Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon. Resultat frå forsøk med gras/kvitkløverbeite
|
|
- Thore Gustavsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 180 Innverknad av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon Resultat frå forsøk med gras/kvitkløverbeite Astrid Johansen 1 / astrid.johansen@planteforsk.no og Mats Höglind 1 1 Planteforsk Kvithamar forskingssenter, Stjørdal, 2 Planteforsk Særheim forskingssenter, Klepp St.? Samandrag Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon er undersøkt i fire beiteforsøk med mjølkekyr i perioden Forsøka vart gjennomførte på gras/kvitkløverbeiter (12,9-39,7% kvitkløver) ved Mære landbruksskole, Nord-Trøndelag og Øksnevad landbrukskule, Rogaland. Individuelt beiteopptak vart målt i Forsøk I og II ved hjelp av n-alkanmetoden (Dove & Mayes 1991). Ved å auke beitetilbodet med 6 kg TS frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 auka beiteopptaket mindre enn venta, særleg i Forsøk II (0,6 kg TS dyr-1 dag-1 men også i Forsøk I (1,1 kg TS dyr-1 dag-1). Det var også overraskande at beiteopptaket auka meir ved å auke tilbodet frå 18 til 24 kg TS dyr-1 dag-1, enn frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 i begge forsøka (2,7 og 1,5 kg TS i Forsøk I og II, høvesvis). I Forsøk III og IV vart responsen av beitetilbod og kraftfôrtildeling undersøkt etter eit 2 x 2 faktorielt forsøksdesign. Høgt beitetilbod (18 kg TS dyr-1 dag-1) gav sikkert høgare avdrått (kg mjølk) enn lågt beitetilbod (12 kg TS dyr-1 dag-1) i Forsøk III. Det var også sikker positiv respons på avdråtten av å gje 7 kg Formel 10 samanlikna med 4 kg Formel 10. Verken beitetilbod eller kraftfôrtildeling påverka protein-% i mjølka i Forsøk III, og det vart ikkje funne samspelseffektar mellom beitetilbod og kraftfôrtildeling. Førebelse resultat indikerer at utslaga av både beitetilbod og kraftfôrtildeling var mindre med omsyn til avdråtten i Forsøk IV, samanlikna med Forsøk III. På den andre sida såg det ut til at 8 kg kraftfôr gav høgare innhald av protein og lågare innhald av feitt, samanlikna med frå 4 kg kraftfôr i dette forsøket. Likevel var utbyttet av å gje 7-8 kg kraftfôr samanlikna med 4 kg truleg for lite til at det var økonomisk rekningssvarande i nokon av forsøka.
2 181 Bakgrunn For å møte mjølkeprodusentane sitt behov for kunnskap om dyrking og utnytting av kvitkløver som beitevekst har avtalepartane i jordbruket finansiert eit fire-årig prosjekt Kvitkløver som beitevekst til mjølkekyr. Prosjektet er leia av Planteforsk, med Institutt for husdyrvitenskap og Akvakultur, NLH som samarbeidspart. Vi vil her gjere greie for hovudresultata frå fire av forsøka som er gjennomført så langt i prosjektet. Materiale og metodar Forsøka har vore gjennomført av Planteforsk ved to landbruksskolar i perioden Forsøk I, II og IV vart gjennomførte ved Øksnevad landbruksskole, Rogaland. Forsøk III vart gjennomført ved Mære landbruksskole, Nord-Trøndelag. På Øksnevad bestod beitene av fleirårig raigras og kvitkløver. På Mære var timotei, engsvingel og engrapp dei viktigaste grasartane i beita. På Mære vart det gjødsla med om lag 3 kg nitrogen daa -1 på våren og etter kvar avbeiting, medan det ble gjødsla med 0-3 kg N per beiterunde på Særheim. Beiteopptak på gras/kvitkløverbeite med ulike beitetilbod I forsøk I (2002) og II (2003) var målet å undersøke om beiteopptaket var påverka av beitetilbodet. Begge forsøka vart gjennomførte som 3 x 3 Latinsk kvadrat med 21 vårbære NRF-kyr, jamt fordelte på tre grupper etter yting, levandevekt og tidspunkt i laktasjonen. Gjennom tre påfylgjande