Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk å snylterbehandle sau og lam Såtidspunkt for gjenlegg Hykor raisvingel Mais og erter Ugrassprøyting i eng og beite Ugrassprøyting i gjenlegg Grovfôr-informasjon i vekstsesongen 2009 Dette er det første av 3 temanummer som vi planlegger å gi ut i år. Nr 2 kommer i siste halvdel av mai og nr 3 i første del av august. Disse blir sendt på papir i posten til alle med grovfôr. I tillegg vil vi ukentlig sende e-post med informasjon innen alle fagområder. SMS vil bli benyttet for påminnelse om arrangementer, grasprognoser og lignende. Vi vil også forsøke å holde vår internettside så oppdatert som mulig, se Dere vil også finne aktuelt stoff i de numrene av Bondevennen som vi leverer stoff til (sendes alle medlemmer). To nummer har allerede kommet: Nr februar og nr mars. Det er også planlagt utgivelse 24. april, 22. mai og 19. juni. I tillegg kommer det 3 utgivelser i høst. Besøk på gården og annen kontakt Et besøk på inntil 1 time er inkludert i arealkontingenten (utenom vanlige betalingstjenester). Ønsker du besøk for å få hjelp til å vurdere aktuelle ting på gården, så gi beskjed. For generell kontakt og spørsmål innen grovfôr: Tønnes Hamar Jon Marvik Sigbjørn Leidal Økologisk: Inger E.B. Slågedal tlf tlf tlf tlf e-post: Tonnes.Hamar@lr.no e-post: Jon.Marvik@lr.no e-post: Sigbjorn.Leidal@lr.no e-post: Inger.EB.Slagedal@lr.no 1

2 Vinterskader av Tønnes Hamar Så langt er det ikke noe som tyder på dårlig overvintring. Eventuelle mindre flekker på engene kan en best reparere ved å harve disse opp og så i nytt frø. Horisontalfres (særlig ved mye stein) el. rotorharv er bra. En får raskere spiring på svart jord. Direktesåing i grassvoren kan også gå bra, men gir senere spiring (senere oppvarming av jorda). Ved store skader bør en heller fornye hele el. sammenhengende deler av skiftet på vanlig måte. Husdyrgjødsel om våren av Jon Marvik Når frosten og snøen er vekk og det er kjørbare forhold, kan en begynne å kjøre ut husdyrgjødsla. Med økte priser på mineralgjødsel er det nå enda viktigere å bruke husdyrgjødsla slik at det blir minst mulig tap av næringsstoffer og lite kjøreskader. Dekk behovet for fosfor og kalium Bruk mengder som dekker vekstens behov for fosfor og kalium i vår. Det gir best lønnsomhet siden N- og NS-gjødsel nå er blitt mye billigere enn NPK-gjødsel. Bruk også husdyrgjødsla i første rekke på jord med lite fosfor og kalium, der det uten husdyrgjødsel er nødvendig å bruke Fullgjødsel Rask nedmolding i åker I åker er rask nedmolding det viktigste tiltaket for å redusere ammoniakktapet. Tapet kan reduseres fra 50 % til 15 % når nedmoldingstida reduseres fra 18 timer til 2 timer. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying, og dette fører også til mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen. Tidlig spredning på eng og beite På eng og beite bør husdyrgjødsla spres tidlig fordi dette som regel gir best gjødselvirkning og minst tilgrising av planter. Dette gjelder særlig vanlig breispredning, mens med stripespredning kan en vente til graset er cm høgt. Kjølig, fuktig og vindstille er godt vær for spredning av husdyrgjødsel på eng, og kan redusere ammoniakktapet mye i forhold til å spre i tørt vær med mye vind. Om våren får vi ofte dager med mye sol og vind. Dette er ikke ideelle forhold for kjøring, men prøv da i hvert fall å kjøre tidlig morgen eller helst om kvelden, da er det gjerne kjøligere og mindre vind. På beite bør det gå minst 4-5 uker fra spredning til beitestart pga. fare for parasitter og nedsatt smakelighet. Vanntilsetting? Vanntilsetting reduserer ammoniakktap fra husdyrgjødsel på eng og beite og gir i tillegg mindre skorpe og gjødselrester på plantene. Men ekstra vann krever mer kjøring og koster ofte mer enn det som kan spares i mineralgjødsel. Som en hovedregel er det ikke lønnsomt å blandes inn mer vann enn at det aktuelle 2

