Godt fôr gir mjølk, - og pengar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Godt fôr gir mjølk, - og pengar"

Transkript

1 Godt fôr gir mjølk, - og pengar Det er artig å driva gard, men det krev pengar. Pengar til fjøs og til maskiner og litt til oss sjølve. Pengar får me i hovudsak frå å selga mjølk. Kua kan gje oss mykje mjølk, men då vil ho ha mykje og god mat. Maud Grøtta Landbruk Nordvest Eva Kaldahl og Knut Haga på Grandaunet i Overhalla vil gje kyrne sine det fôret dei treng for å produsere mykje mjølk. Då må det vere fôr med mykje energi og protein, og det betyr at enga må slåast på eit tidleg utviklingsstadium. Det er ikkje alle artar av gras og kløver som tåler ei slik handtering, det gjeld å finne dei som greier seg godt i eit slik regime og som utnyttar vekstsesongen godt. Knut vil ha fleire slike artar og sortar, det er for få å velje i på den norske frømarknaden. Kg mjølk pr daa Knut vil produsere mykje mjølk pr daa. Dvs at han strevar etter å få til store avlingar av ein kvalitet som får kua til å produsere mjølk. - Og me vil ha mykje mjølk pr. ku. Dei siste åra har me greidd om lag 9000 kg energikorrigert mjølk (EKM) pr årsku. Innhaldet av protein har lege på 3,5-3,7% og feitt på 4,3%. Kua må ha proteinrikt fôr for å mjølke mykje. Store mengder fôr med for lite protein gir feite kyr, det vil me ikkje ha. For å få den fôrkvaliteten me ynskjer må me slå i rett tid, og viss det regnar så slår me dagen før! Rett slåttetid For at grovfôret skal ha høgt nok innhald av energi og protein må enga slåast i byrjande skyting. Byrjande skyting er definert slik: Ein del av akset er synleg på minst 10% av skota. Det betyr at når ein ser toppen av nokre få aks så er tida inne. - I praksis er det veret som bestemmer når graset kan slåast. Er det ein god verperiode så slår eg sjølv om eg tykkjer det er litt for tidleg, seier Knut. God mat vil ho ha, kua. Fôr til kua, ikkje ku til fôret. Knut Haga unngår sortar som avsluttar veksten tidleg for å bu seg på ein lang vinter. Her er det frisk og fin hunde- og raigraseng 17 oktober hausten Foto: Arnar Lyche 24 Nr. 1