periodar à 12 dagar fekk kvar gruppe i tilfeldig rekkefylgje beitetilbod tilsvarande 12 (L), 18 (M) og 24 (H) kg tørrstoff dyr -1 dag -1. Det vart nytta stripebeiting, med tildeling av ei ny stripe kvar morgon og ved flytting av gjerde framom og bakom. Dei ulike beitetilboda vart oppnådd ved at tildelinga av areal var forskjellig mellom dei tre gruppene. Arealtildelinga var basert på avlingsestimat frå målingar av komprimert plantehøgde (Mould 1992) dagen før. Dyra fekk i gjennomsnitt høvesvis 3,2 og 3,5 kg kraftfôr i Forsøk I og II. Individuelt beiteopptak vart målt ved hjelp av n-alkanmetoden (Dove & Mayes 1991). Bolusar med syntetiske n-alkan (Captec Alkan Capsules MCM, Nufarm Health & Sciences Ltd) vart lagt inn i kvart dyr den første dagen i kvar periode. Dei siste fem dagane i kvar periode vart det samla gjødsel frå kvart dyr morgon og kveld. Etter at gjødsla var tørka og malt, vart ei samleprøve for kvar dyr saman med prøver av beitegrøda og kraftfôret analysert for innhald av n-alkan ved Macauley Research Institute, Aberdeen (Skotland). Andre kvalitetsmål for beitegrøda vart bestemt ved
3 182 hjelp av NIRS. Totalt beiteopptak (TS) vart rekna ut på grunnlag av innhaldet av C31 og C32-alkaner i gjødsel, beitegrøde og kraftfôr og ei gjenfinningsrate på 0,826 og 0,861 for høvesvis C31 og C32 (Dillon 1993), samt at utskiljinga av n-alkan frå bolusane i fylgje produsenten var 400 mg dag-1. Mjølkeproduksjon på gras/kvitkløverbeite ved ulike beitetilbod og kraftfôrnivå I forsøk III og IV undersøkte vi responsen av beitetilbod og kraftfôrnivå på mjølkeproduksjonen i 2 x 2 faktorielle forsøk: To beitetilbod; L: 12 kg TS dyr -1 dag -1 og H: 18 kg TS dyr -1 dag -1 og to kraftfôrnivå (L, N). På Mære vart det gitt høvesvis 3 og 7 kg Formel Favør 10 (Felleskjøpet Trondheim) ku -1 dag -1 og forsøket var delfinansiert av FK Fôrutvikling. På Øksnevad vart høgaste kraftfôrmengd 8 kg og det vart brukt Formel Favør 40 (Felleskjøpet Rogaland Agder). 28 mjølkekyr vart fordelte blokkvis (etter mjølkeyting, kalvingstid, vekt og alder) mellom dei fire gruppene (HN, HL, LN og LL). Dyra gjekk 2-3 dagar på kvart skifte. Beitetilbodet blei regulert på same måte som i forsøk I og II. Beitearealet innom same beitetilbod vart ikkje delt mellom kraftfôrgruppene. Forsøk III starta 27.mai og avslutta 30.august Forsøk IV vart gjennomført i perioden 26.mai-30.august, men her er berre resultata til og med juli presentert. På grunn av lite beite var det opphald på 2-3 veker i begge forsøka. På Mære gjekk dyra på beite både dag og natt, med mjølking i tidsromma og På Øksnevad sto dyra inne etter morgonmjølkinga til midt på dagen. Dagleg beitetid var såleis kortare på Øksnevad (15-16 timar) samanlikna med Mære (19-20). Prøvetaking, utrekningar og analysar I forsøk I, II og IV var det dagleg individuell registrering av mjølkeavdråtten. I forsøk III vart mjølkemengda registert tre påfylgjande dagar kvar veke. I alle forsøka vart det tatt prøver av mjølka to dagar i veka. Prøvene vart analyserte ved dei lokale distriktslaboratoria til TINE. Det vart tatt kvalitetsprøver av beitegrøda kvar gong dyra vart sleppte inn på eit nytt skifte. I den statistiske behandlinga av resultata er det brukt variansanalysar i programpakka SAS. I modellen for Forsøk I og II var beitetilbod, gruppe og periode gjeve som faste effektar, medan ku innan gruppe vart gjeve som tilfeldig effekt. I Forsøk III var beitegruppe, kraftfôrgruppe, blokk og periode ( vår, haust ) alle rekna som faste effektar. Resultata frå Forsøk IV er ikkje behandla statistisk og vert presentert som reine middeltal.
