Hovudmålsetningar og innhald 4.klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse 34 Koordinatsystemet

Transkript

1 Matte Halvårsplan for 4., 5., 6. og 7. klasse hausten 10. Alle halvårsplanar må sjåast i samanheng med gjeldande fagplan. Her står det meir detaljert kva kompetansemål som gjeld for kvart årssteg innanfor kvart tema. Ei av utfordringane ved ein fådelt skule, er ein må drive med undervisning for fleire klassesteg samstundes. For å få ei best mogleg undervisning, vil me hoppe litt fram og tilbake mellom kapitla, slik at dei ulike klassestega driv med nokolunde same temaet. Då kan me ha meir felles undervisning som alle elevane kan dra nytte av. Veke Hovudmålsetningar og innhald 4.klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse 34 Koordinatsystemet arbeide i Multi 4a grunnbok kap. 1 seg å bruke koordinatsystem og rutenett. Rutenett, men òg koordinatsystem er noko me bruker til dagleg til dømes i form av kart og rutetabellar. Det er difor viktig at eleven har kjennskap til korleis ein skal bruke slike system. 37 Meir enn 1000 og 38 mindre enn arbeide i Multi 4a grunnbok kap. 2 Eleven skal i desse vekene arbeide med store tal i samanhengar. med å legge saman store pengebeløp. Eleven skal og lære meir om plassverdisystemet, Heile tal arbeide i Multi 5a grunnbok kap. 1 Eleven skal i desse vekene ha praktisk matematikk, særleg knytt til avstandar. Eleven må lære seg å løyse problem i tekstoppgåver. Eleven kjem òg til å ha ein del addisjon og subtraksjon. seg å rekne i tidssoner, og lære seg å bruke negative tal til dømes i samband med temperaturar. I denne samanheng kjem eleven og til ha ein del om tallinjer meir om plassverdisystemet, siffer og talverdi, og å skrive tal på (enkel) utvida form. Eleven skal lære seg til å forklare, både munnleg og Tal og rekning arbeide i Multi 6a grunnbok kap. 1 med praktisk rekning, tal forståing, sifferverdi, talverdi og å skrive tal på utvida form. Eleven store tal og tal skrive med bokstavar. Eleven skal lære om avrunding og overslag, og å lese av tabellar. Eleven addisjons- og subtraksjonsalgorit mane. Eleven skal subtraksjon med negative tal. Eleven skal sjå litt på talmønstre og figurtal. Eleven skal desimaltal, faktorisering og gongetabellen. Eleven skal òg forståinga av kva Tal arbeide i Multi 7a grunnbok kap. 1 med å lese og rekne med store tal, særskild million og milliard. Eleven skal rbeide med plassverdisystemet, sifferverdi, talverdi og å skrive eit tal på utida form. Eleven skal òg standaralgoritmen for subtraksjon både med positive og negative tal og desimaltal, og å bruke desse rekneartane i praktisk samanheng. Eleven vil få trening i å lese og tolke tekstoppgåver og å bruke lommereknar. Eleven vil arbeide litt med prealgebra, med

2 overslag, tallinje og negative tal. Dette er kunnskap ein treng til dømes når ein skal lese av temperaturar. 40 Legge saman og trekkje frå. arbeide i Multi 4a grunnbok kap. 3 med matematikk knytt til kjøp og sal, plassverdisystemet. seg å runde av til næraste tiar og hundrar, og løyse oppgåver med fleirsifra tal på tallinja. skriftleg, korleis han tenkjer når han reknar. Eleven skal òg trene seg på å bruke addisjons- og subtraksjonsalgorit men. Eleven skal òg ha litt om divisjon, og praktisk bruk av dette. 41 Haustferie 42 Eleven skal gjere 43 bruk av hovudrekning, og prøve ulike metodar for addisjon av fleirsifra tal. Eleven skal og prøve seg litt på subtraksjonsalgorit men, med bruk av veksling. 44 Gonging og deling 45 Desimaltal arbeide i Multi 5a grunnbok kap. 3 med desimaltal i samanhengar, måling med desimaltal og enkel praktisk rekning med desimaltal. eit primtal er. med multiplikasjon med fleirsifra tal, divisjon, og mellom desse to rekneoperasjonane. Desimaltal arbeide i Multi 6a grunnbok kap. 3 med desimaltal i situasjonar, lengdemåling, og tal med tiandedelar. med tiandedelar og hundredelar på tallinja. om tusendelar, måling av vekt, og omgjering mellom gram og kilo. seg å sjå talmønstre. Eleven skal arbeide litt sifferverdi og talverdi. Eleven avrunding til næraste heile tal fokus på addisjon og parantesar. Eleven vil òg arbeide litt med plassverdi, rangering og avrunding av vil få litt trening i bruk av overslagsrekning. Multiplikasjon og divisjon arbeide i Multi 7a grunnbok kap. 3 forholdsrekning ved rektanglar med fast forhold mellom breidde og høgde, i oppskrifter og blandingar, å avgjer forholdet mellom to storleikar og å bruke eit gjeve forhold til å avgjer ein ukjend storleik. Eleven vil arbeide med multiplikasjon som tal kombinasjonar, faktorisering, primtal, samansette tal og multiplikasjon av fleirsiffera tal. Eleven vil arbeide med divisjon og metodar for skriftleg divisjon, og multiplikasjon