2 Fakta Grandaune Gran Drives av Eva Kaldahl og Knut Haga Ligger i Overhalla kommune i Nord- Trøndelag 470 daa dyrka mark og 70 daa innmarksbeite Økologisk mjølkeproduksjon 36 årskyr, NRF Avdrått 9000 kg EKM 15 FEm kraftfôr pr 100 kg mjølk Gjennomsnittlig grovfôropptak 13 FEm pr dag Eva Kaldahl og Knut Haga vil gje kyrne sine det fôret dei treng for å produsere mykje mjølk Arkivfoto - Men det skal ikkje vera særleg lenge før byrjande skyting, for då vert den samla avlinga mindre enn ho treng vera. Det er lettare å få til høg nok kvalitet på gjenveksten, men ein må passe på her og, særlig når 1.slåtten tas tidleg vil det bli fleire strå som skyt i gjenveksten. Passande avstand mellom slåttane har vist seg å vere omtrent døgngrader, her hjå oss i Nord-Trøndelag vil det oftast seie 4-6 veker, etter type eng. Me har om lag same innhald av energi i alle tre slåttane, om lag 0,95 FEm/kg ts, medan proteininnhaldet er lågare i 1.slåtten enn i fôret frå dei to andre slåttane. PBV er gjerne +15 for 1.slåtten og for 2. og 3.slått. Nok kløver Kløverinnhaldet er òg viktig for å få høgt proteininnhald. Det varierer svært mykje frå skifte til skifte, gjennom sesongen og frå år til år. Kløveren er treig om våren når jorda er kald. Difor er det meir kløver og meir protein i gjenveksten. Slår ein svært tidleg vert det lite kløver i 1.slåttfôret. Utover hausten er det kvitkløveren som gjer mest av seg. Kløver treng godt med kalium og andre mineral. Dette er ikkje noko problem på leirjorda, men på lettare jord og myr kan det vere behov for meir gjødsel for at kløveren skal få nok næring. På myr ser me at graset veks bra, men kløveren trivst dårleg. Me ser og at kløveren ikkje trives like godt alle år, i ein kald og våt sommar har han det ikkje så bra, særleg ikkje raudkløveren. Ver og haustingsforhold i attleggsåret har mykje å seie for kløvertilslaget. Legde øydelegg mykje. Om ein blir nøgd til å hauste attlegget under våte forhold går det meir utover kløveren enn graset. - Me har prøvd med ert i korn og grønnfôr for å ha andre belgvekstar enn kløver. Det har ikkje vore så vellukka, fordi duene et ertene frå åkeren. Erta gir meir protein i krossen, men massen er svært vanskeleg å få gjennom trøska. Redusere køyrebelastning Køyring på enga kan øydelegge for både gras og kløver, men særleg raudkløveren er utsett. Ved fleire haustingar, slik me held på, vert det ei større belastning, seier Knut. - Me prøver å redusere skadane så godt me kan: faste fotland og faste kjørevegar, små lass om det er vått, lettast mogleg traktor, lågprofildekk / tvillingdekk, lågt dekktrykk. På attlegg brukar han fôrhaustar, små lass med liten traktor. - Dette tar lang tid, men gir ei skånsam handtering av attlegget. Me har sjølv ei lett rundballepresse på 1700 kg som me slår oppi med 3 tonns traktor. Pressa går på sida av traktorhjula, og med brei slåmaskin unngår me hjul-i-hjul. Av og til har me leigd rundballepressing med normalt tung ekvipasje. Då er det opp mot 50% mindre gjenvekst enn om me har hausta sjølv, men det går fortare unna. Utnytter vekstsesongen Mange sortar og artar av engplantene våre avsluttar veksten mens det enno er rikeleg lys og temperatur til vidare vekst. Særleg i engfrøblandingar til økologisk drift har det vore brukt mykje frø av vintersterke sortar som eignar seg godt høgt til fjells og langt mot nord. Når desse vert brukt i låglandet og sørpå, avsluttar dei veksten unødig tidleg på hausten. Produksjonspotensiale til jord og klima vert ikkje utnytta. Ved å bruke sørlegare sortar vert avlinga på gjenveksten større, og det vert godt beitegras å henta for kyrne til langt uti oktober enkelte år. På skifte eller engparti som lett får vinterskade (søkk, rygger) vert det sådd inn meir vinterherdige sortar, eller ein må lappe oftare. Optimistblanding I Overhalla er det vanleg med to slåttar, men Knut prøvar å få til 3. Han har prøvd seg fram til eigne frøblandingar. Den såkalla optimistblandinga hans som han har bruka dei siste 14 åra består av i kg pr dekar omtrent: - 2 kg hundegras (Frisk) - 1,5 kg fleirårig raigras (Fia, Fenre, Napoleon) Nr. 1 25

