Tal og einingar. Mål. for opplæringa er at eleven skal kunne

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tal og einingar. Mål. for opplæringa er at eleven skal kunne"

Transkript

1 8 1

2 Tal og einingar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over svar, rekne med og utan tekniske hjelpemiddel i praktiske oppgåver og vurdere kor rimelege resultata er

3 1.1 Reknerekkjefølgje På ungdomsskulen har du lært mange reknereglar for rekning med tal. Vi repeterer nokre reglar: Positivt tal positivt tal = positivt tal + + = + Positivt tal negativt tal = negativt tal + = Negativt tal positivt tal = negativt tal + = Negativt tal negativt tal = positivt tal = + Når vi gongar to tal, blir svaret eit positivt tal dersom forteikna er like. Svaret blir eit negativt tal dersom forteikna er ulike. Rekn ut. a) 3 4 b) 4 ( 2) c) ( 3) 12 d) ( 5) ( 3) a) 3 4 = 12 b) 4 ( 2) = 8 c) ( 3) 12 = 36 d) ( 5) ( 3) = 15 ON Reknestykka ovanfor kan vi rekne ut på lommereknaren. Då er det viktig å vite at på mange lommereknarar er det to ulike minusteikn. Slike lommereknarar har både eit differanseteikn og eit forteikn. Differanseteiknet bruker vi når vi til dømes skal rekne ut Forteiknet bruker vi dersom vi skal leggje inn eit negativt tal, til dømes 2. Differansetasten står på høgre sida av lommereknaren. Forteikntasten ( ) finn du anten på den venstre sida eller i den nedste rekkja. Forteikntast: ( ) Differansetast: I uttrykket 4 ( 2) er minusteiknet eit forteikn. Då må vi bruke forteikntasten ( ). Vi tastar slik: Svaret blir 8. 4 ( ) 2 = OFF 10 Dersom du bruker Casio, får du som oftast rett svar når du bruker differansetasten der du skulle ha brukt forteikntasten. Sinus 1EL-P > Tal og einingar

4 Når vi til dømes skal rekne ut , er det viktig å vite korleis vi skal gjere det. Vi må rekne ut 3 2 før vi legg saman. Då får vi = 10. I reknestykket må vi ikkje leggje saman 4 og 3 først. Då får vi svaret 7 2 = 14. Det blir feil. Utrekningar gjer vi alltid i denne rekkjefølgja: 1 Først multiplikasjon ( ) og divisjon ( : ) 2 Deretter addisjon (+) og subtraksjon ( ) Rekn ut. a) b) c) ( 3) a) = = 13 Multiplikasjon før addisjon b) = = 3 Multiplikasjon før subtraksjon c) ( 3) = = 4 Multiplikasjon før addisjon ON OFF Gode lommereknarar reknar slik vi lærde ovanfor. Når vi skal rekne ut , tastar vi = Det gir svaret 13. Viss du får 28, bør du kjøpe deg ein betre lommereknar. Oppgåve 1.10 Rekn ut både med og utan lommereknar. a) 5 6 b) 5 ( 4) c) ( 6) 3 d) ( 4) ( 6) Oppgåve 1.11 Rekn ut både med og utan lommereknar. a) b) ( 4) c) ( 6) 3 + ( 4) ( 5) d) 6 ( 5) 2 + ( 3) 5 11

5 Når du skal rekne ut eit uttrykk som òg inneheld potensar eller parentesar, må du alltid gjere det i denne rekkjefølgja: 1 Rekn først ut parentesuttrykka. 2 Rekn deretter ut potensane. 3 Gjer deretter multiplikasjonane og divisjonane. 4 Gjer til slutt addisjonane og subtraksjonane. Rekn ut. a) 2 (3 + 1) b) (2 5) 2 a) 2 (3 + 1) Rekn først ut uttrykket i parentesen. = Rekn ut potensen. = Gjer multiplikasjonane. = = 24 4 Gjer til slutt addisjonen. b) (2 5) 2 1 Rekn først ut uttrykket i parentesen. = ( 3) 2 2 Rekn ut potensane. = = 0 3 Gjer til slutt addisjonen.!! Legg spesielt merke til korleis vi reknar ut Det er ikkje det same som 8 3. Når vi skriv 4 2 3, er det berre 2-talet som skal opphøgjast i tredje potens. Vi får = 4 8 = 32 Dersom vi vil at 4-talet òg skal opphøgjast i tredje potens, må vi setje ein parentes og skrive (4 2) 3 = 8 3 = 512 Når vi skriv 3 2, er det berre talet 3 som skal opphøgjast i andre potens, ikkje talet 3. Dermed er 3 2 = 9 Dersom vi vil opphøgje talet 3 i andre potens, må vi skrive ( 3) 2. ( 3) 2 = 9 La oss no rekne oppgåve a i dømet ovanfor på lommereknaren. 12 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

6 ON Vi skal rekne ut 2 (3 + 1) OFF CASIO Vi tastar ( ) 2 ( ) X 3 = Vi får svaret 24. Legg merke til at vi bruker tasten X 3 når vi skal opphøgje eit tal i tredje potens. Dersom vi skal rekne ut 2 4, bruker vi tasten x og tastar 2 x 4. TEXAS Vi tastar ( ) 2 ( ) ^ 3 = Vi får svaret 24. Legg merke til at vi bruker tasten ^ når vi skal rekne ut 2 3. Vi tastar 2 ^ 3. Dersom vi skal rekne ut 2 4, tastar vi 2 ^ 4. Oppgåve 1.12 Rekn ut både med og utan lommereknar. a) b) 4 ( 2) 2 c) d) (5 3) 2 Oppgåve 1.13 Rekn ut både med og utan lommereknar. a) 2 (7 5) + 2 b) 3 (4 12) c) (8 4) ( 3) 2 d) ( ) + ( ) 1.2 Hovudrekning og overslagsrekning I yrkeslivet og i dagleglivet er det ikkje så ofte vi gjer utrekningar ved hjelp av blyant og papir. Anten bruker vi lommereknar, eller så reknar vi i hovudet. Når vi reknar i hovudet, kan vi ikkje bruke dei same metodane som når vi reknar med blyant og papir. Når vi reknar i hovudet, klarer vi ikkje å hugse mange mentetal. Først ser vi på ein metode som vi kan bruke når vi legg saman og trekkjer frå (addisjon og subtraksjon). Denne metoden går ut på å dele tala i tiarar og einarar. Deretter trekkjer vi saman dei heile tiarane først. Tenk gjerne på pengar når du reknar! 13

7 Rekn ut i hovudet. a) b) 64, c) d) 152,00 83,50 a) = b) 64, = = 110 Tiarane først = = 12 Deretter einarane 4, = 12, = ,50 = 142,50 c) = d) 152,00 83,50 = = = = 5 2 3,50 = 1, = ,50 = 68,50 Oppgåve 1.20 Rekn ut i hovudet. a) b) c) d) e) ,50 f) Oppgåve 1.21 Rekn ut i hovudet. a) b) c) d) 127,50 102,50 e) 495, f) Mange reknestykke klarer vi ikkje å få til i hovudet. Då kan vi i staden bruke overslagsrekning og finne om lag kor stort svaret er. Eit slikt cirkasvar er ofte godt nok for oss. I overslagsrekning bruker vi desse reglane: I addisjon og multiplikasjon rundar vi eitt tal opp og eitt ned. I subtraksjon og divisjon rundar vi anten begge tala opp eller begge tala ned. 14 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