3 arbeide i Multi 4a grunnbok kap. 5 om bruk av divisjon i samanhengar, til dømes ved målingsdivisjon. om tonn som måleeining, divisjon på tallinja, og å finne faktorane til eit tal. dei ulike gongetabellane, og få erfaring med at multiplikasjon er kommutativt. Eleven skal øve seg på å finne talmønster. Eleven skal lære seg ulikskapen ved delings- og målingsdivisjon, og å sjå mellom divisjon og multiplikasjon. desimaltal på tallinja, sjå mellom desimaltal og tidelar, og rangere tal etter storleik. Eleven skal òg lære om hundredelar, mellom tidelar og hundredelar og rangering av skal utvide talforståinga, arbeide meir med plassverdisystemet, talverdi, sifferverdi, avrunding og overslag. Eleven lengdemåling og addisjons- og subtraksjonsalgorit mane ved skal òg lære om divisjon av desimaltal, med og utan lommereknar. og til næraste tiandedel, og overslagsrekning. med veksling av tiandedelar i ein heil, og å dele ein heil i tiandedelar. med multiplikasjon av desimaltal. med tekstoppgåver i praktisk rekning. og divisjon av vil praktisk rekning med dei fire rekneartane og å lese tekstoppgåver. seg å skildre referansesystemet og notasjonen som vert brukt for formlar i eit rekneark, og å bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar. Eleven skal ha litt prealgebra i samband med addisjon, subtraksjon, divisjon av parantesar, bruke og tolke parantesar, knyte tekstoppgåver saman med rekneuttrykk og å stille opp og forklare ulike framgangsmåtar. Eleven skal løyse enkle likningar med ein ukjend verdi. 46 Geometri 47 Symmetri og Geometri Geometri 48 mønster 49 arbeide i Multi 5a arbeide i Multi 6a arbeide i Multi 4a grunnbok kap. 4 grunnbok kap. 4 grunnbok kap. 6 Eleven skal geometriske gjenkjenne med vinklar: nabovinklar, toppvinklar, avgjer storleiken på vinklar, utforsking