3 - 0,3 kg raudkløver (Reipo, Betty) - 0,1 kg alsikekløver (Alpo, Frida) - 0,2 kg kvitkløver (Milkanova, Hebe, Sonja). - Evt 0,2 kg engrapp Denne blandinga med litt variasjon vert bruka på om lag halve engarealet. Hundegras kjem tidleg om våren, og kan slåast 2-3 veker før timoteienga. Raigraset kjem seinare, men veks betre utover hausten. Slik utfyller dei to artane kvarandre, og vekstsesongen vert godt utnytta i begge endar. Dei toler begge hyppig og sein hausting. Risikoen med denne enga er at hundegraset toler lite berrfrost. Raigraset druknar/rotnar om det er att mykje plantemasse og det kjem blautsnø før frostherdinga er ferdig. Engrapp passer godt i lag med hundegras og raigras og er grei å ha med i mindre mengde. Saman med kvitkløveren tettar han beiteskadar med utløparane sine. Kløverbuffer Knut tar med alle dei tre typane kløver for å ha mest muleg mangfald i enga. - Det er ei utfordring at raudkløver tåler lite av både hjul og klauver. Alsikekløver klarer seg langt betre både i våte og tørre år, sjølv om han er dårlegare enn raudkløveren i mange forsøksfelt. Kvitkløveren er lyskrevjande og kjøresterk, og greier seg godt i denne typen eng som vert hausta 3-4 gonger i sesongen eller beita. I vil han redusere mengda raudkløver i denne blandinga og auke mengda kvitkløver. Pessimistblanding med timotei På andre halvdelen av arealet brukar dei pessimistblandinga med timotei: - 1,2 kg timotei Grindstad - 0,4 kg timotei Vega - 1,5 kg fleirårig raigras - 0,4 kg raudkløver (Reipo) - 0,1 kg alsikekløver - 0,05-0,2 kg kvitkløver Timoteien gir bra avling på god jord, men toler dårleg beiting og hyppig hausting. Knut tar ikkje med engsvingel i frøblandingane fordi denne er lite smakeleg og veks dårleg om hausten. - Engrapp skyt tidlegare om våren enn timotei, og gir for mykje ufordøyelege trevlar når me slår etter utviklinga på timoteien. Kvitkløveren skyt raskt etter 1.slåtten, og er for gamal når timoteien er takande, men på areala som skal beitast er han svært viktig å ha med. Val av frøblanding vert tilpassa jorda på kvart skifte. -Me slit noko med lavt moldinnhald på bakkeplanert leirjord. Her ser eg at hundegraset og timoteien har problem, men at raigras og kløver greier seg fint. I søkk med djup matjord er det derimot hundegras og timotei som dominerer. For få sortar å velje i Knut synes det er altfor få sortar å velje i, særleg når det gjeld raudkløver. Dei tetraploide raudkløversortane er sterkare enn dei diploide, og forsøk på garden har vist at desse gir 30% høgare avling. Likevel har dei fleste norske frøblandingane diploid raudkløver, og ofte berre ein sort. Tetraploide sortar er vanskelegare å dyrke frø på grunna store blomar og lang veksetid. - Reipo er ein sterk norsk sort med betre gjenvekst enn Betty. I Sverige satsar dei no på Torunn som gir 15-20% betre avling enn Betty. Elles må raudkløveren bli avla vidare for å tåle fleire slåttar. Utvalet er betre for kvitkløver. Her har me Milkanova, Sonja og Hebe som alle er storvokste og overvintrar godt. Isåing med kvitkløver og raigras I Grandaunet vert det av og til sådd inn raigras og kvitkløver tidleg på våren før gjødslinga, dersom enga er tynn etter vinteren. Eng som skal vare eit år eller to til, får 1-2 kg fleirårig raigras og 1 hekto kløver, medan sisteårsenga får 2 kg eitt- og toårig raigras. - Dette ser eg godt resultat av på 2. og 3.slåtten same året. Eg synes og at kvitkløverplantene vert mindre utover i engåra. Det ser ut som frøplanta er større enn dei plantene som utviklar seg vegetativt. Enga vert vanlegvis fornya kvart 4. år. Noko eng som er særs bratt vert 6-7 år, men gir bra avling ved jamnleg fornying. Spreie risiko og arbeidstimar i grasberginga Berging av vinterfôr startar med rundballeslått av hundegras. Noko hundegras går i botn av siloen som strukturfôr før dei legg timoteienga. På toppen kjem 2.slått til koppen er full. Dermed kan dei lett blande fleire kvalitetar ved fôringa. Resten av graset vert beita, fôra direkte eller lagt i ball. Er det ein god verperiode så slår eg sjølv om eg tykkje Med to slag frøblandingar i enga vert ikkje alt klart for slått samstundes. Då vert det lettare å rekke over alt arealet i rett tid i høve til graset si utvikling, og det vert heile tida beite tilgjengeleg når graset vekst opp att til ulik tid. Knut prøver så langt det går å unngå vått fôr og skadeleg køyring. Ved ustabilt ver vert siloen dekt til i vente på betre høve for grashausting. - I skitver er det oftast kaldt og det er lite utvikling i enga så det er ikkje noko å stresse etter. Når varmen først kjem, skyt graset vanvittig fort og slåtten må gå unna. Alltid ensileringsmiddel Dei brukar ensileringsmiddel på alt graset til surfôr. Knut seier han tør ikkje prøve utan i siloen, han er redd for varmgang og sporer. - Dessutan er rask ph-senking 26 Nr. 1