4 183 Resultat og diskusjon På Øksnevad (Forsøk I og II) var det relativt mykje kvitkløver i beita (Tabell 1) og oppnådd beitetilbod (kg TS ku -1 dag -1 ) var om lag som planlagt (12, 18 og 24 kg TS) i alle forsøka. På Mære (Forsøk III) var det jamt over mindre kløver og beitetilbodet vart her noko lågare enn planlagt på våren (10 og 16 kg TS dyr -1 dag -1 ) og høgare enn planlagt på hausten (16 og 24 kg TS dyr -1 dag -1 ). Forklaringa er i første rekke at komprimert beitehøgde ikkje gav gode nok estimat på avlinga. Beitekvaliteten var jamt over svært god i alle forsøka. Tabell 1. Komprimert plantehøgde (cm), andel kvitkløver (%), NDF (%), råprotein (%) fordøyelegeheit (%) av tørrstoffavlinga i beiteforsøk ved Øksnevad landbrukskole (forsøk I, II, IV) og Mære landbruksskole (Forsøk III). III I II Vår Haust IV Plantehøgde før beiting, cm 21,1 17,0 16,5 20,5 - Kvitkløver, % av TS 34,7 39,7 13,2 12,9 30,3 Råprotein, % av TS 16,1 18,1 19,6 21,1 17,3 NDF, % av TS 45,3 41,7 43,8 47,1 45,4 Fordøyelegheit, % av TS 81,4 81,3 79,4 74,0 79,5 - = ikkje utrekna I Forsøk I auka opptaket med 0,30 kg TS for kvart kg TS ekstra beitetilbod i området mellom 12 og 24 kg TS (Tabell 2). Dette er litt høgare enn det som er funne på reine grasbeite og tilsvarande beitetilbod (sjå mellom anna Peyraud & Gonzalez-Rodriges 2000). I Forsøk II var auken mindre (0,18 kg TS). Dette kan forklarast med at beitehøgda i Forsøk II var lågare enn det som er tilrådd, spesielt i dei siste to periodane (Johansen & Höglind 2003). Tabell 2. Beiteopptak (kg TS dyr -1 dag -1 ) og mjølkeavdrått (kg EKM dyr-1 dag-1) i to forsøk (I, II) med tre ulike beitetilbod (L=12 kg TS, M=18 kg TS, H=24 kg TS). Ulike bokstavar syner signifikante forskjellar mellom beitegrupper innom forsøk (p<0,05). Forsøk I II Beitetilbod L M H L M H Beiteopptak, kg TS -1 dyr -1 dag -1 10,1a 11,1a 13,8b 10,6a 11,2a 12,7b EKM, kg dyr -1 dag -1 21,0 22,0 21,7 21,3a 22,3ab 23,1b Dyra greidde såleis ikkje å kompensere låg beitehøgde, og dermed små munnfullar ved kvart bitt med tilgang på større areal. I begge forsøka var auken større frå M til H, enn frå L til H. Andre har derimot funne
5 184 avtakande utbytte når beitetilbodet vert høgare enn 20 kg TS dyr -1 dag -1 (Peyraud & Gonzalez-Rogdriges 2000). Med utgangspunkt i at kvitkløver ofte har gitt høgare beiteopptak enn reine grasbeite (sjå m.a. Beaver & Thorp 1996, Rutter et al. 2000) var beiteopptaket i desse forsøka mindre enn det ein hadde venta. Mjølkeproduksjonen var i relativt liten grad påverka av beitetilbodet. Ved å samanlikne energibehovet for dei ulike gruppene med opptaket av energi (frå beite og kraftfôr) var dyra i gruppe L og M underfôra, spesielt i Forsøk I (høvesvis 16 og 13 %). Vektregistreringar frå forsøket kan gi ein peikepinn på om dyra mjølka av haldet. Ulike feilkjelder kan også ha gitt ei underestimering av beiteopptaket (Dove & Mayes 1991). I Forsøk III var det sikkert høgare avdrått (kg mjølk og kg EKM) og høgare feitt-% i beitegruppe H enn i beitegruppe L (Tabell 3). Skilnaden var likevel relativt liten sett i høve til ein differanse på 6 kg TS i beitetilbodet mellom gruppene. Dei mellombelse resultata frå Forsøk IV indikerer også relativt lite utbytte av å auke