4 geometriske mønstre i dekorasjonar. med å lage speglsymmetri og påvise symmetrilinjer. med parallellforskyving og rotasjon. Eleven skal sjå på vinklar som er 90, 180, 270 og 360 grader 50 Tid, klokka arbeide i Multi 4a grunnbok kap. 4 seg praktisk bruk av tidsmåling og tidsangjevingar. Eleven skal måle tid i minutt og sekund med stoppeklokke. seg å rekne om mellom minutt og sekund. Eleven skal lære seg å lese av klokkeslett både analogt og digitalt, og finne tidsrommet mellom to klokkeslett. Eleven bruke tidstabellar og rekne med klokkeslett. Eleven skal rekne med ulike tidssoner og tidsforskjellar. former i kunst, og repetere/lære namn på sentrale todimensjonale figurar. Eleven skal kjenne att sentrale firkantar og utforske eigenskapar ved desse figurane, mellom anna vinklar og lengder. parallelle linjer, og sjå på figurar med parallelle linjer. Eleven skal kjenne att sentrale trekantar, og utforske eigenskapane ved desse. Eleven skal få sjå eksemplar på korleis geometriske figurar opptrer i ulike og kulturelle samanhengar. Eleven skal lage og utforske enkle geometriske figurar, og analysere eigenskapane ved todimensjonale og figurar, mellom anna ved å sjå på diagonalar i mangekantar. Eleven skal prøve seg på transformasjonar som å forskyve, spegle og rotere. seg å avgjer om figurar i omgjevnadane. Dei skal sjå på eigenskapane ved figurar, bygge figurar og gjer erfaringar med statiske konstruksjonar. seg å identifisere og namngje figurar som kube, pyramide, kule, sylinder, prisme og kjegle, og sjå på/samanlikne eigenskapane til desse, mellom anna tal flater, hjørne og kantar. seg å rekne areal og overflate av prismer. Elevane skal teikne figurar, sett ovanfrå og frå sida. Elevane skal sjå på og teikne perspektivteikning, og sjå på parallelle linjer, horisontlinjer og forsvinningspunkt. Eleven skal setje saman todimensjonale flater til figurar. Eleven skal sjå på av vinkelsummar, rotasjon og rotasjonssymmetri og vinkel gjennom rotasjon. Eleven sirkelomgrepet, konstruksjon av sirkel med passar, sirkelsektor og lese av og lage sektordiagram. seg å konstruere likesida trekantar og 60⁰ vinklar. å komstruere midtlinje og halvere vinklar. Eleven arbeide litt med speglsymmetri. seg å kjenne att og gjer rede for eigenskapane ved ulike mangekantar. namn og eigenskapar ved ulike trekantar og firkantar og å rekne ut vinklar i trekantar og firkantar. Eleven skal lære om kongruens og formlikskap. litt med målestokk, formlikskap og forholdsrekning.

5 vinklar er rette, spisse eller stumpe. Eleven måle vinklar med gradskive, og sjå på vinkelsummen i dei ulike geometriske figurane. Eleven skal òg lære seg å finne omkrinsen av figurane. likskap/ulikskap ved figurane, sjå på endeflater og diagonalar. Eleven kjenne att rette, spisse og stumpe vinklar. Eleven skal kjenne att sentrale trekantar, utforske vinklar og lengder, og sjå dei i førehald til firkantar. Elevane skal òg lære seg å måle vinklar. Matte Halvårsplan for 4., 5., 6. og 7. klasse våren 11. Alle halvårsplanar må sjåast i samanheng med gjeldande fagplan. Her står det meir detaljert kva kompetansemål som gjeld for kvart årssteg innanfor kvart tema. Ei av utfordringane ved ein fådelt skule, er ein må drive med undervisning for fleire klassesteg samstundes. For å få ei best mogleg undervisning, vil me hoppe litt fram og tilbake mellom kapitla, slik at dei ulike klassestega driv med nokolunde same temaet. Då kan me ha meir felles undervisning som alle elevane kan dra nytte av. Veke Hovudmålsetningar og innhald 4. klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse Statistikk arbeide i Multi 4b grunnbok kap. 12 Eleven skal samle inn ulike data og føre dei inn i ein tabell. Eleven skal lage og lese av tabellar og søylediagram. med ulike innsamla data. Eleven skal gjennomføre ei spørjeundersøking. Eleven skal ordne Statistikk arbeide i Multi 5a grunnbok kap. 2 strukturen i ei statistisk undersøking og mellom ulike måtar å uttrykkje data på, som tabell og diagram. Eleven skal lage og lese av tabellar og søylediagram, sjå på bruken av ulike Sannsyn arbeide i Multi 6a grunnbok kap. 2 sannsynsomgrepe t i situasjonar. ord og omgrep som er knytt til sannsyn. Eleven skal avgjere sannsyn ut frå tidlegare erfaringar/forsøk. Elevane skal lære Statistikk og sannsyn arbeide i Multi 7a grunnbok kap. 2 Eleven skal utføre ulike undersøkingar basert på spørjeskjema, ulike måledata og oppteljng. Eleven skal sortere og systematisere innsamla data og presentere dei i grafiske framstillingar.

