Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite

Transkript

1 Rapport forsøk 2016 høstrug- til høstbeite-vårbeite Bakgrunn; Gras er det vanligste beitet til både storfè og sau. Men vekstkurven til gras er voldsom på vårforsommer og etter hvert sterkt avtagende utover høsten. Dette gjør at nok høstbeite for mange husdyrprodusenter er en flaskehals. Mange har alle, eller en del av dyra gående hjemme. Vi ønsket gjennom utprøvning å se litt nærmere på om høstrug sådd midtsommers (f.eks. etter 1.slått eller vårbeite) kunne konkurrere/supplere/være bedre enn som gjerne er det vanligste høstbeitealternativet. Vi ønsket også å se på om det kan overvintre i disse høydelaga og gi et tidlig vårbeite. Forsøksfaktorene vi ønsket å se på var etableringstid fram til beitestart, gjenvekstfart, vekstavslutning høst, overvintring og evt. vekststart på våren neste år i to ulike høgdelag (ca 100 m.o.h på Åmot og 300 meter i Hallingdal). Vi ønsket å prøve ut junisådd høstrug alene og i blanding med italiensk og sammenligne de med våre kjente beitevekster; blanding av westervoldsk og italiensk og italiensk alene begge junisådd. Ved å så i juni kan man ta en slått eller ha vårbeite før denne såingen og det blir tid til å få ut sauemøkk etter beiteslepp. Alternativt kan man foreta en mekanisk brakking før såing f.eks en effektiv kvekebekjempelse i økologisk drift. Vi ønsket på disse rutene å simulere beiting med hyppig slått når høstrugen var kommet opp på cm`s høyde. Dette skulle gjentas fram mot 1.oktober. Rutene skulle så få høstfred fordi de skal ligge til neste vår slik at vi da får sett på overvintringsevnen på sommersådd høstkorn som er drevet intensivt på høsten om det kan ha potensiale som tidlig vårbeite i disse høydelaga. I Telemark hadde vi også et slik felt på 700 meters høyde i Tessungdalen hos kollega Knut Volland. Er overvintringen av rug god (et regner vi ikke med overvintrer i de Gol og Tinn i alle fall) følges disse opp med 2, evt 3 gangers slått neste vår før vi avslutter feltet. Rug går relativt tidlig i generativ fase andre året. Er overvintringen elendig avsluttes feltet tidlig vår Feltplan; Såing ca juni (etter 1.slått, fjellsending av sau) Såing på 1, 5 x 8 meters ruter, 4 ledd, to gjentak - totalt 8ruter ( 84 kvadratmeter) Begge felt sådd med Øyjords forsøksåmaskin og deretter tromla Sådybde: 2- maks 3 cm på både rug og Gjødsling med : 8kg N ved anlegg + 4 kg N ved 4. høsting av rug/2.høsting av - totalt 12 kg N. Se arter og sorter i feltplanen Feltplan høstrug og til beite Gol hos Aslak Botten Vest 1 Italiensk 4 kg/daa 2 10 kg/daa 3 50% Westervoldsk Pollanum 4 10 kg + 2 kg italiensk 12x8 meter 5 50% Westervoldsk Pollanum 6 10 kg + 2 kg italiensk Øst 7 Italiensk 4 kg/daa 8 10 kg/da

2 + 50% italiensk + 50% italiensk Høyde over havet; 275meter Skifte heter Ekrudn og har jordprøve fra 2015; Siltig mellomsand, leirinnhold 2, moldinnhold 5,1%, ph 6,7, P-AL 11, K-AL 19, K-HNO3 112, Mg-AL 29, Ca-AL 130. Dette er ei godt oppgjødsla jord- fått husdyrgjødsel i årevis og de to siste vårene har det gått 40 og 60 gris her i 3-4 uker på våren og drevet med jordarbeiding og gjødsling. Slik sett burde det være et kjempegodt utgangspunkt for god vekst. Felt sådd noe seinere enn vi hadde tenkt på grunn av veldig mye bygevær i juni og slik sett ulaglige forhold. Rett etter såing kom det også regn, tromling ble utsatt litt og gjort med håndtrommel ut fra laglighet. Rugen spira dårligere enn forventet/noe ujevnt og det ble tilleggssådd på nytt primo august med nytt såfrø. Raigraset kom fint. Disse rutene ble slått med tohjulsslåmaskin, ruteavling veid og tørket i tørkeskap for å finne tørrstoff%. Rutene som inneholdt høstrug skulle i utgangspunktet høstes hver uke (før 1.høsting skulle den bli 12-15cm) helt fram til 1.oktober. Raigraset skulle høstes hver 2.uke fram til 1.oktober da vi mente veksten var mindre intensiv på de. Dette ble ikke slik da rugen kom såpass svakt, (se bilder og avlingsresultat). Vi måtte tilpasse dette noe. Feltet ble høsta ca hver 14 dag og da ble alt tatt samtidig. Til tross for det kom aldri rugen over i generativ fase. Det er viktig å unngå i en beitesituasjon, for da avsluttes den vegetative veksten. Totalt ble det på dette feltet 4 høstinger fra (0-avling på rugen da) til De reine rugrutene hadde minst 50%ugras. Under ser vi bilder fra Golfeltet tatt 11.08; Første bilde under er fra høyre mot venstre rute 8,7,6,5- vi ser at det er helt anna driv i ruter som inneholder enn i den reine høstrugruta ytterst til høyre på bildet.

3 På bildet over ser vi resten av feltet, ruta midt på bildet er rute 4 med høstrug og italiensk. Raigraset dominerer. På bildet under ser vi fra venstre mot høyre rute 1,2 og 3. Rute 2 er igjen den reine høstrugruta som ikke er like frodig som rutene.

4 Bilder Golfelt fra venstre mot høyre rute 1,2,3 Nærbilde av rein høstrugrute mye ugras, men relativt god busking her på de plantene som har kommet bra

5 Feltplan høstrug og til beite på Rosthaug vid., avd.buskerud Feltet inneholdt de samme rutene som på Gol, men med litt annen utforming og fordeling på feltet %Italiensk + 50% Westervoldsk Pollanum tot 4 kg/daa 5 Palazzo,10 kg /daa + 2 kg italiensk 2 Palazzo, 10 kg /daa 6 Italiensk, 4 kg/daa 3 Italiensk Raigras 4 kg/daa 7 Palazzo, 10 kg /daa 4 Palazzo 10 kg/da + 2 kg italiensk 8 50 %Italiensk + 50% Westervoldsk Pollanum totalt 4 kg/daa Feltet lå på 61 m.o.h på siltig lettleire med moldinnhold 3,5%. Prøva er fra 2010 og hadde da ph på 6,3, P-Al på 15, K-AL på 45, Mg-AL på 13 og Ca-Al på 97 og K-HNO3 på 140. Med andre ord er dette en jord med høyt næringsinnhold og bra ph til gras. Før anlegg av feltet ble det høsta en engslått. Feltet ble pløyd 11.07, harvet 17.07, sådd og gjødsla 18.07, tromla I og med at rugetableringa både i Tessungdalen og på Gol ikke var optimal / tilfredsstillende ble det kjøpt inn nytt såfrø av høstrug (for å se om det var det som var årsak) til dette feltet (de andre to felta ble også supplert med «nytt» såfrø). Men også på dette feltet ble høstrugplantene veldig anonyme, det var absolutt ikke samme vekstintensitet i rugen som i et. Spiringa var nokså bra, men buskinga og vekstkraften var moderat/ dårlig. Det ble tatt 5 slåtter; 18.08, 30.08, 9.09, og 3.10, dvs dager mellom hver slått. Raigraset måtte da tas, mens rugrutene lå etter med dårligere tilvekst hele veien. Avlingsmessig lå det under veldig langt under Golfeltet. Feltet ble nok overgjødslet litt seint (12.09) - burde kanskje vært nesten et par uker tidligere. Det kunne kanskje ha styrka avlinga litt, men usikkert om det hadde slått ulikt ut på de ulike vekstene. Og vi får håpe og tro at dette ikke får negativ innvirkning på overvintring. Vi fikk i høst en svært fin og varm september i hele fylket med gode vekstvilkår helt fram til primo oktober da vekststagnasjonen satte inn. Vi ønsket da heller ikke å høste det lenger på grunn av at vi ønsker bra overvintring på rugen - da bør den ikke drives så hardt på høsten. Bildet nedenfor ble tatt ved 1.slått på Buskerud. Nils Kristian Aker er i aksjon.