4 r det er litt for tidleg, seier Knut. Arkivfoto viktig for å unngå at proteinet vert brote ned til ammoniakk, hindre tap av sukker og danning av for mykje organiske syrer som set ned fôropptaket, forklarar Knut. - Ensileringsmiddel i rundballane fører til at det heller ikkje blir noko svinn av dette fôret. Eg senker farten til det halve når rundballen er nesten ferdig, slik vert det meir syre i det yttarste laget der det er størst risiko for å få skjemt fôr. God gjæringskvalitet sikrar eit stort grovfôrog næringsopptak hos kyrne, og gir meir mjølk med mindre kraftfôr. Feilgjæra surfôr kan gi smaksfeil og tap av eliten. Beiting og direktefôring Kyrne et mykje meir grovfôr om dei får det friskt samanlikna med kva dei tek av silofôr og rundball. Difor vil Eva og Knut ha så lang sesong med friskt fôr som mogleg. Beiteperioden startar allereie i april på den enga som skal pløyast. Frå midten av mai til omkring midten av oktober hentar kyrne på Grandaunet mykje av fôret sitt på beite. I tillegg får dei direktehausta fôr inne, alt etter beitekvaliteten. - Dette vert gjort for å utnytte arealet godt og for å få kyrne til å ete mykje grovfôr. Eg prøver heile tida å balansere fôret til riktig kvalitet med omsyn til trevleinnhald og protein. Då må kyrne få fleire fôrkvalitetar gjennom døgnet. Mykje av tida kan kyrne sjølv velje om dei vil gå ut og beite eller om dei vil ete av det fôret dei får inne. Er det svært varmt er dei helst inne heile dagen, men går ut om natta. Til beiting og direktefôring høver ei blanding av hundegras, raigras og kvitkløver godt, synest Knut. Denne enga vert då hausta ved beiting eller slått 4-6 gonger. Det er ikkje uvanleg at Knut køyrer på ei vogn med møkk etter at han har slått av dagens fôr. - Hundegras veks så fort at ein kan ikkje vente til dagen etter! Raigraset tåler betre å bli beita på hausten enn dei andre grasartane. I ei blanding ordnar dette seg sjølv for kua tar helst tuvene med raigras og lar hundegras og timotei få stå. Ny eng vert aldri beita på hausten, og er det vått er det berre siste års eng kyrne får sleppe ut på. Direktehausting skader enga mindre enn når 30 tonn kyr trampar omkring. I periodar kan beitinga bli avgrensa til eit par intensive timar om dagen for å hindra tråkk. Likevel tar dei opp mykje av dagsbehovet om graset er høveleg langt. Grovfôr, kraftfôr, kross og mineraler Basisen i fôringa er godt grovfôr som vert tildelt 4-6 gonger om dagen, og Knut har rutiner som inneber turar innom fjøset for å jamne på fôret. - Vegen til postkassa går over fôrbrettet! I tillegg får kyrne som mjølkar mest 0,5-2 FEm våtkrossa korn (1,5-2 kg ts/fem). Av kjøpt kraftfôr vert det bruka FEm pr 100 kg mjølk. Krossen er fiberrik, gir høg feittprosent og er eit smakeleg tilleggsfôr, men krev at kua får ekstra protein. Om sommaren blir kross bruka for å balansere svært proteinrikt og fiberfattig beitegras. Ureatalet er eit godt mål på om ein har lukkast med å balansere protein og energi. Eva og Knut ynskjer at ureatalet i mjølka skal ligge over 4 for å sikra god avdrått, men under 6 for å hindre N-tap og dårlegare fruktbarheit. I gjennomsnitt for alle kyrne og gjennom året ligg ureatalet på 4,7. Kross får kyrne i mjølkestallen. - Om kyrne ikkje har ete opp det som ligg på fôrbrettet strør eg på litt havrekross, då kjem dei og et opp, fortel Knut. Mineralblanding vert strødd på grovfôret to gonger om dagen. Alle dyr har alltid tilgang til raud saltslikkestein for å sikre nok natrium og kopar. Eit anna mål på at ting fungerer godt er at kyrne på Grandaunet har høg fruktbarheit; FS-talet ligg på 100, medan gjennomsnittet i regionen er om lag 60. Vil ha tilbake fiskemjølet Eva og Knut har bruka fiskemjøl for å regulera proteintilførselen, både til kyr, ungdyr og kalvar. Dei essensielle aminosyrene i fiskemjølet gjer at dyra utnyttar fiber i grovfôret betre, og kviger og sinkyr klarte seg på attleggshalm attåt kross og fiskemjøl. Etter at det vart forbode med fiskemjøl til fôr må dei velje andre løysingar. Ein av dei er å bytte kraftfôret frå Drøv 17 til det nye Drøv 19 som inneheld lusernemjøl i tillegg til soya. Ei anna løysing er at dei har gått litt ned på bruken av kross. Elles er det å vera bevisst på kva grovfôr som blir bruka. Når det trengs meir protein, slik som på våren før beiteslepp, vert menyen piffa opp med rundballar av tredjeslått. Endå kortare intervall mellom slåttane kan vera ei løysing, men då vil det lett verte for lite struktur i fôret. Å ikkje kunne bruke fiskemjøl har store økonomiske konsekvensar. AAT i fiskemjølet gir god proteintilførsel og høgt proteininnhald i mjølka. - Då det vart slutt på fiskemjølet falt proteininnhaldet i mjølka hjå oss frå 3,7 til 3,5%. Gjennom eit år vil det bety kr i redusert mjølkeoppgjer. For å erstatte 100 g fiskemjøl til ungdyr pr dag med kraftfôr trengs det 1 kg kraftfôr eller foring med godt surfor. Skal proteinet erstattast gjennom grovfôret må me sannsynlegvis bruke om lag daa meir berre til ungdyra. Flat laktasjonskurve For å få til mykje mjølk på lite kraftfôr prøver Eva og Knut å halde topplaktasjonen nede på eit moderat nivå. Då vert det enklare å halde kua i god energibalanse og å halde høg yting Nr. 1 27

