Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Transkript

1 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive og negative heile subtraksjon. tal, desimaltal, brøkar og s Positive og prosent, og plassere dei negative tall. ulike storleikane på tallinja. og divisjon. Tekstoppgaver Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke digitale verktøy i Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere Læringsmål i 6.klasse: Lese og skrive flersifrede tall. Skrive tall på utvidet form Rangere flersifrede tall. Runde av heltall til nærmeste tier, hundrer, tusener osv. Lage gode strategier for hoderegning med addisjon og subtraksjon. Gjøre overslag og finne omtrentlig svar. Addere og subtrahere med flersifrede tall med oppstilte metoder. Løse praktiske oppgaver med addisjon og subtraksjon. Plassere negative tall på tallinjen. Rangere negative tall. Legge sammen og trekke fra med negative tall. Bruke automatiserte ferdigheter knyttet til gangetabellen for ensifrede tall forlengs og baklengs. Faktorisere tall og påvise primtall. Bruke multiplikasjon for å finne antallet mulige kombinasjoner. Multiplisere et ensifret tall med et helt antall tiere, hundrere og tusener. Multiplisere et ensifret tall med et to- og tresifret tall. Gangetabellen baklengs, det vil si til også å kunne løse divisjonsoppgaver. Dele flersifrede tall på ensifrede tall. Lese og forstå det matematiske innholdet i tekstoppgaver. Lage en modell til en tekstoppgave med flere ledd. Løse tekstoppgaver med de fire regneartene Lage regneark med tekst, tall og formler. Arbeidsmåte: Excel regneark.

2 40 43 Høstferie i uke 41 Kap 2 s Kap 3 Sannsynlighet Desimaltall s Tilfeldighet, usikkerhet og sjanse. Stor og liten sannsynlighet. Sannsynlighet som brøk mellom 0 og 1. Desimaltall på tallinje. Desimaltall og titallsystemet. Addisjon og subtraksjon med desimaltall. med desimaltall. Vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar. Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei ulike storleikane på tallinja. Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke digitale verktøy i Beskrive tilfeldige hendelser med ord, som «lite trolig» og «nesten sikkert» Tallfeste sannsynligheter etter subjektive vurderinger, spesielt at hendelser som helt sikkert ikke skjer, har sannsynlighet 0, mens hendelser som helt sikkert skjer, har sannsynlighet 1. Bestemme sannsynlighet som et tall (brøk) mellom 0 og 1 ved å samle inn data eller ved å telle opp de ulike mulighetene. Bruke sannsynlighet til strategi i spill. Lese av og plassere tall med tideler, hundredeler og tusendeler på tallinje, både på fullt inndelte tallinjer og omtrentlig på tallinjer hvor kun noen av tallene er markert. Rangere desimaltall. Bestemme tallverdien til sifrene i et desimaltall. Beskrive og videreføre tallmønstre med desimaltall. Runde av desimaltall og bruke dette i overslagsregning. Løse enkle addisjons- og subtraksjonsoppgaver i hodet. Stille opp og addere eller subtrahere desimaltall med tusendeler. Løse tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon av desimaltall. Multiplisere desimaltall med 10, 100 og Multiplisere heltall med desimaltall. Bruke multiplikasjon med desimaltall til å løse tekstoppgaver. Runde av og gjøre overslag ved multiplikasjon av desimaltall.

3 49 2 Juleferie i uke 52 og 53 Kap. 4 Geometri S Om egenskaper til tredimensjonale figurer. Å tegne tredimensjonale figurer. Å måle og beregne areal og overflate. Å måle og beregne volum. Analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep. Byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt, og diskutere prosessane og produkta. Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er. Navngi og beskrive egenskapene til vanlige tredimensjonale figurer, blant annet ved å beskrive antallet kanter og sideflater samt formen på sideflatene. Tegne enkle tredimensjonale figurer sett rett forfra, fra siden og ovenfra. Tegne kuber og figurer som er satt ammen av kuber på prikkark (isometrisk papir). Lage tegninger med ettpunkts perspektiv. Forstå areal som et mål på størrelsen av en flate og kunne måle areal med standardiserte målenheter. Forstå oppbyggingen av mål for areal, det vil si forstå sammenhengen mellom bredde og areal av rektangler. Finne overflaten av et prisme ved å legge sammen arealene til sideflatene. Forstå volum som et mål på hvor stor plass en tredimensjonal figur tar, eller på hvor mye en beholder rommer. Finne volumet av prismer ved å multiplisere. Sammenhengen mellom dm3 og liter, samt å gjøre om mellom ulike volummål. Forklare oppbygginga av mål for lengd areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar.