beitetilbodet frå 12 til 18 kg TS dyr -1 dag -1. Desse resultata er i godt samsvar med at vi ikkje fekk høgare beiteopptak av å auke beitetilbodet frå 12 til 18 kg TS dyr -1 dag -1 i Forsøk I og II. Avdråtten (kg mjølk og kg EKM) var sikkert høgare med 7 kg kraftfôr samanlikna med 4 kg kraftfôr i Forsøk III. Mykje tyder på at utslaget av kraftfôrnivå på avdrått og protein-% var enda større i Forsøk IV. Dette heng truleg saman med at kraftfôret som vart nytta på Øksnevad (Favør 40) hadde høgare innhald av både FEm og AAT enn kraftfôret på Mære (Favør 10). Lågare feitt-% ved høgt kraftfôrnivå enn ved lågt kraftfôrnivå i Forsøk IV har truleg samanheng med at innhaldet av fiber (NDF) var noko lågt i totalrasjonen (Favør 40; 16,3%, beitet: 45%). Innhaldet av NDF er noko høgare i Favør 10 enn i Favør 40 og kan forklare at det ikkje var forskjell i feitt-% mellom høgt og lågt kraftfôrnivå i Forsøk III. Det var ikkje sikker samspeleffekt mellom kraftfôrnivå og beitetilbod verken for avdrått, (kg mjølk, EKM), feitt eller protein i Forsøk III.
6 185 Tabell 3. Dagleg mjølkeavdrått og innhald av feitt og protein (%) i mjølk i beiteforsøk med høgt og lågt beitetilbod og to kraftfôrnivå. Tal i same kolonne med ulike bokstavar etter er signifikant forskjellige innan hovudeffekt. Resultata frå Forsøk IV er gjennomsnittstal frå dei første fem vekene av forsøket og materialet er ikkje behandla statistisk. Dyr -1 dag -1 Kg mjølk Kg EKM Feitt, % Protein, % Forsøk III Lågt beitetilbod 21,6a 21,8a 4,09a 3,23 Høgt beitetilbod 23,0b 23,4b 4,27b 3,22 4 kg Favør 10 21,7a 22,3 4,22 3,23 7 kg Favør 10 22,9b 23,0 4,14 3,22 Forsøk IV Lågt beitetilbod 24,0 24,0 4,07 3,32 Høgt beitetilbod 24,8 24,6 4,00 3,33 4 kg Favør 40 23,0 23,2 4,18 3,25 8 kg Favør 40 25,8 25,4 3,89 3,40 Utbyttet (kg mjølk kg kraftfôr -1 ) var såleis 0,4 i Forsøk III og 0,7 i Forsøk IV. Dette er godt i samsvar med det som er funne i andre beiteforsøk her i landet (Höglind & Johansen 2001). Dette betyr at det gjekk med høvesvis 2,0 kg og 1,25 kg kraftfôr for å auke produksjonen med 1 kg mjølk i desse forsøka. Økonomisk sett var det såleis ikkje rekningssvarande å auke kraftfôrtildelinga frå 4 til 7-8 kg, sjølv når ein tok omsyn til den positive effekten ekstra kraftfôr hadde på protein-% i forsøk IV. Konklusjon I desse forsøka var det mindre utbytte enn venta av å auke beitetilbodet frå 12 til 18 kg TS dyr-1 og dag-1, både med omsyn til beiteopptak og mjølkeproduksjon. Det var også uventa at responsen i beiteopptak var større ved å auke beitetilbodet ytterlegare, dvs. frå 18 til 24 kg TS dyr-1 og dag-1. Det kan tyde på at utbyttet av å auke kraftfôrtildelinga frå 4 til 7-8 kg er for lite til at det er økonomisk rekningssvarande. Sommaren 2005 vil etter planen eit nytt produksjonsforsøk bli gjennomført ved Mære landbruksskole. Vi ventar også på resultat frå studiar av nedbrytingskarakteristikken til gras/kvitkløverbeite ved NLH i 2004 før endelege konklusjonar vert trekt. Det vil også verte viktig å halde saman desse resultata med dei som har kome fram frå undersøkingar av avlingspotensialet og avbeitingsgrad av gras/kvitkløverbeite med ulike kvitkløversortar og gjødslingsnivå som vert gjort greie for av Höglind & Johansen (2005).