5 Å ikkje kunne bruke fiskemjøl som proteinkilde har store økonomiske konsekvensar. Då det vart slutt på fiskemjølet falt proteininnhaldet i mjølka frå 3,7 til 3,5%. Foto: Arnar Lyche Grøfting og kryssåing mot ugras Knut fortel om korleis dei har opparbeida god hevd på areala, og har nygrøfta storparten av heimejorda og vel 100 daa av leigejorda. På eit skifte med myr, der krypsoleia herja, har han køyrd på leire og matjord. No fungerar det skiftet bra. På andre skifte har graving av kantgrøfter gjort stor forskjell. Likeså er det viktig med jamnleg spyling. I attlegget vert det alltid brukt dekkvekst. Som regel er dette havre som vert slått rundt skyting (veks opp att i lag med attlegget), eller bygg som vert hausta til kross. Grasfrøet vert sådd grunnare enn kornet og i ei anna såretning. Er det tid til det vert graset sådd i to omgangar og slik at det vert brukt tre såretningar. Kryssåinga gjer at graset dekker betre og konkurrerer betre mot tunrappen som kan vere eit problem. Kornet vert sådd først, deretter graset, men helst same dag i tilfelle det regnar dagen etter. i lang tid. Kvigene gir om lag kg mjølk, dei vaksne om lag Enkelte svært gode beitarar har vore oppe i kg. - For å få til dette gis det ei svak oppfôring fram til kalving. Når det er 2-3 veker att til kalving får kua komme inn i lausdrifta og får då fri tilgang på grovfôr. Tildeling av kraftfôr startar 10 dagar før kalving, og aukar opp til 3 kg på kalvingsdato. Det ideelle er å halde dagsavdråtten på om lag kg i høglaktasjonen for vaksne kyr og kg for kviger. Det er stor genetisk skilnad i NRF-populasjonen; enkelte kyr mjølkar over 50 kg om topplaktasjonen er sommarstid. I stigande laktasjon treng kua god energidekning og moderat proteindekning for å halde seg frisk og klare høg dagsavdrått lenge. Me prøver å få til ei sakte auke av mjølkemengda, slik at kua er i topplaktasjon først etter ein liten månad. Ein annan fordel med å ha ei forsiktig oppfôring fram til kalving er at kalvingane vert lettare. Kjøtbeinmjøl for avling og protein Gjødslinga foregår med slangespreiing der det er muleg. Om våren vert det blanda inn kjøtbeinmjøl i gjødsla i ein mengde som tilsvarar kg pr daa, mest på kløverfattig og eldre eng. På eng som ligg langt unna fjøset og er køyresvak, brukar dei om våren kg kjøtbeinmjøl blanda med kalk. Fosforfattig nyland (80 daa) får også nærare 100 kg kjøtbeinmjøl i tillegg til gylle. Gjødsla vert spreidd så tidleg som muleg om våren og straks etter 1.slåtten. På hundegras/raigras-eng vert det gjerne spreidd ein 3. gong ved tidleg slått. Det ser ut som denne praksisen gir bra med protein i fôret også i 1.slåtten. Der det skal beitast rett etter 1.slåtten vert det hatt på større mengde på våren og ingenting etter slåtten. Slår i hel høymola Høymola er ikkje Knut så redd for i slåtteenga, ho kan ein slå i hel, meiner han. - Men ein må slå mange gonger. I hundegras/raigraseng går det dårleg med høymola. Kveka trivst heller ikkje med mange slåtter eller beiting. På skifte med mykje ugras har dei grønfor med eitt- og toårig raigras gjerne to år på rad. Saman med god pløying er dette svært effektiv både for å unngå oppvekst frå rota og for å tappe frøbanken i jorda 28 Nr. 1