8 Bruk overslagsrekning og finn omtrent kor stort svaret er. a) 184, ,20 b) 657,50 379,45 c) 18,5 26,3 d) 122 : 3,12 a) I addisjon rundar vi eitt tal opp og eitt ned. 184, , = 440 b) I subtraksjon rundar vi anten begge tala opp eller begge tala ned. 657,50 379, = 280 c) I multiplikasjon rundar vi eitt tal opp og eitt ned. 18,5 26, = 500 d) I divisjon rundar vi anten begge tala opp eller begge tala ned. 122 : 3, : 3 = 40 Mona har ein moped som ho bruker mykje. Bruk overslagsrekning når du gjer denne oppgåva. a) Ein dag fyller ho 5,8 liter bensin som kostar 9,18 kr per liter. Omtrent kor mykje kostar bensinen b) Mopeden bruker 0,23 liter bensin per mil. Om lag kor mykje bensin treng ho til ein tur på 18 mil c) Omtrent kor lang tid bruker ho på 18 mil når ho køyrer 47 km/h a) Prisen for 5,8 liter bensin blir 9,18 kr 5,8 9 kr 6 = 54 kr Her har vi runda det eine talet opp og det andre ned fordi vi multipliserer. 15

9 b) Talet på liter med bensin er 0,23 l 18 0,2 l 20 = 4 l Også her har vi runda det eine talet opp og det andre ned. c) Ettersom 18 mil = 180 km, blir timetalet 180 : : 50 = 4 Ho bruker ca. 4 timar. Her runda vi begge tala opp fordi vi dividerer. Oppgåve 1.22 Bruk overslagsrekning og finn om lag kor stort svaret er. a) 232, ,3 b) 488,3 232,5 c) 42,8 18,7 d) 362 : 7,3 Oppgåve 1.23 Bruk overslagsrekning og finn om lag kor stort svaret er. a) 788, ,2 b) 788,3 615,2 c) 123,2 2,13 d) 582 : 20,3 Oppgåve 1.24 Håkon og Gustav går mykje langrenn. Dei går rundar i lysløypa. Kvar runde er 2,6 km. a) Håkon gjekk ein dag 12 rundar. Omtrent kor langt gjekk han b) Håkon brukte i gjennomsnitt 9 min 10 s per runde. Omtrent kor lang tid brukte han på dei 12 rundane c) Gustav gjekk 2 rundar på 15 min 20 s. Kor lang tid brukte Gustav per kilometer Oppgåve 1.25 Marie er i butikken og har med seg 200 kr. Ho kjøper eit brød til 17,50 kr ein pakke kjøtdeig til 46,50 kr 2 liter jus til 11,50 kr per liter 5 kg poteter til 24 kr ein pose eple til 19,50 kr 4 flasker brus til 9,90 kr per flaske ei avis til 10 kr Bruk overslagsrekning og finn ut om Marie har med seg nok pengar. 16 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

10 1.3 Einingar Når vi lagar mat, måler vi mengda av kveitemjøl, sukker og smør i gram eller kilogram. Fast stoff måler vi gjerne i desse to einingane. Større mengder måler vi ofte i tonn. Mindre mengder kan vi måle i milligram. Vi har denne samanhengen mellom milligram (mg), gram (g), kilogram (kg) og tonn: 1 tonn = 1000 kg 1 kg = 0,001 tonn 1 kg = 1000 g 1 g = 0,001 kg 1 g = 1000 mg 1 mg = 0,001 g Legg merke til at kilo betyr tusen, og at milli betyr tusendel. a) Kor mange kilogram er 3,2 tonn b) Kor mange gram er 1,7 kg c) Kor mange gram er 2500 mg a) Vi utnyttar at 1 tonn er 1000 kg. Det gir 3,2 tonn = 3, kg = 3200 kg b) Ettersom 1 kg er 1000 g, får vi 1,7 kg = 1, g = 1700 g c) Vi kan gå fram på denne måten: 2500 mg = 2, mg = 2,5 g /2 kg GRAM kg Oppgåve 1.30 a) Kor mange gram er 0,67 kg b) Kor mange kilogram er 3700 g c) Kor mange gram er 250 mg d) Kor mange tonn er 4500 kg Vi kan òg bruke ein tabell når vi skal rekne om mellom desse einingane. Tabellen ser slik ut: tonn kg g mg 17

11 Når vi skal finne ut kor mange gram 1,7 kg svarar til, skriv vi talet i tabellen på denne måten: tonn kg g mg Vi fyller ut med nullar til vi kjem til ruta med gram (g). No ser vi at 1,7 kg er 1700 g. Dersom vi skal rekne om g til kilogram, skriv vi talet slik at det siste sifferet står i ruta med gram (g). tonn kg g mg Vi ser at g er lik 23,4 kg. a) Kor mange kilogram er 17,1 tonn b) Kor mange gram er 781 mg a) Vi teiknar den delen av tabellen der vi har tonn og kilogram. Vi plasserer talet 17,1 slik at 7-talet kjem i ruta med tonn. Til slutt fyller vi ut med nullar heilt fram til ruta med kilogram (kg). tonn kg Vi teiknar berre den delen av tabellen som vi har bruk for. 17,1 tonn er kg. b) Vi lagar ein tabell med gram og milligram og skriv talet 781 slik at talet 1 står i ruta under milligram (mg). g mg Talet når ikkje fram til ruta med gram. Vi set inn talet mg er 0,781 g. 18 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

12 Oppgåve 1.31 Løys oppgåva ved hjelp av ein tabell. a) Kor mange gram er 0,67 kg b) Kor mange milligram er 0,2 g c) Kor mange kilogram er 3700 g d) Kor mange tonn er 4500 kg Oppgåve 1.32 Rekn om til gram. a) 2,5 kg b) 0,7 kg c) 0,025 tonn På kjøkkenet bruker vi ofte hektogram (hg) når vi til dømes skal vege kjøt eller smør. Hekto tyder 100, slik at 1 hg = 100 g 1 g = 0,01 hg 1 kg = 10 hg 1 hg = 0,1 kg Vi plasserer hektogram i tabellen på denne måten: kg hg g Rekn om til hektogram. a) 2,4 kg b) 1250 g a) kg hg g b) kg hg g ,4 kg er 24 hg g er 12,5 hg. Oppgåve 1.33 Gjer om til hektogram. a) 5,25 kg b) 0,35 kg c) 250 g Oppgåve 1.34 Gjer om til gram. a) 4,5 hg b) 0,7 hg c) 0,75 kg 19

13 Væske måler vi ofte i liter (l), desiliter (dl), centiliter (cl) eller milliliter (ml). Her er 1 l = 10 dl 1 dl = 0,1 l 1 dl = 10 cl 1 cl = 0,1 dl 1 l = 100 cl 1 cl = 0,01 l 1 cl = 10 ml 1 ml = 0,1 cl 1 l = 1000 ml 1 ml = 0,001 l 1 dl Vi kan bruke denne tabellen: 1 cl 1 dl 1 cl l dl cl ml Rekn om til centiliter. a) 7,25 l b) 145 ml a) l dl cl ml 7,25 l = 725 cl b) l dl cl ml ml = 14,5 cl Oppgåve 1.35 Rekn om til liter. a) 75 dl b) 320 cl c) 45 cl Oppgåve 1.36 Rekn om til centiliter. a) 2,5 l b) 0,25 l c) 2,5 ml 20 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

