Årsplan i matematikk for 5.klasse

Transkript

1 Antall timer pr. uke: 4 Lærere: Marianne Fjose, Randi Minnesjord Læreverk: og 5b Nettstedene: og salaby.no Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Årsplan i matematikk for 5.klasse Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.

2 Å kunne rekne som grunnleggjande ferdigheit inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget. Årsplan i matematikk for 5. klasse Side 2

3 Tidsplan Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Læringsmål Læreverket Uke Hele tall: -Titallssystemet -Addisjon og subtraksjon -Negative tall -Muntlige oppgaver -Spill -Leker -Gruppeoppgaver -Konkreter -Modellering fra lærer -Arbeid på tallinje -Repetere multiplikasjonstabellen -bestemme tallverdien til sifre i tall med opptil fem sifre, -skrive tall på utvidet form, -skrive tall med symboler og med bokstaver, -sammenligne heltall og plassere dem på en tallinje, -gode strategier for hoderegning med addisjon og subtraksjon, -runde av tall og finne omtrentlige svar på oppgaver med de fire regneartene, -løse oppgaver med flersifrede addisjons- og subtraksjonsoppgaver med oppstilte metoder, Kapittel 1: s Hele tall: -Multiplikasjon -Divisjon -lese av positive og negative tall på en tallinje og -løse addisjons- og subtraksjonsstykker med negative tall, både oppstilte og fra praktiske situasjoner (som temperatur). -gangetabellen for ensifrede tall, både «forlengs» og «baklengs», -multiplisere en- og tosifrede tall ved å dele opp tallet i tiere og enere, -sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon og -løse divisjonsoppgaver, også ved større, enkle tall utenfor gangetabellen. Kapittel 1: s Årsplan i matematikk for 5. klasse Side 3

4 39-40 Hele tall: -Tekstoppgaver Som i uke lese og forstå innholdet i en tekstoppgave, -lage en matematisk modell til en oppgavetekst og -løse tekstoppgaver. Kapittel 1: s s Høstferie Statistikk: -Undersøkelser -Regneark -Jobbe med regneark på excel -Lage undersøkelser og gjennomføre de -Føre skriftlige oppgaver og tegne tabeller -Lese av tabeller -Spill; Senk ubåten, tallveddeløpet -lage spørsmål som kan besvares med en statisk spørreundersøkelse, -samle inn og kategorisere data, lage tabell og telle opp antallet i hver kategori, -presentere et datamateriale i søylediagram, -lese av søylediagram, Kapittel 2: s navngi ruter i et regneark med riktige kolonnebokstav og radnummer, -skrive inn tekst og tall på en oversiktlig måte i et regneark, -markere et dataområde i et regneark og -lage et søylediagram i et regneark. 44 Statistikk: -Median og typetall -finne typetallet, den verdien som dukker opp oftest i et datamateriale og -finne medianen, den midterste verdien i et datamateriale. Kapittel 2: s Årsplan i matematikk for 5. klasse Side 4

5 45-46 Desimaltall: -Tideler -Hundredeler -Avrunding og overslagsregning -Bruke tallinjer -Bruke konkrete eksempler fra dagliglivet -Handle, samarbeide -Spill, for eksempel på side 75 og 85 -Gjett avstanden -skrive brøker med tideler som desimaltall, -skrive deler av en hel som brøk og som desimaltall med tideler, -plassere og lese av tall med tideler på tallinje, -måle lengder med tidels cm med linjal, -skrive deler av en hel som brøk og som desimaltall med tideler og hundredeler, -plassere og lese av desimaltall på tallinje, -angi sifrenes verdier som desimaltall, -rangere desimaltall etter størrelse, Kapittel 3: s Desimaltall: -Addisjon og subtraksjon av desimaltall Geometri: -Todimensjonale figurer -Vinkler -Tegne geometriske figurer og vinkler -Måle lengder og vinkler -Samtale -Lage geometriske figurer i papp -Lage kunstverk med geometriske figurer -runde av desimaltall til nærmeste hele, og til nærmeste tidel og -gjøre overslag ved å regne med avrundede tall. -addere og subtrahere desimaltall med tideler og hundredeler, både i hodet og med oppstilt metode og -løse tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon av desimaltall. -kjenne igjen og navngi de vanligste tre- firkantene: likesidet, likebeint og rettvinklet trekant, kvadrat, rektangel, rombe, parallellogram og trapes, -beskrive egenskaper ved trekanter og firkanter, Kapittel 3: s Kapittel 4: s Årsplan i matematikk for 5. klasse Side 5

