Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

Transkript

1 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: 7 TRINN: Matematikk Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke Kompetansemål i LK-06 plassverdi-systemet for tal desimaltal, brøkar og prosent,og plassere dei på tallinja. - utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Læringsmål for trinnet Hovedområde/tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Kan skrive store tall / -Store og små tall Titallsystemet -Titallssystemet Kp 1: Tall Kan regne i hodet ved å -Addisjon og subtraksjon s anvende -Tekstoppgaver plassverdisystemet -Negative tall Kan skrive tall med 4 siffer på utvidetform Kan rangere tall med 4 siffer i stigende eller synkende rekkefølge Kan runde av til nærmeste tier, hundrer eller tusener Kan sette opp et addisjons- og subtraksjonsstykke med flere siffer, og løse det Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse om 1

2 Uke 40- høstferie -stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal. - utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster plassverdi-systemet for tal desimaltal, brøkar og prosent,og plassere dei på tallinja. Statistikk og sansynlighet -vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Kan gi eksempler på bruk av negative tall og regne med enkle negative tall Kan skrive tall og regnestykker med tydelighet og orden Kan regne med paranteser Kan rangere desimaltall i stigende eller synkende rekkefølge og begrunne resultatet Kan finne tallmønstre og fortsette tallrekker Samle inn data ved observasjon for eksempel telle biler Samle inn data ved spørreundersøkelser for eksempelspørreskjema Samle inn data ved eksperiment for eksempel kaste terning Ordne data i tabell -Regning med paranteser -Desimaltall -Avrunding og overslag -Addisjon og subtraksjon av desimaltall -Statistisk undersøkelse -Spørreundersøkelse Kp 1: Tall s Kp 1: Tall s Kp. 2: Statistikk og sannsynlighet s om Prøve s Målprøver Lekser Egenvurdering av Lærers tilbakemelding om Muntlig og skriftlig Observasjoner/ Løpende uformell -planleggje og samle inn data i samband med 2

3 observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar Statistikk og sannsynlighet -vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar -planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment Illustrere data i diagram Kan lese, tolke og vurdere et søylediagram Kan lage søylediagram manuelt og digitalt Kan lese, tolke og vurdere et linjediagram Kan lage linjediagram manuelt og digitalt Kan lese, tolke og vurdere et sektordiagram Kan lage sektordiagram digitalt -Eksperimentere -Diagram: o Linje o Sektor Kp. 2: Statistikk og sannsynlighet s Data (exel) om -representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er 3

4 43-44 Statistikk og sansynlighet -vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar -representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er - finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre Kan bestemme typetall i datasett Kan bestemme median i datasett Kan beregne gjennomsnitt i datasett Kan forstå og forklare begrepet sannsynlighet Kan beskrive sannsynlighet som et tall(en brøk) mellom0 og 1 Kan bestemme sannsynlighet ved tidligere erfaring Kan bestemme sannsynlighet ved forsøk ved å notere hvor mange ganger en hendelse inntreffer Kan bestemme sannsynlighet ved regning for eksempel bruke et utvalg til å si noe om fordelingen i en større mengde -Sentralmål -Sannsynlighet -Forsøk Kp. 2: Statistikk og sannsynlighet s Prøve s om 4

5 45-46 tal, desimaltal, - utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Kan forklare og gi eksempler på primtall Kunne bruke forholdsregning i praktiske situasjoner for eksempel oppskrifter og blandinger Bruke et oppgitt forhold til å bestemme en ukjentstørrelse Kan anvende tradisjonell multiplikasjonsalgoritme -Forholds regning -Likt forhold -Kombinatorikk -Multiplikasjon Kp. 3: Multiplikasjon og divisjon s om Sammensatte tall 5

6 47-48 tal, desimaltal, - utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Kan anvende tradisjonell divisjonsalgoritme Kan anvende tradisjonell multiplikasjonsalgoritm e med desimaltall i en av faktorene Kan anvende tradisjonell divisjonsalgoritme med desimaltall i dividend Kan anvende multiplikasjon til å løse praktiske situasjoner(beskrevet i tekstoppgaver) Kan dividere et flersifret tall med et ensifret tall Kan anvende divisjon til å løse praktiske situasjoner(beskrevet i tekstoppgaver) -Multiplikasjon: oppstilling -Divisjon: oppstilling -Multiplikasjon og divisjon med desimaltall Kp. 3: Multiplikasjon og divisjon s om 6

7 49-51 tal, desimaltal, - utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar - beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar Vi regner ut det som står inne i parenteser først, deretter løser vi opp parentesen. Vite hva diagonale og parallelle linjer er Vite hva rett vinkel, spiss vinkel og stump vinkel Vite hva nabovinkler, toppvinkler og hva det vil si å stå vinkelrett Kan måle vinker med gradskive -Regneark -Parentesregning -Diagonal / parallelle linjer -Vinkler: Tegne / regne ut vinkler Kp. 3: Multiplikasjon og divisjon Regneark / exel Kp. 4: Geometri s Prøve s om 7