14 Når vi skal skrive spesielt store eller spesielt små tal, bruker vi desse prefiksa: exa E peta P tera T giga G mega M kilo k 1000 milli m 0,001 mikro µ 0, nano n 0, piko p 0, Når vi sender ein straum I gjennom ein motstand med resistansen R, får vi eit spenningsfall U som vi kan rekne ut ved hjelp av Ohms lov: U = R I Straumen I måler vi i ampere (A), resistansen R måler vi i ohm (), og spenninga U måler vi i volt (V). Vi skal no sjå korleis vi kombinerer desse måleiningane med prefiksa ovanfor. Skriv storleikane utan prefiks. a) 12 kv b) 1,7 µa c) 0,5 M a) 12 kv = V = V b) 1,7 µa = 1,7 0, A = 0, A c) 0,5 M = 0, = Skriv storleikane med eit prefiks som passar. a) V b) 0, A c)

15 a) V = V = 150 kv b) 0, A = 45 0, A = 45 na c) = 1, = 1,6 M Oppgåve 1.37 a) Skriv storleikane utan prefiks. 1) 340 kv 2) 150 na 3) 0,05 G b) Skriv storleikane med eit prefiks som passar. 1) 0, V 2) 0, A 3) Straum er ein viktig energiberar i vårt samfunn. I naturfaga måler vi energi i måleininga joule (J). Det er den energimengda vi får på eitt sekund når straumen er 1 A og spenninga er 1 V. Det er ei svært lita energimengd. Den energien som blir brukt per tidseining, kallar vi effekt. I naturfaga bruker vi måleininga watt (W) for effekt. Effekten er 1 W når vi bruker energien 1 J kvart sekund. Ein varmeomn har til dømes effekten 1 kw = 1000 W. Når denne omnen har stått på i 1 time, har han brukt ei energimengd som vi kallar 1 kwh (kilowattime). Det er den vanlegaste måleininga for elektrisk energi. Kor mange joule svarar 1 kwh til 22 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

16 Når effekten er 1 kw = 1000 W, er energimengda 1000 J per sekund. Ettersom 1 time = s = 3600 s blir energimengda på 1 time 1000 J 3600 = J = 3, J = 3,6 MJ Det gir denne samanhengen mellom einingane: 1 kwh = 3,6 MJ Eit norsk hushald bruker i gjennomsnitt ca kwh straum kvart år. Kor mange gigajoule (GJ) svarar det til kwh = ,6 MJ = MJ = 55,4 GJ Eit norsk hushald bruker ca. 55 GJ straum per år. Oppgåve 1.38 a) Mange norske hushald fyrer med ved. Energimengda frå ved er i gjennomsnitt 4000 kwh per hushald per år. Kor mange gigajoule svarar det til b) Eit norsk hushald bruker i gjennomsnitt ca. 52 GJ energi frå oljeprodukt per år. Kor mange kilowattimar svarar det til Oppgåve 1.39 Den kraftintensive industrien i Noreg brukte 259 PJ energi i I Noreg var det då 2,02 millionar hushald som kvart brukte kwh energi. Bensin og diesel er då medrekna. Var det hushalda eller den kraftintensive industrien som brukte mest energi i

17 1.4 Summering av mengder I ei betongblanding er det 390 kg sement, 1,2 tonn sand, 1,1 tonn pukk og 225 liter vatn. Kva veg denne betongen i alt Vi må gjere alle mengdene om til den same eininga. Vi reknar i tonn, og 390 kg er det same som 0,390 tonn. Når vi skal finne ut kor mykje 225 l vatn veg, må vi hugse på at 1 l vatn veg 1 kg. 1 l vatn veg 1 kg. 225 l vatn veg altså 225 kg. Det er 0,225 tonn. Blandinga veg 0,390 tonn + 1,2 tonn + 1,1 tonn + 0,225 tonn = 2,915 tonn Vi rundar av svaret til 2,9 tonn. Grunnen er at det berre er éin desimal i 1,2 tonn og i 1,1 tonn. Då tek vi berre med éin desimal i svaret. Denne regelen bruker vi berre der tala er målte verdiar. Når vi summerer tal som er målte med vekt eller andre målereiskapar, bruker vi til vanleg så mange desimalar i svaret som det er i det talet som har færrast desimalar. Vi kan bruke tabellar når vi summerer tal med ulik eining. Legg saman. a) 345 kg + 1,6 tonn kg b) 5,4 hg + 2,2 kg g c) 5,2 dl + 1,3 l + 45 cl a) tonn kg I alt blir det 2,895 tonn. I kolonnane over 5-talet og 9-talet manglar det tal. Dei desimalane bør vi derfor ikkje ta med i svaret. Vi rundar av svaret oppover. Det blir i alt 2,9 tonn. 24 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

18 b) kg hg g c) l dl cl Til saman blir det 3,360 kg. I kolonnen over 6-talet manglar det eit tal. Den desimalen bør vi dermed ikkje ta med i svaret. Vi rundar av svaret oppover. Det blir 3,4 kg i alt. Kolonnen over 7-talet manglar eit tal. Vi tek derfor ikkje med sifferet 7 i svaret og rundar av 2,27 til 2,3. Det blir 2,3 l i alt. Oppgåve 1.40 Trekk saman. a) 1,2 kg + 1,54 kg + 2,1 kg b) 0,7 tonn + 0,47 tonn kg c) 0,25 hg + 12,4 g + 0,0024 kg Oppgåve 1.41 Trekk saman. a) 2,4 l + 0,6 l + 20 dl b) 0,4 l + 2,1 dl + 12 cl c) 0,62 l + 1,7 dl + 5 cl Oppgåve 1.42 I ei betongblanding er det 475 kg sement 1,4 tonn pukk 1,5 tonn sand 270 l vatn Kva veg blandinga Oppgåve 1.43 Ei oppskrift på grovt formbrød er slik: 1,5 kg sammale rugmjøl 7 hg kveitemjøl 4 ts salt 100 g gjær 14 dl vatn Kor mykje veg deigen 25

19 Når vi seriekoplar motstandar, finn vi den samla resistansen R ved å summere resistansane i alle motstandane. R 1 R 2 R 3 Dersom vi seriekoplar tre motstandar med resistansane R 1, R 2 og R 3, blir resistansen R i seriekoplinga R = R 1 + R 2 + R 3 Finn resistansen når vi seriekoplar tre motstandar med resistansane , 20 k og 0,75 M. Vi gjer resistansen om til kiloohm (k) = 45 k 0,75 M = 0, k = 750 k Deretter summerer vi resistansane k + 0,75 M = 45 k + 20 k k = 815 k Oppgåve 1.44 Finn resistansen når vi seriekoplar motstandar med resistansane a) 7500 og 1,5 k b) , 450 k og 1,2 M 26 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

20 1.5 Desimaltal og brøkar Eit tal som ikkje er eit heilt tal, skriv vi til vanleg som eit desimaltal eller som ein brøk. Talet 0,6 er eit desimaltal, og talet 3 er ein brøk. Talet over 5 brøkstreken kallar vi teljaren, og talet under brøkstreken kallar vi nemnaren. 3 teljaren 5 nemnaren Det er lett å hugse når du har denne regelen: T eljaren er på t oppen, og n emnaren er n ede. Ein brøk kan vi alltid skrive som eit desimaltal. Vi dividerer då teljaren med nemnaren. Denne divisjonen gjer vi enklast på lommereknaren. Skriv brøkane og 8 Vi bruker lommereknaren og får 3 4 = 3 : 4 = 0,75 21 = 21 : 8 = 2,625 8 som desimaltal. Nokre gonger går ikkje divisjonen opp. Då blir det uendeleg mange desimalar i desimaltalet. Lommereknaren viser i slike tilfelle berre nokre av desimalane. Skriv brøkane og 13 som desimaltal. 5 = 5 : 6 = 0, = 0, = 17 : 13 = 1, = 1,

