ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Transkript

1 ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Knut Brattfjord og June Brattfjord Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal ha tilegnet seg etter 7. trinn. 1

2 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Å kunne rekne som grunnleggjande ferdigheit inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget. 2

3 VURDERINGSKRITERIER FOR MATEMATIKK PÅ TRINN For høy måloppnåelse i matematikk må eleven kunne: Trinn Tall og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsynlighet Tall til : 5. trinn (Grunntall 5a og 5b) Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive hele tall (beherske addisjons- og subtraksjonsalgoritmen), desimaltall og brøker, og plassere de ulike størrelsene på tallinja Utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning, og bruke digitale verktøy i beregninger Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir brukt for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere beregninger Analysere egenskaper ved toog tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper Velge høvelige måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene Gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal og tid (klokka og kalenderen), diskutere resultatene og vurdere hvor rimelige de er Velge høvelige måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter (lengdeenhetene) Forklare oppbyggingen av mål for lengde og areal og beregne omkrets og areal av to- og tredimensjonale figurer Representere data i tabeller og diagram (søylediagram og linjediagram) som er fremstilt med og uten digitale verktøy, lese og tolke fremstillingene og vurdere hvor nyttige de er Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultatet og presentere og diskutere løsninga Vurdering: Samtaler og aktiviteter, oppgaver og tester/kartlegginger. Før tester blir lærer og elever enige om vurderingskriteriene (lav, middels og høy måloppnåelse). 3

4 Tall og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsynlighet 6. trinn (Grunntall 6a og 6b) Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall (beherske algoritmene for multiplikasjon og divisjon), desimaltall, brøker og prosent, og plassere de ulike størrelsene på tallinja Finne fellesnevner (forkorte og utvide brøker) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultatet og presentere og diskutere løsninga Utforske og beskrive strukturer og forandringer i geometriske mønstre og tallmønstre med figurer, ord og formler Analysere egenskaper ved toog tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper Tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning Velge høvelige måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene Gjøre overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse og volum, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultatene og vurdere hvor rimelige de er Velge høvelige måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter (lengdeenhetene, arealenhetene, volumenhetene og masseenhetene) Forklare oppbyggingen av mål for lengde, areal og volum og beregne omkrets, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurer Bruke målestokk til å beregne avstander, lage og samtale om kart og arbeidstegninger med og uten digitale verktøy Bruke forhold i praktiske sammenhenger og regne om mellom valutaer Representere data i tabeller og diagram (søylediagram og linjediagram) som er fremstilt med og uten digitale verktøy, lese og tolke fremstillingene og vurdere hvor nyttige de er Finne median, typetall og gjennomsnitt i enkle datasett Vurdere og samtale om sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperiment og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner Vurdering: Samtaler og aktiviteter, oppgaver og tester/kartlegginger. Før tester blir lærer og elever enige om vurderingskriteriene (lav, middels og høy måloppnåelse). 4

5 Tall og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsynlighet 7. trinn (Grunntall 7a ob 7b) Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere de ulike størrelsene på tallinja Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultatet og presentere og diskutere løsninga Utforske og beskrive strukturer og forandringer i geometriske mønstre og tallmønstre med figurer, ord og formler Stille opp og løse enkle ligninger, løse opp og regne med parenteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tall (Denne delen av pensum skal gjennomgås i vårsemesteret. Dekkes ikke av læreboka). Analysere egenskaper ved toog tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper Bygge tredimensjonale modeller, tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt, og diskutere prosessene og produktene Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning Beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og uten digitale hjelpemiddel Bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem Velge høvelige måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut ifra presisjon og måleusikkerhet Gjere overslag over og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger, diskutere resultatene og vurdere hvor rimelige de er Velge høvelige måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter (lengde, areal, volum, masse og tid) Forklare oppbyggingen av mål for lengde, areal og volum og beregne omkrets, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurer Bruke målestokk til å beregne avstander, lage og samtale om kart og arbeidstegninger med og uten digitale verktøy Bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer Planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment Representere data i tabeller og diagram (søylediagram og linjediagram) som er fremstilt med og uten digitale verktøy, lese og tolke fremstillingene og vurdere hvor nyttige de er Finne median, typetall og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere de ulike sentralmålene i forhold til hverandre Vurdere og samtale om sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperiment og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner Vurdering: Samtaler og aktiviteter, oppgaver og tester/kartlegginger. Før tester blir lærer og elever enige om vurderingskriteriene (lav, middels og høy måloppnåelse). 5

