Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Transkript

1 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr ( ) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet saugegjødsel/talle Bilde 2. Flisblandet grisegjødsel/talle Innhold 1. Formål 2 2. Materialer og metoder 2 3. Resultat karsetest Resultater analyse av flisblandet gjødsel Resultat potteforsøk 4 4. Konklusjon 7 5. Referanser 7 Vedlegg side

2 1. Formål Teste flisblandet gjødsel/talle fra gris og sau som næringskilde 2. Materiale og metoder Flisblandet sauegjødsel/talle er levert av Bjørnar Brandmo, Bardu og flisblandet grisegjødsel/talle er levert av Håkon Duckert, Lenvik. Flisene i gjødsla fra Bardu er noe større enn i gjødsla fra Lenvik (jfr. bilde 1 og 2). Prøver av de to gjødsel/talletypene er analysert ved AnalyCen AS, Moss (jfr. vedlegg). Gjødsla/tallen er testet i potteforsøk til italiensk raigras i sammenligning med fullgjødsel og ingen gjødsling (ugjødsla naturtorv). For å teste eventuell spirehemming ble det 26. mai sådd 50 karsefrø per potte med følgende ledd: Ledd a = naturtorv u/gjødsel b = 50% grisegjødsel/talle/50% blanding med naturtorv c = 100% grisegjødsel/talle d = 50% sauegjødsel/talle/50% naturtorv e = 100% sauegjødsel/talle Registrering av antall planter ble gjort 5. Raigras (italiensk raigras sort: Macho) ble sådd 19. mai 2007 og prikla i potter (18 cm) 14 planter per potte 26. mai. Tynna til 10 planter per potte ledd, 3 gjentak og 1 potte per gjentak, totalt 18 potter. Forsøksplan: A = 3 t flisblandet grisegjødsel/talle/daa B = 6 t flisblandet grisegjødsel/talle/daa C = 3 t flisblandet sauegjødsel/talle/daa D = 6 t flisblandet sauegjødsel/talle/daa E = 68 kg fullgjødsel /daa F = naturtorv u/gjødsel Mengde er beregnet ut fra areal på toppen av potta. Pottene ble plassert slik i veksthus: A B C D E F B F A E C D D E C B F A I II III N Potteforsøket ble høstet 4. juli

3 3. Resultat 3.1 Karsetest Resultatet fra karsetesten er gitt i tabell 1. Tabell 1. Antall spirte karseplanter 5 ved ulik mengde flisblandet saue- og grisegjødsel/talle. Ledd Spirte planter 5 Antall % a = naturtorv u/gjødsel (bilde 3) b = 50% grisegjødsel/talle/50% blanding med naturtorv (bilde 4) c = 100% grisegjødsel/talle (bilde 5) d = 50% sauegjødsel/talle/50% naturtorv (bilde 6) e = 100% sauegjødsel/talle (bilde 7) Det var færrest karseplanter i potta med 100 % flisblandet sauegjødsel/-talle, mens halv gjødselmengde i blanding med ugjødsla naturtorv har tre ganger så mange planter. Dårlig spiring i 100 % flisblandet sauegjødsel kan skyldes svært høy ph (9,1). Bilde 3. Karsetest - ledd a 5 (32 % spiring) Bilde 4. Karsetest - ledd b 5 (88 % spiring) Bilde 5. Karsetest - ledd c 5 (62 % spiring) Bilde 6. Karsetest - ledd d 5 (76 % spiring) Bilde 7. Karsetest - ledd e 5 (24 % spiring) 3

4 3.2 Analyseresultat av flisblandet gjødsel Tabell 2. Resultat fra analyse av flisblandet saue og grisegjødsel/-talle i sammenligning med analyseresultat av gjødsel i andre undersøkelser. Grisegjødsel -med flis 2007 Sauegjødsel med flis 2007 Middeltall for blaut sauegjødsel Troms 2001* (7 prøver) Middeltall for blaut grisegjødsel Troms 2001* (6 prøver) ph 8,2 9,1 Tørrstoff, % 13,5 11,6 8,2 8,7 Total nitrogen, kg/t 4,2 7,6 3,8 2,6 NO 3 -N, kg/t 0,004 0,002 NH 4 N, kg/kg 0,2 0,05 2,3 1,5 Fosfor, P, kg/t 1,7 2,4 0,64 1,2 Kalium, kg/t 3,1 4,5 3,7 0,9 Kalsium, kg/t 3,6 4,2 Magnesium, kg/t 0,6 2 Glødetap, % TS 89,7 72,5 C/N-forhold * Horntvedt 2004 Kompostert sauegjødsel med lauvtreflis (Rivedal/Øpstad 2005) 9, ,3 1,9 14 5,2 1,3 15 Innholdet i grise og sauegjødsel blanda med lauvtreflis er sammenlignet med innhold i blautgjødsel fra sau og gris på gårdsbruk i Troms og med kompostert sauetalle på Vestlandet. Innholdet av tørrstoff og totalnitrogen i flisblandet saue og grisegjødsel er litt høyere enn i blautgjødsel fra samme dyreslag. Det samme gjelder for fosfor og kalium. C/N-forholdstallene er regnet ut fra at 58 % av glødetap er karbon (Uhlig pers. medd.). Dessuten er tallene beregnet på grunnlag av atomvekten til karbon og nitrogen (Kratschmer 2000). Flisblandet grisegjødsel har høyt C/N-forholdstall. Det er vanskelig å ta ut en representativ prøve for analyse fra en flisblandet gjødselmasse. Det er også vanskelig å ta ut en representativ prøve for bruk i et potteforsøk med 1 potte per gjentak. Analyseresultatet av gjødsla-/tallen vil likevel kunne gi en pekepinn om næringsinnholdet i flisblandet gjødsel. Beregnet tilført næringsstoff per dekar basert på analysetallene gir en relativt stor næringstilførsel, og stor variasjon mellom leddene (tabell 3). Tabell 3. Beregnet næringstilførsel basert på analysetallene per daa for de ulike leddene som var med i potteforsøket. Total-N kg/ daa NO 3 kg/daa NH 4 kg/daa P, kg/daa K, kg/daa Mg kg/daa Ledd A 12,6 0,012 0,6 5,1 9,3 1,8 Ledd B 25,2 0,024 1,2 10,2 18,6 3,6 Ledd C 22,8 0,006 0,15 7,2 12,5 6 Ledd D 45,6 0,012 0,3 14,4 25,0 12 Ledd E 12 5,7 6,3 1,8 9,9 10,2 Ledd F

