Skade av hjort på innmark
|
|
- Halvor Jensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 40 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Skade av hjort på innmark Synnøve Rivedal synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte avlingar, særleg der ein sår timotei og engfrøblanding. Etter få år endrar botanisk samansetning seg slik at mykje av timoteien vert erstatta av villgras. Fôreiningskonsentrasjonen og til dels proteininnhaldet er høgare i gras som er utsett for beiting enn i gras utan beitepåverknad når ein haustar på same tidspunkt. Likevel er avlingstapet for ny eng som er utsett for sterk hjortebeiting stort. I gjennomsnitt for dei tre første engåra er avlingstapet ved hausting for engfrøblanding 300 Fem/daa og år. Registreringar i eksisterande eng i Eikås Storvald i Jølster syner eit lågare avlingstap. I 2004 var det gjennomsnittlege avlingstapet på 68 Fem/daa, men det varierer mykje mellom bruk. Avlingstap som følgje av hjortebeiting representerer store økonomiske verdiar, og tapet er ulikt fordelt mellom grunneigarar. Det er ei utfordring å finne ein rettferdig måte å jamne ut desse skilnadane. Dette er eitt av måla i prosjektet Kostar hjorten meir enn han smaker? der ein ynskjer å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter frå hjorten. Innleiing Aukande hjortestamme Hjortestamma på Vestlandet har auka svært mykje dei siste tiåra. Fellingsstatistikken over år kan gje eit visst bilde av utviklinga. I Sogn og Fjordane har tal felte dyr auka frå 1293 i 1975 (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2000) til i 2003 (Statistisk Sentralbyrå 2005). Fellingsprosenten auka i same perioden frå 46 til 74%. Legg ein til Hordaland og Møre og Romsdal kjem talet opp i felte dyr i Dette er 82% av dyra som blir felte på landsbasis. Utviklinga har ført til at hjorten no er ein viktig utmarksressurs som representerer store verdiar for grunneigarar og jegerar i form av kjøt, utleige og rekreasjon. På same tid registrerer ein at hjorten gjer stor skade på innmark og skog. Hjorten sine beitevanar Utmarka er hjorten sitt naturlige beiteområde, men dyra søkjer ofte til innmark. Hjorten er selektiv i val av føde og vel beiteplanter ut frå
2 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) 41 tilbodet (Langvatn & Hanley 1993). Unge, smakelege og næringsrike planter og plantedelar er meir attraktive enn eldre og fiberrike. Særleg om våren er derfor innmarka meir fristande enn utmarka, men også elles i vekstsesongen vil det for hjorten vere meir energiøkonomisk å beite på innmarka. Der det ligg til rette for det søkjer også hjorten til innmark og beiter vinterstid. Beitinga på innmark medfører i større eller mindre grad skade, og dermed eit økonomisk tap for bonden. Typar skade Hjortebeiting på eng fører til redusert avling både på grunn av biomassen som blir beita bort, men også på grunn av trakkskadar som øydelegg grassvoren. I tillegg fører hjorten si selektive beiting til raskare elding av enga. Hjorten vel ut dei mest smakelege artene, for eksempel timotei, og kan snaubeite desse. Hjort som beiter på enga vil naturlig nok leggje igjen avføring. Kjem dette med inn i siloen vil ein få problem med ensileringsprosessen og få dårlig gjæringskvalitet på surfôret (Rammer et al. 1994). I tillegg vil tilgrising av fôret gjere det meir uappetitteleg. Begge deler fører til lågare fôropptak hos husdyra og vraking av fôr. Materiale og metodar For å få eit mål på verknaden av hjortebeiting på attlegg og ny eng er det i åra lagt ut forsøksfelt 10 stader på Vestlandet. Her er det etablert to like felt der det eine er inngjerda og det andre ikkje. Ein ynskjer også å sjå om hjorten likar nokre grasartar betre enn andre og om ulike grasartar har ulik evne til å tôle hjortebeiting. Det er derfor sådd med timotei, engsvingel, engrapp og fleirårig raigras i reinbestand og med engfrøblandinga Spire Surfôr Normal (timotei, engsvingel og raudkløver). På ein av lokalitetane har ein også med bladfaks i reinbestand. I Eikås storvald i Jølster har ein registrert avling med og utan beiting i eksisterande eng ved å gjerde inne ruter i enga hos 7 brukarar. Rutene vart inngjerda i mai 2003 og avlinga vart registrert i 2003 og Her har ein også taksert hjorteskade på skog. I tillegg ser ein på inntektene frå hjorten i dette storvaldet og skal sette dette opp mot utgiftene.