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Stikkord frå Fagtur til Vest- og Østfold, 24. og 25. november 2010, Auka øko i Rogaland

Stikkord frå Fagtur til Vest- og Østfold, 24. og 25. november 2010, Auka øko i Rogaland Stikkord frå Fagtur til Vest- og Østfold, 24. og 25. november 2010, Auka øko i Rogaland Erling Gjesing og Solveig Svalestad, Sande i Vestfold Starta med 130000 liter for 11 år sidan. Samdrift med passiv

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Her beitar kyr. No har kvar mjølkebonde i gjennomsnitt 22 mjølkekyr, for 15 år sidan var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beitar kyr. No har kvar mjølkebonde i gjennomsnitt 22 mjølkekyr, for 15 år sidan var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beitar kyr Ei ku som mjølkar 25 liter mjølk kvar dag et 50 kg fôr og drikk 50-60 liter vatn. Dei fleste kyr får ein kalv i året og er mjølkekyr i fire år. Ein kalv av hokjønn vert kalla kvige. Kviga

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukt. Skilnaden mellom grove og fine produkt blir forklart, og fordelen ved å ete grovt blir vektlagt. Brødskala

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet har fem modular: Kornartane, frå jord til bord, grove kornprodukt. Måltida og framtidas skulebrød. Kvar modul inneheld fakta, oppgåver

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet

Detaljer