikk er ikkje vanskeleg Det er eit språk for logikken. Det er lett å lære og å lese Det kan vere litt vanskelegare

Detaljer

Hovudmålsetningar og innhald 4.klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse 34 Koordinatsystemet

Hovudmålsetningar og innhald 4.klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse 34 Koordinatsystemet Matte Halvårsplan for 4., 5., 6. og 7. klasse hausten 10. Alle halvårsplanar må sjåast i samanheng med gjeldande fagplan. Her står det meir detaljert kva kompetansemål som gjeld for kvart årssteg innanfor

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Årsplan: Matematikk Faget har følgjande hovedområder. 1. 4. Tal Geometri Måling Statistikk 5. 7. Tal og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsyn Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykkje seg munnleg

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

DEL 2 med lommereknar, passar og gradskive

DEL 2 med lommereknar, passar og gradskive Alt du gjer, skal du skrive i dette heftet. Når det står kladderute, kan du velje om du vil skrive noko i ruta. Alle andre rekneruter er det meininga at du skal skrive noko i. LYKKE TIL! DEL 2 med lommereknar,

Detaljer

Tal og einingar. Mål. for opplæringa er at eleven skal kunne

Tal og einingar. Mål. for opplæringa er at eleven skal kunne 8 1 Tal og einingar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over svar, rekne med og utan tekniske hjelpemiddel i praktiske oppgåver og vurdere kor rimelege resultata er 1.1 Reknerekkjefølgje

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave 2009 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte:

Detaljer

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner?

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? 5 Jeg har omtrent 380 kr 400 kr! Avrunding og overslag MÅL I dette kapitlet skal du lære om avrunding av hele tall avrunding av desimaltall overslag i addisjon

Detaljer

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2018-19 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på

Detaljer

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2017/2018 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på

Detaljer

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre

Detaljer

Ingenting er som å regne inne, når det regner ute! Eivind L. Berge. (NyGIV i Bergen 6.mai 2013)

Ingenting er som å regne inne, når det regner ute! Eivind L. Berge. (NyGIV i Bergen 6.mai 2013) Ingenting er som å regne inne, når det regner ute! Eivind L. Berge (NyGIV i Bergen 6.mai 2013) Navn: Klasse: 2 Konkretisering i matematikk 3 Kvifor gå å hugse på dei ting ein heller kan forstå? 4 Oppgåve

Detaljer

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10.

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. SAMMENDRAG Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. Hvis du trenger mer trening utover oppgavene i Nummer 10, finner du ekstra oppgaver

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Grunntall 7a og b. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August - september Læreplanmål (kunnskapsløftet)

Detaljer

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016 Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-35 Koordinat -systemet 36-40 Meir enn 1000 og mindre enn 0 - lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett,

Detaljer

Ein konstant er eit symbol med ein fast verdi. 2 og er eksempel pô konstantar.

Ein konstant er eit symbol med ein fast verdi. 2 og er eksempel pô konstantar. Algebra Variabel Konstant dra saman Algebra er bokstavrekning. Det er eit verktöy som forenklar rekneoperasjonane innanfor eire omrôde av matematikken. Bokstavane er symbol for tal og skal handterast som

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

99 matematikkspørsma l

99 matematikkspørsma l 99 matematikkspørsma l TALL 1. Hva er et tall? Et tall er symbol for en mengde. Et tall forteller om antallet i en mengde. 5 sauer eller 5 epler eller 5.. 2. Hvilket siffer står på eneplassen i tallet

Detaljer

Matematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016

Matematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016 Matematikk med familien Lofsrud skole 20.01.2016 Siv.ing. Magnus Jakobsen Lektor med opprykk, F21 www.lektorjakobsen.no Hanan Abdelrahman Lektor med opprykk, Lofsrud skole www.fb.com/matematikkhjelperen

Detaljer

Nynorsk. Eksamensinformasjon

Nynorsk. Eksamensinformasjon Eksamen 27.05.2008 MAT1005 Matematikk Påbygging 2P-Y Elevar/Elever, Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del 2: Vedlegg:

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid. Årsplan i matematikk for 7.årssteg Årsplanen er rettleiande. Tidsbruken kan variere frå klasse til klasse. Det same gjeld metodane. «Kunnskapsløftet» er knytta opp mot læreverket som blir nytta på skulen

Detaljer

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) Heile året Dei fire rekneartane Utvikla, bruka og diskutera metodar for hovudrekning,

Detaljer

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen I matematikk brukar me læreverket: Tusen Millionar med grunnbok A og B, Oppgåvebok, oppgåvekort, nettstaden til verket og Salaby. Me

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 5 Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke

Detaljer

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje

Detaljer

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi Arbeidsform: Læresamtalar med lærevenn og i større grupper, prosessnotat, oppgåveløysing PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Årsplan i matematikk for 4.årssteg Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Grunnbok 4A og oppgåvebok 4A vert nytta før jul, medan grunnbok 4B og oppgåvebok 4B vert nytta etter

Detaljer

Hvor mye er 1341 kr delt på 2?