6 data i stigande rekkjefølgje. 4 Brøk arbeide i Multi 4b grunnbok kap. 10 brøk i dagleglivet. om brøk som ein heilskap og som tal i ei mengde. Eleven skal erfare brøk som del av linjestykke. Eleven bestemme brøkdelen og finne det heile når brøken er gjeven. svarkategoriar. seg å bruke rekneark på data, excell. Eleven skal gjennomføre ei undersøking. om median, typetal og sortering av tal. Brøk arbeide i Multi 5b grunnbok kap. 6 brøk i situasjonar, og lære om brøk som ein del av ei mengde og som del av ein heilskap. Eleven skal finne delen når han får vite kor stor brøken og det heile er. Eleven skal omgrepa teljar, den om den store tals lov, rekne sannsyn i enkle situasjonar. å talfeste sannsyn mellom 0 og 1. om brøkdelen av ein sirkel. Brøk arbeide i Multi 6b grunnbok kap. 6 brøk i situasjonar. Eleven skal få erfare brøk som del av ei mengde og som del av ein heil. Eleven skal kunne finne det heile når brøken og delen er gjeven. Eleven skal samanlikne brøkdelar av Eleven skal bruke digitale hjelpemiddel i samband med statistiske undersøkingar og beskrive sentraletrekk ved materialet ved hjelp av median og typetal. Eleven skal vurdere sjansar i ulike samanhengar, om ei hending er mykje eller lite sannsynleg og bruke erfaring og forsøk til å talfeste kor sannsynleg noko er i enkelte situasjonar. seg å bruke eit utval tl å seie noko om fordelinga i ei større mengde, som andelen av kuler i av ulik farge i ein pose ved å sjå på nokre få av kulene. 5 6 brøk og mønster. å finne likeverdige brøkar. Eleven skal lære og nytte omgrepa teljar, nemnar og brøkstrek. Eleven skal samanlikne brøkar med/utan same nemnar. nemnar og mengder. Eleven Brøk og prosent 7 Målingar og desimaltal arbeide i Multi 4b grunnbok kap. 9 brøkstrek. Eleven skal samanlikne brøkar og finne likeverdige brøkar. med brøkar. Eleven skal brøk som ei lengde, mellom anna på tallinja. Eleven skal lære seg å sjå mellom tidelar som desimaltal og brøkar. Eleven skal brøk. Eleven skal brøkar større enn 1. Eleven skal lære seg å utvide og forkorte brøkar. Eleven skal erfare likeverdige brøkar, og samanlikne brøkar med ulik nemnar. Eleven arbeide i Multi 7b kap. 6 med prosent: som hundredel, i situasjonar og vanlege prosentar, 50%, 25% og 10%, skrive som brøk. brøk: som del av ein heilskap, likeverdige brøkar, utvidin og forkorting av brøk,

7 I dette kapittelet skal eleven lære om måling av lengde, vekt og volum. Måling handlar om å samanlikne størrelsar, og eleven skal lære å gjennomføre målingar i situasjonar og bruke hensiktsmessige målereiskapar. om ulike måleeiningar, og omgjering mellom ulike einingar, som mellom desiliter og liter, mellom gram og kilogram og mellom millimeter, centimeter, desimeter og meter. samanlikne brøkar og finne talfylje med brøk. Eleven brøkar som er større enn 1. omgrepa teljar, nemnar og brøkstrek. Eleven bruke faktorisering. Eleven skal talfylje med brøk. Eleven skal multiplikasjon av heiltal med brøk. 8 Vinterferie 9 10 Elev skal vidare lære om desimaltal, både knytt til målingar, på tallinja og som eit abstrakt matematisk omgrep. Me fortsett med brøkrekning. Me fortsett med brøkrekning. Multiplikasjon og divisjon arbeide i Multi 6b grunnbok kap. 7 ulike metodar for divisjon, både å rekne i hovudet, med faktorisering, brøk med lik og ulik nemnar, divisjon med eit heilt tal og med anna brøk, som gjenntatt addisjon og som å finne brøkdelen av eit heiltal. Eleven skal sjå på formlar uttrykt med algebraiske symbol. Eleven skal sjå med prosent knytt til kjende brøkar som ½, ¼ og 1/10, definisjon av prosent som hundredel, finne ein prosentvis del av eit heile, finne enkle prosentdelar (10%, 20%, 25% og 50%) av mengder, samahengen mellom brøk, desimaltal og prosent og å uttrykke ein andel som brøk og som prosent. Eleven skal rekne ut ein gjeven prosentdel av eit tal eller ei mengde, uttrykke forhold som brøk og prosent og å finne det heile når prosentdel er gjeven. lommereknar og 11 Gonging og deling Multiplikasjon og skriftlege Rekning

