Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Transkript

1 Mal lokallæreplan ved Froland skole Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: matematikk Trinn: 7. trinn Tid: Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn Læringsmål/ arbeidsmål, eller kriterier på veien mot kompetansemålet (Beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave) Grunnleggende ferdigheter i faget: Valg av arbeidsmåter/metoder, innhold egnet til å nå kompetansemålene, TPO. Emne / Tema: Læremidler: Aktuelle elementer fra A: Generell del og B:Prinsipper for opplæringen som bør inkluderes i arbeidet med faget Vurdering for læring Kjennetegn på måloppnåelse:

2 August /sept. 1.1 Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina 1.5 Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar 1.12 Utforske og beskrive strukturer og forandringer i geometriske mønstre og tallmønster med figurer, ord og formler Kunne plassverdisystemet. Positive og negative heltall. Kunne faktorisere, og tallmønstre i figurtall Kunne addere skriftlig, i hodet og med lommeregner og i Excel. De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matematikk forstår en grunnleggende ferdigheter slik: - Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer også å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. - Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. En lager tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagram. I tillegg benytter en matematiske symboler og det formelle språket i faget. - Å kunne lese i matematikk innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra Forstå plassverdisystemet. Vite hav partall, oddetall, primtall o g sammensatte primtall er. Faktorisere tall og runde av tall. Vite i hvilken rekkefølge vi bruker regneartene Bruke lommeregner og regneark i beregninger Bygge figurtall, lage tallrekker og finne mønsteret i tallrekker. Jeg vil anbefale at dere går ned i skriftstørrelse Målet for vurdering for læring er å fremme elevens læringsutbytte. Grunnlaget for vurdering i et fag er kompetansemålene i læreplanen. Vurderingen skal legges inn i undervisningen på kort, mellomlang og lang sikt. Læreren må til enhver tid sørge for at elevene - Forstår hva de skal lære (læringsmål). - Får tilbakemelding om kvaliteten på deres arbeid. - Får råd om hvordan arbeidet kan gjøres bedre(fremovermelding). - Er involvert i sitt læringsarbeid ved å vurdere eget og andres arbeid. -Muntlige og skriftlige tilbakemeldinger og fremovermeldinger fra lærer. Ferdigheter, begreper: Kunne beskrive sammenhengen mellom hele tall, desimaltall og prosent og plassere disse på en tallinje. Finner strukturen i tallmønster. Gjennomfører regneoperasjoner for hele tall, desimaltall, brøk og prosentregning med sikkerhet i metodevalg og utførelse. Anvendelse og problemløsing: Vurderer, velger og argumenterer for ulike fremgangsmåter for sammensatte beregninger og problemløsning i teoretiske og praktiske problem. Vurderer behov og nytte av å bruke hjelpemidler. Kommunikasjon: Gjør rede for egne og andres instruksjoner, forklaringer, resonnement, både digitalt, skriftlig og muntlig. Bruker og veksler mellom matematiske symboler og andre representasjoner på en korrekt og presis måte. Viser mottakerbevissthet.

3 Sep./Okt. Okt./Nov. Des. 1.5 Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar 1.16 Stille opp og løyse enkle likningar, løyse opp og rekne med parantesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal. 1.5 Utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar 1.15 Finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i høve til kvarandre Kunne subtrahere og addere som to av de fire regneartene Kunne løse enkle likninger Kunne multiplisere og dividere som to av de fire regneartene Kunne tegne ulike diagram med eller uten digitale verktøy dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnement. - Å kunne regne i matematikk utgjør grunnstammen i matematikkfaget. Det handler om problemløsning og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og matematiske problemer. For å klare det, må en kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er. - Å kunne bruke digitalt verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spill, visualisering og publisering. Det handler også om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med hensiktsmessige Subtraksjon er det samme som å trekke fra. - Addisjon er det samme som å legge til. -Subtraksjon og addisjon i hodet. -subtraksjon og addisjon ved å veksle og bruke minnetall. - Overslag ved subtraksjon og addisjon. -subtraksjon og addisjon med lommeregner. -subtraksjon og addisjon med desimaltall. -subtraksjon og addisjon i dagliglivet. - addere og subtrahere hele tall og desimaltall. - addere og subtrahere negative tall Sette opp å løse enkle likninger Med addisjon, subtraksjon og multiplikasjon Multiplikasjon av flersifret og ensifret tall, multiplikasjon av flersifret og flersifret tall, multiplikasjon av desimaltall og multiplikasjon av dekadiske enheter. Kunne dividere i hodet. Kunne dividere med dekadiske enheter. Kunne dividere hele tall og desimaltall. Kunne gjøre overslag med multiplikasjon og divisjon finne typetall, median og gjennomsnitt