6 Avlingsresultater; Det ble tatt ut ruteavlinger og tørkeprøve for tørrstoffanalyse. Prøvene ble tørket i tørkeskap. Det er ikke beregnet statistikk på avlingsresultatene som i tabellene under oppgis i snitt for de to gjentakene, kg tørrstoff pr daa. Vi tar for sammenligningens skyld også med avlingstallene fra feltet i Tessungdalen og på Århus i Skien her da de inneholdt de same leddene som i Buskerud. På Århus ble det kun tatt en slått. Golfelt Ledd / kg tst pr daa 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått Totalt 0 147,0 197,3 163,9 508,2 + italiensk 197,9 237,6 230,8 190,0 856,3 Italiensk 217,7 294,1 240,7 202,8 955,2 Westervoldsk + italiensk 238,7 243,9 203,6 174,9 861,2 Buskerudfelt Ledd/Kg tst pr daa 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 5.slått Totalt 13,2 9,9 5,8 15,2 17,7 61,8 + italiensk 18,9 22,7 13,7 25,0 27,7 108,0 Italiensk 30,3 25,0 14,8 25,6 28,4 124,1 Westervoldsk + italiensk 30,9 27,1 16,1 24,3 23,3 121,7 Tessungdalen 700m.o.h; Sådd 7.06, høsta 26.07, og rutene ble ikke høstet siste gang pga at vi ønsker å se på overvintringen også, og på 700 m.o.h. ble høstingen derfor avslutta etter 2.slått 5.september. Ledd/kg tst pr daa 1.slått 2.slått 3.slått Totalt 74,7 75,4 150,1 + italiensk 87,1 93,7 180,8 Italiensk 87,5 68,3 71,7 227,5 Westervoldsk + italiensk 91,5 113,8 65,7 271,0 Århus-Skien Ledd / kg tst pr daa 1.slått 59,4 + italiensk 83,6 Italiensk 92,7 Westervoldsk + italiensk 66,1 Samla oversikt alle felt Ledd / kg tst pr daa Gol Buskerud Tessungdalen Århus 508,2 61,8 150,1 59,4 + italiensk 856,3 108,0 180,8 83,6 Italiensk 955,2 124,1 227,5 92,7 Westervoldsk + italiensk 861,2 121,7 271,0 66,1