8 12 13 arbeide i Multi 4b 14 grunnbok kap. 8 I dette kapitelet får eleven repetere gongetabellane slik at eleven vert tryggare på dei. å bruke divisjon i situasjonar og multiplikasjon som gjenteken addisjon og i rutenett. Vidare skal eleven lære å dele opp multiplikasjonsstyk ke i enklare delar, som til dømes at 8 4 er det same som eller Eleven skal dessutan lære å forklare at multiplikasjon er kommutativt, det vil seie at faktorane si rekkefølgje ikkje spelar noko rolle for svaret. Eleven skal òg lære om delings- og målingsdivisjon. Her legg me vekt på å forklare mellom divisjon. 15 Omkrins og areal arbeide i Multi 4b grunnbok kap. 8 divisjon arbeide i Multi 5b grunnbok kap. 7 I dette kapitelet repeterar me gongetabellane, og eleven skal få bruke automatiserte dugleikar i multiplikasjon. Dei skal lære multiplisering og dividering av fleirsifra tal, i hovudsak ved utvikle eigne metodar, men òg effektivisering fram mot standaralgoritmen for multiplikasjon. Dei skal lære om multiplikasjon som gjenteken addisjon og utført i rutenett, og delings- og målingsdivisjon. Dei skal òg lære å dele opp multiplikasjonsstykk e i enklare delar som til dømes at 8 4 er det same som eller Eleven skal forstå at multiplikasjon er kommutativt, det vil seie at faktorane si rekkefølgje ikkje spelar noko rolle for svaret. Vidare skal eleven lære om mellom metodar. I multiplikasjon vert eleven introdusert for den skriftlege standaralgoritme n. Eleven skal lære å rekne både med heiltal og skal bruke multiplikasjonsog divisjonsomgrepe t i ulike samanhengar, og lære om mellom desse omgrepa. Eleven vil møte desse omgrepa i samanhengar, mellom anna gjennom arbeid med tekstoppgåver. I arbeid med å finne gongestykke til gjevne tal, lærer eleven å faktorisere. Måling arbeide i Multi 6b grunnbok kap. 5 arbeide i Multi 7b kap. 7 desse vekene. Eleven praktisk rekning med dei fire rekneartane, valuta, prosent, mellom brøk og prosent, forkorting og utviding og prosent i situasjonar. Leven avrunding, talforståing knytt til plassverdisystemet, overslagsrekning, subtraksjon, likningar med ein ukjend. Eleven skal divisjon av fleirsifra tal og standaralgoritmen e for desse rekneartane, negative tal og bruk av parantesar ved negative tal. med formlar og å lage og bruke rekneark. Måling arbeide i Multi 7b kap. 5. Eleven skal lære seg å

9 I dette kapittelet skal eleven lære å måle lengde, med særskild fokus på lengda rundt figurar, omkrinsen. Eleven skal telje måleeiningar og bruke linjal. divisjon. Eleven skal òg lære å rekne tekstoppgåver og å bruke multiplikasjon i rekneark. 16 Påskeferie 17 Eleven skal òg lære å måle storleiken på flater, areal, ved å dekke dei med måleeiningar. Eleven kan samanlikne areala ved å tel måleiningane ein treng for å dekke flatene. Me legg ikkje vekt på formlar enno, men eleven skal finne omkrins og areal av rektangel. Nokon vil då sjå at multiplikasjon kan 18 brukast for å gjere teljinga av måleeiningar meir effektiv. Elevane enkel målestokk knytt til lengde. Måling arbeide i Multi 5b grunnbok kap. 5 I dette kapitelet skal eleven lære om måling knytt til lengde, omkrins og areal. Eleven skal velje passe måleeining og gjere om måleeiningar, til dømes mellom mm, cm, dm, m og km. Eleven skal òg lære om generelle aspekt ved måling, som målingsuvisse og standarisering av måleiningar. Vidare skal eleven måle og rekne omkrins av mangekantar, og forstå oppbygginga av mål for areal, forstå mellom lengde, breidde og areal av rektangel og å rekne Eleven skal både å anslå og måle storleikar for masse og volum. Dei skal lære å bruke passande målereiskapar og å gjennomføre målingar. Resultat frå målingane vert vurdert ut frå presisjon og måleuvisse. Eleven skal vidare lære å velje passande måleeiningar og rekne om mellom ulike måleinigingar for volum og vekt. I arbeidet med måleeiningar vert desimaltal og enkel brøkrekning repetert. Eleven skal lære om likskap, og å finne ein ukjend storleik i ei likning gjennom praktisk tilnærming. å rekne arealet av flater, særleg overflata av bestemme og måle storleikar for lengde, masse, volum og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle uttrekningar. Eleven skal forstå oppbygginga av mål for areal og volum, og rekne ut omkrins, areal, overflate og volum av enkle to- og tredimmensjonale figurar. med å velge passende måleeining, og gjer om mellom ulike måleeiningar. Eleven skal øve seg på å velge passande målereiskapar og utføre målingar i samband med daglegliv, teknologi og vurdere resultat ut frå presisjon og måleusikkerhet. Eleven skal velge passande måleeiningar og rekne om mellom ulike måleeiningar, som dl, l, og mellom g, kg og tonn. Eleven skal å rekne med fart.