6 Tempoplan Emner, læringsstrategier og mål for det elevene skal lære i: Mnd Uke Grunntall 5 a og b Grunntall 6 a og b Grunntall 7 a og b Aug 34 Kap. 1 Tall til : Kap. 1 Addisjon: Kap. 1 Tall: Sep * verdien av et siffer er avhengig av hvor i tallet det står * forstå plassverdisystemet * lese og skrive tall med sju eller færre siffer *finne ut hvilket av to tall som har størst verdi * addere to tall ved å veksle flere ganger * addere flere tall ved å veksle flere ganger * addere tall med like mange desimaler * addere tall som ikke har like mange desimaler * løse oppgaver fra dagliglivet ved å addere * forstå plassverdisystemet * vite hva partall, oddetall, primtall og sammensatte tall er * faktorisere tall og runde av tall * vite i hvilken rekkefølge vi bruker regneartene * bruke lommeregner og regneark i beregninger * bygge figurtall, lage tallrekker og finne mønsteret i tallrekker 38 Kap. 2 Addisjon: Kap. 2 Subtraksjon: Kap. 2 Addisjon og subtraksjon: Okt * addere i hodet, skriftlig og med lommeregner * addere ved å veksle en gang * addere ved å veksle flere ganger * gjøre overslag og vurdere om et svar er riktig * subtrahere ved å veksle flere ganger * subtrahere når det er null av den verdien vi skal veksle * subtrahere tall med like mange desimaler * subtrahere tall som ikke har like mange desimaler * løse oppgaver fra dagliglivet ved å addere og subtrahere * addere og subtrahere i hodet * addere hele tall og desimaltall * subtrahere hele tall og desimaltall * addere og subtrahere negative tall * gjøre overslag ved addisjon og subtraksjon 41 Planleggingsdager og høstferie. (Kommunale planleggingsdager for lærerne, 6. og 7. oktober) 6

7 42 Fortsette med kap. 2. Fortsette med kap. 2. Fortsette med kap Kap. 3 Måle tid: Kap. 3 Mønster: Kap. 3 Statistikk: 44 * regne om mellom år, døgn, timer, minutter og sekunder * lese av tiden på analog og digital klokke * regne ut tiden mellom to klokkeslett og mellom to datoer * lese av på kalenderen og skrive datoer * hvor mange dager det er i månedene * om skuddår og skuddårsdagen * lage og beskrive mønster ved speiling * lage og beskrive mønster ved rotasjon * lage og beskrive mønster ved parallellforskyvning * bygge figurer og finne mønster i tallrekken som hører til * finne mønsteret i tallrekker og finne de neste tallene *tegne diagrammer både manuelt og digitalt *lese og tolke diagrammer og vurdere hvor hensiktsmessige de er *finne typetall, median og gjennomsnitt og vurdere dem i forhold til hverandre Nov Kap. 4 Subtraksjon: * subtrahere i hodet, skriftlig og med lommeregner * subtrahere ved å veksle en gang * subtrahere ved å veksle flere ganger * kontrollere om svaret er riktig * gjøre overslag og vurdere om et svar er Kap. 4 Multiplikasjon: *multiplisere et flersifret tall og et ensifret tall *multiplisere to tosifrede tall *multiplisere et desimaltall og et helt tall *multiplisere med en dekadisk enhet *løse oppgaver fra dagliglivet ved å Kap. 4 Multiplikasjon og divisjon: *multiplisere og dividere i hodet *multiplisere og dividere med dekadiske enheter *multiplisere hele tall og desimaltall *dividere hele tall og desimaltall *multiplisere og dividere negative tall 7

8 47 riktig multiplisere *gjøre overslag ved multiplikasjon og divisjon 48 Kap. 5 Statistikk: Kap. 5 Tegne, måle og regne: Des 49 *tegne søylediagram og linjediagram *tolke søylediagram og linjediagram *lage og gjennomføre en undersøkelse der observasjonene samles inn ved å observere *lage og gjennomføre en spørreundersøkelse *tegne vinkler, trekanter og firkanter med gradskive og linjal *regne om mellom lengdeenhetene *regne om mellom arealenhetene *regne med areal av kvadrat, rektangel, parallellogram og trekant Kap. 5 Måleenheter og måleusikkerhet: *regne om mellom lengdeenhetene *regne om mellom arealenhetene *regne om mellom volumenhetene *regne om mellom masseenhetene *regne om mellom tidsenhetene *om måleusikkerhet 8

9 50 51 Juleverksted og juleavslutning. 52 Juleferie fra fredag 19/12 til mandag 5/1 Jan Kap. 6 Multiplikasjon: *multiplisere skriftlig og med lommeregner *multiplisere ved å addere *multiplisere ved å dele opp et flersifret tall *multiplisere et tosifret og et ensifret tall *multiplisere med 0, 10 og 100 Gjøre overslag ved multiplikasjon Fortsette kap. 5 Fortsette kap. 5 Kap. 6 Tid og fart: * lese og tolke en rutetabell * regne med tidspunkt og tidsintervall * regne med fart * tolke et fartsdiagram * Stille opp og løse enkle ligninger, løse opp og regne med parenteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tall 4 Kap. 7 Linjer og vinkler: Kap. 6 Matematikk i dagliglivet: Kap. 7 Brøk: *hva en linje, et linjestykke og en stråle er *måle vinkler med gradskive *hva en spiss, stump og rett vinkel er *tegne med dataprogrammer *lese av temperaturer og regne med minusgrader *sammenlikne størrelsen av negative tall *lese av tidspunkt i en rutetabell og regne med tid *hva prosent er *regne ut 50%, 25%, 20% og 10% av et hele *regne om mellom blandet tall og uekte brøk *forkorte og utvide brøker, finne fellesnevner *regne om mellom brøk og desimaltall *ordne brøker etter størrelse og plassere dem på en tallinje *addere og subtrahere brøker *multiplisere et helt tall og en brøk *multiplisere to brøker * Stille opp og løse enkle ligninger, løse opp og regne med parenteser i addisjon, 9

10 Feb subtraksjon og multiplikasjon av tall 5 6 Kap. 8 Regneark: *navnene på rutene i et regneark *bruke et regneark med ferdige formler til å gjøre utregninger *lage formler i regneark og bruke det til å gjøre utregninger 7 Kap. 7 Divisjon: *dividere et flersifret tall med et ensifret tall *dividere et desimaltall med et helt tall *dividere to hele tall, der svaret får en rest eller blir et desimaltall *dividere med en dekadisk enhet *løse oppgaver fra dagliglivet ved å dividere Egenvurd. Kap. 8 Plangeometri: *egenskapene til kvadratet, rektangelet, parallellogrammet, rettvinklet trekant, likesidet trekant og likebeint trekant *vinkelsummen i trekanter og firkanter *tegne og konstruere vinkler, mangekanter og sirkler *regne med areal og omkrets *beskrive og lage mønster 8 Kap. 8 Statistikk og sannsynlighet: *tegne søylediagram *tegne linjediagram *finne typetall, median og gjennomsnitt *finne sannsynligheten i dagligdagse sammenhenger 10

