Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn"

Transkript

1 Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving Flytende biorest av matavfall er i utgangspunktet en god korngjødsel, men er i likhet med blautgjødsel lite konsentrert. Ved å tilsette svovelsyre og oppkonsentrere flytende biorest og fordampe vann tapes ikke ammoniakk og gjødsla får en virkning på linje med mineralsk NPK-gjødsel. Innledning I de senere år er det gjennomført en rekke forsøk med flytende biorest av matavfall som gjødsel til korn, som viser at slik gjødsel har god effekt (Haraldsen et al. 2011, Kristoffersen et al. 2011, 2012, 2013). Hoveddelen av nitrogenet i flytende biorest er ammonium-n, som lett kan tapes til atmosfæren etter spredning dersom en ikke oppnår rask nedmolding eller foretar nedfelling av gjødsla. Ved anlegget til Oslo kommune, Energigjenvinningsetaten (Oslo EGE) i Nes skilles flytende biorest i fast og flytende fase. Den flytende fasen surgjøres med svovelsyre til ph rundt 5 og oppkonsentreres ved inndamping. Den faste bioresten inneholder mesteparten av det grovpartikulære materialet i bioresten, og nitrogenet i dette er først og fremst organisk bundet. Dessuten er hoveddelen av fosforet å finne i den faste fraksjonen (tabell 1). I denne artikkelen omtales resultatene fra et potteforsøk og et fastliggende feltforsøk hvor gjødseleffekten av ulike biorest-produkter sammenlignes. Som gjødsel ble det benyttet flytende biorest, oppkonsentrert surgjort biorest, fast biorest i kombinasjon med mineralsk NK-gjødsel og mineralsk NPK-gjødsel. Tabell 1. Kjemiske analyser av biorestene som ble brukt i potteforsøk og feltforsøk i 2012 TS % Total N NH4-N P K Uavvannet biorest ,5 0,96 3,3 Fast biorest 19 7,9 1,1 1,2 0,61 Oppkonsentrert 20 % 20 7,0 6,7 0,11 3,2 Oppkonsentrert 28 % 28 7,1 6,2 0,12 3,4 Materiale og metoder Siden anlegget til Oslo EGE ikke var kommet i gang da forsøkene ble gjennomført, ble det benyttet gjødsel fra Mjøsanlegget på Lillehammer. I potteforsøket ble følgende gjødseltyper sammenlignet: flytende uavvannet biorest (uavvannet), fast biorest+yara OPTI- NK (fast + NK), oppkonsentrert biorest med tørrstoffinnhold på 20 % og 28 % (oppkonsentrert 20 % og oppkonsentrert 28 %), YaraMila Fullgjødsel (minnpk), Yara OPTI-NK og YaraLiva Kalksalpeter (minn). Det ble brukt to gjødslingsnivå: 8 og 16 kg total N/daa, og et ugjødsla ledd som kontroll. For alle ledd ble det tatt utgangspunkt i mengden totalnitrogen i de ulike gjødseltypene, unntatt for leddet med kombinasjon av fast biorest og NK-gjødsel (fast + minnk) hvor mengden ble beregnet i forhold til den totale mengden P i fast biorest, tilsvarende gjødselnivå av Fullgjødsel Oversikt over tilførte mengder næringsstoffer på de ulike leddene er vist i tabell 2.

2 168 Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 2. Tilført mengde gjødsel og næringsstoffer (kg/daa) i potte- og feltforsøket i 2012 Mengde gjødsel Mengde N Mengde mineralsk N Mengde P Mengde K Mengde S Gjødselledd kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa Ugjødslet minnpk ,6 0, ,4 5,3 1, ,9 7,1 1,6 minn a minnk a ,2 1, ,4 2,2 Uavvannet biorest ,6 2 0, ,9 3,1 0, ,2 4,1 0,7 Fast biorest + minnk 409 b + 8 c 6 b + 2 c 2,8 0,9 0,5 b + 1 c 0,7 614 b + 13 c 9 b + 3 c 4,3 1,4 0,7 b + 1,5 c 1,0 819 b + 17 c 12 b + 4 c 5,7 1,9 1 b + 2 c 1,4 Oppkonsentrert biorest, 20 % ,1 0,1 3,7 8, ,2 0,2 5,5 13, ,3 0,3 7,3 17,8 Oppkonsentrert biorest, 28 % ,3 0,1 3,5 8, ,5 0,2 5,2 13, ,7 0,2 6,9 17,3 a kun potteforsøk, b tilført med fast biorest, c tilført med Yara NK-gjødsel Potteforsøket ble gjennomført i veksthus med Kick- Brauckman lysimeterpotter på 7,5 L (25 cm diameter) og bygg og vårhvete som forsøksvekster. Det var 3 gjentak for hver behandling. Som forsøksjord ble det brukt moldrik morenelettleire fra Nes på Hedmark. Potteforsøket ble startet opp Gjødselen ble blandet inn i de øverste 5-6 cm av jorden i pottene, tilsvarende harvedybde. Det ble sådd 30 frø per potte, som ble tynnet til 20 planter per potte 2 uker etter spiring. Jorden ble holdt jevnt fuktig med et vanninnhold tilsvarende feltkapasitet (1 m grøftedybde). 29 dager etter oppstart, når hveten hadde nådd 4 blad stadiet og bygget var på 5 blad stadiet (henholdsvis Zadoks 14 og 15), ble det tilsatt et overskudd av vann (50 mm) for å simulere forsommerregn, slik at det ble en utvaskingssituasjon. Vannmengden som ble fanget opp fra hver potte var mellom 0,5 og 1 l. Vannet ble samlet opp og analysert for nitrogen (nitrat-n og ammonium-n), fosfor (total-p og ortofosfat), svovel (sulfat) og ph. Temperaturen i veksthuset var regulert til 20 ºC på dagtid og 16 ºC på natten. Det var 16 timer med dagslys i veksthuset. Når kornet var modent (etter 76 og 92 dager for henholdsvis bygg og hvete), ble kornet høstet og tresket og korn og halm ble veid inn separat.

3 Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 169 Våren 2012 ble det i regi av Romerike Landbruksrådgiving anlagt et fastliggende feltforsøk med tre gjentak på moldholdig siltjord hos Jan Stabbetorp, Nes på Romerike. Feltforsøket er treårig, og det foreligger nå resultater fra to vekstsesonger med bygg som forsøksvekst. Det ble brukt samme forsøksledd på feltforsøket som potteforsøket med unntak av at leddene minn og minnk ikke var med, og 12 kg N/ daa som gjødselnivå var med i tillegg til 8 og 16 kg N/ daa. All gjødsla ble spredd for hånd, og moldet ned 2-3 timer etter spredning.i 2013 ble det brukt samme mengder gjødsel i feltforsøket som i 2012, og bioresten som ble tilført hadde blitt lagret på lufttette beholdere siden foregående sesong. Da analyser av bioresten som ble tilført i 2013 forelå, viste det seg at de oppkonsentrerte biorestene var blitt ytterligere konsentrert, mens uavvannet biorest hadde fått vesentlig lavere tørrstoffinnhold, mens konsentrasjonen av ammonium-n hadde økt til 1900 mg/l. Dermed ble det tilført andre mengder nitrogen pr. daa enn forutsatt (Tabell 3). Tabell 3. Tilført mengde nitrogen (kg/daa) for biorestledd i feltforsøket 2013 Reell mengde nitrogen tilført (kg/daa) Gjødselledd TS % N, mg/l 8 kg N/daa* 12 kg N/daa* 16 kg N/daa* Uavvannet 2, ,1 6,2 8,3 Oppkonsentrert 20 % ,7 20,6 27,4 Oppkonsentrert 28 % ,2 15,3 20,4 * Planlagt mengde N Resultater og diskusjon Potteforsøket Byggavlingen var generelt noe høyere enn hveteavlingen. De ulike gjødselbehandlingene viste allikevel de samme effektene for begge kornartene. Uten gjødsling ble avlingene av bygg og hvete tilsvarende 154 og 208 kg TS/dekar. Etter tilførsel av Fullgjødsel(minNPK) / dekar (ved 8 og 16 kg N/daa) (figur 1). Etter minn og minnk var avlingen noe lavere sammenlignet med Fullgjødsel. Det kan tyde på redusert tilgang på plantetilgjengelig P i jorden. Tendensen til P mangel etter tilførsel av minn og minnk sammenlignet med Fullgjødsel var mindre tydelig med hvete som forsøksvekst enn med bygg som forsøksvekt. Hvete utvikler seg saktere enn bygg og trenger derfor ikke like mye næringsstoffer på kort tid som bygg. Forskjellene i avling etter tilførsel av minnpk og minn var allikevel ikke sikre hverken for bygg eller hvete. Begge de oppkonsentrerte biorestene resulterte i like høy avling som Fullgjødsel (minnpk). Nitrogenet i de oppkonsentrerte biorestene foreligger hovedsakelig som ammonium-n og er derfor direkte tilgjengelig for plantene. Selv om det ble tilført lite P med de oppkonsentrerte biorest produktene, var P ikke en signifikant begrensende faktor når det gjelder avling. Uavvannet biorest økte avlingen noe i forhold til det ugjødslete kontrolleddet men forskjellene mellom de to behandlingene var ikke sikre. Ved tilførsel av uavvannet biorest (16 kg N/daa) var avlingen signifikant lavere enn med Fullgjødsel (16 kg N/daa) for både bygg og hvete. Lav gjødslingseffekt av uavvannet biorest skyldtes hovedsakelig forsøksoppsettet og at alle materialene ble dosert ut i fra totalt N innhold. Kun halvparten av N i uavvannet biorest var direkte plantetilgjengelig som ammonium-n, mens resten måtte mineraliseres før plantene kunne nyttiggjøre seg det (tabell 1). Uavvannet biorest ble derfor underdosert på plantenyttbart N sammenlignet med Fullgjødsel. Fast biorest med mineralsk tilleggsgjødsling (fast + minnk) hadde noe, men ikke signifikant bedre gjødselvirkning enn uavvannet biorest. Fast biorest hadde signifikant lavere gjødseleffekt enn Fullgjødsel etter tilførsel av 16 kg N/dekar. Dette er fordi Fullgjødsel tilførte 3 ganger så mye mineralsk N som fast biorest + minnk (tabell 2). Ingen av biorest produktene førte til signifikant økt nitrogen utvasking sammenlignet med det ugjødslede kontroll-leddet. Både i bygg og hvete forsøket ble det vasket ut signifikant mer nitrogen etter minn (16 kg N/dekar) sammenlignet med alle andre behandlinger. I hveteforsøket ble det etter minn (16 kg N/dekar) nesten vasket ut 1 kg N/dekar. Det var hovedsakelig nitrat-n som ble vasket ut.

4 170 Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) avling Halmavling Bygg 700 Avling bygg, kg tørrstoff/daa Gjødselledd, 8 og 16 kg N/dekar avling Halmavling Hvete 700 Avling hvete, kg tørrstoff/daa Gjødselledd, 8 og 16 kg N/dekar Figur 1. avling (kg tørrstoff/daa) og halmavling (kg tørrstoff/daa) av bygg og hvete i potteforsøket.

5 Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 171 Oppkonsentrerte biorester er surgjort med svovelsyre, og det var derfor av stor interesse å klarlegge hvor sterk effekt gjødsling med slikt materiale kunne ha på ph i jorda. I jordprøver tatt ut etter avsluttet potteforsøk ble det funnet statistisk sikre utslag (tabell 4). Mens tilførsel av uavvannet biorest og de fleste andre gjødseltypene ikke påvirket ph, var det statistisk sikker senkning av ph etter bruk av oppkonsentrerte biorester. Den negative effekten på ph økte med gjødselmengden tilført. Også minnpk ga tendens til ph senkning ved tilførsel av 16 kg N/daa, men de oppkonsentrerte biorestene hadde sterkere surgjørende effekt enn Fullgjødsel. Tabell 4. Virkning av ulikt behandlet biorest på ph i jord etter dyrking av korn Mengde Gjødselledd kg N/daa ph Ugjødslet 0 6,9 minnpk 8 6,9 minn 8 7,0 minnk 8 6,9 Uavvannet biorest 8 7,1 Fast biorest + minnk 8 6,9 Oppkonsentrert biorest, 20 % 8 6,8 Oppkonsentrert biorest, 28 % 8 6,7 minnpk 16 6,6 minn 16 6,9 minnk 16 6,9 Uavvannet biorest 16 6,9 Fast biorest + minnk 16 6,9 Oppkonsentrert biorest, 20 % 16 6,5 Oppkonsentrert biorest, 28 % 16 6,5 Feltforsøket I 2012 lå avlingsnivået i feltforsøket med bygg på kg TS/dekar. Det var ingen sikre forskjeller i bygg- avlingen mellom behandlingene. Det ugjødslede kontroll-leddet var på samme avlingsnivå som Fullgjødsel. Også alle biorest produktene var på samme nivå som det ugjødslede kontroll-leddet og Fullgjødsel. Det var heller ingen effekt av stigende N-mengder for noen av behandlingene (8, 12 og 16 kg N/dekar). Vekstsesongen i 2012 var svært nedbørrik og det stod tidvis vann på jordoverflata i vekstsesongen. Manglende utslag for gjødsling skyldtes sannsynligvis dårlig rotutvikling som følge av vannmettet jordsmonn, som også ga mulighet for denitrifikasjon. I 2013 ble det oppnådd store avlingsforskjeller av bygg i feltforsøket (tabell 5). Avlingsutslagene hadde svært god sammenheng med tilførte mengder nitrogen, og spesielt de oppkonsentrerte biorestene ga store avlinger og høyt opptak av nitrogen. Siden de oppkonsentrerte biorestene var overdosert, kan en sammenligning av minnpk (12 kg N/daa) og oppkonsentrerte biorester 20 og 28 % ved 8 kg N/daa være relevant. Disse leddene ga samme avling og ikke signifikant forskjellig opptak av nitrogen. Om en sammenligner 16 kg N/daa minnpk med 8 kg N/daa oppkonsentrert biorest 20 % og 12 kg N/daa oppkonsentrert biorest 28 %, skal det i teorien være tilført litt mer N med minnpk. Det var likevel tendens til litt større N-opptak med oppkonsentrert biorest 20 %, mens det ikke var forskjeller mellom oppkonsentrert biorest 28 % og minnpk. Disse resultatene viser at oppkonsentrering av biorest ved surgjøring er en god måte for å bevare nitrogenet mot gasstap både under lagring og etter tilførsel til jorda, men resultatene fra potteforsøket viste også at bruk av slik gjødsel krever en bevisst kalkingsstrategi for å unngå at ph senkes uforholdsmessig mye.

6 172 Tabell 5. Avling (kg/daa, 15 % vanninnhold), hektolitervekt, tusenkornvekt og opptatt N i kornet (kg N/daa) beregnet ut fra kornavling og proteininnhold fra feltforsøket 2013 Forsøksledd Kg N/daa Avling kg/daa HL-vekt kg 1000 kornvekt Opptatt N i korn kg/daa Ugjødslet ,3 33,0 2,3 MinNPK ,7 36,3 5,8 Uavvannet biorest ,3 34,0 3,5 Fast biorest+nk ,3 35,7 4,7 Oppkonsentrert, 20 % ,0 41,7 9,3 Oppkonsentrert, 28 % ,0 40,0 7,9 MinNPK ,7 38,7 7,0 Uavvannet biorest ,3 35,3 4,0 Fast biorest+nk ,3 37,7 5,9 Oppkonsentrert, 20 % ,0 40,0 11,0 Oppkonsentrert, 28 % ,0 40,3 8,3 MinNPK ,0 39,3 8,2 Uavvannet biorest ,3 36,3 5,9 Fast biorest+nk ,6 37,7 7,0 Oppkonsentrert, 20 % ,0 42,3 11,3 Oppkonsentrert, 28 % ,7 41,3 9,1 Når det gjelder uavvannet biorest, er det mest riktig å sammenligne 16 kg N/daa av denne gjødseltypen med 8 kg N/daa av minnpk siden disse reelt representerte tilnærmet like N-mengder. Som vist i tabell 5, var det ingen sikre forskjeller verken i avling eller opptak av N når en sammenlignet disse leddene. Mens andelen ammonium-n i bioresten brukt i forsøkene i 2012 var 50 % av total N (tabell 1), var andelen i 2013 snaut 80 %. Dette viser at det er avgjørende viktig å ha tilgang på analyser av bioresten som en skal bruke som gjødsel før en foretar gjødslingen, og at det er veldig klar sammenheng mellom mengde tilført nitrogen og oppnådd avling. I likhet med potteforsøket ble det oppnådd dårligere avling med tilførsel av fast biorest supplert med mineralsk NK-gjødsel i feltforsøket i Årsaken til dette hadde sammenheng med at en doserte både bioresten og mineralgjødsla ut fra total N. Dette forsøksleddet ble underdosert på N til tross for mineralsk tilleggsgjødsling fordi en ikke tok hensyn til at det var sannsynlig at bare rundt 10 % av det organiske nitrogenet ville bli mineralisert (Øgaard et al. 2011). Konklusjoner Surgjøring og oppkonsentrering av flytende biorest er en god måte for redusere volumet og samtidig bevare nitrogenet mot tap som ammoniakk under lagring og etter spredning. Gjødselvirkningen av oppkonsentrerte biorester var på samme nivå som for mineralsk NPK-gjødsel både i potte- og feltforsøk. Ved å surgjøre bioresten med svovelsyre får en gjødsel med sterkt surtvirkende egenskaper, som ga målbar senkning av ph etter en vekstsesong når det var tilført 16 kg N/daa. Det er derfor viktig å følge med på ph i jorda gjennom hyppigere jordprøvetaking enn vanlig dersom en skal bruke slik gjødsel i flere år etter hverandre. Fast biorest med fiberfraksjonen av bioresten er først og fremst en fosforgjødsel. I denne er nitrogenet organisk bundet, og dette må mineraliseres for å kunne utnyttes av plantene. I disse forsøkene ble det ikke tatt hensyn til dette, noe som førte til lavere avlinger. Ved å forutsette at rundt 10 % av det organiske nitrogenet mineraliseres årlig, er kombinasjon av bruk