Hvor mye er 1341 kr delt på 2? Hvor mye er 1341 kr delt på 2? 10 1 4 = 1 : 4 Divisjon 2 MÅL I dette kapitlet skal du lære om divisjon som gir rest divisjon der svaret er et desimaltall avrunding av desimaler divisjon av desimaltall

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Brøk Vi på vindusrekka

Brøk Vi på vindusrekka Brøk Vi på vindusrekka Brøken... 2 Teller og nevner... 3 Uekte brøk... 5 Blanda tall... 6 Desimalbrøk... 8 Pluss/minus... 9 Multiplikasjon... 11 Likeverdige brøker... 12 Utviding... 13 Forkorting... 14

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: _114_ Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet

Detaljer

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig. Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2017-2018 Hovudlæreverk: Multi Veke TEMA MÅL

Detaljer

Eksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2014 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Læringsmål: Eg skal kunne..

Læringsmål: Eg skal kunne.. Årsplan 3. trinn Matematikk 2018-2019 Lærebok: Multi V Tema E K E 34 Data og statistikk Kompetansemål (frå L-06) Elevane skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar

Detaljer

Brøker med samme verdi

Brøker med samme verdi Kapittel 7 Brøk Mål for det du skal lære: regne om mellom blandet tall og uekte brøk forkorte og utvide brøker, finne fellesnevner regne om mellom brøk og desimaltall ordne brøker etter størrelse og plassere

Detaljer

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING INNHOLD TALL OG TALLREGNING... 2 PLASSVERDISYSTEMET... 2 PLASSERING PÅ TALLINJE... 2 UTVIDET FORM... 3 REGNESTRATEGIER... 3 DELELIGHETSREGLER... 3 SKRIFTLIG REGNING... 4

Detaljer

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Årsplan i matematikk for 4.årssteg Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Grunnbok 4A og oppgåvebok 4A vert nytta før jul, medan grunnbok 4B og oppgåvebok 4B vert nytta etter

Detaljer

Fagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform

Fagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform Fagplan i matematikk trinn Faglærar: Line Opdahl Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

SKR-C. ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08.

SKR-C. ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i MATEMATIKK, MX30SKR SKR-C 20 studiepoeng ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 06.06.08. Sensur faller innen 27.06.08. BOKMÅL

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke

Detaljer

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplanen tar utgangspunkt i kunnskapsløftet. I planen tar vi utgangspunkt i kompetansemåla for 7.klasse. I matematikk lærer en litt av et tema på 5.trinn, litt mer

Detaljer

Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1

Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1 Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1 Namn: Oppgåve 1 a) 2 3 = b) 4 = c) 1 0 = d) 3 = e) 4 7 = f) 9 = Oppgåve 2 a) 6 9 = b) 7 = c) 6 6 = d) 9 = e) 7 9 = f) 6 = 1 Oppgåve 3 a) 493 10 = b) 32 100 = c) 3000

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system

Detaljer

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO Susanne Stengrundet 17. 11.2014 1 Utfordring for matematikklæreren Vi må lære elevene noe som de "har hatt"! Alt som vi skal lære dem i geometri

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

Eksamen 19.05.2010. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.05.2010. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.010 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: 5 timar: Del 1 skal

Detaljer

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2016-2017 Læreverk: Multi 6a Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-39 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det

Detaljer

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar

Detaljer

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Bjarne Søvde, Tatjana Hestethun Tid/veker Gjeld heile året analysere samansette problemstillingar,

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver Dette blir som en innholdsfortegnelse. Finn riktig mål fra kunnskapsløftet: kopier inn fra udir.no. 34 35 Hele tall, Titallssystemet Avrunding Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne

Detaljer

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b 4, 5 6 Kap 1 Addisjon - Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heile tall,

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE,

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE, KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Kjenneteikn på kompetanse V. 34-35 Samle, sortere, notere og illustrere

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 4. Lærar: Kristin Valdersnes Marøy Timetal: 5 timer kvar veke Kompetansemål: sjå siste side. veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier

Detaljer

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1.

KAPITTELPRØVE 1. KAPITTEL 1 God start. Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit. Hva er størst av. a) og 2 10. b) og. c) og 3 1. KAPITTELPRØVE 1 KAPITTEL 1 God start 1 Hvor stor del av figuren er a) grå b) hvit 2 Hva er størst av 1 6 a) og 2 10 1 5 b) og 2 10 2 4 c) og 3 10 3 1 d) og 4 3 3 a) Hvordan deler vi inn området mellom

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2019-20 Hovudlæreverk: Multi Arbeidsform: Læresamtalar med lærevenn og i større grupper, prosessnotat, oppgåveløysing PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker

Detaljer