5 3.3. Resultat potteforsøk Veksten av raigraset varierte mye etter hvilken gjødseltype som er brukt (jfr. bilde 8). Bilde 8. Ledd A til F (fra venstre mot høyre) før høsting. Bilde 9. Ledd A med flisblandet grisegjødsel/ talle (3 t/daa) Bilde 10. Ledd B med flisblandet grisegjødsel/talle (6 t/daa) Bilde 11. Ledd C med flisblandet sauegjødsel/talle (3 t/daa) Bilde 12. Ledd D med flisblandet sauegjødsel/talle (6 t/daa) 5

6 Bilde 13. Ledd E med fullgjødsel kg (68 kg/daa) Bilde 13. Ledd F med ugjødsla naturtorv Gram tørrstoff per potte Gjennomsnittlig plantehøyde i cm 0 A B C D E F Gjødslingsledd 0 Fig. 1. Avling i kg/ts per ledd og gjennomsnittlig plantehøyde for de ulike leddene. 6

7 Ledd D med 6 t flisblandet sauegjødsel hadde høyest avling, mens ledd B og C hadde nest høyest avling målt i gram tørrstoff/potte. Ledd F med bare naturtorv hadde naturlig nok minst avling og lavest planter. Forskjellene er statistisk sikre. I Sogn og Fjordane er flisblandet sauetalle kompostert og brukt i gjenlegg og eng. Gjødsling med kompostert flisblandet sauetalle har gitt like stor engavling som vanlig sauegjødsel i økologisk drift (Rivedal og Øpstad 2005). Det ble registrert flest buskingsskudd i potter tilsvarende 6 t flisblandet sauegjødsel, mens ledd F hadde ingen buskingsskudd. C/N-forholdet er viktig for evt. kompostering av flisblandet saue og grisegjødsel. Dersom C/Nforholdet er lavt vil ammoniakk fordampe som gir vond lukt og tap av plantenæring. Dersom C/Nforholdet er høyt som i den flisblandet grisegjødsla vil mikroorganismene lide av nitrogenmangel (Alm et al.1992). Nedbryting av organisk materiale ved hjelp av mikroorganismer kan foregå innen et vidt ph-område (ph 3-11). En bør ikke kompostere materiale med ph verdier under 5,5 eller over 8, etter som de fleste bakterier foretrekker ph omkring 7. Sopper arbeider ved et videre phområde (Alm et. Al 1992). Nedenfor nevnes eksempler på forholdet mellom karbon og nitrogen i noen typer organisk avfall (Kratschmer 2000): Avfall C/N-forhold Bark, flis Halm Sagflis Konklusjon Karsetesten viste en spiring fra 24 til 88 %, med lavest spiring i potte med 100 % flisblandet sauegjødsel med høg ph. Ledd med flisblandet sauegjødsel/talle tilsvarende 3 (ledd C) og 6 t/daa (ledd D) og ledd med flisblandet grisegjødsel/talle tilsvarende 6 t/daa (ledd B) hadde høyest avling. Ledd med største mengde flisblandet sauegjødsel/talle hadde i gjennomsnitt høyest planter målt i cm. Forskjellene er statistiske sikre. C/N-forholdet er høyest i flisblandet grisegjødsel (106), og det gir veksten av raigraset en pekepinn om. Begge gjødseltypene som har vært testet i potteforsøket vil med høgt C/N-forhold og til dels høy ph kunne være en utfordring ved kompostering. 5. Referanser Alm, G. G. Eriksson, H. Ljunggren, I., Palmstierna og N. Tiberg Kompostboka. Landbruksforla get. Horntvedt, A. O Husdyrgjødsel i Troms - næringsinnhold i prøver tatt våren 1996 og våren Notat fra Balsfjord og Storfjord forsøksring. 4 ss. Kratschmer, H Jord og kompost. Gjødsling og jordforbedring på naturens vilkår. Landbruksforlaget. Rivedal, S. og S. Øpstad Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført attlegg og eng ved økologisk dyrking. Grønn kunnskap 9 (2) s Uhlig, C Pers medd. 7

8 8

9 9