8 1-2 Geometri -analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep Vite at en sektor er en del av sirkelflaten. Den er avgrenset av to radier og sirkellinjen. Størrelsen av sektoren oppgis i grader. Kan konstruere 90 grader, 60 grader, midtlinje og halvering av vinkler Radius -Rotasjon av vinkler -Sirkel -Sektor -Konstruere vinkler Kp. 4: Geometri s Passer om 2-3 Geometri -analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep Måling: -bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy Vite at figurer som har samme form og størrelse, er kongruente Vite at figurer som har akkurat samme form, men ulik størrelse, er formlike. Vite at målestokk er forholdet mellom lengdene av sidene i to formlike figurer. -Midtlinje -Mangekanter: Trekanter og firkanter -Formlikhet -Målestokk Kp. 4: Geometri s Passer Prøve s om 8

9 4-5 Geometri -analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep Måling: -forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar - velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit Kunne anslå og måle avstand og oppgi den i egnet måleenhet. Kunne beregne omkrets av regulære mangekanter ved hjelp av formel. (Eks: O = 3 s) Kunne finne areal gjennomopptelling av flateenheter(mm 2, cm 2, m 2 ) Forstå sammenhengen mellom lengde, bredde og areal av rektangler.(a = l* b) Finne areal av trekanter som halvparten av rektangler. Kunne bestemme grunnlinjen og høyden i trekanter. -Lengder / lengdemål -Omkrets -Areal av trekanter og sammensatte figurer Kp. 5: Måling s om -gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er 9

10 6-7 Uke 8- vinterferie Måling: -forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar -gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er Kunne finne overflaten av tredimensjonale figurer: prismer og pyramider. Kunne beregne volum av prismer, også av sammensatte prismer. Lese og forstå digitale og analoge klokker. Kunne beregne tiden mellom to klokkeslett Kunne regne om mellom timer, minutter og sekunder. -Overflate av geomtriske figurer -Volum -Tid og tidsregning Kp. 5: Måling s om 9-10 tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina - utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Kunne regne med vei, fart og tid knyttet til km/t og m/s Forstå brøk som del av en helhet, som del av en mengde og som tall på tallinjen. Forstå hva likeverdige brøker er. kan beskrive deler av en mengde ved hjelp av brøk Kan rangere brøk i stigende eller synkende rekkefølge -Vei, fart og tid -Brøk en del av noe -Likeverdige brøker -Utviding og forkorting av brøk Kp. 5: Måling s Kp. 6: Brøk og prosent s Prøve s om 10

11 Måling: -bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina -finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar -finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga Kunne utvide og forkorte brøker. Kunne addere og subtrahere brøker med ulike nevnere. Kunne multiplisere en brøk med et helt tall og finne brøkdelen av et heltall Brøk: Utviding/ forkorting Addisjon/ subtraksjon Multiplikasjon Kp. 6: Brøk og prosent om 11

12 13-14 tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina -finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar - utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Kunne multiplisere en brøk med en brøk. Kunne dividere en brøk med et helt tall. Forstå sammenhengen mellomprosent, brøk og desimaltall(1 % = 0,01) Brøk: Multiplikasjon Divisjon Prosent Kp. 6: Brøk og prosent s om Uke 16 påskeferie tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina Kan anvende prosentregning i praktiske situasjoner. -Prosentregning Kp. 6: Brøk og prosent s Prøve s om 12

13 18-19 tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina Kan forklare ordene: sum, differanse, faktor og produkt Kan avrunde tall og utføre overslagsregning. -Prosentregning -Avrunding / overslag Kp. 7: Regning s om 20- Uke 21 Leirskole tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina - stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal Kan regne med parenteser. Kan bruke parenteser for å legge til eller trekke fra negative tall. 5-(-3) = = 8 Kan regneartenes prioritet. Kan lage og bruke formler i regneark -Negative tall -Parentesregning -Regneark Kp. 7: Regning s Data / exel Prøve s om 13

14 utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar Vet at figurer som har akkurat samme form og størrelse er kongruente. Vet at kongruensavbildning er forflytninger vi kan gjøre med figurer uten å forandre figurenes størrelse og form. Vet at vi har tre typer kongruensavbildninger: forskyvning, speiling og rotasjon. Kan speile en figur i et koordinatsystem. Kan rotere en figur om et rotasjonspunkt. -Mønster -Forskyving -Speiling -Rotasjon Kp. 8: Mønster og algebra s om utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar -finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga - stille opp og løyse enkle Kan beskrive forandringer i geometriske mønstre og tallmønstre. Kan formulere regler for tallmønstre. Kan formulere regler for tallmønstre. Kan løse ligninger med en ukjent. Vet at det i likninger alltid skal være like mye på hver side av -Figurtall -Tallmønster -Likninger -Repetisjon Kp. 8: Mønster og algebra s Målprøver Lekser Egenvurdering av Lærers tilbakemelding om Muntlig og skriftlig Observasjoner/ Løpende uformell Årsprøve 14

15 likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal likhetstegnet. Kan bruke formler i praktiske situasjoner. Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive og bruke tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal 15

16 Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statistikk og sannsynlighet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar 16

17 17