Naturgress fra vinterskade til spilleflate
|
|
- Eirik Marthinsen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group
2 Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst, spesielt for landbruket Jord-, vann- og miljøspørsmål Plantevern
3 Trond Tanja Jan Trygve Wendy Agnar Turfgrass Research Group
4
5
6 Agnar Kvalbein Konsulent og fagansvarlig i NGA
7
8
9
10
11
12
13 Faglig spørsmål: Er det nok planter til at det vil reetablere? Som regel ikke. Det må sås inn nytt frø.
14 Resåing om våren. Hvilken gressart er best?
15 Dette er Levermyr stadion, Grimstad våren Her er det sådd for tre uker siden.
16 Tunrapp berger de fleste baner
17 Tunrappfrø!!!
18 Tunrappfrø kan ligge spiredyktig i jorda 9 år. Det er ofte en stoooor mengde tunrappfrø i jorda på en fotballbane
19 Engrapp, som den ligner på, har underjordiske stengelutløpere og veldig sterk mot vinterskade
20 Engrapp spirer seint! Ferdigplen inneholder som regel mye engrapp.
21
22 Raigras er mest slitesterkt (!), men lite vintersterkt. Må stadig sås inn på nytt.
23 Her er det sådd med raigras hvert år i fire år.
24
25
26 Hva skal du så inn etter vinterskade? Engrapp-frø vil ikke klare seg i konkurransen med de andre plantene fordi den etablerer seg langsomt. Så denne arten bare dersom det er helt dødt, og du ikke har tunrapp. Raigras vil spire raskt og er eneste art som kan konkurrere med tunrapp. Tunrapp sår vi aldri. (men det kommer likevel)
27 Hvordan få det til å spire? Frøet må ha god kontakt med jorda for å få jevn fuktighet. Såmaskin.
28 Bra å dresse med sand og tromle etter såing for å få god kontakt mellom frø og jord.
29 Du finner de beste sortene på
30 Bruk gjerne duk for å sikre spirefuktighet. Et frø spirer bare en gang. Om det tørker ut i denne fasen vil det dø. Da må det sås på nytt.
31 Klimaforbedring Foto: Banemester Geir Lie, Sør Arena
32 Noen ord om gjødsling Gjødsling er ikke mat til plantene (det er det sola som er) Men gjødsel, særlig bruk av nitrogen, styrer planteveksten veldig sterkt. Overdreven bruk av N kan gi mangel på andre stoffer og alvorlige kvalitetsproblemer. Mye nitrogen gir sterk bladvekst, men ikke tilsvarende rotvekst. En grønn gressmatte er derfor ikke alltid en sterk gressmatte. Enkel gjødsling: Gi alle næringsstoffene planten behøver i en passe blanding hver gang. Da kan du ikke gjøre mye galt.
33 Plantenæringsstoffer Alle er nødvendige, men noen er mer nødvendige fordi de påvirker fotosyntesen Makro Nitrogen (N) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Mikro Jern (Fe) Mangan (Mn) Bor (B) Klor (Cl) Sink (Zn) Kopper (Cu) Molybden (Mo) (Sodium,... Skal du holde en plante sunn og frisk, så sørg for at det aldri blir mangel på disse fire stoffene.
34 Næringskravet til gressplanter (og alle andre planter) : (resultet av 30 års forsøk) Næringsstoffer i vektprosent hvis N = 100 Makro N 100 K P 12 S 8 Mg 8 Ca 6 Mikro Fe 0.7 Mn 0.4 B 0.2 Zn 0.06 Cl 0.03 Mo Na Det ideelle gjødselkorn N K P S Mg Ca Etter Tom Ericsson, SLU
35 Temp og lys Temperatur og lys Gjødselprogram som er tilpasset naturlige lys og temperaturforhold i Sør-Norge Lys og temperatur i Stokke Gjødsling hver uke kg N pr uke pr ha? Lys J F M A M J J A S O N D Måneder
36 Gjødsling er et meget stort emne som fortjener et eget dagskurs. Om ikke ph i jorda er ekstrem, men mellom 5,2 og 7,0 vil hyppig gjødsling (hver tredje uke) med en fullstendig gjødselblanding gi et godt resultat. De som ikke liker prosentregning kan få hjelp med gjødselplaner av en konsulent eller en gjødselleverandør
37 Dressing Regelmessig dressing er en forutsetning for god banekvalitet 1. Jevnere og fastere underlag 2. Uttynning av FILT = THATCH 3. Beskyttelse rundt vekstpunktet Foto: Olav Noteng
38 På en gressbane produseres en god høyavling under jorda hvert år! Gressset produserer mest organisk materiale øverst i jorda. Bildet viser filtlaget, med vekstpunkt og sideskudd, og røtter i ulike 5 cm sjikt nedover.
