Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere,

Transkript

1 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 4 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke Kompetansemål i LK-06 Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina. Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar. Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Titallssystemet. «Multi 6a» kap. 1 «Tall og Plassverdisystemet, Avrunding og regning»: oppdeling av tall i tusenere, overslag. Titallssystemet s hundrere, tiere, enere osv. Avrunding s Sifferverdi og tallverdi. Hoderegning s Skrive tall på utvidet form. Store tall: Millioner. Tall skrevet med bokstaver. Avrunding. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse Observasjoner/ elevsamtaler negative heile tal. samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og Standardalgoritmene for addisjon og subtraksjon. Lese tekstoppgaver. subtraksjon med negative tall. subtraksjon. Negative tall. «Multi 6a» kap. 1 «Tall og regning»: subtraksjon s Tekstoppgaver s Regne med negative tall s Observasjoner/ elevsamtaler.

2 presentere og diskutere løysinga. Uformell vurdering Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal. Plassere dei ulike storleikane på tallina. Utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar. Tallmønstre: Aritmetiske tallrekker. Figurtall: Strukturer og forandringer i enle geometriske mønstre og tallmønstre. subtraksjon. Desimaltall. Hva er et primtall. Faktorisering. Gangetabellen. Multiplikasjon av flersifrede tall. Tallfølger. Primtall. Multiplikasjon. «Multi 6a» kap. 1 «Tall og regning»: Tallfølger s Primtall s Multiplikasjon s negative heile tal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning. tekstar eller praktiske samanhengar. samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar. Multiplikasjon som antall kombinasjoner. Sammenheng mellom multiplikasjon og divisjon. Divisjon. Tekstoppgaver. Antall kombinasjoner. Divisjon. «Multi 6a» kap. 1 «Tall og regning»: Antall kombinasjoner s Divisjon s Oppsummering s. 35. Prøve s Øvingsoppgaver s

3 42-43 Statistikk og sannsyn: Vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar. Sannsynlighetsbegrepet i praktiske situasjoner. Vurdere sjanser i ulike sammenhenger, om en hendelse er mye eller lite sannsynlig. Ord og begreper tilknyttet sannsynlighet. Bruke et utvalg til å si noe om fordelingen i en større mengde. Avgjøre sannsynlighet ut fra tidligere erfaring/forsøk. Beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. Tallfesting av sannsynlighet som et tall mellom 0 og 1. Brøkdelen av en sirkel. Sannsynlighet knyttet til spill/terningkast. Intuitiv og beregnet sannsynlighet. Tilfeldighet, usikkerhet, sjanse. Stor og liten sannsynlighet. Sannsynlighet som et tall mellom 0 og 1. «Multi kap. 2 «Sannsynlighet»: Forsøk og opptelling s Sannsynlighet fra 0 til 1 s Sannsynlighet i spill s Sannsynlighet i dagliglivet s Oppsummering s. 55. Prøve s. 56. Øvingsoppgaver s Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal. Plassere dei like storleikane på tallina. Utforske og beskrive strukturar og forandringar i talmønster. Måling: Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar. Desimaltall i praktiske situasjoner. Lengdemåling. subtraksjon av tall med tideler. Tideler og hundredeler på tallinja. Antall desimaler. Tusendeler. Tideler, hundredeler og tusendeler. Tallmønstre knyttet til «Multi 6a» kap. 3 «Desimaltall»: Tekstoppgaver s. 61. Desimaltall på tallinjen tideler og hundredeler s Tusendeler s Tallmønster og desimaltall s

4 Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal og desimaltal. Utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning. Rekne med desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for overslagsrekning. Bruke digitale verktøy i berekningar. samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar. Geometri: Analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor Måling av vekt. Omgjøring gram/kilo. Omgjøring mellom tideler, hundredeler og tusendeler. Tallmønster. Sifferverdi og tallverdi. Muntlig uttale av Avrunding til nærmeste hele tall og nærmeste tidel. Overslagsregning og praktisk regning. subtraksjon av desimaltal. Veksle ti tideler i en hel. Multiplikasjon av Avrunding og overslag. Regne med lommeregner. Tekstoppgaver og praktisk regning. Multiplikasjon med 10, 100 og Gjenkjenne tredimensjonale figurer i omgivelsene. Identifisere og navngi samt beskrive Verdien av tall/ verdien av siffer. Runde av desimaltall og gjøre overslag. subtraksjon av Multiplikasjon av Gjøre overlag og foreta avrunding. Navn og egenskaper ved ulike tredimensjonale figurer. Areal, omkrets og overflate. «Multi 6a» kap. 3 «Desimaltall»: Tall og siffer s Avrunding og overslag s subtraksjon s «Multi 6a» kap. 3 «Desimaltall»: Vi multipliserer med desimaltall s Vi regner med overslag s. 83. Vi bruker lommeregner s Vi multipliserer med 10, 100 og 1000 s. 86. Oppsummering s. 87. Prøve s Øvingsoppgaver s «Multi 6a» kap. 4 «Geometri»: Navn på ulike tredimensjonale figurer: Sylinder, prisme, pyramide, kule, kube og kjegle s Bygge tredmensjonale figurer s. Observasjoner/ elevsamtaler.