3 spredeutstyret fungerer greit. Slange- og stripespredere krever tynnere gjødsel enn vanlig breispredning, og tynn gjødsel er også viktigst under tørre forhold. Husk også at ekstra vann fører til uttynning av alle næringsstoffene unntatt nitrogen, så mengden per dekar må derfor økes tilsvarende for å passe til den planlagte type mineralgjødsel. Det er derfor ikke mulig å drøye husdyrgjødsla ved å tilsette ekstra vann, da må det i tilfelle ha være planlagt å bruke større mengder per dekar enn det som er nødvendig for å dekke plantenes behov. Reduser kjøreskadene Utkjøring av husdyrgjødsel medfører kjøreskader i form av jordpakking og direkte skade på grasplantene. Jordpakking kan reduseres ved å vente til jorda har tilstrekkelig bæreevne og ved å bruke godt dekkutstyr på traktor og vogn. I tillegg bør unngås å kjøre over arealer der det allerede er spredd gjødsel. Begynn lengst vekke fra innkjøringa og kjør på endestykkene til slutt. Når vogna er tom, kjør tilbake i samme spor hver gang, det er bedre å ødelegge graset i ett spor enn i mange. Husdyrgjødsel og sporer i melk Husdyrgjødsla er en viktig faktor for overføring av sporer til fôr og melk, særlig gjødsel fra fjøs hvor det var mye sporer sist vinter. Stort sett vil de forhold som gir god utnytting av næringsstoffene også gi minst risiko for sporer i fôret, dvs. tidlig spredning, tynn gjødsel og unngå kjøreskader. Analyse av husdyrgjødsel av Jon Marvik Næringsinnholdet i husdyrgjødsel kan variere mye med dyreslag, fôring, strø, vanninnblanding og lagringsmåte. Det finnes standardverdier for ulike dyreslag, men for å utnytte gjødsla best mulig kan det være lønnsomt å sende inn en prøve til analyse. Det gir et bedre grunnlag for å bruke rett mengde og type mineralgjødsel. Følgende laboratorier utfører analyse av husdyrgjødsel: Skolmar Jordlaboratorium, Pb 1277, 3205 Sandefjord. Eurofins Miljø (tidligere AnalyCen), Møllebakken 50, 1538 Moss. Priser for standardpakke som inneholder tørrstoff, total-n, ammonium-n, fosfor og kalium er 750 kr (Eurofins Miljø) og 800 kr (Skolmar). Framgangsmåte for uttaking og innsending av prøve: Prøven tas etter omrøring og slik at den blir et godt gjennomsnitt av hele lageret. Bruk en bøtte som fylles med prøver fra flere steder i lageret eller fra flere lass under utkjøring. Bland godt og fyll en plastflaske på ca 0,5 liter. Til flytende gjødsel kan det brukes en reingjort brusflaske og til fastgjødsel en iskremboks. Emballasjen må være lufttett. Skriv på navn med vannfast tusj (helst før fylling) og frys prøven ned straks. 3

4 Send inn prøven tidlig i uka slik at den kommer frossen fram til laboratoriet. Pakk flasken i 1-2 tette plastposer og bruk avispapir som isolasjon. Bruk en solid konvolutt og send som A-post. Sammen med prøven legges et ark med navn, adresse, telefon, gjødseltype, og hvilken analyse som ønskes. Standardpakke anbefales. Hos Eurofins Miljø kan det hentes et bestillingsskjema med diverse opplysninger på hjemmesiden deres. Spredetid for mineralgjødsel til eng av Jon Marvik Normalt tidspunkt for mineralgjødsel er ved begynnende grønking. Spesielt når husdyrgjødsla er kjørt ut tidlig, er det en fordel å vente med mineralgjødsla noen uker. Men vent ikke for lenge, slik mange gjorde i fjor pga. været. Det er ikke nødvendig å vente med mineralgjødsla til det meldes nedbør, det beste er å spre i fint vær på tørre planter. Alle