39 Nedbryting av filt Dressing er viktigst. Det tynner det organiske og opprettholder grovporer som kan inneholde luft. Lufting er viktig, men varer ikke så lenge (3 uker på en bane som brukes mye). Det gir også luft til soppene som bryter ned filten. Vertikalskjæring?
40
41
42 Engrapp Raigras
43 Spørsmål eller kommentarer? Turfgrass Research Group E-post: Telefon:
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte
Reetablering etter vinterskader
Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering
Rask reetablering etter vinterskade
Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner
Vinterhærdning og gødning
Vinterhærdning og gødning DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Fortolking av tittelen Ikke alt om vinterherding og gjødsling, men Om bruk av gjødsel om høsten
«Filt og filtkontroll"
DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere
Reetablering af greener efter vinterskader
Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende
Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt
Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Bakgrunn Vestfold golfklubb har
Filtkontroll og mekanisk vedlikehold
Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten
Grunnleggende om gressplanter
Parkdrift miljø- og klimavennlig? Oslo 21.januar 2010 Kompetent plenskjøtsel er god økonomi Agnar Kvalbein Norwegian Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no Grunnleggende om gressplanter En
Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund
Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann
Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb
NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn
Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre
Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015
Drammen golfbane Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Agnar Kvalbein, NIBIO Landvik, 3.desember 2015 1 Forord Denne teksten ble bestilt 26.november av Kristoffer Steen i samråd med Per Knutsen.
i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.
Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Filt i gressmatter Av Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid, NIBIO
Gjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.
Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. (Georg Christoph Lichtenberg, 1742 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no)
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning
Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
Skjøtsel av gras i grøntanlegg
Skjøtsel av gras i grøntanlegg Morten Eirik Engelsjord Anleggsgartnerdagene i Ulvik, 15. og 16. februar 2012 Skjøtselsrutiner Et sterkt og sunt plantedekke påvirkes av: Klipping Trafikk Drenering Vanning
Gjødsling av greener og annet sportsgress
Gresskurset 2013, Lykia, Tyrkia Gjødsling av greener og annet sportsgress Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Disposisjon Plantevekst og gjødsling Litt om noen næringsstoffer Gjødsling og jordbunnsforhold
Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden
Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er
etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF
Re-etablering etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF Popular Scientific Articles - STERF, Februar 2017 Tunrapp eller andre gressarter
Reetablering av død green etter vinteren
Reetablering av død green etter vinteren Demonstrasjonsforsøk med alternative teknikker for resåing av en død green Agnar Kvalbein, NGA 21.september 2009 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Summary...
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring
- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:
Trollmyra stadion, Siljan
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 83 2008 Trollmyra stadion, Siljan Tilstandsrapport og forslag til skjøtselstiltak Agnar Kvalbein Bioforsk Øst, Landvik Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03
Fotballbaner naturgress og kunstgress Aktuelle problemstillinger og fremtidige forskningsoppgaver
Bioforsk FOKUS Vol. 3 Nr. 4 2008 Fotballbaner naturgress og kunstgress Aktuelle problemstillinger og fremtidige forskningsoppgaver Agnar Kvalbein og Trygve S. Aamlid 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk,
Strategi mot tunrapp på golfbaner
Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Trygve S. Aamlid Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Tunrappen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
Næringsstoffene og deres funksjon. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri
Næringsstoffene og deres funksjon Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Hovednæringsstoff som ikke tilføres med gjødsel Hydrogen Fra vann H 2 O Oksygen Fra oksygengass O 2 Fra vann H 2 O Karbon
YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe
YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever
Strategi mot tunrapp på golfbaner
Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Trygve S. Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Tunrappen
Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering
Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.
Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
Engrapp som greengress?
Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi
Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Økologisk Planteoppal Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal Gode oppal planter er forutsetningen til gode avlinger med god kvalitet! Dårlige småplanter = aldri bra resultat på felt
CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL
HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL RE-ETABLERING etter vinterskader Introduksjon Vinterskader kan forekommer på alle gressflater på golfbaner, men generelt vil gress som klippes lavt, være mest utsatt.
