Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel. Aslak Botten- landbruksrådgiver
|
|
- Kjell Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel Aslak Botten- landbruksrådgiver
2 Riktig bruk av husdyrgjødsel Regelverk Vekstens næringsbehov Praktiske/tekniske utfordringer/løsninger Økonomi Riktig bruk av husdyrgjødsel 2
3 Regelverk Forskrift om gjødselvarer mv. o 4 daa pr. gjødseldyrenhet -> 3,5 kg P pr. daa o Gjødselvare med mer enn 25% tørrstoff, og som omdannes under lagringsperioden, kan lagres direkte på bakken. Slike hauger skal skjermes mot overflatevann. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør. o Utendørs drift på talle/utegarder må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra foringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan medføre fare for forurensning. Økologiforskriften o Max 17 kg total-n pr. daa, herav max 8 ikkeøkologisk (Forurensingsloven) Riktig bruk av husdyrgjødsel 3
4 Total-N og P fra ulik husdyrgjødsel (Tabellverdier) Kg pr. tonn T.s. % Total-N Amm.-N P K tonn/daa 14 kg P/GDE 3,5 kg P/daa Tot kg N/daa Blaut storfe 7,1 3,3 1,8 0,6 3,5 5,8 19 Talle storfe ,9 4 5,7 17,1 Talle sau ,5 2 7,5 2,8 16,8 Blaut sau ,3 1,2 4 2,9 17,4 Blaut gris 8,5 3,8 2,6 1,3 2,0 4,5 17,1 Talle gris 35 4,5 2 1,5 2,5 3,8 17,1 Kylling m/strø 75 32,0 4,4 11,0 11,0 0,5 16 Riktig bruk av husdyrgjødsel 4
5 Næringsinnhold varierer -> Analysér gjødsla! Riktig bruk av husdyrgjødsel 5
6 Vekstenes behov Eng og beite Hallingdal Kg /daa Avling N P K 2.slåttar 550 kg ts 18 2,1 10,8 1 slått 400 kg ts 11 1,6 7 Eng, 3 sl., 10 % kløver 750 kg t.st Raigras 700 kg t.st Kulturbeite 2 gj 450 kg t.st. 14 2,3 7,5 Beste tilpasning = dekning av N- eller P-behov o Overskudd tilførsel = tap o I praksis: P-behovet Riktig bruk av husdyrgjødsel 6
7 Næringsopptak Potet og fôrvekster: lengre opptak, bedre utnytting Potet: lite opptak tidlig Riktig bruk av husdyrgjødsel 7
8 Husdyrgjødsel til korn og potet Behov N P K Bygg 450 kg/daa Dekkes av Blaut grisegj. 0.9 t/daa Talle gris 0.8 t/daa Kyllinggj. m/strø 0.1 t/daa Blaut storfegj. 2 t/daa (lettløs. N, 0 tap) Behov N P K Potet 3000 kg/daa Dekkes av Blaut grisegj. 3.1 t/daa Riktig bruk av husdyrgjødsel 8
9 Husdyrgjødsel til fôrvekster Behov Avling N P K Eng 2 slåttar utan kløver 550 kg TS 18 2,1 10,8 Dekkes av T/daa Storfe Blaut 7% TS overflatespredd 3 4,5 2,1 9,9 Sau fast 1,25 1,9 2,1 7,5 Gris Blaut 1,4 3,5 2,1 3,5 Behov Avling N P K Attlegg U/ dekkv 200 kg ts 7 1 5,3 Dekkast av T/daa Storfe Blaut 7% TS overflatespredd 1,4 2,1 1 4,6 Sau fast 0,6 0,9 1 3,6 Gris Blaut 0,66 1,6 1 1,6 Riktig bruk av husdyrgjødsel 9
10 Usikker verdi fastgjødsel Bl.a. pga. Strøtype og mengde Strøtype C/N torv : 1 halm : 1 sagflis 500 : 1 N-forbruk stopper og amm.avspalting starter ved C/N : 1 Normal blautgjødsel har C/N ca. 10 : 1 Beregne gjødselverdi? Gjødselmengde pr. dyr - avhengig av fôring Halm-/flisinnblanding - kun halm m/gj.verdi Spørsmål: «går» tallen? -> gir N-tap Heller analysere? -> laboratorium Riktig bruk av husdyrgjødsel 10
11 Tap ved kompostering Ammoniakavgång hög temp - 15 till 45 % Nitrogen forbrukes C/N-forhold < gir nitrogenoverskudd Tapes som ammoniakk Tap i avrenning (lakvatten) små, men lokalt skader på miljøet Lakvatten - 5 % Fra Greppa Näringen Riktig bruk av husdyrgjødsel 11
12 Kompostering Aerob(Kompostering) omdannig fører til: o Redusert volum o Væska fordampar o Næringstoff vert binda i bakterier og beskytta mot utvasking. o Ønska temperatur grader(høgare temp =>tapt N) Anaerob omdanning fører til: o Låg TS% og samanpakking o Danning av syrer, Metangass, lystgass Riktig bruk av husdyrgjødsel 12