21 Oppgåve 1.50 Skriv tala som desimaltal. a) 1 2 b) 1 4 c) 2 5 d) 3 8 e) 3 20 f) 3 16 Oppgåve 1.51 Skriv tala som desimaltal. a) 1 3 b) 1 6 c) 3 7 d) 2 9 e) 2 11 f) 7 17 Når vi skal samanlikne to brøkar, gjer vi først om brøkane til desimaltal. Då er det enklare å sjå kva for eit tal som er størst eller minst. Kva for ein brøk er størst a) 7 3 og 9 b) 4 og a) Vi bruker lommereknaren og gjer brøkane om til desimaltal. 7 3 = 7 : 3 = 2, = 9 : 5 = 1,8 7 er størst. 3 = b) Vi reknar om til desimaltal og får 4 7 = 0, = 0,625 5 er størst. 8 = Oppgåve 1.52 Kva for ein brøk er størst a) 3 4 og 4 b) og 5 c) og 13 d) og 30 Oppgåve 1.53 Kva for ein brøk er størst a) 1 3 og 1 4 b) og 29 c) 3 4 og 9 12 d) og Sinus 1EL-P > Tal og einingar

22 1.6 Brøkrekning Brøkane 1 4 og = 1 : 4 = 0, = 2 : 8 = 0,25 Begge tala er lik 0,25. Brøkane 1 kan vi skrive som desimaltal på denne måten: 4 og 2 8 må derfor vere like. Det kan vi òg finne ut ved å sjå på ein pizza. Pizzaen til venstre nedanfor er delt i 4 like store delar. Hege et eitt stykke av denne pizzaen. Ho et altså 1 4 pizza. 1/4 1/8 1/8 Pizzaen til høgre ovanfor er delt i 8 like delar, og kvar del er altså 1 8 pizza. Thomas et to slike stykke. Han et altså 2 pizza. Figurane viser at Hege og 8 Thomas et like mykje. Då er 2 8 = 1 4 Dette kan vi få fram ved å dividere teljaren og nemnaren med = 2 : 2 8 : 2 = 1 4 Vi har forkorta brøken. Når vi forkortar ein brøk, dividerer vi med det same talet i teljaren og nemnaren. Brøken endrar då ikkje verdi. 29

23 Forkort brøkane. a) 6 8 b) a) 6 8 = 6 : 2 8 : 2 = 3 4 = b) = 27 : 3 21 : 3 = 9 7 = Til vanleg fører vi forkortingane på denne måten: 3 a) 6 8 = = 9 b) = 9 7 = 7! Når du reknar med brøk, må du passe på å forkorte alle svar. I brøken 9 er teljaren større enn nemnaren. Då har vi ein uekte brøk. Ein 7 uekte brøk kan vi skrive som eit blanda tal. Brøken 9 er det same som det 7 blanda talet 1 2. I den vidaregåande skulen treng du til vanleg ikkje gjere 7 uekte brøkar om til blanda tal. Vi kan bruke lommereknaren til å forkorte brøkar og til å gjere uekte brøkar om til blanda tal. Vi løyser no oppgåva i dømet ovanfor på lommereknaren. ON CASIO Når vi skal leggje inn brøken 6 tastar vi 8, 6 8 = Vi får svaret 3 som vist på figuren 4 nedanfor: TEXAS Når vi skal leggje inn brøken 6 tastar vi 8, 6 A b/c 8 = Vi får svaret 3 som vist på figuren 4 nedanfor: 30 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

24 Vi går fram på tilsvarande måte når vi skal forkorte brøken 27. Men no 21 viser lommereknaren dette svaret: Vi går fram på tilsvarande måte når vi skal forkorte brøken 27. Men no 21 viser lommereknaren dette svaret: OFF Lommereknaren skriv svaret som ein uekte brøk. Svaret er 9. Dersom vi 7 vil ha svaret som blanda tal, trykkjer vi på tasten SHIFT og deretter på tasten S D. Svaret blir som vist på denne figuren: Lommereknaren skriv svaret som eit blanda tal. Svaret er Legg merke til korleis lommereknaren skriv blanda tal. Dersom vi vil ha svaret som ein uekte brøk, trykkjer vi no på tasten 2nd og deretter på tasten A b/c. Svaret blir 9 når vi trykkjer på =. 7 Oppgåve 1.60 Forkort brøkane både utan og med lommereknar. a) 4 b) 9 c) 18 d) Oppgåve 1.61 Bruk lommereknaren til å forkorte brøkane. 72 a) b) 126 c) 132 d) e) f) All talrekning med brøkar kan vi gjere på lommereknaren. Rekn ut på lommereknaren. 5 a) b) :

25 ON OFF CASIO a) Vi tastar = Svaret blir 7 4 som vist her: Når vi vil ha svaret som blanda tal, trykkjer vi på tasten SHIFT og deretter på tasten S D. Svaret blir 1 3 b) Vi tastar Det gir svaret 5 6 trykkjer på =. når vi TEXAS a) Vi tastar 5 A b/c A b/c 3 = Svaret blir som vist her: Når vi vil ha svaret som ein uekte brøk, trykkjer vi no på tasten 2nd og deretter på 7 tasten A b/c. Svaret blir b) Vi tastar 3 A b/c 4 9 A b/c 1 0 Det gir svaret 5 6 trykkjer på =. når vi 4. Oppgåve 1.62 Bruk lommereknaren og rekn ut. a) d) b) e) 3 : 5 12 c) 1 3 : 4 9 f) Oppgåve 1.63 Bruk lommereknaren og rekn ut. a) 2 ( ) b) ( ) 3 5 c) ( ) : 2 9 d) ( ) ( ) 32 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

26 1.7 Brøkdelen av eit tal Anne skal kjøpe eit dataspel som kostar 540 kr. Ho skal betale 1 3 far betaler 2. Kor mykje skal kvar av dei betale 3 Anne skal betale tredjedelen av prisen. Det er 540 kr : 3 = 180 kr sjølv, og Dette kan vi òg rekne ut slik: Å dividere med 3 er det same 1 som å multiplisere med 540 kr = 180 kr Når far skal betale 2, skal han betale dobbelt så mykje som Anne. Det er kr = 360 kr Vi kan òg rekne slik: kr = 360 kr 3 Å finne 2 av 540 kr er det same som å multiplisere 2 med 540 kr. Vi går 3 3 fram på tilsvarande måte for alle brøkdelar og alle tal. Brøkdelen av eit tal finn vi ved å multiplisere brøken med talet. Rekn ut 3 8 av 320 kr. 3 8 av 320 kr = kr = 120 kr 8 Oppgåve 1.70 Rekn ut 5 av tala. 8 a) 40 b) 56 c) 12 Oppgåve 1.71 a) Kor mykje er 2 3 c) Kor mykje er 3 8 av 48 kr 4 b) Kor mykje er 7 av 72 kr 3 d) Kor mykje er 4 av 49 kr av 72 kr 33