4 1.4 Planlegge og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment. 1.3 Representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er Vi gjennomfører enkle undersøkelser og presenterer resultatet Vi regner ut sannsynligheten og hvor mange kombinasjoner det finnes. Vi regner med sentralmål. hjelpemidler og være kritisk til kilder, analyser og resultater. Jan/Feb Jan/feb 1.3 Representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker Kunne måle temperatur og tid. Kunne regne om mellom lengdeenhetene, arealenhetene, volumenhetene, masseenhetene, tidsenhetene. Lære om måleusikkerhet Kunne lese av fartsdiagammer Regne om mellom blanda tall og uekte brøk Forkorte og utvide brøker. Finne fellesnevner. Regne om mellom brøk og desimaltall. Ordne brøk etter størrelse og plassere på tallinje. Addere og subtrahere brøker. Multiplisere helt tall med en brøk. Multiplisere to brøker. Vi leser av tidspunkt i ulike tabeller. Gjøre om mellom ulike enheter Kunne vise sammenhengen mellom fart og tid Regne med enkle brøker og finne fellesnevner. -utvide og forkorte brøker -finne fellesnevner -addisjon av enkle brøker med lik og ulik nevner -subtraksjon av enkle brøker med lik og ulik nevner -multiplikasjon av brøker med helt tall

5 Feb/mars 1.6 Analysere eigenskapar ved to og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstander innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep 1.18 Byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eit forsvinningspunkt, og diskutere prosessane og produkta Kunne egenskapene til terning, prisme, sylinder, kule, pyramide og kjegle. Kunne regne volum av prisme og terning. Kunne egenskapene til alle mangekantene. Kunne tegne og konstruere vinkler, mangekanter og sirkler. Regne med areal og omkrets. Beskrive og lage mønster Lage tredimensjonale modeller Bygge, konstruere og regne med mangekanter Bygge modeller i papir. Mars Mars/April 1.1 Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina 1.8 Velje høvelege måleeiningar og rekne om mellom ulike måleeiningar Vite hva prosent er. Kunne regne med prosent. Regn om mellom prosent og brøk. Regn om mellom prosent og desimaltall. Sammenlikne prosent, brøk og desimaltall. Plassere prosent, brøk og desimaltall på en tallinje. Regne ut prosentdelen Regne om mellom volumenheter. Perspektivtegning av romfigurer utvide og forkorte brøker -finne fellesnevner -addisjon av enkle brøker med lik og ulik nevner -subtraksjon av enkle brøker med lik og ulik nevner -multiplikasjon av brøker med helt tall regne om mellom volumenheter -tegne i perspektiv. Mai/Juni 1.19 Bruke forhold i praktiske samahengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Regne med valuta Betalingsmåter Omregning mellom norsk og utenlandsk valuta

6 Velje høvelege måleeiningar og rekne om mellom ulike måleeiningar 1.9 Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata utfrå presisjon og måleusikkerheit Beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og uten digitale hjelpemiddel, og bruke koordinater til å berekne avstander parallelt med aksane i eit koordinatsystem 1.20 Bruke målestokk til å berekne avstander, lage og samtale om kart og arbeidteikningar med og utan digitale verktøy Eleven skal kunne regne om mellom ulike masseenheter. Eleven skal velge hensiktsmessig måleredskap og passende lengdeenhet. Plassere punkter i et koordinatsystem Regne om fra kart til virkelighet. Arbeidstegninger -regne om mellom kg, hg, dag, g -bruke et kart og regne ut hvor langt det er i virkeligheten -bruke koordinater til å finne frem på et kart Jobbe med forskjellige typer kart