13 Spredetidspunkt Høstgjødsling = o Ca. 10 % redusert P-virkning o % redusert N- og K-virkning, avhengig av tidspunkt, jordart og gjødseltype Beste : så seint som mulig, N-fattig eller tørr gjødsel, leirholdig jord m lågt næringsinnhold Sommergjødsling = o Redusert N-virkning, avhengig av gjødseltype, spredemetode og -forhold Riktig bruk av husdyrgjødsel 13
14 Spredeforhold Ammoniakktap Skifteplan % NH3 tapt Dårlige Middels Gode Timer til nedmolding Riktig bruk av husdyrgjødsel 14
15 Ulikt potensiale amm.tap Riktig bruk av husdyrgjødsel 15
16 Snabb myllning viktigt Förlust, % av totalkväve 25 Urin myllat efter myllat efter vall, ej 1 timme 12 timmar myllat Flytgödsel Fastgödsel Riktig bruk av husdyrgjødsel 16
17 Spredeteknikk Jamn spredning, i bredde og lengde Senterlinje Vind fra venstre Vind svakt høgre Riktig bruk av husdyrgjødsel 17
18 Jamn spredning blautgjødsel All moderne teknikk sprer jamnt i bredden, med blautgjødsel og på flat jord o Bedret utforming spredeplater o Tvungen mating gjennom fordelersystem o Gode pumper Jamn spredning i lengderetning avhengig av o Tankens utforming o Pumpa o Valgt kjøreretning/-mønster Gamle vogner vedlikehold/utskifting o Spredeplate o Evt pumpe Riktig bruk av husdyrgjødsel 18
19 Spredning av tørrgjødsel Gammel metode, ikke bra for dagens krav Riktig bruk av husdyrgjødsel 19
20 Spredning av tørrgjødsel Moderne redskap kan gjøre god jobb Kyllinggjødsel enkel, men ørsmå mengder! Fersk halm-/høytalle verst Riktig bruk av husdyrgjødsel 20
21 Tosidig fôrbrett, Fasade teikning Riktig bruk av husdyrgjødsel 21
22 Mobil mjølkerobot, Golsfjellet 30 mjølkekyr minst 2 passeringar pr dyr pr dag. o Grov Flis o cm tjukt Drenering Reint Tørt Dårleg C/N Forhold Riktig bruk av husdyrgjødsel 22
23 Strøforbruk ved bruk av talle Mindre strø o større areal pr dyr. o Tørr halm. o Eige liggeareal. I binger der gjødsel frå eteareal ble skarpt vekk var det ingen samanheng mellom areal og strømengde) Store mengder strø=> meir luft og betre omdanning Riktig bruk av husdyrgjødsel 23
24 Strøforbruk fortsett (NLH 1992) Forsøk kjøttfedyr (utvendig kve) o 5-13m2 pr dyr o 2,1-4 kg/dyr/dag (halm) o Moderat varmgang(10-20 grader) Forsøk kjøttfekyr inkl diekalv o m2 pr kyr o 6,5-7.5 kg/dyr/dag (halm) o Moderat varmgang(10-20 grader) Riktig bruk av husdyrgjødsel 24
25 Talleareal og strøforbruk(danske tal Hansen 1992) Eigen eteplass som skrapas Talleareal m2/100 kg levande vekt 0,8-1,0 1,0-1,7 All gjødsel i tallen 1,1-1,3 1,5-2,5 Talle på golv som skrår mot eteplass som skrapast 0,6-0,8 0,5-0,8 Halmforbruk kg/100 kg levande vekt/dag Riktig bruk av husdyrgjødsel 25
26 Talle for sau og kjøttfe basert på stor flis og torv Erfaringar frå Bioforsk Tjøtta o Jobbar med prosjekt kalt ProLocal, med praktisk utprøving av talle for sau og kjøttfe basert på stor flis og torv. o Drifting og driftsopplegg er svært viktig for å få tallen til å fungere. o Dersom tallearealet brukes kun til ligge/hvileareal går det bra. Dvs at man har et skrapeareal i tilknytning til fôrhekken/evnt. fôring ute. o Må man kunne kjøre inn med traktor for å snu tallen innimellom, for å sikre oksygen og varmgang. o Viktig å heller ikke ha for tett med dyr. 10 m2 pr storfe er anbefalt. Riktig bruk av husdyrgjødsel 26