5 daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep. Byggje tredimensjonale modellar. Måling: Berekne omkrins, areal, overflate og volum av toog tredimensjonale figurar. egenskaper ved ulike tredimensjonale figurer. Geometri i praktiske situasjoner og bygge tredimensjonale figurer. Gjøre erfaringer med statiske konstruksjoner. Bygge og tegne tredimensjonale figurer. Omkrets og areal av rektangler. Beregne overflate av tredimensjonale figurer. Bygge og tegne tredimensjonale figurer. 98. Overflate s Tegne tredimensjonale figurer s Geometri: Teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt. Analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar. Perspektivtegning med ett forsvinningspunkt. Parallelle linjer. Navn og egenskaper ved tredimensjonale figurer. Å sette sammen todimensjonale flater til tredimensjonale figurer. Perspektivtegning. Egenskaper ved tredimensjonale figurer. «Multi 6a» kap. 4 «Geometri». Perspektivtegning s Egenskaper ved tredimensjonale figurer s Prismer og pyramider s Geometri: Analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar. Identifisere, kjenne igjen og beskrive egenskaper ved ulike firkanter. Begrepene rett, stump og spiss vinkel og parallelle sider. Utforske ulike firkanters diagonaler. Egenskaper ved todimensjonale figurer. «Multi 6a» kap. 4 «Geometri»: Egenskaper ved todimensjonale figurer firkanter med egne navn: Kvadrat, parallellogram, rektangel, trapes, rombe s Trapes parallellogram rombe s Diagonaler s Trekanter med egne navn s Målprøve.

6 5-6 Måling: Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit. Velje høvelege måleinigar og rekne om mellom ulike måleinigar. negative heile tal og desimaltal. samanhengar. Stille opp og løyse enkle likningar. Kjenne igjen sentrale trekanter og utforske deres egenskaper. Vinkelmål. Tegne trekanter og firkanter og utforske egenskaper ved dem. Måling i praktiske situasjoner. Måleusikkerhet. Måling av vekt. Omgjøring gram, hektogram, kilogram og tonn. subtraksjon. Prealgebra: Likninger. Vekt. Målenhetene gram. Hektogram, kilogram og tonn. subtraksjon. Likevekt. Tegne trekanter og firkanter s Oppsummering s Prøve s Øvingsoppgaver s «Multi 6b» kap. 5 «Måling»: Tekstoppgaver, praktisk regning s Vekt s subtraksjon s Likevekt s Måling: Velje høvelege måleiningar rekne om mellom ulike måleinigar. Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar. Praktisk måling av volum. Omgjøring mellom volumenheter: Milliliter, centiliter, desiliter, liter. Anslå volum av ulike gjenstander. Beregne areal av Beregne overflate og volum av prismer. Regne med tid. «Multi 6b» kap. 5 «Måling»: Volum s Overflate og volum av prismer s Regneark s Tid s Oppsummering s. 27. Prøve s Øvingsoppgaver s

7 Forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar. Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar. samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina. samanhengar. mangekanter og overflate av polyedre. Beregne volum av prismer. Målenheter for volum og sammenhengen mellom kubikkdesimeter og liter. Legge inn data og formler i regneark. Vekt i praktiske sammenhenger. Tidsmåling: Årstall før og etter år 0. Lese av analoge og digitale klokker og beregne tid mellom to klokkeslett. Beregne tidsintervall mellom klokkeslett. Brøk i praktiske situasjoner. Brøk som en del av en mengde og som en del av en hel. Finne delen av en mengde når brøken er gitt. Sammenlikne brøkdeler av mengder. Brøk som en del av en hel. Brøk som en del av en mengde. «Multi 6b» kap. 6 «Brøk»: En del av en hel og en del av en mengde s negative heile tal, desimaltal og brøkar. Utføre addisjon og subtraksjon av brøker med lik nevner. Brøker større enn 1. subtraksjon av brøker med samme nevner. Brøker som har «Multi 6b» kap. 6 «Brøk»: subtraksjon av brøker med lik nevner s Likeverdige brøker s Utviding og forkorting av brøker s.