33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat
I vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer: 1) I avsnitt D skal nytt nr. 2.1 og 2.2 lyde: «2.1 Kalsiumformiat Kjemisk framstilt produkt med kalsiumformiat som hovedbestanddel
INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2
INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov kompost Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling. Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017
Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017 Informasjonsmateriell og verktøy Gjødselaktuelt Gjødselhåndbok Gjødslingsplan
Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader
Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
Integrerat växtskydd i Norden Seminarium Stockholm, Göteborg, Malmö November 2011
Integrerat växtskydd i Norden Seminarium Stockholm, Göteborg, Malmö November 2011 Agnar Kvalbein Forsker/konsulent Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no
N, K og Ca i plantesaft
8, 9/1-2014 BESLUTNINGSVERKTØY Bladanalyser N, K og Ca i plantesaft Siri Abrahamsen Bladanalyser i potet Mitt mål: Innhold av ulike næringsstoffer i plantene på et «tidlig» tidspunkt for å avdekke eventuelle
Organisk materiale i jorda - på godt og vondt
Gresskurset 2015: Organisk materiale i jorda - på godt og vondt Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Organisk materiale i naturlig jord Faguttrykk Mold og klimaregnskap Organisk materiale i antropogen
Oslo kommune Renovasjonsetaten
Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: 18.06.2015 Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/00475-4
Rapport etter vurdering av hull 5
Sunnmøre Golfklubb Rapport etter vurdering av hull 5 fra juryen i konkurransen Norges beste golfhull 2009 Forord Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av en grundig befaring av hull 5 og en rask presentasjon
Jord som forventet
Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt
Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
Strategi mot Poa annua på golfbaner
Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot Poa annua på golfbaner DGA s konferanse 10.nov. 2010 Trygve S. Aamlid Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
Gjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
TORVTAK. Fakta og gode råd
TORVTAK Fakta og gode råd 1 Velkommen! Alt du trenger for et grønt tak Enten det er drømmen om en håndlaftet fjellhytte i gammel byggeskikk eller en moderne hytte med gresstak som skal realiseres, så har
Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group
Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,
VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser
Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser VINTERSKADER på nordiske golfgreener Av Agnar Kvalbein, Wendy Marie Waalen, Trygve Sveen Aamlid og Tatsiana Espevig, NIBIO - Norsk institutt for
Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke
Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass Research Group Foto: Olav Noteng Innhold Forsøksfeltene akkurat nå: Litt om solbrent gras. Vinteren/våren
Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997.
Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997. Korn trenger både makro- og mikronæringsstoff. Nitrogen, fosfor, kalium, svovel, kalsium
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens
Dyrkningveiledning krydder i veksthus
Dyrkningveiledning krydder i veksthus Helårsproduksjon i veksthus av økologisk krydder i potter er en ung produksjon i Norge. Per i dag er det 17 mål med økologisk krydderproduksjon i Norge. Produksjon
Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
Optimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????
Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de
HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving
HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
Low-input greener med god spillekvalitet
Low-input greener med god spillekvalitet Rein rødsvingel eller blandingsgreener? Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Sara Calvache Gil og Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group, Norge Popular
Utvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
Jordstrukturfelt på Steinssletta
Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold
Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
CTRF. Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse. Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival
Handbook turf grass winter survival Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse Innledning Om gresset på greenene overlever vinteren er først og fremst avhengig av værforholdene, og som
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
Nr. 35/980 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 137/2011. av 16. februar 2011
Nr. 35/980 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23.6.2016 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 137/2011 2016/EØS/35/39 av 16. februar 2011 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter
Mineralressurser og bærekraftig utviklingen
Framtiden er Global og Lokal Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Are Korneliussen, NGU Dagens mennesker Framtidige generasjoner Bærekraftig utvikling: Dagens mennesker skal ha dekket sine grunnleggende
Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.
VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group. Popular Scientific Articles - STERF, November 2016 Veirapp - slitasjemesteren! Bilde 1. Veirapp som har
Frønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
Nyanlegg og stell av plen
Nyanlegg og stell av plen Råd og vink til interesserte hageeiere Av Innhold NYANLEGG AV PLEN. 2 Forarbeid. 2 Rydding av arealet.. 2 Planering av undergrunnen. 2 Matjorda. 4 Jordforbedring 4 Gjødsling ved
Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter
Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...
Hvor mye vann bruker graset?
Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning
Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,
Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter
Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket
Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om
Økologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark
VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet