Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Transkript

1 Boks Ølen Tlf: Bankgiro: Org.nr.: MVA Internett: E-post: Fagmelding 2014 Nummer januar 2014 Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. Foto: Annlaug Fludal ØNSKER LEIA DYRKA JORD OG BEITE Har 2 oksekalver for sal, født slutt på juli Kontakt: Kjetil Lothe. Telefon ER DU FORNØGD MED BRANNVARSLINGSANLEGGET? Minner om spørreundersøkelsen om brannvarslingsanlegg som blei sendt til bønder i Vindafjord, Tysvær og Karmøy for ei stund sidan. Dei som ikkje allerede har svart kan gå inn på lenka under. Vidareformidla fra Høgskulen i landbruk. Undersøkinga er anonym, og all informasjon vil behandlast konfidensielt. Ver så vennleg og fyll ut skjemaet som du vil finna på denne linken: PLANTEVERNKURS Autorisasjonsbevisa er gyldige i 10 år. Du bør undersøke hvor lenge ditt bevis er gyldig. Neste kurs i Haugesund startar 28. januar. Sjå: 1

2 RAIGRAS Det går mot lysare tider og det er tid å tenka framover mot neste sesong. Me vil i ein serie utover vinteren og våren presentera dei vanlegaste grasartene for fôrproduksjon. Først ut er raigras. Det er ein del uklarheter kring dei ulike typar av raigras me vil greie ut om. Fleirårig raigras (Lolium perenne) Fleirårig raigras vert også kalla engelsk raigras, og er eit av dei viktigaste grasslag i store deler av Europa. Raigras kan gi store avlingar og eit fôr med god kvalitet, og den tåler ofte slått og beiting. Den store ulempa med raigras er at den er lite vintersterk. Det har mange erfart dei siste åra. Engelsk raigras trivest best på næringsrik jord med jamn tilgang på vatn. Eng med stort innslag av raigras har lågt tørrstoffinnhald og kan med fordel fortørkast før ensilering. I eng på bladstadiet skil raigraset seg ut med mørkegrøne og sterkt glinsande blad, men kan forvekslast med engsvingel. Raigras skil seg likevel frå engsvingel ved at blada på raigras er bretta i skuddet. Blada til engsvingel er rulla som eit sigarettpapir i skuddleie. Det krev at ein må sjå nøye der bladet kjem ut av skuddet. Etter skyting er raigras lett å kjenna på blomsterstand, men kan då forvekslast med kveke. Eit- og toårig raigras (Lolium multiflorum) Eit- og toårig raigras er same art men har ulik vekstutvikling. Begge former skil seg frå engelsk raigras ved at blada er rulla i skuddleie og ikkje bretta. Namnebruken kan gi rom for missforståing. Begge er i utgangspunktet anbefala som ein eitårig grønfôrvekst. Raigras som grønfôr gir stor avling. Toårig raigras vert kalla italiensk raigras, er vintereittårig, men overvintrar kun enkelte år i dei beste områda. I såingsåret utviklar italiensk raigras mest blad og få frøberande skot. Det gjer at kvaliteten held seg over tid og passar derfor godt ved nullbeiting der ein haustar over lang tid. Lite skyting gir derimot lite struktur og eit lågt tørrstoffinnhald utan fortørking. Dersom italiensk raigras overvintrar vil alle skot raskt gå i skyting. Tilveksten etter såing om våren er moderat, men gjenveksten utover hausten er svært god og kan i tillegg til slått gi eit godt haustbeite. Eitårig raigras vert og kalla Westerwoldsk raigras. Westerwoldsk raigras utviklar seg raskt etter såing og gir stor avling alt tidleg på sommaren. Veksten utover hausten er mindre enn hjå italiensk raigras, men totalavlinga er om lag lik for dei to. Westerwoldsk raigras skyt kraftig i såingsåret og fôrkvalitet går raskt ned ved utsett hausting. Kryssingar Raigras er i nær slekt med svingel og raigrasarter kan danne hybridar med svingelarter. Kryssingar av raigras og svingel har gitt oss ein ny grasart til fôr, raisvingel. Håpet er å kombinera raigraset sine gode eigenskaper når det gjeld avling, kvalitet og toleranse for intensiv drift med svingel sin vinterherdighet. Hykor er eit eksempel som er ei kryssing mellom strandsvingel og italiensk raigras. I to-årig raigras, som her, kjem blada opp or slira samanrulla. Foto: Annlaug Fludal I eitt-årig raigras, som her, kjem blada opp or slira samanrulla. OVERVAKING AV SAUEHUSET VIA NETTET. Ei investering på rundt kr ,- i web-basert overvaking av sauehuset har spara Håkon og Britt Pedersen for mange timar i vår. Les heile artikkelen som stod i fagmeldinga vår i mai

3 HELIKOPTERKALKING I VÅR! Denne våren vert det igjen mulig å kalke bratte og uframkomelege areal med helikopter. Som sist er det firmaet Pegasus helicopter AS som står for arbeidet. Kalkinga vil bli truleg bli gjennomført i april, før Påske. Som tidlegare år er det grovdolomitt dei vil bruka. Pris for ferdig spreidd grovdolomitt er 2.050,- pr. tonn eks. mva. Vanleg dosering er 350 kg. pr. daa. Alle kalkingsområder må synfarast av Pegasus før dei kan garantere at det er sikkerheitmessig er forsvarleg å helikopterkalke. Tidsfrist for bestilling kjem vi attende til i januar Ta kontakt med Lars Ketil Flesland. Mobil: , eller e-post: lars.kjetil.flesland@lr.no. Frist: 1. mars

4 AKTIVITETS-KALENDER Under finn du oversikt over dei arrangementa vi kjenner til, som kan væra interessant for oss bønder på Haugalandet. Kjenner du til ein aktuelle møte, kurs eller andre arrangement du vil lysa ut, ta kontakt. eller ring Me tar inn alle landbruksrelevante arrangement. Tid Plass Møte Arrangør/info 28. januar og 4. feb- Felleskjøpet i Hau- ruar og 25. febru- gesund Felleskjøpet i Hau- Autorisasjonskurs for bruk av plantevernmiddel Haugaland landbruksrådgjeving. ar. Kl gesund 16. januar kl Tysværtunet, Aksdal Byggja fjøs tilpassa eigen gard TINE 29. januar kl 19 Aksdal HMS-kurs Tysvær Bondelag februar Haugesund Økologisk fagsamling Haugaland Landbruksrådgjeving m flere 17. februar klokka 19,30 Stemnestaden Grinde Kretsmøte Nordtura for Ytre Haugalandet, Bokn og Tysvær. Nortura februar Haugesund Matsmiå Bygdeutvikling Haugalandet m.fl. 3. mars, kl Jan Idar Haugen Skjold Vik produsentlag 3. mars, kveld Sand 4. mars, dag Etne Etne Produsentlag 4. mars, kveld Vindafjord Vindafjord Produsentlag 4. mars, kveld Haugaland 6. mars, kl Soknahuset Tysværvåg 11. mars, kl Imsland Bygdehus Årssamling TINE produsentlag Haugaland Produsentlag Bokn-Tysvær Produsentlag Vikedal Produsentlag KONTAKT: Håkon Pedersen. Mobil: E-post: hakon.pedersen@lr.no Torbjørn Ruud. Mobil: E-post: torbjorn.ruud@lr.no Annlaug Fludal. Mobil: E-post: annlaug.fludal@lr.no Lars Ketil Flesland. Mobil: E-post: lars.kjetil.flesland@lr.no Harald Hetland. Mobil: E-post: harald.hetland@lr.no 4

5 5

6 6

7 7