6 52 Juleferie 1-2 Geometri: -Regne ut størrelsen på vinkler 3-4 Måling: -Lengdemåling -Omkrets -Geobrett -Spill; ta det siste rektangelet! -Tegne på data -Skattekart -Klippe og lime vinkler -som uke Praktisk måling og praktiske oppgaver, individuelt og i gruppe. -Oppgaver muntlig. -Oppgaver skriftlig. -Oppgave digitalt. -Oppgaver med geobrett -Spill -målevinkler med gradskive, -anslå størrelsen av vinkler, -tegne vinkler med gradskive, -tegne tre- firkanter når vinkler og sidelengder er oppgitt og -regne ut vinkler når andre vinkler er oppgitt. -bruke egenskaper til geometriske figurer for å regne ut vinkelstørrelser når noen vinkler er oppgitt og -vinkelsummen av trekanter og firkanter. -måle lengde med linjal og meterstokk, -bestemme passende måleenhet ved praktisk lengdemåling, -regne mellom lengdeenhetene mm, cm, dm og m, -forstå omkrets som lengden rundt en figur, -måle og beregne omkrets, Kapittel 4: s Multi 5b Kapittel 5: s Måling: -Areal -Målestokk 8 Vinterferie Som i uke 3-4 -forstå areal som et mål på størrelsen av en flate, -finne areal ved å telle måleenheter, -beregne areal av rektangler og enkle trekanter, -bruke målestokk til tegninger som forminsker eller forstørrer virkeligheten og -beregne avstander på kart. Kapittel 5: s s Årsplan i matematikk for 5. klasse Side 6

7 9-11 Brøk: -Del av en hel -Del av en mengde -Brøk på tallinjen -Større enn 1 -Brøker med lik verdi -Utvide brøker -Arbeid med skriftlige oppgaver, hele tiden med tilbud om å bruke konkreter -Lage brøkbrikker -Praktiske oppgaver -Oppgaver digitalt -Modellering fra lærer -Drama -beskrive en del av en hel og av en mengde med brøk, -betydningen av ordene teller og nevner, -bruke brøk til å angi tall mellom 0 og 1, -lese av brøker på tallinjen, -arbeide med brøker større enn 1, både som del av en hel, og på tallinjen, -skrive brøker som blandet tall og som uekte brøk, -vise at to brøker er likeverdige og -utvide en brøk ved å multiplisere teller og nevner med samme tall. Kapittel 6: s Brøk: -Addisjon og subtraksjon av brøker med ulike nevnere Som uke legge sammen og trekke fra brøker både med lik nevner og enkle brøker med ulike nevnere og -løse enkle tekstoppgaver med brøk. Kapittel 6: s Påskeferie Multiplikasjon og divisjon: -Øve på multiplikasjonstabellen -Multiplikasjon med flersifrede tall Multiplikasjon og divisjon: -Divisjon fra multiplikasjonstabellen -Divisjon med flersifrede tall -Tekstoppgaver -Repetere multiplikasjonstabellen -Muntlige oppgaver -Konkreter -Modellering fra lærer -Digitale oppgaver -Spill -Drama -løse divisjonsstykker fra multiplikasjonstabellen, -se sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon, og bruke kunnskap om multiplikasjonstabellen til å finne svar på divisjonsstykker, -løse tekstoppgaver med divisjon med tall innenfor multiplikasjonstabellen, -løse divisjonsoppgaver der to eller tresifret tall divideres med ensifret tall, Kapittel 7: s Kapittel 7: s Årsplan i matematikk for 5. klasse Side 7

8 20 Multiplikasjon og divisjon: Mønster: -Mønster i praktiske situasjoner -Geometriske avbildninger (rotasjon, forskyving og speiling) Mønster: -Geometriske mønstre -Tallmønstre -Konkreter -Praktiske oppgaver -Samarbeidsoppgaver -Digitale oppgaver -Modellering fra lærer -Tegne -Klipp og lim -løse et bredt spekter tekstoppgaver med multiplikasjon og divisjon, -knytte sammen tekstoppgave med riktig regnestykke og -lage modell til tekstoppgaver. Læringsmål fra uke repeteres Kapittel 7: s avdekke, beskrive og videreføre mønstre laget med speiling, rotasjon eller forskyving. -avdekke, beskrive og videreføre mønstre basert på geometriske egenskaper, knyttet til antall, plassering og/eller form, -knytte tallstørrelser til oppgaver med figurtall og se sammenhengen mellom det geometriske mønsteret og den tilhørende tallfølgen, -avdekke, beskrive og videreføre tallmønstre og -legge inn enkle formler i regneark. Læringsmål fra uke blir repetert. Kapittel 8: s Kapittel 8: s Årsplan i matematikk for 5. klasse Side 8