Satsingsområder: Lesing IKT Regning. Kongruens og formlikhet, Målestokk Kapittel 5: Måling, lengder og lengdemål Starte «Mitt drømmerom» -oppgave

Transkript

1 7. TRINN FAG: Matematikk Satsingsområder: Lesing IKT Regning Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy UKE LÆRINGSMÅL TEMA/ KILDER VURDERING ARBEIDS- MÅTER Planen er et levende dokument som Læreverk: - Muntlig og justeres i løpet av halvåret. Multi grunnbok og oppgavebok 7a og skriftlig Læringsmålene vil komme på ukeplanen 7b tilbakemelding fra hver uke. lærer på oppgaver og innspill. 1 Kunne måle vinkler med gradskive. Vite hva spiss, stump og rett vinkel er. Vite hva toppvinkler og nabovinkler. Kunne bruke passert til å tegne sirkler med ulik radius. 2 Kunne konstruere vinkler med 90, 60, 45 og 30 grader. Kunne halvere vinkler. Kunne konstruere en midtlinje. Vite vinkelsummen i trekanter og firkanter. 3 Vite hva målestokk er. Kunne forminske og forstørre figurer. 4 Kunne måle lengde med linjal og meterstokk, og regne om mellom vanlige lengdeenheter, som mm, cm, dm og m Kunne lage plantegning av et rom i passende målestokk Kapittel 4: Geometri Vinkler, rotasjon Sirkel Konstruksjon Mangekanter Kongruens og formlikhet, Målestokk Kapittel 5: Måling, lengder og lengdemål Starte «Mitt drømmerom» -oppgave - Egenvurdering (sammenligne løsningsforslag med andre elever, fasit) - Andre elevers tilbakemelding på oppgaver og strategier. Korte før- og ettertester Prøver. Elevene retter prøver selv med Selvstendig arbeid med oppgaver - Samtaler og diskusjoner - Felles gjennomgang på tavla - Praktiske aktiviteter - Tegne grubleoppgaver (Singapore metoden) - Spill - Gruppearbeid - minitester - Kapittelprøver - IKT(Regneark excel og geogebra) -Fagdag ELEV- MEDVIRKNING Elevers løsningsforslag er ofte utgangspunkt for timen. Videre arbeid styres delvis av hva elevene mestrer/ ikke mestrer. Elevsamtaler Elev-evaluering av matematikkfaget Side 1 Sist endret:

2 5 Kunne bygge tredimensjonale modeller. Kunne finne omkretsen av figurer ved måling og ved beregning. Kunne beregne areal av tre- og firkanter 6 Kunne sette opp enkle budsjett. Kunne beregne areal av sammensatte figurer. 7 Vinterferie 8 Kunne beregne areal av tre- og firkanter Kunne beregne areal av sammensatte figurer. Kunne beregne overflaten til prismer og pyramider 9 Kunne beregne volum av prismer. Kunne sammenhengen mellom ulike volummål, som liter og kubikkdesimeter. 10 Tid beregne tidsspennet mellom to klokkeslett Kunne løse tekstoppgaver med vei, tid og fart 11 Kunne beskrive en del av en hel og en del av en mengde, med brøk. Kunne finne likeverdige brøker ved å utvide og forkorte, og sammenligne brøker 12 Påskeferie Areal og omkrets av mangekanter Avslutte «Mitt drømmerom» - oppgave Overflate Volum Tid og tidsregning, Vei, fart og tid Kapittel 6: Brøk del av noe Likeverdige brøker løsningsforslag fra lærer. Lærer vurderer måloppnåelsen etterpå. Side 2 Sist endret:

3 13 Kunne addere og subtrahere brøker med ulike nevnere Kunne multiplisere heltall med brøk Kunne multiplisere to brøker Kunne løse tekstoppgaver med brøk 14 Kunne beskrive del av en mengde med prosent Kunne bestemme hvor mye/mange en prosentandel av en mengde utgjør 15 Kunne lese av og plassere brøk, desimaltall og prosent på en tallinje Kunne gjøre om mellom brøk, desimaltall og prosent 16 Kunne regne med prosent i ulike sammenhenger: - finne prosenten - finne prosentandelen - finne resultatet når en bestemt prosent er lagt til eller trukket fra - finne det hele når en prosentandel er gitt Regne med brøk Prosent- del av en hel Brøk desimaltall - prosent Kapittel 7: Prosentregning 17 Kunne bruke overslag til å finne Overslag og avrunding Side 3 Sist endret:

4 18 omtrentlige svar på oppgaver med de fire regneartene Kunne løse addisjons- og subtraksjonsoppgaver med oppstilte metoder på papir, også desimaltall Kunne løse multiplikasjons- og divisjonsoppgaver med oppstilte metoder på papir, også desimaltall Kunne løse tekstoppgaver med de fire regneartene Kunne regne med negative tall 19 Kunne lage regneuttrykk med parentes til en tekstoppgave og løse oppgaven Kunne regne ut oppstilte oppgaver med flere regneoperasjoner, også med parenteser De fire regneartene Oppstilt regning Negative tall Parentesregning Regneartenes prioritet 20 Lage formler og skrive dem inn i regneark. Kunne de tre transformasjonene: Forskyving, speiling og rotasjon, og bruke dem til å beskrive mønstre og figurer 21 Kunne utføre transformasjoner på rutenett og i koordinatsystem Formler i regneark Kapittel 8: Mønster og algebra Forskyvning, speiling og rotasjon Transformasjon i koordinatsystem Side 4 Sist endret:

5 22 Kunne finne mønsteret i figurtall, beskrive og videreføre mønsteret Kunne finne mønsteret i tallfølger, beskrive og videreføre mønsteret, også med algebraiske symboler 23 Kunne lage likning med x som beskriver en praktisk situasjon Kunne løse likninger Figurtall Tallmønstre og algebra Likninger Problemløsning 24 Evaluering av halvåret Side 5 Sist endret:

6 Kunnskapsløftet: Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal Side 6 Sist endret:

7 Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Side 7 Sist endret:

8 Statistikk og sannsyn Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn.mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Side 8 Sist endret: