Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat
|
|
- Turid Økland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar Liv Østrem / liv.ostrem@planteforsk.no Planteforsk Fureneset 83 Nøkkelord Avlingsmengd, nitrogengjødsling, overvintring, sukkerinnhald Samandrag I dette innlegget er det vist foreløpige resultat av rettleiingsprøving av sortar av raisvingel og strandsvingel. Det ligg føre resultat frå 18 felt i første engår og åtte felt i andre engår. Utprøvinga vert gjennomført i samarbeid med fleire forsøksringar. Trass i svært vanskelige overvintringstilhøve den første vinteren, var dekkinga om våren svært god for tre av dei prøvde sortane. Vinteren etter var tilhøva meir normale, og overvintringa var tilfredsstillande for alle sortane. Resultata så langt verkar lovande. Planteforsk deltek i eit EU-prosjekt med føremål å undersøkje verknader av å nytte sortar av raigras med høgt innhald av sukker i fôrproduksjonen. Slike sortar er foredla i Wales. Vår rolle i prosjektet er gransking av agronomiske eigenskapar til sukkergrasa, med vekt på samanhengar mellom klima, dyrkingsteknikk og variasjon i sukkerinnhald. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat varierte mykje mellom år, stader og slåttar. Som venta var innhaldet stort sett lågare hjå engsvingel enn hjå raigras og raisvingel. Skilnadene i karbohydratinnhald mellom sortane med forventa høgt og lågt nivå var ikkje store, og tilsvarande resultat er funne i dei andre landa som er med i EU-prosjektet.
2 84 L. Nesheim og L. Østrem / Grønn kunnskap 7(4) Innleiing/bakgrunn Det er stor interesse for grasartar som toler intensiv drift og gir høg kvalitet. I kyststrøka gir fleirårig raigras godt resultat både når det gjeld avling og kvalitet, men overvintringa er usikker innover i landet og i kalde vintrar. Krysningar av raigras og svingel har gitt oss ein ny grasart til fôr, raisvingel. Håpet er at sortsmateriale av raisvingel vil vera meir hardført enn raigras slik at dyrkingsområdet vert større enn for raigras (Østrem 2002). I åra 1996 og 1997 vart det lagt ut om lag 30 forsøksfelt for å undersøkje om raisvingelsortane Paulita og Prior var meir produktive og vinterherdige enn dei mest nytta sortane av fleirårig raigras (Nesheim & Brønstad 2000). Ei blanding med timotei og engsvingel vart nytta som målestokk, og i tillegg var raigrassortane Tove og Einar med. I første engår gav både raisvingel og raigras større avling enn engsvingel, medan i tredje engår var dekkinga om våren og avlingsmengda til raisvingel og raigras klart dårlegare enn for timotei og engsvingel. Konklusjonen av forsøksserien var at raisvingelsortane Paulita og Prior verken var meir vintersterke, gav høgare avling eller betre kvalitet enn marknadssortar av fleirårig raigras. Det er difor ingen grunn til å tilrå bruk av desse to sortane i staden for fleirårig raigras. Men no er betre sortar tilgjengelege, og desse vert prøvde i ein ny forsøksserie. Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt innhald av sukker i fôret fordi mikroorganismane i vomma utnyttar sukkeret godt som energikjelde (Volden 2000). Sukker vert i motsetnad til NDF (fiber) brote ned svært raskt i vomma, og fôr med eit høgt innhald av sukker vil difor ha ein høg energi- og proteinverdi. Dessutan vil eit høgt sukkerinnhald vere gunstig for smakelegheita til graset og for einsileringseigenskapane til fôret. Men ved ensilering kan eit høgt sukkerinnhald gi eit stort energitap til mikrobiell vekst dersom ein ikkje klarar å ta vare på delar av sukkeret i ensileringsprosessen (Volden 2000). Ved Institute of Grassland and Environmental Research (IGER) i Wales er det utvikla sortar av fleirårig raigras som har høgare innhald av sukker enn det som er vanleg. Forsøk med husdyr har vist at ensilert fôr av slikt gras har gitt positive effektar på produksjonen og på utnyttinga av proteinet i fôret. Verknadene skuldast truleg at det sukkerrike graset har gitt meir tilgjengeleg energi i vomma (Theodorou 2002). Sommaren 2001 kom det i gang eit EU-prosjekt med føremål å undersøkje verknader av å nytte sortar av raigras med høgt innhald av sukker i fôrproduksjonen. Prosjektet vert leia av IGER i Wales, og forskingsinstitutt i
3 85 Irland, Noreg, Sverige og Tyskland deltek i arbeidet. Prosjektet er delt opp i følgjande fire arbeidsprogram: 1. Gransking av agronomiske eigenskapar til sukkergrasa, med vekt på samanhengar mellom klima, dyrkingsteknikk og variasjon i sukkerinnhald 2. Ensileringseigenskapar til sukkergras 3. In vitro og in vivo granskingar av omsetjing av sukkergras i vomma 4. Fôrings- og beiteforsøk under praktiske tilhøve for å betre fôrutnytting og redusere tap av næringsstoff Planteforsk deltek i arbeidsprogram 1. I dette innlegget vil ein presentere førebels resultat frå dei to første åra av den norske delen av prosjektet. Materiale og metodar 1. Forsøk med raisvingel I alt vart det i åra lagt ut om lag 25 felt i serien LN001, dei fleste langs kysten frå Vestfold til Nord-Trøndelag. Dessverre måtte fleire felt avsluttast alt første året på grunn av vinterskade. Ein polsk og fire tsjekkiske raisvingelsortar og ein polsk og ein finsk sort av strandsvingel vert samanlikna med Tove fleirårig raigras. Namna på sortane er sette opp i Tabell 1. Raisvingelsortane er avkom etter kryssingar mellom eittårig raigras og høvesvis engsvingel ( Perun og Felopa ) og strandsvingel ( Becva, Hykor og Felina ). Gjødslinga vert tilpassa veksetilhøva og praksis på forsøksstaden, og felta vert hausta 2-3 gonger i året. Det vert tatt prøver til kvalitetsanalyse på NIR i 1. engår, men resultata er ikkje klare enno. Det ligg no føre resultat frå 18 felt i første engår og åtte felt i andre engår. Utprøvinga vert gjennomført i samarbeid med fleire forsøksringar. 2. Agronomiske eigenskapar til raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat I alle deltakarlanda vert det gjennomført forsøk etter om lag same lest for å kunne teste dyrkingseigenskapane og dyrkingsverdien av raigrassortar. Tre forsøksfelt med åtte sortar i fire gjentak vart etablerte sommaren 2000 på Fureneset, Kvithamar og Særheim. Sortane Aberelan, Aberdove og Aberdart er sortar frå IGER med forventa høgt innhald av sukker og Fennema vart tatt med fordi denne sorten er kjend for å ha lågt sukkerinnhald. Desse fire sortane er felles for alle forsøka i prosjektet. I tillegg har vi tatt med raigrassortane Tove og Baristra, som er mykje brukt i Noreg,
4 86 L. Nesheim og L. Østrem / Grønn kunnskap 7(4) engsvingelsorten Fure og den polske raisvingelsorten Felopa (eittårig raigras x engsvingel) (Tabell 4). Forsøksfelta vert hausta tre gonger i sesongen og gjødsla med i alt 25,5 kg nitrogen per dekar. Rutevise avlingsprøver vert analyserte for vassløyselege karbohydrat ( sukker ) og vanlege kvalitetsparametrar ved hjelp av NIR-teknikk på Planteforsk Løken. I feltet på Særheim vert det tatt ut prøver for analyse 3, 2 og 1 veke før ordinær haustetid for å følgje endringar i sukkerinnhald og andre kvalitetsparametrar. 3. Verknad av nitrogengjødsling på innhald av vassløyselege karbohydrat På Særheim er det gjennomført to eittårige forsøk for å granske korleis gjødsling med nitrogen verkar på innhaldet av vassløyselege karbohydrat i plantane. Sortane Aberdart (høgt sukkerinnhald) og Fennema (lågt sukkerinnhald) vart sådde med fire gjentak. Det vart nytta 0, 4, 8 eller 12 kg nitrogen per dekar ved gjødsling om våren og etter første og andre slått. Forsøksopplegget er slik at det er ei blokk for kvar hausting for å unngå etterverknad av tidlegare gjødsling. Det ligg føre NIR-analysar av avlingskvalitet berre frå Tal med lik bokstav bak i tabellane er ikkje signifikant forskjellige (P<0,05). Resultat 1. Forsøk med raisvingel Våren 2001 var det særleg dårleg dekking av raisvingelsortane Becva, Perun og Felopa (Tabell 4). Best dekking om våren hadde raisvingelsortane Hykor og Felina og strandsvingelsorten Retu. Ved første slåtten utgjorde Becva berre 25 % av avlinga, resten var usådde gras og tofrøblada artar. I tredje slåtten var tilsvarande tal 46 %. Også avlingsmengda var klart lågast for Becva, om lag 400 kg tørrstoff per dekar mindre enn det Hykor og Retu gav i totalavling.
5 87 Tabell 1. Avling, dekningsgrad om våren og andel raigras i første og tredje slått. Middel av ti felt utlagt i Resultat frå første engår i Sort Avling, kg tørrstoff/daa % Andel sådd sort 1. sl 2. sl 3. sl Sum dekn. 1. sl 3. sl Tove, fleirårig raigras 437bc 407abc 176cd 941cd 42d 74a 77ab Felina, raisv. (tsjekkisk) 467ab 385bc 229ab 1035abc 78b 69ab 71bc Hykor, raisv. (tsjekkisk) 483ab 403abc 249a 1085a 83ab 77ab 82a Perun, raisv. (tsjekkisk) 384c 412a 181cd 903cd 29e 59bc 70abc Felopa, raisv. (polsk) 413c 418a 204bc 994bc 36de 68ab 74ab Becva, raisv. (tsjekkisk) 211d 364cd 159d 685e 9f 25d 46d Terros strandsv. (polsk) 413c 350d 194cd 918d 66c 61c 67c Retu strandsv. (finsk) 527a 415a 209bc 1109a 87a 80a 80ab Også overvintringa frå første til andre engår var dårleg for Becva, dekkingsgraden om våren var berre 9 % (Tabell 5). Som i første året hadde Hykor, Felina og Retu best dekking, Becva gav minst avling og Hykor og Retu hadde størst totalavling. Tabell 2. Avling, dekningsgrad om våren og andel raigras i første og tredje slått. Middel av åtte felt utlagt i Resultat frå andre engår i Sort Avling, kg tørrstoff/daa % Andel sådd sort 1. sl 2. sl 3. sl Sum dekn. 1. sl 3. sl Tove, fleirårig raigras 467a 406a 241bc 1097a 48cd 72a 61ab Felina, raisv. (tsjekkisk) 485a 407a 290ab 1168a 64ab 59ab 53bc Hykor, raisv. (tsjekkisk) 505a 438a 329a 1248a 73a 72a 62ab Perun, raisv. (tsjekkisk) 441a 442a 271ab 1146a 42d 71a 73a Felopa, raisv. (polsk) 444a 439a 289ab 1146a 46d 71a 73a Becva, raisv. (tsjekkisk) 306b 306a 226c 899b 9e 45b 35c Terros strandsv. (polsk) 458a 375a 281abc 1099a 52bcd 49b 41c Retu strandsv. (finsk) 471a 419a 328a 1207a 62abc 57ab 53bc Resultat frå første engår for åtte felt lagt ut i 2001 er vist i Tabell 3. Overvintringa frå attleggsåret til første engår var klart betre enn for felta etablert eitt år tidlegare. Dekkinga om våren var mellom 70 og 80 % for alle sortane. Også andel sådd sort i avlinga var klart høgare på desse felta. Alle sortane gav svært stor avling, mellom 1136 og 1411 kg tørrstoff per dekar. Den tsjekkiske raisvingelsorten Becva, som skilde seg ut negativt i felta etablert i 2000, var mellom dei mest yterike sortane.
6 88 L. Nesheim og L. Østrem / Grønn kunnskap 7(4) Tabell 3. Avling, dekningsgrad om våren og andel raigras i første og tredje slått. Middel av åtte felt utlagt i Resultat frå første engår i Sort Avling, kg tørrstoff/daa % Andel sådd sort 1. sl 2. sl 3. sl Sum dekn. 1. sl 3. sl Tove, fleirårig raigras 602a 386bc 215c 1266ab 73a 83a 95ab Felina, raisv. (tsjekkisk) 568ab 394bc 299ab 1297a 76a 80a 93abc Hykor, raisv. (tsjekkisk) 575a 414abc 327a 1351a 77a 82a 95ab Perun, raisv. (tsjekkisk) 626a 484a 252bc 1411a 74a 82a 96a Felopa, raisv. (polsk) 616a 431ab 253bc 1354a 73a 82a 97a Becva, raisv. (tsjekkisk) 600a 489a 269abc 1395a 71a 85a 96a Terros strandsv. (polsk) 475b 349c 283ab 1136b 74a 74a 90c Retu strandsv. (finsk) 567ab 394bc 299ab 1283ab 88a 92a 92bc 2. Agronomiske eigenskapar til raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Avlingstal og data for dekking om våren og andel sådd gras er ikkje viste her. Overvintringa frå attleggsåret til første engår var god for alle sortane, med unnatak for Aberelan og Aberdart som hadde dekking mellom 60 og 70 % på Fureneset. I andre engår var det god dekking om våren på Særheim og Fureneset, medan dekkinga var dårlegare på Kvithamar, særleg for Aberdove. På Særheim gav sortane frå Wales like stor avling som dei tilpassa sortane, medan på Fureneset og Kvithamar var avlinga til IGERsortane klart minst. I første engåret var innhaldet av vassløyselege karbohydrat i første slåtten høgt på alle tre stadene (Tabell 4). Særleg på Særheim var det uventa høgt innhald i engsvingel. I andre og tredje slåtten og i alle tre slåttane på dei to andre stadene, var det klart minst vassløyselege karbohydrat i engsvingel. Skilnadene mellom sortar med forventa høgt sukkerinnhald ( Aberelan, Aberdove og Aberdart ) og sorten med forventa lågt innhald ( Fennema ) var relativt små.
7 89 Tabell 4. Innhald av vassløyselege karbohydrat, i prosent av tørrstoffet, i sortar av raigras, raisvingel og engsvingel. Resultat frå tre slåttar i første engår i 2001 på tre stader. Særheim Fureneset Kvithamar Sort 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. Aberelan 31bcd 19de 21e 28bc 28d 24a 29ab 22bcd 23c Aberdove 35a 27a 30a 33a 22ab 29a 31a 28a 26a Aberdart 32b 23bc 29ab 28bc 22ab 25a 29ab 24ab 25ab Fennema 31bcd 22cd 27cd 28c 20cd 24a 27bc 22bcd 21cd Tove 32bc 23bc 28abc 30b 21bc 25a 29ab 22bcd 23bc Fure 29cd 18e 18f 24d 15e 17b 18d 15e 15e Baristra 30bcd 26ab 27bcd 29bc 23a 26a 30ab 19cd 22cd Felopa 28d 21cde 25d 29bc 18cd 27a 25c 18de 20d I andre engåret var nivået av vassløyselege karbohydrat stort sett lågare enn i første engår, særleg i første slått (Tabell 5). Men det var skilnader mellom forsøksstadene. Nivåskilnaden skuldast truleg at høge temperaturar våren 2002 førte til svært tidleg utvikling, samanlikna med Tabell 5. Innhald av vassløyselege karbohydrat, i prosent av tørrstoffet, i sortar av raigras, raisvingel og engsvingel. Resultat frå tre slåttar i andre engår i 2002 på tre stader. Særheim Fureneset Kvithamar Sort 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. 2. sl. 3. sl. Aberelan 19cd 17de 16bc 20b 21ab 15ab 24cd 22cd Aberdove 30a 26a 17ab 19b 19b 13b 30a 24a Aberdart 21bc 25a 18a 21ab 22ab 14ab 27b 23ab Fennema 21bc 20cd 15c 24a 26a 18a 24d 20f Tove 24b 21bc 17abc 22ab 25ab 16ab 26bc 23bc Fure 15e 16e 12d 20ab 25ab 15ab 21e 21ef Baristra 21bc 24ab 15bc 20ab 25ab 17ab 27b 21de Felopa 17de 18cde 16abc 21ab 22ab 15ab 23de 21ef Ein fann ikkje noko klart mønster i korleis innhaldet av vassløyselege karbohydrat endra seg fram mot hausting av første, andre og tredje slått (Tabell 6). Også i dette forsøket var det stor skilnad mellom åra, særleg for første og tredje slått.
8 90 L. Nesheim og L. Østrem / Grønn kunnskap 7(4) Tabell 6. Endring i innhald av vassløyselege karbohydrat (% av tørrstoff) frå 2-3 veker før hausting. Resultat frå snip sampling på feltet på Særheim. Middel av seks sortar. Første slått Andre slått Tredje slått Tidspunkt veker før slått 32,8b 16,2b 2 veker før slått 34,7a 22,0a 21,3b 17,0b 25,1a 15,6b 1 veke før slått 35,6a 22,4a 25,2a 21,8a 24,5a 17,3a Ved slått 32,3b 22,1a 22,6b 21,2a 26,1a 16,2ab 3. Verknad av nitrogengjødsling på innhald av sukker Gjødsling med 4 kg N per dekar førte til noko høgare innhald av vassløyselege karbohydrat i første og tredje slått enn der det ikkje vart gjødsla (Tabell 7). Vidare auke i N-gjødslinga gav lågare sukkerinnhald. Aukande N- gjødsling resulterte i høgare innhald av råprotein, medan verknadene av sterkare gjødsling på innhaldet av NDF ikkje var heilt eintydige. Tabell 7. Verknad av aukande N-gjødsling på innhald av vassløyselege karbohydrat, råprotein og fiber (NDF) i tre slåttar, i middel av to sortar. Første engår på eitt felt etablert på Særheim i Middel av sortane Aberdart og Fennema. Gjødsling/ Vassløyselege karbo., % Råprotein, % Fiber (NDF), % sort 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. 0 kg N/daa 33.4b 29.9a 26.8a 6.8c 7.0c 9.9d 51.4b 51.1b 49.6a 4 kg N/daa 34.7a 28.4a 28.0a 6.6c 6.9c 11.1c 49.7c 52.9a 45.4b 8 kg N/daa 30.3c 24.0b 22.6b 8.5b 8.5b 14.2b 50.7bc 53.8a 46.8b 12 kg N/daa 23.0d 21.1c 20.5c 10.6a 10.3a 15.6a 54.1a 54.0a 46.8b
9 91 Drøfting/konklusjon Overvintringstilhøva var særs vanskelege vinteren 2000/2001, med stor utgang av raigras også i område der overvintringa normalt er god for denne arten. Den tøffe vinteren førte til dårleg dekking om våren for fleire av dei prøvde raisvingelsortane. Men dei to tsjekkiske raisvingelsortane Felina og Hykor og den finske strandsvingelsorten Retu overvintra svært godt. Året etter var overvintringstilhøva meir normale, og det var tilfredsstillande dekking om våren for alle sortane som vart etablerte i Dei foreløpige resultata av rettleiingsprøvinga av nye sortar av raisvingel og strandsvingel verkar lovande, fleire av sortane har god overvintringsevne og høgt avlingspotensial. Innhaldet av vassløyselege karbohydrat varierte mykje mellom år, stader og slåttar. Som venta var innhaldet stort sett lågare hjå engsvingel enn hjå raigras og raisvingel. Nivået av vassløyselege karbohydrat var jamt over høgare både i engsvingel og raigras enn det ein har funne før (Nesheim & Brønstad 2000), og det kan ha samanheng med at det vert lagt vekt på å få prøvene raskt frå feltet til tørkeskapet. Skilnadene i karbohydratinnhald mellom sortane med forventa høgt og lågt nivå var ikkje store, og tilsvarande resultat er funne i dei andre landa som er med i EUprosjektet. På Fureneset i 2002 var jamvel innhaldet av karbohydrat høgast hjå Fennema og lågast hjå Aberdove, heilt motsett av det ein venta. Vi kan foreløpig ikkje forklare dette. Endringane i innhald av karbohydrat, råprotein og fiber med aukande N-gjødsling var som venta. Referansar Nesheim, L. og J. Brønstad, Rettleiingsprøvinga i Norge foreløpige resultat frå prøving i engrapp, fleirårig raigras og raisvingel. Grønn forskning 02/2000: Theodorou, M First periodic report of EU project QLK5-CT SweetGrass. Volden, H Krav til fiber- og sukkerinnhold i grovfôret. Grønn forskning 4 (5): Østrem, L Raisvingel - der sirkelen er slutta. Naturen 126 (5):
Vassløyselege karbohydrat i raigras
20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt
DetaljerRettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerArtar og sortar til eng og beite
69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerHaustbehandling av fleirårig raigras
98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig
DetaljerPotensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg
Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerTEMA Nr. 8 - Juni 2015
TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerOVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR
OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR Liv Østrem, Arild Larsen Bioforsk Vest neset / Graminor AS, Bodø RAISVINGEL - from breeding to beef UMB, Bioforsk, Graminor AS
DetaljerGrovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang
474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerF o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?
Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav
DetaljerGod fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette?
160 God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette? Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade
DetaljerSkade av hjort på innmark
40 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Skade av hjort på innmark Synnøve Rivedal synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2 NR.: 1 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 er som er ferdig testet LARS NESHEIM OG ANNE LANGERUD, NIBIO KVITHAMAR 2 FORORD Offisiell verdiprøving
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave
DetaljerNr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden
TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerTest av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009
Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert
DetaljerFelles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES
92 A. Larsen og L. Østrem / Grønn kunnskap 7(4) Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES Arild Larsen / arild.larsen@planteforsk.no
DetaljerVi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS
Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne
DetaljerBioforsk FOKUS. Nr. 7 2007. Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007. Lars Sekse (redaktør)
Bioforsk FOKUS Vol. 2 Nr. 7 2007 Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007 Lars Sekse (redaktør) Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. -
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerAndel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime
6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerKLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI
KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerRedusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.
Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 1
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 18 2006 Sortsprøving i luserne meir hardføre sortar kan utvide dyrkingsområdet Variety testing of lucerne in Norway more winter hardy varieties can extend the growing area Tor
DetaljerKryddersalvie (Salvia officinalis), prøvedyrking
Kryddersalvie (Salvia officinalis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Kryddersalvie (Salvia
DetaljerVerknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng
erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling
DetaljerKvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter
44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter
DetaljerN-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing
N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerViktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
DetaljerVarighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens
52 H. Bonesmo og A. K. Bakken. / Grønn kunnskap 9 (3): 52 57 Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar
DetaljerAlternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd
Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med
DetaljerEffekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord
Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerKLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010
RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerVerknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng. Planteforsk Rapport 21/2000 ISBN Pris/price NOK 100,-
Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng Effects of N fertilizers on botanical composition, yield and herbage quality in leys Steinar Bø & Lars Nesheim Planteforsk Rapport
DetaljerFelles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES
225 Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES Arild Larsen 1) / arild.larsen@planteforsk.no Liv Østrem 2) 1) Planteforsk
DetaljerDerfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerPrøving av nye jordbærsortar for konsum og industri
600 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd.
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerVomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei
44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR
DetaljerTema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO
1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,
DetaljerKryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004
Kryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Åtte sortar av kryddertimin
DetaljerHva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
DetaljerGraset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det?
Graset veks godt på norsk naturgrunnlag! Veit vi å verdsette det? Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Grovfôrkonferansen 2018, Stjørdal 7.-8. februar Disposisjon Kva er galt med Noreg? Teoretisk,
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
Detaljertil grasmark i Nordland
STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt
DetaljerTimoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 19 2006 billedfelt 182x120 Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts Tor Lunnan Bioforsk Aust Løken 2 Samandrag
DetaljerKLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011
Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar
HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,
DetaljerFrøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).
Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerProduksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal
Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Heilgrøde er Korn, mais, erter eller bønner dyrka i reinbestand eller i blandingar hausta og konservert
DetaljerSKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og
Detaljerkunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset
Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerLystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004
Vol.9 Nr.103 2005 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2004 B. Varieties that have not completed
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 13 2011 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010 A. er som er ferdig testet Results from the official variety testing in fodder crops 2010 A. Varieties
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 6 2013 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012 A. er som er ferdig testet Results from the official variety testing in fodder crops 2012 A. Varieties
Detaljer