11 *finne alle muligheter når flere ting kombineres 9 Fri mandag, tirsdag og onsdag i uke 9 (Vinterferie for elevene) Kap. 9 Divisjon: Fri mandag, tirsdag og onsdag i uke 9 (Vinterferie for elevene) Kap. 9 Brøk: Fri mandag, tirsdag og onsdag i uke 9 (Vinterferie for elevene) Kap. 8 Plangeometri: *dividere skriftlig og med lommeregner *dividere ved å bruke multiplikasjonstabellen *dividere ved å dele opp i hundrere, tiere og enere *dividere et flersifret tall med et ensifret tall *dividere med 10 og 100 *gjøre overslag ved divisjon *forkorte og utvide brøker *finne fellesnevneren *addere brøker med like og ulike nevnere *subtrahere brøker med like og ulike nevnere *multiplisere et helt tall og en brøk *sammenlikne verdien av brøker *egenskapene til kvadratet, rektangelet, parallellogrammet, rettvinklet trekant, likesidet trekant og likebeint trekant *vinkelsummen i trekanter og firkanter *tegne og konstruere vinkler, mangekanter og sirkler *regne med areal og omkrets *beskrive og lage mønster 10 Mar 11 Kap. 9 Prosent: 11

12 12 Kap. 10 Brøk: *vite hva brøk, teller, nevner og brøkstrek er *sammenlikne verdien av brøker og plassere dem på en tallinje *addere brøker ved å bruke brøkbrikker *subtrahere brøker ved å bruke brøkbrikker *multiplisere brøker ved å addere Kap. 10 Romfigurer og volum: *egenskapene til terning, prisme, sylinder, kule, pyramide og kjegle *regne ut volumet av et prisme og en terning *regne om mellom volumenhetene *tegne romfigurer i perspektiv. *hva prosent er *regne om mellom prosent og brøk *regne om mellom prosent og desimaltall *sammenlikne prosent, brøk og desimaltall *plassere prosent, brøk og desimaltall på en tallinje *regne ut prosentdelen * Stille opp og løse enkle ligninger, løse opp og regne med parenteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tall Apr 13 Kap. 11 Desimaltall: *vite hva desimaltall, desimaler og desimaltegn er *beskrive plassverdisystemet for tall med to desimaler *sammenlikne verdien av desimaltall og plassere dem på en tallinje *addere desimaltall *subtrahere desimaltall ĀĀĀ2ÿÿÿÿ 14 Påskeferie hele uke 14 til og med tirsdag 7. april 12

13 15 Kap. 10 Matematikk i dagliglivet: Mai Kap. 12 Lengde og lengdemåling: *måle i m, dm, cm og med mer, og oppgi lengden som et desimaltall *regne om mellom lengdeenhetene m og km *velge måleredskap *velge passende lengdeenhet Kap. 11 Matematikk i dagliglivet: *regne om mellom masseenhetene *runde av et tall *kjøpe utenlandske penger *plassere punkter i et koordinatsystem *bruke et kart og regne ut hvor langt det er i virkeligheten *lage en forminsket tegning av en figur *om betalingsmåter og handling av varer *å blande saft i et gitt forhold *regne om mellom norske og utenlandske penger *finne sannsynligheten *regne med målestokk *avstanden mellom punkter i et koordinatsystem * Stille opp og løse enkle ligninger, løse opp og regne med parenteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tall 13

14 Jun Kap. 13 Mangekanter, areal og omkrets: *egenskapene til kvadrat, rektangel og parallellogram når det gjelder sider, vinkler og diagonaler *egenskapene til likesidet trekant og rettvinklet trekant *summen av vinklene i trekanter og firkanter *finne areal ved å regne eller dele opp i for eks. cm 2 *finne omkretsen av figurer Kap. 11 Romgeometri: *egenskapene til terning, prisme, sylinder, kule, pyramide og kjegle *tegne romfigurer i perspektiv *regne ut volumet av en terning og et prisme *regne ut overflaten av en terning og et prisme Kap. 14 Husker du dette? I dette kapitlet kan du finne ut om du har lært deg det viktigste av det du skal kunne etter 5. årstrinn Kap. 12 Husker du dette? I dette kapitlet kan du finne ut om du har lært deg det viktigste av det du skal kunne etter 6. årstrinn Kap. 12 Husker du dette? I dette kapitlet kan du finne ut om du har lært deg det viktigste av det man skal kunne etter 7. årstrinn 25 Siste skoledag for elevene er torsdag 18. juni 14