Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri
|
|
- Thorstein Helle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 600 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Samandrag Nye jordbærsortar og ein del seleksjonar vert først og fremst prøvde i dyrkingsforsøk ved Planteforsk Kise, men nokre vert og prøvde andre stader i tillegg. Sortane vert vurderte for viktige eigenskapar for dyrking, resistens mot skadegjerarar, avling og kvalitet. Florence er interessant for vidare prøving i praktisk dyrking. Også Frida bør prøvast på same måte, men det vart siste året funne at også den sorten får åtak av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) når plantene vert dyrka utan sprøyting. Yamaska er ein sein sort som og bør prøvast i praktisk dyrking. Kimberley er rapportert å vera svært svak for jordbærsvartflekk (Colletotrichum aucutatum) og bør difor ikkje dyrkast. Symphony har truleg liten verdi. Siste året vart seks sortar prøvde ut av Stabburet AS som råstoff for kokt og rørt syltetøy. Seleksjonen PK frå Planteforsk sitt foredlingsprogram var den beste for begge produkta. Frida gav bra råstoff for kokt syltetøy, men dårlegare for rørt. Både Korona og Florence gav dårleg råstoff for begge produkta. Innleiing Det vert heile tida utvikla nye jordbærsortar både her i landet og i utlandet. Dei fleste foredlarane freistar å laga sortar med god kvalitet som friske bær. Det er marknaden for friske bær som dominerer og som såleis er den mest interessante. I Europa er Polen den store produsenten av fleire bærarter. Der vert framleis jordbærsorten Senga Sengana dyrka på store areal, og det er framleis nesten berre den sorten som vert dyrka for industrimarknaden. Så lenge industrien har fått billeg råstoff av Senga Sengana med god kvalitet, har det vore lite spørsmål etter nye sortar for industribær. Men etter som pri-
2 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) 601 sen på bæra også i Polen har stige kraftig siste åra, høyrer vi no om at foredlarane elles i Europa også har børja interessera seg for å utvikla sortar for industrien. Senga Sengana har eigenskapar som har gjort han til ein kombinasjonssort ein sort som kan nyttast både for industri- og ferskvaremarknaden. Dagens krav til kvalitet er særs store, og det vert difor etter kvart krav om spesialsortar for ulike marknader. Krav til bærkvalitet Kvaliteten på jordbæra vert oppfatta som særs god her i landet. Det vert ofte forklara med gode dyrkingsforhold: kjøleg klima, godt lys og lange dagar. Klimafaktorane er viktige for å utvikla bær med god kvalitet, men den genetiske variasjonen innanfor jordbær er også svært stor, og det er mange faktorar som tel med i kvalitetsomgrepet. Det vert stilt ulike krav til viktige kvalitetsfaktorar når bæra skal nyttast som friske eller om dei skal konserverast. For friske bær er følgjande kvalitetsfaktorar dei viktigaste: Store, litt mørke og jamne bær med mykje aroma og god smak. Faste bær med sterkt skinn som gjev bæra god lagringsevne og robuste i omsetnaden. Bæra må dessutan vera velforma med fin utsjånad og utan synlege teikn på skadegjerarar. Når bæra skal nyttast i industrien, er dei viktigaste kvalitetsfaktorane følgjande: Mørk og stabil farge og godt gjennomfarga bær. Høgt innhald av både syre og sukker, men syreinnhaldet er særleg viktig. Moderat bærstorleik. Fleire krav til sortane Krava til ytre og indre kvalitet hjå bæra er viktige, men for at ein ny sort skal vera interessant, må fleire andre krav oppfyllast: Høg resistens mot viktige sjukdomar, midd og skadeinsekt er eit viktig grunnlag for friske planter og redusert bruk av kjemisk plantevern. Det aukar tryggleiken for kvaliteten og gjev ein enklare og billegare produksjon. Klimatilpassa plantemateriale med god overvintring av plantene sikrar høg og jamn produksjon gjennom heile omløpet. Avlingsevne og bærstorleik er viktige eigenskapar. Evne til å tola hausting, transport og omsetnad er andre viktige eigenskapar ved sortane.