10 arealet av trekantar. I tillegg gjev kapitelet ei innføring i å bruke målestokk til å rekne storleikar, både forstørring og minsking. prismer. Dei skal lære å rekne volum av rette, rektangulære prismer ved å telje tal av einingskubar som får plass i prismet. Eleven skal lære å bruke multiplikasjon for å finne volumet raskt. Kapitelet omhandlar òg tid, og eleven skal lære å bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle utrekningar. Lokalisering og Rekning arbeide i Multi 4b grunnbok kap. 11 I dette kapitlet skal me repetere dei fire rekneartane. Eleven skal løyse oppgåver med fleirsifra tal på tallinja, i hovudet og med skriftlege metodar, som standaralgoritmen. Fokuset er på å talforståing, særskild knytt til plassverdisystemet. Eleven skal arbeide meir med avrunding og overslag, og bruke rekning til å svare på oppgåver frå Mønster arbeide i Multi 5b grunnbok kap. 8 Her skal eleven lære om dei geometriske avbildingane forskyving, spegling og rotasjon, og korleis desse kan brukast til å lage mønstre. I tillegg skal eleven lære å lage andre typar mønstre med figurar og tal. Dei skal utforske, beskrive og på den måten generalisere enkle talmønstre, mellom anna talfylgje som stig eller synsk etter same mønster kvar gong, kvadrattal, forholdsrekning arbeide i Multi 6b grunnbok kap. 8 Dette kapitelet er sett saman av to delar. I første del lærer elevane om plassering og rørsle på kart og i koordinatsystem. Det omhandlar kart, der ei referanse angjev eit punkt. Eleven skal lære å lese av og plassere punkt i koordinatsysteme t, mellom anna gjennom å spegle punkt om ein av aksane. Eleven skal lære å rekne ut avstandar Mønster og algebra Eleven kjem desse vekene til å Multi 7b kap. 8. Elevane kjem til å arbeide med mønstre i kunst og arkitektur, kongruensavbildin gar, forskyving i rutenett og koordinatsystem, spegling om symmetrilinje og i koordinatsystem og symmetriske figurar. Eleven kjem til å arbeide med rotasjon i koordinatsystem. seg å utforske og beskrive figurtal og talmønstre, og

11 ulike situasjonar. Eleven skal lære å utforske og forklare strukturar og endringar i enkle geometriske mønstre og talmønstre. Eleven skal og drive med divisjon. Eleven vert då stødigare i gongetabellen. trekanttal og andre figurtal. Kapitelet fokuserar òg på logisk tenking, i første rekkje knytt til mønster. I det meste av dette arbeidet vil utforsking vere eit sentralt element. mellom punkt som har lik avstand til ein av aksane i koordinatsysteme t. Eleven skal òg lære om rørsle i koordinatsysteme t i form av forflytting langs 1. og 2. Aksen. I den andre delen vil eleven møte forholdsrekning gjennom ulike situasjonar som fart, målestokk, blanding av saft, kilopris og valuta. å multiplisere eller dividere med forholdstal for å finne ukjende storleikar i oppgåver. formulere reglar for figurtal og talmønstre. Eleven skal førebu seg til funksjonslære, å forstå utvikling av og innsetjing av formlar, bruk av bokstavar i formlar og å bruke desse i situasjonar. Eleven bruke variablar i likningar, som eitt bestemt tal og å løyse likningar. Eleven skal øve seg på å algebraiske uttrykk og parantesrekning.