7 Resultater - diskusjon; Anlegg av felta ble noe forsinka på grunn av veldig mye bygevær (sein slått,ugunstige jordarbeidingsforhold) i juni/primo juli. Ideelt sett hadde vi håpa på 2-3 uker før. Høstingen fulgte ikke plan, den måtte bli tilpasset/ endret da rugveksten ble dårligere enn antatt og et vokste relativt hurtigere enn antatt. På begge plasser gikk det derfor mellom 10 og 15 dager mellom hver høsting. På begge plasser ble første høsting tatt ca en måned etter såing. I Tessungdalen gikk det 7 uker (i fjor gikk det 8 uker på Romerike). En måned er omtrent så lang tid danskene sier det bør ta før de slipper mjølkekyr på vårsådd høstrug/beite. På Gol var rugen etter en måned kommet såpass dårlig at man ikke klarte å få tatt avlingsregistrering med tohjulsslåmaskina, mens et måtte tas da. Det var litt lettere å få opp liten avling på Buskerud da det der ble høsta med en plenklipper med oppsamler (se bilde over). Spiring - etablering - busking - vekstrytme - vekstkraft Vi sliter med å finne årsak til at rugen etablerte seg og vokste såpass mye dårligere enn. Det var såfrø fra høsten før som det jo måtte være. Om vinterlagringen på dette kan ha vært tvilsom er en ting vi har lurt på, men nytt såfrø til Buskerudfeltet gjorde ikke saken noe bedre- rugen gjorde det ikke bedre der. I og med at dette ble sommersådd var jo vekstsesongen relativt kort, men det var det jo for et også. Rugen gikk aldri noen gang over i generativ fase (ikke et strå ble sett) noe som ville påvirket den vegetative veksten negativt. Så heller ikke det har påvirket vekstkraften her. God næringstilgang på felta favoriserte kanskje et da det krever mye næring, mens rugen stiller mindre krav til jord og gjødsling. Ugras; I og med at rugen har hatt noe mer variert etablering og dårligere vekstkraft har det mye åpnere bestandet hatt masse lys og bedre plass for at ugrasplantene har fått mye større spillerom. På Golfeltet var det høymole, groblad, løvetann, korsblomstra ugras og vassarve som dominerte blant ugrasplantene, mens på Buskerud var det kveke, hønsegras, meldestokk og litt linbendel. Det var ingen kjemisk ugrasbekjemping på feltene, tett i seg selv gir god ugrasbekjemping. Rugen var på våre felt for lite konkurransedyktig, men med topp etablering, god busking og vekstkraft er også den Avling Golfeltet fikk de desidert største avlingene, det var veldig stort sprik. Deretter kom Tessungdalsfeltet og så Buskerud (Århusfeltet fikk bare en slått og det omtales ikke videre). Det var 10 dagers såtidsforskjell mellom de to Buskerudfelta, men avlingene ble veldig forskjellige. Dette er vanskelig å forklare. Men vi hadde på alle feltene nokså samstemte resultat. Uansett sted /høyde over havet/jord/antall slåtter så gjorde reine høstrugruter det klart dårligst av disse forsøksleddene med +/- 50% av avlinga av det beste av a. Deretter kom høstrug + leddet ut nest dårligst, det var et og ikke rugen som sørga for det meste av avlinga på disse rutene! Raigraset har gjort det bra, på Gol spesielt det italienske et de to andre stedene er ikke forskjellen mellom italiensk og blanding italiensk/westervoldsk så stor. Konklusjon veien videre Hovedmålet vårt var å se på hvordan sommersådd høstrug kunne gjøre det kontra våre to mye brukte arter til høstbeite og evt. overvintring og tidlig vårbeite neste vår i litt ulike høydelag i Buskerud (også slike felt i Telemark). Det siste har vi ennå ikke svar på, men ut fra det vi har sett i våre felter i 2016 kan ikke sommersådd høstrug, spesielt sådd i renbestand og også tvilsomt i blanding med italiensk, konkurrert avlingsmessig mot ettårig/toårig. Vi har slitt noe med etableringen av rug i våre felter, men også med mye tregere vekst og ikke allverdens busking (spesielt på Buskerudfeltet).Om det har noe med temperatur å gjøre er bare en tanke (bedre busking i kjølig vær). Vårsådd rug til sommerbeite for mjølkekyr er mange fornøyde med (men variasjon) og det kan se ut som vekstkraften er større på vår /forsommer og at den kanskje ikke egner seg så godt til seinere såing. Når det er sagt kommer

8 høstrug (til korn) veldig fint på høsten mange steder. Vi har ikke fått full klaff med rugen i våre felter i sommer. Dette burde prøves ut mer da vi er forundra over at den har ligget så langt bak. Feltene ligger nå videre over vinteren og vi kommer til å følge de opp på våren for å se på overvintring, vekststart og om de kan gi et tidligere vårbeite enn gras. Mari Hage Landsverk Rådgiver Norsk Landbruksrådgiving - Østafjells