3 42 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Resultat forsøksfelt Avling Attleggsåret I attleggsåret var det nokre stader så snaubeita på forsøksfelta at det ikkje var noko å hauste utanfor gjerdet. På grunn av vêrtilhøve er det dessutan stor skilnad i når ein klarte å etablere felta i løpet av vekstsesongen. Derfor varierte også tal haustingar, og ein har valt å ikkje ta med resultata frå attleggsåret i denne framstillinga. Første engår Det vart teke store avlingar på dei inngjerda felta første engår. For engfrøblanding og timotei låg totalavlinga på rundt 1300 kg ts/daa (tabell 1). Hjorten tok ein stor del av avlinga, og timoteien vart spesielt hardt råka då avlinga berre var 758 kg ts/daa etter beiting. På det beita området var det engfrøblandinga som gav størst avling (842 kg ts/daa), men det var liten skilnad mellom blandinga og engsvingel sådd i reinbestand. Tabell 1. Avling i kg ts/daa første engår for fire grasartar og ei engfrøblanding. B = beita og G = gjerda. Middeltal frå 6 felt. 1.slått 2.slått Totalavling B G B G B G Engfrøblanding Timotei Engsvingel Engrapp Fleirårig raigras Andre engår Andre engår var avlingsnivået framleis høgt (tabell 2). Størst avling på det inngjerda området hadde engfrøblandinga med 1233 kg ts/daa. Tapet på grunn av beiting var også no størst for timotei sådd i reinbestand, der hjorten hadde forsynt seg med nær 500 kg ts/daa. På det beita arealet var det engsvingelen i reinbestand som gav størst avling med 910 kg ts/daa. Tabell 2. Avling i kg ts/daa andre engår for fire grasartar og ei engfrøblanding. B = beita og G = gjerda. Middeltal frå 4 felt. 1.slått 2.slått Totalavling B G B G B G Engfrøblanding Timotei Engsvingel Engrapp Fleirårig raigras
4 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) 43 Tredje engår Tredje engår var avlinga av timotei og engfrøblanding i overkant av 1050 kg ts/daa på inngjerda område. På areal utsett for beiting var avlinga redusert til rundt 700 kg ts/daa (tabell 3). På beita areal var det engrappen som no gav størst avling på 779 kg ts/daa, men skilnaden mellom artane var likevel liten. Tredje engår har ein foreløpig berre resultat frå 2 felt slik at resultata kan endre seg når data frå fleire felt kjem med. Tabell 3. Avling i kg ts/daa tredje engår for fire grasartar og ei engfrøblanding. B = beita og G = gjerda. Middeltal frå 2 felt. 1.slått 2.slått Totalavling B G B G B G Engfrøblanding Timotei Engsvingel Engrapp Fleirårig raigras Botanisk samansetnad Eng som er påverka av sterk hjortebeiting gjennomgår ei raskare elding enn ved fråver av beiting. Dei mest verdifulle artane vert ofte snaubeita slik at botanisk samansetnad raskt vert endra. Figur 1 syner at innhaldet av timotei der timotei er sådd i reinbestand har minka frå 84 til 56 % frå 1. til 3. engår der det er beita. På inngjerda område har timoteiinnhaldet halde seg på rundt 95 % alle åra. Timoteien er for det meste erstatta av gras som ikkje er sådde. Innhaldet av villgras har såleis auka frå 3 til 30 % i same periode. Den same nedgangen i timotei finn ein der det er sådd med engfrøblanding. På det beita arealet minka timoteiinnhaldet her frå 47 til 14 % frå 1. til 3. engår, medan innhaldet på det inngjerda området heldt seg på rundt 50 %. Figur 1. Innhald av timotei vurdert på skjøn som prosent av tørrstoffavlinga på beita og gjerda areal der timotei er sådd i reinbestand. Utviklinga frå 1. til 3. engår.
