ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016

Transkript

1 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idea drøfte matematiske problem, løysinga strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdaginga idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabella diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tanka eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formla logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Å kunne rekne i matematikk inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåta varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjona i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategia metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysa resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget.

2 Faglærer: Anita Gauslaa Fagbøker/lærestoff: Gruntall 5a og 5b. 4 skoletimer (45min) per uke. Måned Kompetansemål Delmål Tema August Tall til Tall til Tall til Beskrive og bruke plassverdisystemet for hele tall. Jeg kan forklare hva et siffer er. Jeg kan forklare hva plassverdisystemet handler om. Jeg kan lese og skrive tall med sju eller færre sifre. Jeg kan finne ut hvilke av to tall som har størst verdi. Læringsstrategier/ arbeidsmetoder (Grunnleggende ferdigheter) Grunntall 5a s og på data. (, regning, Vurdering/ prøveform M4 e ark og i lekser. av elever skriver ned hva de har Egen evaluering/ kommentar er oppsummerin g av timene ved at elever skriver ned hva de har lært og hva de synes har vært tilbakemeldin ge oppsummerin g skriftlig,

3 September Addisjon Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke digitale verktøy i beregninger. Addisjon Jeg kan fortelle hva addisjon betyr. Jeg kan addere i hodet, skriftlig og med lommeregner. Jeg kan addere ved å veksle engang. Jeg kan addere ved å veksle flere ganger. Jeg kan gjøre overslag. Jeg kan vurdere om et svar er riktig. Addisjon Grunntall 5a s og på data. (, regning, e ark og i lekser. av elever skriver ned hva de har Øve til nasjonal prøve i matematikk! oppsummerin g av timene ved at elever skriver ned hva de har lært og hva de synes har vært tilbakemeldin ge oppsummerin g

4 skriftlig, Høstferie Oktober Måle tid Gjøre overslag ove måle tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger. Måle tid Jeg kan regne om mellom år, døgn, timer, minutter og sekunder. Jeg kan lese av tiden på en analog og digital klokke. Jeg kan regne ut tiden mellom to klokkeslett og mellom to datoer. Jeg kan lese av på kalenderen og skrive datoer. Måle tid Grunntall 5a s og på data. (, regning, e av vært Jeg kan vise ved bruk av hendene hvor mange dager det er i månedene. Jeg kan fortelle når vi har skuddå hvorfor vi har det.

5 skriftlig, Subtraksjon Subtraksjon Subtraksjon Grunntall 5a s Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke digitale verktøy i beregninger. Jeg kan fortelle hva subtraksjon betyr. Jeg kan subtrahere i hodet, skriftlig og med lommeregner. Jeg kan subtrahere ved å veksle en gang. Jeg kan subtrahere ved å veksle flere ganger. Jeg kan kontrollere om svaret er riktig. Jeg kan gjøre overslag og vurdere om et svar er riktig.

6 November Statistikk Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninge fremgangsmåter, vurdere resultat og presentere og diskutere løsningen. Planlegge og samle inn data i sammenheng med observasjoner, spørreundersøkelse eksperiment. Representere data i tabeller og diagram, lese og tolke fremstillingene og vurder hvor nyttige de er. Statistikk Jeg kan tegne et søylediagram og tolke det. Jeg kan tegne et linjediagram og tolke det. Jeg kan lage og gjennomføre en undersøkelse der observasjonene samles inn ved å observere. Jeg kan lage og gjennomføre en spørreundersøkelse. Statistikk Grunntall 5a s og på data. (, regning, e av vært skriftlig,

7 Desember Multiplikasjon Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke digitale verktøy i beregninger. Multiplikasjon Jeg kan fortelle hva multiplikasjon betyr. Jeg kan multiplisere skriftlig og med lommeregner. Jeg kan multiplisere ved å addere. Jeg kan multiplisere ved å dele opp et flersifret tall. Jeg kan multiplisere et tosifret og et ensifret tall. Multiplikasj on Grunntall 5a s og på data. (, regning, e av vært Jeg kan multiplisere med 0, 10 og 100. Jeg kan gjøre overslag ved multiplikasjon. skriftlig,