gjødseltyper, unntatt urea, har bare ubetydelig tap av nitrogen til lufta selv om det går lang tid fra spredning til det kommer nedbør. Ideell spredetid er ca 4-5 uker før forventet slått. Husk å snylterbehandle sau og lam v/tønnes Hamar De voksne sauene må behandles mot rundorm m.m. senest dagen før beiteslepp for å unngå smittespredning til beitene. Lammene kan være utsatt for koksidiose der det går sau år etter år. Lamma må være minst 3 veker før behandling og behandles 7-10 dager etter beiteslepp. Middel: Baycox, tilbakeholdesesfrist 45 dager (økologisk 90) for slakt. Vecoxan, ingen frist, økologisk godkjent. Sulfadimidin 16% 2-3 ganger (kan brukes etter angrep). Ta evnt. avføringsprøver snakk med din veterinær. Husk også forebyggende behandling mot flått i utsatte områder! Det er også svært viktig å behandle både voksne og lam mot rundorm m.m. senest dagen før heieslepp for å ikke smitte beitene og hindre at dyra har med seg smitte på heia. Belastningen på de fleste heiebeitene er relativ låg. Såtidspunkt for gjenlegg ved Tønnes Hamar Det er en fordel å få grasfrø og korn til dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren. Det er liten fare for at det skal fryse den første tida etter oppspiring. Men en må vente med jordarbeidinga i forbindelse med tillaging av såbedet til jorda er smuldringstørr. Ved direktesåing uten jordarbeiding kan en så frøet noe tidligere, men på grunn av senere oppvarming med gammelt grasdekke vil frøet bruke lenger tid på spiringa enn på svart jord. 4

5 Hykor raisvingel ved Tønnes Hamar Felleskjøpet har Spire Surfôr Raisvingel (75% Hykor raisvingel, 10% Kora standsvingel, 5% Lasso diploid fl. raigras, 10% Lea rødkløver). Det går også greit å blande Hykor med kløver selv, men en kan også så Hykor i reinbestand. Denne bør såes uten dekkvekst og en må passe godt på ugraset første sommeren (sprøyte eller pusse av i tide). Hykor konkurrerer dårlig mot dekkvekst, aggressive arter og ugras i gjenleggsåret. Den har stort avlingspotensiale ved 3 slåtter, tidlig skyting, god overvintring opp til m o.h. og greier seg godt på ulik jord. Det er god tilgang på frø av denne sorten i år. Andre raisvingelsorter (Felopa og Lofa) er mindre vinterherdige. Mais og erter av Jon Marvik Med høge priser på gjødsel og kraftfôr er det mer aktuelt å dyrke vekster som krever lite gjødsel og som kan øke opptaket av grovfôr. Mais og erter til ensilering er de mest aktuelle vekstene i så måte. Mais er varmekrevende og bør kun dyrkes på varm jord i de beste områder langs kysten. Maissurfôr passer best som tillegg til godt grassurfôr i høgtytende melkeproduksjon. Dyrkingsveiledning for mais finnes på ringens hjemmeside. Såing og høsting skjer med spesialutstyr (Torbjørn Høye ). Aktuell såtid er ca 5/5-15/5 og frø må bestilles raskt. I forsøk har sortene Treasure og Destiny gitt stor avling og god kvalitet, men disse er vanskelige å skaffe i år. Aktuelle sorter hos FKRA i år er MAS09A, Hawk og Astiano. MAS09A er den tidligste sorten og derfor sikrest å dyrke. Astiano er den seineste av disse sortene, men også den er relativt tidlig. Dyrk gjerne 2-3 sorter for å spre risikoen. Frøet kommer i pakninger på ca 15 kg ( frø) som rekker til ca 5,5 dekar. Frø kan bestilles hos FKRA (telefon ) eller hos Fiskå Mølle. Erter er mindre kravfull enn mais og kan dyrkes i det meste av vårt område, men både kald og våt jord og den mest tørkesvake sandjorda passer dårlig. Det bør heller ikke være mye ugras, da utvalget av ugrasmidler i erter er dårlig. Eneste godkjente middel per i dag er g/daa Basagran SG, som må sprøytes på smått ugras. Virkningen er ikke god nok mot då og