8 subtraksjon av brøkar. Utviding og forkorting av brøk. Likeverdige brøker. Sammenlikne brøker med ulike nevnere. Faktorisering, Utvide brøker slik at de får like nevnere. Finne samnemnar og utføre addisjon, subtraksjon ov multiplikasjon av brøkar. negative heile tal. Utvikle, bruke og diskutere metodar dor skriftleg rekning. negative heile tal og desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for subtraksjon av brøker med ulike nevnere. Utvide til felles nevner. Tallfølger av brøker. Multiplikasjon av hele tall med brøk. Multiplikasjon i praktiske sammenhenger. Multiplikasjon av tosifrede tall. Gangetabellene. Faktorisering, primtall. Multiplisere med et helt antall tiere, hundrere eller tusenere. Metoder for skriftlig divisjon. Divisjon med flersifrede tall. samme verdi. Forkorting og utviding av brøker. Finne felles nevner. subtraksjon av brøker med ulike nevnere. Brøk og tallfølger. Multiplikasjon av brøk. Praktisk regning. Skriftlige metoder for å regne multiplikasjon. Skriftlige metoder for å regne divisjon. Sammenheng mellom multiplikasjon og divisjon Brøker med ulike nevnere s «Multi 6b» kap. 6 «Brøk»: subtraksjon av btøker med ulike nevnere s Brøk og tallfølger s. 55. Multiplikasjon av hele tall med brøk s Oppsummering s. 59. Prøve s Øvingsoppgaver s «Multi 6b» kap. 7 «Multiplikasjon og divisjon»: Praktisk multiplikasjon tekstoppgaver s Multiplikasjon på rutenett s. 68. Skriftlig metode for multiplikasjon av tosifrede tall s. 69, Faktorisering s. 70. Multiplikasjon med 10, 100, 1000 s. 71. «Multi 6b» kap. 7 «Multiplikasjon og divisjon»: Skriftlig divisjon s Sammenheng mellom multiplikasjon og divisjon s Multiplikasjon og divisjon med Observasjoner/elevsamtaler. Observasjoner/elev-

9 21-22 hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar. samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar. Geometri: Beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatartil å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem. Beskrive og gjennomføre spegling. Måling: Bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart, med og utan digitale verktøy. Sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Multiplikasjon og divisjon som hoderegning og gjennom bruk av lommeregner. Multiplikasjon og divisjon med Multiplikasjon og divisjon i praktiske oppgaver. Absolutt og relativ plassering på kart. Målestokk på kart. Lese av og plassere punkter i et koordinatsystem og i et rutenett. Avstander mellom punkter i et koordinatsystem. Speiling. Multiplikasjon og divisjon med Regning av tekstoppgaver. Bruk av lommeregner. Kart og målestokk. Koordinatsystem. desimaltall s Varierte oppgaver tekstoppgaver s Lommeregner s. 89. Oppsummering s. 91. Prøve s Øvingsoppgaver s «Multi 6b» kap. 8 «Lokalisering og forholdsregning»: Målestokk, kartreferanser s Koordinatsystem s Avstander i koordinatsystemet s Speiling i koordinatsystemet s samtaler Geometri: Beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale Lese av punkter i et koordinatsystem. Legge inn tall og lage punktdiagram med linjer i regneark. Beskrivelse av Regneark. Koordinatsystemet. Forholdsregning. Målestokk. Vei, fart, kjøp, salg, valuta, oppskrifter og «Multi 6b» kap. 8 «Lokalisering og forholdsregning»: Plassering i regneark s Bevegelse i koordinatsystemet s Forholdsregning s

10 hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i et koordinatsystem. Måling: Bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer. Bruke digitale verktøy i berekningar. bevegelse i koordinatsystem, relative referanser. Forholdsregning knyttet til ulike praktiske situasjoner, som vei, fart, kjøp, salg, valuta, oppskrifter og blandinger. Forholdsregning: Målestokk. Omgjøring av lengdeenheter. Forstørring og forminsking. blandinger. Målestokk s Vei og fart s Kjøp og salg s Utenlandske penger s Oppskrifter og blandinger s Oppsummering s Prøve s Øvingsoppgaver s Årsprøve.

11