8 Juleferie Januar Linje vinkler Gjøre overslag ove måle vinkel. Linje vinkler Jeg kan forklare forskjellen på en linje, et linjestykke og en stråle. Jeg kan måle vinkler med gradeskive. Jeg kan forklare hva en spiss, stump og rett vinkel er. Jeg kan tegne med dataprogrammer. Linje vinkler Grunntall 5a s og på data. (, regning, e av vært skriftlig,

9 Regneark Regneark Regneark Grunntall 5b s Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir brukt for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere beregninger. Jeg kan navnene på rutene i et regneark. Jeg kan bruke et regneark med ferdige formler til å gjøre utregninger. Februar Divisjon Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke digitale verktøy i beregninger. Jeg kan lage formler i regneark og bruke det til å gjøre utregninger. Divisjon Jeg kan fortelle hva divisjon betyr. Jeg kan dividere skriftlig og med lommeregner. Jeg kan dividere ved å bruke multiplikasjonstabellen. Jeg kan dividere ved å dele opp i hundrere, tiere og enere. Jeg kan dividere et flersifret tall med et ensifret tall. Jeg kan dividere med 10 og 100. Jeg kan gjøre overslag Divisjon Grunntall 5b s og på data. (, regning, e av vært

10 ved divisjon. skriftlig, Vinterferie Mars Brøk Regne med brøk og plassere de ulike størrelsene på tallinja. Brøk Jeg kan forklare hva brøk, teller, nevne brøkstrek er. Jeg kan sammenligne verdien av brøke plassere dem på en tallinje. Jeg kan addere brøker ved å bruke brøkbrikker. Jeg kan subtrahere brøker ved å bruke brøkbrikker. Jeg kan multiplisere brøker ved å addere. Brøk Grunntall 5b s og på data. (, regning, e av vært.

11 skriftlig, Påskeferie April Desimaltall Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med desimaltall og plassere de ulike størrelsene på tallinja. Desimaltall Jeg kan forklare hva et desimaltall, desimale desimaltegn er. Jeg kan beskrive plassverdisystemet for tall med to desimaler. Jeg kan sammenligne verdien av desimaltall og plassere dem på en tallinje. Jeg kan addere desimaltall. Desimaltall Grunntall 5b s og på data. (, regning, e av vært Jeg kan subtrahere desimaltall.

12 skriftlig, Lengde og lengdemåling Velg passende måleredskape gjør praktiske målinger i sammenheng med dagligliv og teknologi og vurder resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Lengde og lengdemåling Jeg kan måle i meter, desimeter, centimete millimete oppgi lengden som et desimaltall. Jeg kan regne mellom lengdeenhetene meter, desimeter, centimete millimeter. Lengde og lengdemålin g Grunntall 5b s Jeg kan regne mellom lengdeenhetene mete kilometer. Jeg kan velge riktig måleredskap.

13 Jeg kan velge passende lengdeenhet. Mai Mangekanter, areal og omkrets Analysere egenskaper ved todimensjonale figure beskriv fysiske gjenstander innenfor dagligliv og teknologi ved hjelp av geometriske begreper. Gjøre overslag ove måle størrelser for lengde og areal. Mangekanter, areal og omkrets Jeg kan fortelle om egenskapene til kvadrat, rektangel og parallellogram når det gjelder sider, vinkle diagonaler. Jeg kan fortelle om egenskapene til likesidet og rettvinklet trekant. Jeg kan fortelle hva summen av vinklene i trekante firkanter er. Mangekante r, areal og omkrets Grunntall 5b s og på data. (, regning, e av vært Jeg kan finne areal ved å regne eller dele opp i for eksempel. Jeg kan finne omkretsen av figurer. skriftlig,

14 Juni Husker du dette? Husker du dette? Husker du dette? Grunntall 5b s og på data. (, regning, M5 e av vært skriftlig,

15