27 Arne og Gro deler ein jobb. Ei veke arbeider Arne fem dagar og Gro to dagar. Til saman får dei 2800 kr i løn. Kor mykje skal Arne ha i løn Arne og Gro arbeider sju dagar til saman. Ettersom Arne arbeider fem av dei sju dagane, skal han ha 5 7 av 2800 kr = kr = 2000 kr 7 Martin og Sondre skal dele 720 kr. Martin får 420 kr. Kor stor del av pengane får Martin, og kor stor del får Sondre Den brøkdelen Martin får, er 420 kr 720 kr = = = = = 7 12 = Sondre får 720 kr 420 kr = 300 kr. Den brøkdelen Sondre får, er 300 kr 720 kr = = = = = 5 12 = Oppgåve 1.72 I ei blanding av saft og vatn er det 1 saft og vatn. a) Kor mykje saft og kor mykje vatn er det i 3 liter blanding b) Kor mykje saft og kor mykje vatn er det i 3,6 liter blanding c) Kor mykje vatn er det når det er 2 liter rein saft 3 l Oppgåve 1.73 Per, Anne og Jan skal dele 9600 kr. Jan skal ha 2, Anne skal ha 1, og Per 5 6 skal ha resten. a) Kor mange kroner skal Anne og Jan ha kvar b) Kor mange kroner skal Per ha c) Kor stor brøkdel skal Per ha 34 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

28 1.8 Binære tal Når vi reknar, bruker vi titalssystemet. Korleis det verkar, finn vi ut ved å sjå på til dømes talet = Dersom vi bruker potensar, får vi 2347 = Det siste sifferet er einarar, det nest siste er tiarar, det tredje siste hundrarar, osb. Dette talsystemet har ti talsymbol (0, 1, 2,, 9). I ein datamaskin eller lommereknar kan vi tenkje oss at alle tal blir lagra ved at ein brytar er av eller på. Då har vi berre to moglege talsymbol: 0 når brytaren er av, og 1 når han er på. Derfor må vi bruke eit talsystem med berre to symbol, 0 og 1. Det talsystemet kallar vi totalssystemet eller det binære talsystemet. Alle tal i dette systemet består dermed berre av nullar og einarar. Talet 1010 er eit døme på eit binært tal. Det er ikkje det same som tusen og ti. Når vi skal finne ut kva for eit tal det er, gjer vi slik: 1010 = = = 10 Det binære talet 1010 er det same som talet ti. Vi ser at det binære talsystemet verkar på same måten som titalssystemet. Skilnaden er at for binære tal bruker vi potensar av to i staden for potensar av ti. Alle datamaskinar og lommereknarar bruker totalssystemet til all rekning utan at vi oppdagar det. Når du skriv eit reknestykke ved hjelp av tastaturet, blir tala automatisk omsette til totalssystemet. Alle utrekningane blir så gjorde i totalssystemet. Svaret blir deretter omsett til titalssystemet før det blir skrive ut på skjermen. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet. Rekn om frå binære tal til vanlege tal. a) 101 b) 1101 c) a) 101 = = = 5 b) 1101 = = = 13 c) = = = 19 35

29 Oppgåve 1.80 Rekn om frå binære tal til vanlege tal. a) 110 b) 1110 c) d) Oppgåve 1.81 Fyll ut tabellen. Binærtal Vanlege tal Korleis skal vi omsetje frå vanlege tal til binære tal Vi tek då utgangspunkt i denne tabellen med potensar av Vi skal no skrive talet 23 som eit binært tal. Vi leitar oss fram til den største toarpotensen som er mindre enn 23. Det er 16. Vidare er 23 = No finn vi den største toarpotensen som er mindre enn 7. Det er 4. Ettersom 7 = 4 + 3, får vi Dermed er 23 = = = Talet 23 er dermed det same som det binære talet Skriv 37 som eit binært tal. 37 = = = = Oppgåve 1.82 Skriv tala som binærtal. a) 13 b) 23 c) 42 d) 70 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

30 Oppgåve 1.83 Skriv talet 241 som binærtal. Dei binære tala har mange siffer. Når vi skriv talet 211 som eit binærtal, blir det Det er fort gjort å gjere feil når vi skal skrive eit slikt tal, eller når vi skal seie dette talet til ein annan person. Det blir lettare når vi les fire og fire siffer om gongen. I tillegg bruker vi denne tabellen: Binært tal Vanleg tal Symbol Binært tal Vanleg tal Symbol A B C D E F Talet deler vi opp i to delar og les det på denne måten: = D3 D 3 Når vi så skal ha tilbake binærtalet, bruker vi tabellen og skiftar ut D med 1101 og 3 med Då får vi tilbake talet Når vi skal finne ut kva for eit tal D3 er, kan vi gjere slik: I tabellen ser vi at D er talet 13. Då er D3 det same som = 211 Talet har elleve siffer. Når vi skal lese dette talet, set vi ein 0 først slik at det blir tolv siffer = 5C9 5 C 9 Vi les talet som 5C9. Kva for eit tal er så det Vi skriv det ved hjelp av potensar av 16. Hugs at C er det same som 12. 5C9 = = = 1481 Talet 5C9 er skrive i 16-talssystemet (det heksadesimale talsystemet). 37

31 a) Skriv det binære talet i det heksadesimale talsystemet. b) Skriv talet i det vanlege talsystemet. a) = = 2D9 2 D 9 b) Ettersom D er talet 13, blir dette 2D9 = = = 729 Oppgåve 1.84 a) Skriv det binære talet i det heksadesimale talsystemet. b) Kva for eit tal er det Oppgåve 1.85 a) Skriv det binære talet i det heksadesimale talsystemet. b) Kva for eit tal er det Oppgåve 1.86 a) Skriv talet 812 i det binære talsystemet. b) Skriv svaret i oppgåve a i det heksadesimale talsystemet. c) Kontroller om svaret i oppgåve b gir talet Nokre digitale einingar Datamaskinar gjer om alle tal til binære tal. Grunnen er at maskinen har mange elektriske «brytarar» som kan vere av eller på. Ein slik «brytar» kallar vi ein bit. Ein bit kan dermed vere anten 0 eller 1. Alle andre teikn og symbol blir òg skrivne ved hjelp av 0 og 1. Bokstaven A blir gjord om til og a til Kvart teikn og kvar bokstav har sin eigen kode som er samansett av åtte 0 eller 1. Koden inneheld altså åtte bitar. Vi kallar det ein byte. Ein byte er dermed lagerplass for eitt teikn. 1 byte = 8 bitar 38 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

32 a) Kor mange byte er det i teksten «Lykke til!» b) Kor mange bitar blir det a) Teksten vår har ti teikn. Mellomrommet er òg eit teikn. Det er 10 byte i teksten. b) Vi veit at 1 byte består av 8 bitar. Dermed er 10 byte = 10 8 bitar = 80 bitar Til saman må vi bruke åtti 0 og 1 for å lagre teksten «Lykke til!». Oppgåve 1.90 a) Kor mange bitar er det i 12 byte b) Ein tekst er skriven med 248 bitar. Kor mange teikn er det i denne teksten Oppgåve 1.91 a) Kor mange byte er det i teksten «Alt vel. Send meir pengar.» b) Kor mange 0 og 1 må vi bruke for å lagre denne teksten digitalt I talsystemet vårt (titalssystemet) har vi faste namn på nokre spesielle tal = 100 hundre 10 3 = 1000 tusen 10 6 = million 10 9 = milliard Vi ser at det er nokre potensar av ti som har eigne namn. Når vi bruker totalssystemet, har vi sett namn på nokre potensar av to = 1024 kilo (k) 2 20 = mega (M) 2 30 = giga (G) Til vanleg er kilo = Men i den digitale verda er altså kilo = På tilsvarande måte er mega = , men når det gjeld datateknikk, er mega = Vi bruker forkortinga B for byte og forkortinga b for bitar. Med denne skrivemåten er 1 kb = 1024 byte 1 kb = 1024 bitar 1 MB = byte 1 Mb = bitar 39