7 173 av fast biorest og NK-gjødsel et godt alternativ der en har behov for en god fosforforsyning til plantene. Når uavvannet flytende biorest ble brukt som gjødsel til korn, ble det oppnådd avlinger som var godt i overensstemmelse med resultater fra andre forsøk. Slik gjødsel har en passende fordeling av N, P og K i forhold til behovet for disse næringsstoffene i korn. Virkningen av slik gjødsel har god sammenheng med mengde tilført ammonium-n, og i gjødslingsplanlegging bør en legge større vekt på innholdet av ammonium-n enn total N, siden organisk N må mineraliseres for å bli plantenyttbart. Feltforsøket i 2013 viste at det er svært viktig å ha tilgang på analyser av biorest en skal tilføre før gjødsling, slik at en har rimelig sikkerhet for å dosere riktige mengder nitrogen i forhold til det gjødslingsplanen angir. Referanser Haraldsen, T., Andersen, U., Krogstad, T. & Sørheim, R Liquid digestate from anaerobic treatment of sourceseparated household waste as fertilizer to barley. Waste Mangement & Research 29: Kristoffersen, A.Ø., Skretting, J. & Haraldsen, T.K Feltforsøk med flytende biorest som gjødsel til korn Jord- og Plantekultur Bioforsk FOKUS 6(1): Kristoffersen, A.Ø., Skretting, J. & Haraldsen, T.K Biorest av matavfall fra husholdning som gjødselkilde til korn. Jord- og Plantekultur Bioforsk FOKUS 7(1): Kristoffersen, A.Ø, Skretting, J., Bergjord, A. & Haraldsen, T Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet. Bioforsk FOKUS 8(2): Øgaard, A.F., Kristoffersen, A., Ø. & Haraldsen, T.K., Fertilizer value of liquid residues from household waste biogas production. NJF seminar 433. Utilisation of manure and other residues as fertilizers, Falköping, Sweden, November 2011 (NJF Rapport Vol. 7 No. 8),

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning

Detaljer

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg

Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg Lars T. Havstad & Åsmund Asdal Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik E-post: lars.havstad@planteforsk.no, aasmund.asdal@planteforsk.no

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 211 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 29. februar 212 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Prosjekt: Byggro Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management Bakgrunn

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 13 Jord- og klima Foto: Unni Abrahamsen 14 Sundgren, T. & Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jordpakking og nitrogengjødsling Tove Sundgren & Annbjørg

Detaljer