7 186 Takk -til forsøksteknikarane Anne Langerud på Kvithamar og Yitzak Drozdik på Særheim som har vore med både i den praktiske gjennomføringa av forsøka og hatt ansvar for åtferdsstudiane og analysane av desse. Forfattarane vil også takke staben ved dei to landbruksskulane for innsatsen under gjennomføringa av forsøka. Referanser Beaver, D.E. og Thorp, C Advance in the understanding of factors influencing the nutritive value of white clover. Br. Grassl. Soc. Occasional Symposium 30: Dove, H. og Mayes, R.W The use of plant wax alkanes as marker substances in studies of the nutrition of herbivores: A review. Austr.J. Agric. Res. 42: Dillon, P The use of n-alkanes to estimate herbage intake and diet composition by dairy cows offered a perennial ryegrass/white clover mixture. Grass and Forage Science, 53: Höglind, M. og Johansen, A Strategiske valg for mjølkeproduksjon på beite. Grønn forskning (5), 4: Höglind, M., Johansen, A., og Langerud, A Kvitkløver som beitevekst Avlingspotensiale og avbeitingsgrad av tre kvitkløversortar. Kvithamardagene 2005,Grønn forsking, in press. Johansen, A. og Höglind, M Råd om beiting. Mould, F Use of a modified rising-plate meter to assess changes in sward height and structure. Norw. J. Agric. Sci. 6: Peyraud,J.L og Gonzalez-Rodriges, A Relations between grass production, supplementation and intake in grazing cows. Proceedings of the 18 th General Meeting of the European Grassland Federation Aalborg, Denmark May: Rutter, S.M., Orr, R.J. og Rook, A.J Dietary preference for grass and white clover in sheep and cattle: an overview. In: Rook, A.J. & Penning, P.D. (eds.) Grazing Management. BGS Occasional Symposium 34:
Kvitkløver som beitevekst. Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon
35 Kvitkløver som beitevekst Verknad av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon Astrid Johansen¹ og Mats Höglind² ¹Planteforsk Kvithamar forskingssenter, Stjørdal ²Planteforsk
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerKvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter
44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerGrovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar
A. Johansen et al. / Grønn kunnskap7(3):13 111 Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar ASTRID JOHANSEN Planteforsk Kvithamar forskingssenter KARI LJØKJEL Felleskjøpet
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerMjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite
Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerN-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing
N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerAvlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag
Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerNYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10
NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar
DetaljerTest av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009
Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerLammedødelegheit - genetiske parametre
NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft
Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft
DetaljerMøteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00
Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerMelding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje
Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist
DetaljerNr. 20/152 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. juli 1999
Nr. 20/152 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsforordning
DetaljerVassløyselege karbohydrat i raigras
20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt
DetaljerBeiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen
Produksjon av geitmjølk med høy kvalitet med økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Geitedagene 21-23.august 2015
Detaljer10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013
INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter
DetaljerFinansiering av dei offentlege fagskolane
Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege
DetaljerVarighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens
52 H. Bonesmo og A. K. Bakken. / Grønn kunnskap 9 (3): 52 57 Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar
DetaljerSOS3003 Eksamensoppgåver
SOS33 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 24 Erling Berge Vår 24 Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2 Vår 24 2 Haust 2 OPPGÅVE 2I tabellvedlegget til oppgåve 2 er det estimert 6 modellar av eiga inntekt
DetaljerTENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09
TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015
DetaljerRadiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B
StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection
DetaljerTid: Torsdag 11. desember Emneansvarleg: Trygve Almøy
Nynorsk Institutt: IKBM Eksamen i: Stat100 Statistikk Tid: Torsdag 11. desember 09.00-12.30 Emneansvarleg: Trygve Almøy 64 96 58 20 Tillatne hjelpemiddel: C3: alle typar kalkulatorar, alle andre hjelpemiddel
DetaljerKryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004
Kryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Åtte sortar av kryddertimin
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerEksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.05.2014 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:
DetaljerHusdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014
Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå
DetaljerMøteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse
DetaljerVEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ.
VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ. Vedtekne av Vågå kommunestyre 7.mai 1979 og seinare justerte i vedtak i Vågå kommunestyre, sak 78/82, 119/88, 10/89, 18/91,19/93, 31/94, 138/94, 7/97, 25/2000,
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerINFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon
DetaljerBoks 38. 5588 Ølen. Telefon: 948 51 010. Web: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no. 14. februar 2011
Fagmelding frå: Boks 38. 5588 Ølen. Telefon: 948 51 010. Web: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no 14. februar 2011 Delta på Årsmøte i Haugaland landbruksrådgjeving, nå på onsdag! Årsmøtet vårt
DetaljerTilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving
DetaljerBrukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma
SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga
DetaljerLeverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008
Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerSar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004
Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Sar (Satureja hortensis),
DetaljerKVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2
KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Volda Side : 1 Revisjon : 3 Erstatter : 2 Utarbeida av: Styrar i Oppigarden og styrar i Åsemyra barnehage Godkjend av direktør
DetaljerGodt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerLærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg
DetaljerEndringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev
DetaljerSøknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016
Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016
DetaljerMØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00
MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.
DetaljerSTIMULERINGSMIDLAR FOR 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013
DetaljerFaktor terminprøve i matematikk for 8. trinn
Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Haust 2009 nynorsk Namn: Gruppe: Informasjon Oppgåvesettet består av to delar der du skal svare på alle oppgåvene. Del 1 og del 2 blir delte ut samtidig, men
DetaljerFAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerSOS3003 Eksamensoppgåver
SOS3003 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 2004 Erling Berge Vår 2004 1 Gjennomgang av Oppgåve 3 gitt hausten 2001 Vår 2004 2 Haust 2001 Oppgåve 3 I tabellvedlegget til oppgåve 3 er det estimert 7 ulike
Detaljer3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09
3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var
DetaljerSparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert
Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerStatens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534
30/03 '05 15:17 FAX STATEN;* VEGVESEN VEGKONT 57 65 59 36 @]002 HORDALAND FYLKESKOMMUNE! Fylkesrådmannen i Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Eksp. U.off. 3 O MARS 2005 Saksh. Behandlende eining: Region
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller
DetaljerFINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerRapport 2016. Beite til sau og storfe 2012-2015
Rapport 2016 Beite til sau og storfe 2012-2015 Birgitt Harstad Ragnvald Gramstad Mai 2016 2 Innhald Innhald... 2 Formål med prosjektet... 3 Bakgrunnen for prosjektet... 3 Samarbeidspartar... 3 Prosjektperiode...
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret
Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel
Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerHØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD
HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.
DetaljerRETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG
RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling
DetaljerTRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?
Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?
Detaljer8. Museum og samlingar
Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.
DetaljerOVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA
OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting
DetaljerFramtidige behov for hjelpemiddel
Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling
DetaljerStoråna, Sandnes kommune
Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand
DetaljerBudsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08
Budsjett 2009 Intern Service Helse Førde 05.12.08 UTFORDRINGSBILDET FOR INTERN SERVICE Generelt I 2007 vart budsjettet for DIS saldert mot rekneskap for 2006 med ei nedskjering på 5 mill. kroner. I budsjettprosessen
Detaljer