33 Vidare er 1 MB = 1024 kb 1 Mb = 1024 kb 1 GB = 1024 MB 1 Gb = 1024 Mb Til dagleg rundar vi ofte av og seier at 1 kb er 1000 byte, at 1 MB er 1000 kb, og at 1 GB er 1000 MB. Eit tekstdokument er på 2,7 kb. a) Kor mange teikn er det i dette dokumentet b) Kor mange 0 og 1 blir det a) 1 kb er 1024 byte, og éin byte er eitt teikn. Talet på teikn er 2, = 2765 Vi gjer ikkje nokon stor feil om vi seier at det er 2700 teikn. b) Ettersom kvar byte (kvart teikn) har åtte bitar (0 eller 1), er talet på 0 og = Oppgåve 1.92 Ein tekst er på 32 kb. a) Kor mange teikn er det b) Kor mange bitar blir det Oppgåve 1.93 Eit digitalt bilete blir òg lagra ved hjelp av berre 0 og 1. Eit bestemt bilete er på 1,2 MB. a) Kor mange kilobyte (kb) er det b) Kor mange byte blir det c) Kor mange 0 og 1 må vi bruke for å lagre dette biletet Når vi sender digitale tekstar, bilete eller musikk over telenettet, varierer farten veldig. Med ei vanleg analog (ikkje digital) telefonlinje kan vi sende kb per sekund. Det er altså ca bitar per sekund. Vi måler farten i kilobitar per sekund (kbps). Når farten er 46,6 kbps, kan vi sende 46,6 kb på eitt sekund. 40 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

34 Med breiband er farten mykje større. Vanleg fart er nokre tusen kilobitar per sekund. Farten kan til dømes vere 2048 kbps. Det er det same som 2 Mbps. Vi overfører då ca. 2 millionar nullar og einarar på eitt sekund. Eit bilete er på 728 kb. a) Kor mange kilobitar er det b) Kor lang tid tek det å overføre biletet på ei linje med farten 46,6 kbps c) Kor lang tid tek det på breiband med farten 2048 kbps a) Ettersom 1 byte er 8 bitar, er 728 kb det same som kb = 5824 kb b) Med denne linja overfører vi 46,6 kb på eitt sekund. Talet på sekund blir ,6 = 125 Det tek 125 s (2 min 5 s) å overføre biletet. c) Med breiband overfører vi 2048 kb på eitt sekund. Talet på sekund blir då = 2,8 Det tek 2,8 sekund. Oppgåve 1.94 I ein stor tekst er det teikn. a) Kor mange kilobitar er det b) Kor lang tid tek det å overføre teksten på ei linje med farten 28,8 kbps c) Kor lang tid tek det å overføre teksten på breiband med 1024 kbps Oppgåve 1.95 Ein musikk-cd er på 25,7 MB. a) Kor lang tid tek det å overføre innhaldet på denne cd-en på ei linje med farten 46,6 kbps b) Kor lang tid tek det på breiband med farten 2048 kbps 41

35 SAMANDRAG Forteiknreglar Positivt tal positivt tal = positivt tal + + = + Positivt tal negativt tal = negativt tal + = Negativt tal positivt tal = negativt tal + = Negativt tal negativt tal = positivt tal = + Reknerekkjefølgje 1 Rekn først ut parentesuttrykka. 2 Rekn deretter ut potensane. 3 Gjer deretter multiplikasjonane og divisjonane. 4 Gjer til slutt addisjonane og subtraksjonane. Avrundingsreglar ved overslagsrekning Ved addisjon og multiplikasjon rundar vi eitt tal opp og eitt ned. Ved subtraksjon og divisjon rundar vi anten begge tala opp eller begge tala ned. Forkorting av brøkar Når vi forkortar ein brøk, dividerer vi med det same talet i teljaren og nemnaren. Brøken endrar ikkje verdi. Nokre storleikar kilo k 1000 hekto h desi d 10 = 0,1 centi c milli m = 0, = 0,001 Samanhengen mellom nokre einingar 1000 kg = 1 tonn 1 kg = 0,001 tonn 1000 g = 1 kg 1 g = 0,001 kg 1000 mg = 1 g 1 mg = 0,001 g 10 dl = 1 l 1 dl = 0,1 l 10 cl = 1 dl 1 cl = 0,1 dl 10 ml = 1 cl 1 ml = 0,1 cl 42 Sinus 1EL-P > Tal og einingar

36 Brøkdelen av eit tal Brøkdelen av eit tal finn vi ved å multiplisere brøken med talet. Titalssystemet Titalssystemet er det talsystemet med grunntal 10 som vi bruker til dagleg. Talet 247 betyr 247 = Totalssystemet Totalssystemet (det binære talsystemet) har grunntal 2. Alle tal blir der skrivne ved hjelp av siffera 0 og 1. Det binære talet 1101 betyr 1101 = = 13 Byte (B) og bit (b) Ein bit består av éin 0 eller 1. Ein byte er eitt teikn og er samansett av åtte bitar. Samanhengen mellom nokre digitale einingar 1 kb = 1024 byte 1 kb = 1024 bitar 1 MB = byte 1 Mb = bitar 1 MB = 1024 kb 1 Mb = 1024 kb 1 GB = 1024 MB 1 Gb = 1024 Mb 43

1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet.

1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet. 1.8 Binære tal Når vi reknar, bruker vi titalssystemet. Korleis det verkar, finn vi ut ved å sjå på til dømes talet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Dersom vi bruker potensar, får vi 2347 = 2 10

Detaljer

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Tall og enheter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene 1.1 Regnerekkefølge På ungdomsskolen

Detaljer

1 Tal og einingar KATEGORI Reknerekkjefølgje. 1.2 Hovudrekning og overslagsrekning

1 Tal og einingar KATEGORI Reknerekkjefølgje. 1.2 Hovudrekning og overslagsrekning Oppgåver 1 Tal og einingar KATEGORI 1 1.1 Reknerekkjefølgje Oppgåve 1.110 7 8 9 6 ( ) 6 7 ( 9) Oppgåve 1.111 2 3 8 3 2 ( 2) 3 + 8 ( 3) ( 4) + 2 Oppgåve 1.112 3 6 + 2 3 6 + 2 4 7 8 6 e) 4 3 + 3 f) 3 6 4

Detaljer

Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch. Sinus 2P. Lærebok i matematikk for vg2. Studieførebuande program.

Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch. Sinus 2P. Lærebok i matematikk for vg2. Studieførebuande program. Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch Sinus P Lærebok i matematikk for vg Studieførebuande program Nynorsk CAPPELEN Innhald Potensar og talsystem....... 9. Potensar... 0. Potensane a 0

Detaljer

1.8 Binære tall EKSEMPEL

1.8 Binære tall EKSEMPEL 1.8 Binære tall Når vi regner, bruker vi titallssystemet. Hvordan det virker, finner vi ut ved å se på for eksempel tallet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Hvis vi bruker potenser, får vi 2347 =

Detaljer

Sinus 1TIP. Matematikk for teknikk og industriell produksjon. Nynorsk. Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch

Sinus 1TIP. Matematikk for teknikk og industriell produksjon. Nynorsk. Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch Sinus 1TIP Matematikk for teknikk og industriell produksjon Yrkesfagleg utdanningsprogram Nynorsk CAPPELEN 8 1 Tal og talrekning Mål for opplæringa

Detaljer

Forhold og prosent MÅL. for opplæringa er at eleven skal kunne. rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor

Forhold og prosent MÅL. for opplæringa er at eleven skal kunne. rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor 46 2 Forhold og prosent MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor arbeide med proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Tall og formler MÅL. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tall og formler MÅL. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Tall og formler MÅL for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene tolke, bearbeide, vurdere