meldestokk. Ved mindre mengder ugras kan en sløyfe sprøyting eller ta et par sprøytedrag langs kanten. Erter trenger ikke nitrogengjødsel og passer derfor ekstra godt i økologisk dyrking. Normalavling er FEm/daa. Erter har høgt proteininnhold (ca 16 %) og bra energiverdi (ca 0,90 FEm/kg TS) høstet ved avsluttende blomstring i siste halvdel av juli. Erter dyrkes som ettårig vekst sammen med ca 2,5 kg italiensk raigras eller som dekkvekst til grasgjenlegg. Såmengde av ert 15-18kg/daa og mest aktuelle sorter i år er Javlo, Athos og Pinochio. Frøet er relativt dyrt, ca 9 kr/kg. Innblanding av korn øker ikke avlinga, men gir redusert fôrverdi og anbefales derfor ikke. Sådybde for erter ca 5 cm, mens raigras eller gjenlegg såes etterpå i 1-2 cm dybde. Erter må sås med kornsåmaskin, og til Stokkland såmaskin må det brukes en konisk ring for å unngå at maskinen går tett. Erter er en belgvekst som skaffer nitrogen selv og 5

6 vårgjødsling med ca 3 tonn storfegjødsel er nok. Høstes med slåmaskin, fortørkes 1-2 dager og finsnittes eller pakkes i rundballer. Gjenveksten av raigras kan gi to avlinger i august og september og av gjenlegget en høsting i september. Ugrassprøyting i eng og beite v/sigbjørn Leidal Vær oppmerksom på at alle preparater hemmer graset slik at avlingen ofte reduseres minst 5-10 % i første slått/ beiting etter sprøyting. Noe ugras kan man derfor akseptere, men generelt lønner det seg å sprøyte før det blir 20 % ugras. Er ugrasmengden over ca 40 %, vil det oftest svare seg å brakke med et Rounduppreparat og så i nytt grasfrø. Problemugras som høymole, tistel og siv og giftige ugras som landøyda og myrsnelle bør derimot ikke finnes i eng og beite. Rett sprøytetid for de fleste ugras er på rosettstadiet før blomstring. Ingen middel virker godt mot alle typer ugras, og det er viktig å velge middel ut fra de artene som er problem, se sprøyteplaner mot de vanligste ugras på neste side. Eng De mest effektive preparater mot de enkelte ugras er vist i oversikten på neste side. Høymole i eng uten kløver bekjempes effektivt med lavdosemiddelet Ally (se merknad 1). Dosering kun 1 tablett pr 20 dekar. Like effektiv, men mye dyrere er 175 ml/daa Starane/ Tomahawk. Ikke fullt så hard mot kløveren er 350 ml/daa Mekoprop og 400 ml/daa Optica Combi (kun Norgesfôr). Mest skånsom mot kløveren er 5-8 g/daa Gratil, men virkningen mot høymol kan være mer variabel og kortvarig. Harmony er ikke like skånsom mot kløver, og bremser utviklingen av graset mer enn de andre midlene ved sprøyting på våren/ forsommeren. Ved sprøyting på gjenveksten etter 2. slåtten unngår man dette problemet. Ofte ønskes en bredspektret virkning mot mange ulike ugras, som høymole, groblad, småsyre, løvetann, brennesle og mjølke-arter. En tankblanding av 175 ml/daa Starane ml/daa MCPA vil gi god effekt, også mot soleier. Beite Avpussing et par ganger i sesongen kan holde mye av ugraset i sjakk på beite, men det er også aktuelt med sprøyting mot vassarve, høymol, landøyda, tistel og andre ugras som dyra vraker eller er giftige. Best virkning oppnås om våren før blomstring eller 2-3 uker etter avpussing. De mest aktuelle preparater er vist i tabell neste side. Merk at Express og Harmony Plus er godkjent i beite, men ikke i eng til slått. Ryggsprøyte Ved sprøyting til like før avrenning av bladverket gir ryggsprøyte ca 50 liter per dekar. Til blanding i 10 liter ryggsprøyte brukes da 1/5 av dekar-dosen som er oppført på etiketten, hvis ikke annet er nevnt. F.eks.: Av Starane som er oppført med dosering 175 ml per dekar, skal det da brukes 175/5 = 35 ml. Mest effektive preparater i eng og beite etter grasfloraen 6