5 44 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Kvalitet Inngjerda og beita areal vert hausta på same tidspunkt. Graset på det beita arealet er då naturleg nok på eit tidlegare utviklingstrinn enn graset som ikkje har vore utsett for beiting. Dette gjer seg gjeldande i høgare fôreiningskonsentrasjon (Fem/kg ts) for dei artane som er mest beita; timotei, engfrøblanding og til dels raigras. Tabell 4 syner resultata frå 2. engår, men ein ser det same dei andre engåra. Det ser også ut til å vere eit høgare proteininnhald i gras som er utsett for beiting, men innhaldet er sjeldan signifikant høgare enn i gras upåverka av beiting. Tabell 4. Fôreiningskonsentrasjon (Fem/kg ts) for fire ulike grasartar og ei engfrøblanding på beita og gjerda areal for to slåttar andre engår. Middeltal for 4 felt. 1.slått 2.slått Beita Gjerda Beita Gjerda Engfrøblanding 0,84 0,79 0,87 0,79 Timotei 0,87 0,80 0,86 0,79 Engsvingel 0,81 0,80 0,87 0,86 Engrapp 0,82 0,81 0,86 0,82 Fleirårig raigras 0,89 0,84 0,87 0,84 Avlingstap Tabell 5 syner at sjølv om fôreiningskonsentrasjonen er større på beita areal så er likevel avlingstapet stort når ein reknar i Fem/daa. Skal ein samanlikne med ein praktisk situasjon er det mest naturleg å bruke tala frå engfrøblandinga. I snitt for dei tre engåra har avlingstapet vore på 300 Fem/daa. Tabell 5. Avlingstap etter hjortebeiting i Fem/daa og % for fire ulike grasartar og ei engfrøblanding i tre engår. Tap 1. engår Tap 2. engår Tap 3. engår Fem/daa % Fem/daa % Fem/daa % Engfrøblanding Timotei Engsvingel Engrapp Fleirårig raigras Gjennomsnitt Resultat av registreringar i eksisterande eng Figur 2 syner at det blir tatt store engavlingar også på Eikås. I 2003 har ein ikkje fanga opp så stor skilnad i avling mellom eng som er gjerda
6 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) 45 inne og eng som er utsett for beiting. Dette kan forklarast med at gjerdet vart sett opp i mai, og ein har dermed ikkje registrert verknaden av beitinga som skjer haust, vinter og vår. I 2004 var skilnaden i avling mellom inngjerda og beita areal 105 kg ts/daa i gjennomsnitt for 12 skifter. Det var stor variasjon mellom skifta slik at ein nokre stader ikkje registrerte skilnader i avling i det heile, medan avlingstapet på det meste var over 300 kg ts/daa. Figur 2. Avling i sum for 2 slåttar i kg ts/daa på inngjerda areal og areal utsett for hjortebeiting på Eikås i Jølster. Gjennomsnitt for 14 skifte hos 7 brukarar i 2003 og 12 skifte hos 6 brukarar i Fôreiningskonsentrasjonen ved 1.slått var 0,81 Fem/kg ts i fôr frå areal utsett for beiting mot 0,80 på inngjerda areal. Ved 2.slått var skilnaden litt større, 0,81 mot 0,79 Fem/kg ts. Når ein tek omsyn til fôreiningskonsentrasjonen blir det gjennomsnittlege avlingstapet 68 Fem/daa. Dette verkar ikkje dramatisk, men representerer likevel vesentlege tap i kroner. Økonomiske tap NILF sine driftsgranskingar i jordbruket for 2003 syner ein grovfôrkostnad på 2,82 kr pr Fem for mjølkebruk på Vestlandet. Då reknar ein ut frå hausta fôr og ikkje kva som ligg på fôrbrettet, slik at det vil bli rett og samanlikne med hausta avling i våre registreringar. Det er liten reduksjon i kostnadane ved produksjon av grovfôr i ein situasjon med hjortebeiting. Ein sparer ensileringsmiddel og transport til og frå skiftet. Ved rundballing har ein også reduserte utgifter til plast og nett. Dersom ein seier at ei forringing av fôrkvaliteten og lågare fôropptak som følgje av hjorteskit i
7 46 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) fôret veg opp for sparte innhaustingskostnader kan ein i første omgang rekne med ein grovfôrkostnad på 2,82 kr pr Fem. Desse faktorane skal seinare undersøkjast og talfestast. Det gjennomsnittlege tapet på Eikås på 68 Fem/daa blir med desse forutsetningane i kroneverdi 192 kr pr daa innmark. Her har ein rekna med gjennomsnittsverdiar. I praksis er avlingstapet som følgje av hjortebeiting svært ulikt fordelt mellom grunneigarar. Det er derfor ei stor utfordring å finne ein rettferdig måte fordele dette tapet mellom grunneigarar på. Tiltak mot hjorteskade Førebyggjande tiltak mot hjorteskade kan delast inn i bestandsretta og ikkje bestandsretta tiltak. Her vert berre dei ikkje bestandsretta tiltaka nemde. Gjerding Hjorten søkjer ofte dei areala som er mest intensivt drive då han her finn smakfullt fôr med høgt energi- og proteininnhald. Sidan det er desse bruka som minst tôler avlingsstap vil det i nokre tilfelle vere rett å gjerde inne område. Permanente gjerder må vere solide og over 