Detaljer

FAKTA. ADDISJON ledd + ledd = sum. SUBTRAKSJON ledd ledd = differanse. MULTIPLIKASJON faktor faktor = produkt. DIVISJON dividend : divisor = kvotient

FAKTA. ADDISJON ledd + ledd = sum. SUBTRAKSJON ledd ledd = differanse. MULTIPLIKASJON faktor faktor = produkt. DIVISJON dividend : divisor = kvotient 196 FAKTA Dei naturlege tala har eitt eller eire si er: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,... Alle heile positive tal kallar vi naturlege tal, og talmengda skriv vi N. NÔr vi tek med 0 og dei heile negative

Detaljer

1 Tall og enheter KATEGORI 1. 1.1 Regnerekkefølge. 1.2 Hoderegning og overslagsregning. 198 Sinus 1YP > Tall og enheter

1 Tall og enheter KATEGORI 1. 1.1 Regnerekkefølge. 1.2 Hoderegning og overslagsregning. 198 Sinus 1YP > Tall og enheter 1 Tall og enheter KATEGORI 1 1.1 Regnerekkefølge Oppgave 1.110 7 8 9 6 ( ) 6 7 ( 9) Oppgave 1.111 2 3 8 3 2 ( 2) 3 + 8 ( 3) ( 4) + 2 Oppgave 1.112 3 6 + 2 3 6 + 2 4 7 8 6 e) 4 3 + 3 f) 3 6 4 Oppgave 1.113

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 7 Lærar: Kristin Helland ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Låg måloppnåing Middels måloppnåing Høg måloppnåing 35 KAPITTEL 1 -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018 Læreverk: Lærar: Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar Anne Fosse Tjørhom Mål for matematikkundervisinga på Sinnes skule:

Detaljer

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 1 Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s. 9 Addisjon og subtraksjon med brøk s. 10 Multiplikasjon

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-35 lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy 36-39 beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016 FAGLÆRAR: LÆREBØKER: Grete Eiken Abakus av B.B. Pedersen, P. I. Pedersen og L. Skoogh. Grunnbok 5A og 5B og oppgåvebok 5A og 5B Veke Kompetansemål

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016 ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 5 Lærar: Jannicke Blommedal Bauge Veke Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag I startgropa Undervegs Eigenvurd. I mål

Detaljer

NASJONALE PRØVER. Matematikk 10. trinn delprøve 2. Skolenr. Elevnr. Oppgåver som kan løysast ved hjelp av lommereknar. Tid: 90 minutt.

NASJONALE PRØVER. Matematikk 10. trinn delprøve 2. Skolenr. Elevnr. Oppgåver som kan løysast ved hjelp av lommereknar. Tid: 90 minutt. Nynorsk Skolenr. Elevnr. NASJONALE PRØVER Matematikk 10. trinn delprøve 2 Tid: 90 minutt 15. april 2004 Gut Jente Oppgåver som kan løysast ved hjelp av lommereknar. Tillatne hjelpemiddel: lommereknar,

Detaljer

FAKTA. Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5

FAKTA. Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5 FAKTA Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: = = 6 = 8 = 0 utvide ein brök: utvide ein brök vil seie Ô multiplisere teljaren og nemnaren med same talet. BrÖken endrar da ikkje verdi: = = 6 brøk

Detaljer

Potenser og tallsystemer

Potenser og tallsystemer 1 Potenser og tallsystemer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne regne med potenser og tall på standardform med positive og negative eksponenter og bruke dette i praktiske sammenhenger gjøre rede

Detaljer

Potenser og tallsystemer

Potenser og tallsystemer 8 1 Potenser og tallsystemer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne regne med potenser og tall på standardform med positive og negative eksponenter og bruke dette i praktiske sammen henger gjøre rede

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Årsplan i matematikk for 4.årssteg Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Grunnbok 4A og oppgåvebok 4A vert nytta før jul, medan grunnbok 4B og oppgåvebok 4B vert nytta etter

Detaljer

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10.

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. SAMMENDRAG Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10. Hvis du trenger mer trening utover oppgavene i Nummer 10, finner du ekstra oppgaver

Detaljer

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE 2016-2017 Læreverk: Tusen millionar 7A og 7B Lærar: Anne Grethe Nerheim I matematikktimane blir teorien sett i samanheng med praktisk arbeid så langt det let seg gjere. Elevane

Detaljer

Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1

Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1 Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1 Namn: Oppgåve 1 a) 2 3 = b) 4 = c) 1 0 = d) 3 = e) 4 7 = f) 9 = Oppgåve 2 a) 6 9 = b) 7 = c) 6 6 = d) 9 = e) 7 9 = f) 6 = 1 Oppgåve 3 a) 493 10 = b) 32 100 = c) 3000

Detaljer

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Årsplan i matematikk for 4.årssteg Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Grunnbok 4A og oppgåvebok 4A vert nytta før jul, medan grunnbok 4B og oppgåvebok 4B vert nytta etter

Detaljer

Matematikk, barnetrinn 1-2

Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke

Detaljer

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING INNHOLD TALL OG TALLREGNING... 2 PLASSVERDISYSTEMET... 2 PLASSERING PÅ TALLINJE... 2 UTVIDET FORM... 3 REGNESTRATEGIER... 3 DELELIGHETSREGLER... 3 SKRIFTLIG REGNING... 4

Detaljer

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017 LÆRAR: Lena Bøgwald LÆRAVERK: MATEMAGISK GRUNNBOK 4A OG 4B, OPPGÅVEBOK 4A OG 4B, nettressurs http://www.lokus.no/licensed/matemagisk4 ARBEIDSMÅTAR I MATEMATIKK

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 6 Lærar: Torill Myrtveit Fjeld Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag til læreverk I startgropa Undervegs I mål 34 beskrive

Detaljer

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK Årsplan for : 8. trinn Revidert Våren 2014 LÆRINGSGRUNNLAG - Kompetansemål Tal og algebra samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og

Detaljer

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. bruke tallinja til

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

1 p 1.1 Kryss av for det sifferet i talet som står på tiarplassen. 1 p 1.2 Kryss av for det talet som er runda av til næraste tital.

1 p 1.1 Kryss av for det sifferet i talet som står på tiarplassen. 1 p 1.2 Kryss av for det talet som er runda av til næraste tital. Faktor Terminprøve i matematikk for 8. trinn Våren 2008 nynorsk Navn: Oppgåvesettet består av tre delar. Du skal svare på alle delane. Bruk blyant på figurar og konstruksjonar - elles bruker du svart eller

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk, 8. klasse, 2015-2016 Innhald/Lære v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse, Elevane Innhald/Lære v. 34-38 Tal og algebra Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke

Detaljer

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel 34-35 Data og statistikk - samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale

Detaljer

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk, 8. klasse, v. 34-38 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Kap.1 Tal og talforståing Rekne med Tital-systemet

Detaljer

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016 Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-35 Koordinat -systemet 36-40 Meir enn 1000 og mindre enn 0 - lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2016/2017 Hovudlæreverk: Multi. -Lesa av og plassera koordinatar - Føra etter reglar i kladdeboka

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2016/2017 Hovudlæreverk: Multi. -Lesa av og plassera koordinatar - Føra etter reglar i kladdeboka ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2016/2017 Hovudlæreverk: Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker.) 34-36 37-40 (41 Haustferie) Avisveke 44 Koordinatsystemet Tal Meir enn 1000 og mindre enn

Detaljer

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar Matematikk i skulen 3. årssteget Kompetansemål etter 4. klasse TAL Skildre plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar,

Detaljer

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Fag matematikk Trinn 3.klasse Fag matematikk Trinn 3.klasse Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 STATISTIKK Tabellar og diagrammar samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar,

Detaljer

1 Tall og mengde + ØV MER

1 Tall og mengde + ØV MER Tall og mengde + ØV MER. OVERSLAGSREGNING Oppgave.0 Otto er på ferie i Istanbul og han kjøper ei skinnjakke til 00 tyrkiske lire og ei veske til 00 tyrkiske lire. En tyrkisk lire koster 0 norske kroner.