7 Ugrasart (alfabetisk) Sprøytetid Preparat ( = også hvis kløver) Dosering /daa Pris -08 kr/daa Brennesle ca 20 cm høg. Tomahawk / Starane 175 ml 46/52 Einstape ca. 20/6 20/7. Gratil 8 g + klebemiddel 60 Engsoleie Geitrams, bringebær, lauvkratt, sneller Hundekjeks Høymole Før blomstring Om sommeren, på grønt bladverk. Express 2) (beite) 0,2 tab + klebem. 14 Mekoprop/Duplosan 400 ml 46 Tomahawk / Starane ca 400 ml 104/ 118 Store rosetter før Harmony 50 SX ( ) 3 3,5 g + klebem blomstring. Mekoprop/Duplosan 600 ml 69 Store rosetter, begynnende strekning. Pga. hemming av graset bør Harmony brukes på ettersommeren. Mekoprop/Duplosan ml Tomahawk / Starane 175 ml 46/52 Harmony 50 ST ( ) 3-3,5 g + klebem Gratil 8 g + klebemiddel 60 Banvel 200 ml 103 Ally ST (se merknad 1 ) ca 0,05 tabl. ca 7 Krypsoleie Før blomstring MCPA 400 ml 36 Landøyda Løvetann Store rosetter. Er Harmony 50 ST ( ) 3 3,5 g + klebem seinere enn bl.a. Tomahawk / Starane 175 ml 46/52 høymole og bør Mekoprop/Duplosan 400 ml 46 sprøytes for seg. Gratil 8 g + klebemiddel 60 Store rosetter, synlige blomsterknopper. Express 2) (beite) 0,2 tab.+ klebem. 14 MCPA 400 ml 36 Tomahawk / Starane 175 ml 46/52 Gratil + MCPA 8 g +100 ml 72 Siv (veiger) Før blomstring MCPA 400 ml 36 Tistel Store rosetter MCPA 400 ml + klebem. 37 Vassarve Tidlig vår, vass- Express 2) (beite) 0,1 tab.+ klebem. 7 arven 2-4 blad Mekoprop/Duplosan 200 ml 23 1) Ally ST 50 er kun off-label godkjent, kontakt forsøksringen v/ Jon Marvik for mer info hvis ønskelig å bruke. Brukes helst i april/mai eller sept/okt. Sprøyting i juni-august gir størst avlingsreduksjon. 2) Harmony Plus (kun Norgesfôr) har omlag lik pris og virkning som Express. Behandlingsfrister (sperrefrister) - 7 dager: Tomahawk, Starane, Gratil, Harmony 50 ST, Express, Harmony Plus, Ally 50 ST. 14 dager: Mekoprop, Duplosan Meko. 21 dager: MCPA, Optica Combi, Banvel, Gratil (til høyslått). B-Post 7

8 Retur/kontoradresse: Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Kontortelefon: , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: Ugrassprøyting i gjenlegg v/sigbjørn Leidal Mot meldestokk, då og andre høgvokste ettårige ugras kan avpussing være tilstrekkelig. Men avpussing virker dårlig mot teppedannende ugras og mot frøplanter av høymole og andre rotugras, og derfor svarer det seg som regel å sprøyte gjenlegget. Med en god ugraskontroll i gjenlegget reduseres ofte behovet for dyr sprøyting i engårene. Men det er viktig å sprøyte gjenlegget tidlig, før ugraset har fått 4 varige blad. Graset bør ha fått minst 2 blad og kløveren det første trekopla bladet. Ved dårlig effekt av vårsprøytinga i gjenlegg med kløver anbefales Gratil på ettersommeren for å ta høymolen før den blir for stor. Gjenlegg uten kløver, med eller uten korn som dekkvekst Preparat Mengde/daa Kr/daa -08 Merknad Ariane S ml God mot frøplanter av høymol. Express / Harmony Plus 1) 0,1 tablett 7 Express / Harmony Plus 1) + Starane / Tomahawk 0,1 tablett + 35 ml ml DP klebemiddel pr. 20 l vann. Svingelarter kan hemmes/ tynnes, forbigående. Tomahawk / Starane gir bredere ugrasvirkning. Gjenlegg med kløver, med eller uten korn som dekkvekst MCPA ml 9-12 Mot meldestokk og korsblomstra. Express / Harmony Plus 1) + MCPA Gratil + MCPA 0,1 tablett + 50 ml 2-3 g + 50 ml NB! Bare tillatt i rødkløver. Ikke klebemiddel. Forbigående hemming av kløver og engsvingel, raisvingel. Gratil har noe bedre virkning mot høymolefrøplanter. Basagran M ml Kan skade engsvingel og raisvingel ved temp. over 18 ºC. Lentagran + MCPA 1) Harmony Plus kun hos Norgesfôr g + 50 ml Mer skånsom mot svingel, men noe svakere ugrasvirkning enn Basagran M75. 8