2 m høge. Det finst spesiell viltnetting, men ein kan og bruke to høgder sauenetting med topp- og undertråd. Det er likevel ikkje så stor skilnad i pris då ein kan bruke mykje større stolpeavstand ved bruk av viltnetting (Veiberg 1998). Straumgjerde kan også brukast, men vil vere utsett for funksjonssvikt på grunn av vêr, vind og tekniske feil. For å redusere problemet med snø kan ein bruke ei høgd med sauenetting og straumførende trådar over. Dess meir verdifulle vekstane er dess meir aktuelt er det å bruke gjerder. I grovfôrproduksjon er det derfor aktuelt med midlertidige gjerder rundt grønnfôråkeren eller gjennlegget. Lokkevekster/fôring Det er diskutert om ein kan lokke hjorten bort frå område utsett for skade ved å tilby vekstar som hjorten likar godt. Ein veit for lite om kva konsekvensar dette kan få, og det bør derfor undersøkjast i forsøk før det vert sett i gang i stor stil. Skremselstiltak Ei rekkje skremselstiltak med ulik effekt er prøvd ut. Ofte viser det seg at hjorten blir vant til skremslane slik at han etter en stund ikkje bryr seg. Det siste på marknaden er eit granulat som gjev frå seg lukt som skal
8 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) 47 halde hjorten borte. For å beskytte verdifulle ekstar over ein kort tidsperiode kan dette vere aktuelt, men som eit permanent tiltak over et større område vil gjerding vere eit betre alternativ. Litteratur Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hjorteforvaltning 2000, Sogn og Fjordane. Rapportnr. 3, 76 sider. Langvatn, R. & Hanley, T.A Feding-patch choice by red deer in relation to foraging efficiency; an experiment. Oecologia 95: NILF Driftsgranskinger i jord- og skogbruk. Regnskapsresultater Rammer, C., Östling, C., Lingvall, P. & Lindgren S Ensiling of manured crops-effects of fermentation. Grass and Forage Science 49 (3): Statistisk Sentralbyrå Veiberg, V Permanente hjortegjerde - Vurdering av alternative løysingar, kostnader og inntening. Rapport nr. 1, Hjorteskadeprosjektet. Norsk Hjortesenter.
Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
Detaljerkunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset
Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerPLAN FOR FORVALTNING AV HJORTESTAMMA I FJALER
PLAN FOR FORVALTNING AV HJORTESTAMMA I FJALER Høyring Ny plan - 2 - PLAN FOR HJORTEFORVALTNINGA I FJALER KOMMUNE INNLEIING Planen vart vedteken i 2001, K-sak 03/01. Første rullering var i 2005, K-sak 027/05
DetaljerAvlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken
Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerGod fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette?
160 God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette? Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerVassløyselege karbohydrat i raigras
20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerGrovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang
474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerKostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010
Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT
BESTANDSPLAN FOR HJORT INSTEDALEN STORVALD 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde.3 1.2 Planperiode.3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas utbreisle og trekkforhold...3
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerAvlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerKostar hjorten meir enn han smakar?
Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 59 2010 Kostar hjorten meir enn han smakar? Del 1: Berekning av kostnad og nytteverdi av hjort i Eikås storvald i Jølster kommune Pål Thorvaldsen, Samson L. Øpstad, Arve Aarhus,
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerStatus og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland
Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland FoU ansvarleg Stein Joar Hegland Norsk Hjortesenter www.hjortesenteret.no Spørjeundersøkinga 23 av 26 kommunar svarte på om lag
DetaljerKva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 9 Nr Kostar hjorten meir enn han smakar?
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 7 04 Kostar hjorten meir enn han smakar? Del. Skader og skadeomfang av hjortebeiting i fulldyrka eng Pål Thorvaldsen og Synnøve Rivedal Bioforsk Fureneset Hovedkontor Frederik
DetaljerTest av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009
Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerRetningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning i Norddal kommune.
Retningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning 2014-2018 i Norddal kommune. Innleiing. Vedtekne i viltnemnda 30/4.2014 I samband med ny forskrift om hjorteforvalting FOR-2012-02-10-134 3 må kommunen
DetaljerRaisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat
Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar Liv Østrem / liv.ostrem@planteforsk.no Planteforsk Fureneset 83
DetaljerVerknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng
erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling
DetaljerF o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?
Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav
DetaljerBESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com
BESTANDSPLAN Øvre Guddal Storvald 2011 2013 Innhaldsliste: Del 1: Innleiing...3 Planområde...3 Areal...3 Medlemmar...3 Planperiode...4 Hovudmål og delmål...4 Del 2: Status og vurderingar...5 Hjorteviltstammens
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerMineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald
DetaljerTilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter
NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt
DetaljerGjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking
497 Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking Synnøve Rivedal, Samson L. Øpstad / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Gjødsling
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerRAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017
RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerOVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA
OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal
DetaljerRettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga
DetaljerPotensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg
Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerStressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?
Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerSpråkstatistikk for departementa for 2010
Kulturdepartementet 17. mars 2011 Språkstatistikk for departementa for 2010 Det er fastsett i 1 i forskrift til lov om målbruk i offentleg teneste at Kulturdepartementet skal føra tilsyn med gjennomføringa
DetaljerGod grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr
God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerArtar og sortar til eng og beite
69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
Detaljer6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerVelkommen til hjortakveld
Velkommen til hjortakveld Måndag 1. september Uggdal, Tysnes Opning: Velkomen til Hjortakveld! Hjortejakta 27: Oppsummering, resultat m.m. Hjortejakta 28: Avskytingsprofil, målsetjingar m.m. Forvaltningsplan
DetaljerProduksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal
Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Heilgrøde er Korn, mais, erter eller bønner dyrka i reinbestand eller i blandingar hausta og konservert
DetaljerStranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerRetningsliner og målsetjing for hjorteforvaltning i Stranda kommune.
Retningsliner og målsetjing for hjorteforvaltning 2014-2018 i Stranda kommune. Innleiing. Vedteken i viltnemnda 25/4-2017. I samband med ny forskrift om hjorteforvalting FOR-2016-01-08-12 3 må kommunen
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerAndel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime
6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.
DetaljerFagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden
Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig
DetaljerSpråkstatistikk for departementa for 2009
Kulturdepartementet 30. mars 2010 Språkstatistikk for departementa for 2009 Det er fastsett i 1 i forskrift til lov om målbruk i offentleg teneste at Kulturdepartementet skal føra tilsyn med gjennomføringa
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerMjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite
Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,
DetaljerKLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI
KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen august 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2018 Det var 0,7 meir trafikk i august 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2018 Foto: Steinar Svensbakken Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2018 Det var 0,5 meir trafikk i juni 2018
DetaljerERSTATNING VED KLIMABETINGA SKADE Drukning Foto: Nono Dimby
ERSTATNING VED KLIMABETINGA SKADE 18.07.2018 2017 Drukning Foto: Nono Dimby 1 2018 2 3 Satsar: jordbruksforhandlingane Dagens regelverk 2012 Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante-
DetaljerHaustbehandling av fleirårig raigras
98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2016
// Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og
DetaljerE39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing
Statens vegvesen NOTAT E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Fagtema - Støy Dato: Juni 2016 Innhald Støy-KU E39 Stord-Os... 2 Prissett konsekvens... 7 Støy ved realisering av prosjektet...
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerBeite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013
Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
Detaljer2014/
Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerBølgjeforhold ved Stad
Føremål med rapport Hovudfokus for denne rapporten er å dokumentere korleis forbruk av drivstoff, fart og passeringstid blir for alternative ruteval nordom Stad samanlikna med å passere Stad. Målet med
DetaljerERSTATNING VED KLIMABETINGA SKADE
ERSTATNING VED KLIMABETINGA SKADE 18.07.2018 2018 Foto: Nono Dimby 1 Satsar: jordbruksforhandlingane Dagens regelverk 2012 Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
DetaljerRAPPORT SPØRJEUNDERSØKING FERJESAMBANDET KVINNHERAD STORD. Undersøkinga er gjennomført i juni-august
RAPPORT SPØRJEUNDERSØKING FERJESAMBANDET KVINNHERAD STORD Undersøkinga er gjennomført i juni-august 2017 Bakgrunn Regionen Sunnhordland deltek i Byregionprogrammet med prosjektet Byen og regionsenteret
Detaljer