Detaljer

Formler og likninger

Formler og likninger 38 2 Formler og likninger Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer

Detaljer

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Fag matematikk Trinn 3.klasse Fag matematikk Trinn 3.klasse Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 STATISTIKK Tabellar og diagrammar samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar,

Detaljer

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Bjarne Søvde, Tatjana Hestethun Tid/veker Gjeld heile året analysere samansette problemstillingar,

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016 Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016 Tid (veke ) 3439 Heile tal Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e (Øve til nasjonale prøver) 40 Statistikk Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne

Detaljer

FAKTOR terminprøve i matematikk for 8. trinn

FAKTOR terminprøve i matematikk for 8. trinn FAKTOR terminprøve i matematikk for 8. trinn Hausten 2007 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE

Detaljer

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig. Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2017-2018 Hovudlæreverk: Multi Veke TEMA MÅL

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Hausten 2007 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 8. trinnet

Terminprøve i matematikk for 8. trinnet Terminprøve i matematikk for 8. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Uke Kompetansemål i LK-06 1-2 Rekne med desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for overslagsrekning. Bruke digitale verktøy

Detaljer

1Store og små tall. Mål. Grunnkurset K 1

1Store og små tall. Mål. Grunnkurset K 1 Store og små tall Mål Når du er ferdig med grunnkurset, skal du kunne regne med store tall skrive store og små tall ved hjelp av prefikser skrive store og små tall på standardform regne med tall på standardform

Detaljer

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Haust 2009 nynorsk Namn: Gruppe: Informasjon Oppgåvesettet består av to delar der du skal svare på alle oppgåvene. Del 1 og del 2 blir delte ut samtidig, men

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 4. Lærar: Kristin Valdersnes Marøy Timetal: 5 timer kvar veke Kompetansemål: sjå siste side. veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier

Detaljer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsyn

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsyn Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsyn Kjelde: www.clipart.com 1 Statistikk, sannsyn og kombinatorikk. Læraren sitt ark Kva seier læreplanen? Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

Detaljer

DEL 2 med lommereknar, passar og gradskive

DEL 2 med lommereknar, passar og gradskive Alt du gjer, skal du skrive i dette heftet. Når det står kladderute, kan du velje om du vil skrive noko i ruta. Alle andre rekneruter er det meininga at du skal skrive noko i. LYKKE TIL! DEL 2 med lommereknar,

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Matematikk Trinn: 8. trinn Periode: veke 33-39 Tema: Tal og talforståing Kompetansemål - Samanlikna og rekna om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og

Detaljer

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14. Revidert veiledning til matematikk fellesfag May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.oktober 2013 Hvorfor ny veiledning Revidert læreplan matematikk fellesfag

Detaljer

Potensar og prosent MÅL

Potensar og prosent MÅL Potensar og prosent MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar og bruke dette i praktiske samanhengar rekne med prosent og

Detaljer

1 Tal og mengd + ØV MEIR

1 Tal og mengd + ØV MEIR Tal og mengd + ØV MEIR. OVERSLAGSREKNING Oppgåve.0 Otto er på ferie i Istanbul, og han kjøper ei skinnjakke til 00 tyrkiske lire og ei veske til 00 tyrkiske lire. Ein tyrkisk lire kostar,0 norske kroner.

Detaljer

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016 2017 Hovudlæreverk: Multi Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 3440 Haustferie v.41 Heile tal Beskriva plassverdisystemet for desimaltal, rekna med

Detaljer

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere,

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere, LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 4 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34 Kompetansemål

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2.årssteg Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,

Detaljer

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 1 Skriv av og set inn < eller >. a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 3 Teikn tallinjer og merk av brøkane. 1 3 6

Detaljer

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s. FAGPLAN i matematikk 6. trinn Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål 34 Tall Vise forståelse for Tal og algebra. 35 Grunnboka 6A s. 6-31 tallene

Detaljer

Årsplan Matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk 8. trinn Årsplan Matematikk 8. trinn Innhold Vurdering...1 Årsplan/vekeplan...4 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunkt etter 10. trinn Kjenneteikna på måloppnåing

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2005 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Delprøve 1 Maks. poengsum:

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Mål for Kapittel 1, Tallregning. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere

Detaljer

NY/UTSATT NASJONAL DELEKSAMEN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKULELÆRAR - UTDANNINGANE GLU 1 7 OG GLU 5 10

NY/UTSATT NASJONAL DELEKSAMEN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKULELÆRAR - UTDANNINGANE GLU 1 7 OG GLU 5 10 NY/UTSATT NASJONAL DELEKSAMEN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKULELÆRAR - UTDANNINGANE GLU 7 OG GLU 5 0 NYNORSK Dato: 05.2.7 Eksamenstid: 9 3 Hjelpemiddel: Ingen Oppgåvesettet inneheld 4 oppgåver. Alle deloppgåvene,

Detaljer

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: _114_ Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet

Detaljer

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Årsplan i matematikk for 4.årssteg Årsplan i matematikk for 4.årssteg Helland skule nyttar læreverket Abakus i matematikk på barnesteget. Dette verket er no nytt og heiter Matemagisk. Bøkene vi nyttar er: Grunnbok 4A og 4B, og Oppgåvebok

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

Tallforståelse, tallforståelse, tallforståelse

Tallforståelse, tallforståelse, tallforståelse Tallforståelse, tallforståelse, tallforståelse Hva er så vanskelig med måling egentlig? Ved Marianne Kjeldsberg og Astrid Wara Velkommen! Hvem er vi? Hva er egentlig måling? Å måle er å sammenligne størrelser

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål etter 4. årstrinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Våren 2011 nynorsk Namn: Gruppe: Informasjon Oppgåvesettet består av to delar der du skal svare på alle oppgåvene. Del 1 og del 2 blir delte ut samtidig, men

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system

Detaljer

Ti delt på atten; korleis blir det, og kvifor blir det slik? Gunvor Sønnesyn

Ti delt på atten; korleis blir det, og kvifor blir det slik? Gunvor Sønnesyn Ti delt på atten; korleis blir det, og kvifor blir det slik? Gunvor Sønnesyn Korleis møter vi born som spør og vil vita kvifor vi gjer det slik eller slik i matematikken? Korleis går det med elevane sine

Detaljer

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner?

Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? Hvor mye må jeg betale for 2 kg appelsiner? 5 Jeg har omtrent 380 kr 400 kr! Avrunding og overslag MÅL I dette kapitlet skal du lære om avrunding av hele tall avrunding av desimaltall overslag i addisjon

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016 Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016 Tid (veke ) 3439 Heile tal Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e (Øve til nasjonale prøver) Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive

Detaljer

MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E

MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E Skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E 20 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 7. juni 2010. Sensur faller innen 28.juni. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Hausten 2011 nynorsk Namn: Gruppe: Informasjon Oppgåvesettet består av to delar der du skal svare på alle oppgåvene. Del 1 og del 2 blir delte ut samtidig,

Detaljer