4 3 6 Vinter- Ferie i uke 7 Kap. 5 Måling S 4-37 Måling og beregning av vekt Omgjøring mellom ulike målenheter som milligram, hektogram og kilogram. Måling og regning med tid. Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit. Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er. Anslå vekt til dagligdagse objekter med passende målenheter. Kjenne målenhetene g, hg og kg, kunne regne om mellom disse målenhetene. Bruke måleredskaper til veiing. Lese av vekt langs tallinjer, tall med opptil tre desimaler. Løse praktiske oppgaver med vekt. Bestemme klokkeslett i ulike tidssoner. Lese av analoge og digitale klokker og regne ut tidsintervallet mellom to klokkeslett. rutetabeller. Løse tekstoppgaver med tid. Flere av disse målene vil elevene jobbe med jevnlig på Mat og helse. Velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar.

5 8 13 Påskeferie i uke 12 Kap. 6 Brøk S Brøker med samme verdilikeverdige brøker. Forholdet mellom brøk og desimaltall Addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. Tekstoppgaver med brøk. Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei ulike storleikane på tallinja. Finne samnemnar (bm.: felles nevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar. Forstå at ulike brøker kan ha lik verdi. Utvide og forkorte brøker. Sammenligne brøker, også brøker med ulike tellere og nevnere. Forstå sammenhengen og gjøre om mellom brøk og desimaltall. Plassere brøker og desimaltall på en tallinje og rangere dem etter størrelse. Arbeide med brøker større enn èn, og gjøre om mellom uekte brøker og blandede tall. Legge sammen og trekke fra brøker, både med like og med ulike nevnere. Løse enkle tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon av brøker. Finne brøkdelen av en mengde og forstå dette som multiplikasjon av en brøk med et helt tall. Multiplisere et helt tall, n, med en brøk og forstå dette som gjentatt addisjon av brøken n ganger. Løse enkle tekstoppgaver der et heltatt multipliseres med en brøk. Løse og forstå tekstoppgaver som involverer brøk og lage en modell som beskriver den matematiske strukturen i oppgaven. Løse tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon av brøk og multiplikasjon av heltall med brøk.

6 14-19 Kap. 7 og divisjon S Faktorer og primtall og øve mer på multiplikasjons tabellen. og divisjon med flersifrede tall. og divisjon med desimaltall. Tekstoppgaver Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei ulike storleikane på tallinja. Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke digitale verktøy i og divisjon i praktiske sammenhenger. Bruke multiplikasjon og divisjon i forbimdelse med overslag. stabellen både forlengs og baklengs, med faktakunnskap og eventuelt med regnestrategier. Forstå multiplikasjon og divisjon som motsatte regneoperasjoner. Faktorisere sammensatte tall og vite når alle faktorene er primtall. Multiplisere tresifrede tall med ensifrede tall ved å dele det tresifrede tallet i enere, tiere og hundrere, og deretter multiplisere hvert siffer med den andre faktoren. Multiplisere to tosifrede tall, gjerne med støtte i tomt rutenett. Dividere tre- og firesifrede tall på ensifrede tall. Løse tekstoppgaver med multiplikasjon og divisjon av flersifrede tall. Multiplisere og dividere desimaltall med 10 og 100. Runde av desimaltall til nærmeste hele tall og deretter gjøre overslag. Multiplisere og dividere et desimaltall med et helt, ensifret tall.

7 20-25 Kap. 8 Lokalisering og forholdsregning s Plassering, speiling og bevegelse i koordinatsystem. Å bestemme et forhold mellom to størrelser. Forholdsregning. Beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem. Beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving. Betegnelsene koordinater, førsteakse og andreakse. Lese av og plassere punkter i koordinatsystemet, også med negative koordinater. Beregne avstander mellom to punkter med lik avstand til enten førsteaksen eller andreaksen. Beskrive og gjennomføre bevegelse i et koordinatsystem ved å bruke relative referanser. Bestemme koordinatene til punkter som speiles om en av aksene i et koordinatsystem. Tegne figurer i et regneark ved å oppgi koordinatene til hjørnene i figuren. Beskrive en multiplikativ sammenligning av to størrelser som et forhold a : b. Finne like forhold ved å multiplisere eller dividere hvert av tallene i et forhold med samme faktor. Sammenligne forhold. Kjenne igjen multiplikativ sammenligning i praktiske situasjoner og tekstoppgaver og regne ut manglende størrelser med enkel forholdsregning.