27 Nedmolding Nedfelling / DGI i åker? Viktig ved nedmolding: o Tid optimale forhold o Blanding jord og husdyrgjødsel Muligheter ved redusert jordarbeiding? o Nedfelling o Nedmolding, dvs innharving? Riktig bruk av husdyrgjødsel 27
28 Spredning på eng Utfordringer: o Husdyrgjødsel i fôret o Pakke- og kjøreskader o Jamn spredning o God utnytting hele sesongen Kan greie seg uten anna gjødselkjøp enn N Største verdi ligger i fordeling av P og K Riktig bruk av husdyrgjødsel 28
29 Unngå møkk i fôret Tidlig spredning (i forhold til vekst) Tynn gjødsel Liten mengde Legge gjødsla på bakken eller med nedfeller Vatne Oppnådd bra resultat med sauegjødsel på Vestlandet Riktig bruk av husdyrgjødsel 29
30 Tidlig spredning Kan bruke breispreder uten å få mye gjødsel på bladverk Utsatt for N-tap, spesielt sommer Vekstens betydning o Kortare gröda än 10 cm inget skydd och innebär därför ingen minskning i ammoniakavgång vid bandspridning jämfört med bredspridning o Höstvete högre än cm gav däremot avgörande skyddande effekt och minskade ammoniakavgången Riktig bruk av husdyrgjødsel 30
31 Spredeteknikk for grasmark Riktig bruk av husdyrgjødsel 31
32 Nedfelling eller nedlegging? Figur 1. Ammoniakktap i prosent av tilført ammoniakk for ulike tilføringsteknologier. (Etter (Martinez et al., 2001)). Broadspread = breispreiing, Bandspread = stripespreiing, Open slot injection = åpen nedfelling, Closed slot injection = grunn nedfelling med etterfølgende valser, Pressurised injection = DGI, Deep injection = dyp nedfelling. Riktig bruk av husdyrgjødsel 32
33 Planlagte gjødslingar Riktig bruk av husdyrgjødsel 35
34 Gjødselkostnader/ Husdyrgjødselverdi Oppdatert Mengde husdyrgj. Mineralgj. Husdyrgjødselverdi kr/daa kr/daa Kr/tonn Bygg m storfe halmtalle ,5 Bygg U storfe halmtalle Eng m ammeku blautmøkk ,75 Eng u ammeku blautmøkk Attlegg m storfe blaut Attleg m ammeku halmtalle ,5 attlegg u husdyrgjødsel Riktig bruk av husdyrgjødsel 36
35 Praktisk husdyrgjødsling korn Oppdatert pris 23/2-09 Slik dekker du behovet i Bygg Næringsbehov Behov Kg/daa, tonn/daa N P K pr tonn, pr kg pr daa Bygg 450 kg/daa 10 1,2 6 Dekkes med: ,3 4,5 4,5 206 kr/daa ,8 5,4 4,4 204 kr/daa eller storfe Halm talle 1,5 1,8 1,4 6 64,7 97 Gjødselverdi kr/daa OPTI NS , ,5 109 kr/daa Sum 10 1, kr/daa eller ammeku blaut 1,7 3,4 1,7 6,3 70,0 119 Gjødselverdi kr/daa OPTI NS , ,5 87 kr/daa Sum 10 1,7 6,3 206 kr/daa Husdyrgj.-N basert på vårspredning, middels forhold, nedmolding innen 2 timer Riktig bruk av husdyrgjødsel 37
36 Alternativ til kunstgjødsel Kjør berre på jorda nå jorda er lageleg Vekstskifte o Ertar, eng, radkulturar som for eksempel potet, o Nabosamarbeid?????? o Underkultur, Fangvekst Fôrgrødeeffekt o Mold, kløver, kalium i eng God agronomi o betre utnytting av næringstoff Grøfting, Kalking, lett utstyr, laglege jordtilhøve, luftrykk i dekka, Kjørespor Vatning Riktig bruk av husdyrgjødsel 38
37 Alternativ til kunstgjødsel Unngå jordpakking o Tilgang på næringstoff, drenering, luft, mikroliv Mikrolivet i jorda o Reduser soppsprøyting, intens jordarbeiding, o Auke mengda organisk materiale Auka rotvekst o Unngå jordpakking Mykhorriza o Sopprot Kloakkslam o Betrar moldinnhald, kalkverdi Fleks gjødsel o Flytande Riktig bruk av husdyrgjødsel 39
38 Resultat penotremeter måling 23, , , , , ,5 Grønfor Pioner Korn Jorddybde v jordfasthei på 200PSI Grønfôr og pionerblanding + spademakin => lausare jord djupare ned einsidig korndyrking
39 Jordløsning vs ikkje jordløsning Kg TS/daa Grønfôr Pioner Korn Ikkje statistisk sikker grunna kun 1 gjenntak. Jordløsning på pakka jord gav større avling
40 ?
Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel. Oddbjørn Kval-Engstad
Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel Oddbjørn Kval-Engstad Utfordringer Klimagasser: metan og lystgass Øvrig miljø: nitrat, ammoniakk, fosfor Ressurstilgang: + øvrige næringsstoff
DetaljerBest mulig bruk av husdyrgjødsel
Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerBest mulig bruk av husdyrgjødsel
Bedre bruk av husdyrgjødsla NLR Øst 10.4.17 Oddbjørn Kval-Engstad Med en del materiale fra Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Best mulig bruk av husdyrgjødsel Næringsinnhold og verdi Hvor og når? Hvordan
DetaljerUtnytting av husdyrgjødsla frå storfe
Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Foto: NLR Årsmøte i NLR Sogn og Fjordane, 14. mars 2014 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset Kva skal eg snakke om? Resultat frå spørjeundersøking Resultat frå
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerBest mulig bruk av husdyrgjødsel
Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla Gjennestad 10.1.17 Oddbjørn Kval-Engstad Med en del materiale fra Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Best mulig bruk av husdyrgjødsel Næringsinnhold og verdi Hvor og når?
DetaljerBruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking
Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:
DetaljerFÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR
FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,
DetaljerMålgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og
DetaljerHusdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing
Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Klimasmart Landbruk Gardermoen 30. august 2017 Stavanger 31. august 2017 Stjørdal 14. september 2017 Forskar Lars Nesheim,
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerVeileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen
Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold
DetaljerGjødslingsmøter 2016
Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
Detaljer«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»
«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerHusdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!
Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag
DetaljerHusdyrgjødsel er bra, hvorfor
Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig
DetaljerMøte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal
DetaljerGjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp
Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerHusdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014
Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå
DetaljerForventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv
DetaljerNår skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader)
Når skal møkka ut? Tidlegast muleg! Om våren (men uten kjøreskader) Etter 1. slåtten (men unngå tørke?) Etter 2. slått hvis du skal ta avling etterpå. Før?. september overflatespredd (kommunal variasjon)
DetaljerForslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen
Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Fremført av Espen Govasmark Fagansvarlig biologisk behandling,
DetaljerLagring og bruk av hestegjødsel
Lagring og bruk av hestegjødsel 1 Skien, Porsgrunn og Siljan har en felles landbruksforvaltning. Landbrukskontoret er administrativt knyttet til Skien kommune. Vi utfører saksbehandling etter en rekke
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerOptimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl
Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerLystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerHva viser dataene oss?
Hva viser dataene oss? Spennet på deltakerne i Rogaland Variasjon grovfôrpris, pris per FEm 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerKALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av
KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL
DetaljerTiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerBygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad
Bygg til ammeku Siljan, 28.11.2017 Svein Ivar Ånestad - 41494604 PLANLEGGINGSPROSSESSEN Kartlegging av ressurser interesser, økonomi Skisse/forprosjekt Besøke andre fjøs! Søknad Innovasjon Norge Økonomisk
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerUreiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerKrav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017
Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerEr det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerKlimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien
Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste
DetaljerEnergiregnskap på gården
Energiregnskap på gården Landbrukshelga i Hurdal 2012 Åsmund Langeland Energiregnskap Mål: Økt bevissthet og kunnskap Redusere energiforbruket på gården Øke energieffektiviteten på gården Økonomisk lønnsomt
DetaljerDagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:
Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerMekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerVekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerNY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE
NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
Detaljerkalket slam som jordforbedringsmiddel
kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerLandbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016
Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerJordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll
Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerHvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!
Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler! Høstetid i eng er et kompromiss mellom kravet til avling og fôrkvalitet,
DetaljerNytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle
Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,
DetaljerFagdag slangesprederutstyr. 29.mai.
Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerBillige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer
Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle
DetaljerFarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017
FarmTest: NLR -Kretsløpstolken for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 Kretsløpstolken Bakgrunnen Ny Tiltaksplan for Håelva Elve- og bekkelagsmøtar 2014 Tradisjonelt tekniske tiltak: -
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerLandbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur
Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerBruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland
Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS VA-dagene Midt Norge 23. og 24. oktober 2018 Scandic Hell hotell Værnes Slam som regional
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerN-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing
N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerHandtering av hestemøkk er god vanleg praksis god nok?
Handtering av hestemøkk er god vanleg praksis god nok? - Foredrag - Bastian Hoffmann Landbruksavdelinga hjå fylkesmannen 1 Kva er eit godt hestehald? God(t): Dyrevelvære Fôr Stall Trening Glede Tryggleik
DetaljerNæringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
DetaljerOBS! linking med passordinngang
Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216
Detaljer