3 602 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye sortar og seleksjonar Av meir enn 240 sortar som har vore prøvde på Kise gjennom åra har berre eit fåtal kome i dyrking og fått stor verdi. Dei beste sortane våre i dag har kome frå ulike stader, så det er vanskeleg å seia kvar det er best sjanse for å få gode sortar frå: Senga Sengana er tysk, Korona hollandsk, Bounty kanadisk. I tillegg til at vi har fått nokre gode norske sortar. Engelske eller skandinaviske sortar har sjeldan hevda seg som gode handelssortar hjå oss. Det er stort behov for nye sortar i jordbær, og interessa for resultata frå sortsprøvinga er stor. Planteforsk har nokre år hatt samarbeid med Bama og Gartnerhallen om prøving av nye sortar for frisk varemarknaden. Dette samarbeidet har gjeve nyttig kunnskap om sortane i denne marknaden. Siste året har vi hatt stor nytte å samarbeida med Stabburet AS for prøving av sortar for industrien. Frå Planteforsk sitt eige foredlingsprogram vert interessante seleksjonar prøvde i forsøk i fleire landsdelar. Dette arbeidet har vore støtta av midlar frå fleire fylke i ulike delar av landet. I tillegg til registrering av avlingsevne og viktige kvalitetseigenskapar i forsøk ved Planteforsk, har nokre seleksjonar også vore prøvde på større felt hjå utvalde dyrkarar i samarbeid med lokale forsøksringar. Resultat frå sortsprøvinga siste åra I sortsforsøka siste åra har sortane Korona og Polka vore nytta som kontrollsortar. Dei nyaste sortane som siste to åra har vore samanlikna med dei to sortane er: Kimberley, Symphony, Yamaska, Florence og Frida. Kimberley er ein hollandsk sort som vekte stor interesse i Skandinavia for eit par år sidan og vart mykje planta både i Sverige og Danmark. Då vi hadde fått sorten gjennom karantene, fått laga nye planter og planta det første forsøket, kom det meldingar frå både Danmark og Sverige om at sorten var svært utsett for den nye og farlege soppsjukdomen jordbærsvartflekk (Colletotrichum aucutatum), og i Danmark trur mange at denne sjukdomen kom dit med planter frå Holland. Etter at også vi har fått denne sjukdommen her i landet, har interessa for sorten vorte redusert. Sorten modnar om lag som Korona, både avling og bærstorleik er bra, men kvaliteten er berre middels. Vi vil difor førebels ikkje rå til at sorten vert planta. Symphony er ein engelsk sort som var lansert kraftig for nokre år sidan. Også denne sorten har hjå oss vore berre middels i dei fleste eigenskapar, og tilrådinga for sorten vert som for Kimberley. Yamaska er ein kanadisk sort som vi meiner bør prøvast litt vidare i prak-
4 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) 603 tisk dyrking. Sorten er svært sein. Det gjeld også utviklinga om våren, og første åra vart dette oppfatta som at plantene var frostskadde. Vidare prøving har synt at det ikkje var rett. Også bæra modnar seint hjå denne sorten. Det har lenge vore behov for seine sortar, og sidan plantene er svært friske og bærkvaliteten bra, vil vi tilrå at sorten vert planta som prøvesort. Florence er ein engelsk sort som har vorte svært godt motteken i ferskvaremarknaden. Også denne sorten er sein om lag 10 dagar etter Korona. Plantene er friske og både avlinga og bærstorleiken er bra. Bæra hjå engelske sortar er ofte litt lyse, men fargen hjå Florence er fin og bra raud. Berre vidare dyrking vil syna kor viktig sorten vil verta, men til no har det vore svært positive tilbakemeldingar både frå dyrkarane og marknaden om denne sorten. Frida er den nyaste norske sorten som har vore prøvd siste par åra, og det vart tidleg stilt betydelege forventningar til sorten. Ei grundigare prøving av sorten har vore påverka av at det vart funne planter smitta av soppsjukdomen jordbærsvartflekk (Colletotrichum aucutatum) i materialet av sorten. Ei meir praktisk prøving av sorten vil difor først få noko omfang i år. Men i forsøka på Kise og hjå nokre dyrkarar har sorten synt at han framleis er særs interessant. Det har etter kvart diverre synt seg at utan sprøyting, er heller ikkje plantene av denne sorten er særleg sterke mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis). Sist sommar vart det og funne bær med tydeleg åtak av soppen. Berre vidare prøving kan syna kor stort omfang dette vil ha. Sorten gjev gode avlingar av svært store bær. Dei første bæra har ofte litt dårleg form, men seinare er dei store, jamne, svært velforma og koniske. Prøving av nye sortar og seleksjonar for industrien Våren 2004 fekk vi spørsmål frå Stabburet AS i Brumunddal om samarbeid for å prøva nye sortar for industrien. Nye trendar i marknaden har stimulert industrien til utvikling av produkt med redusert sukkerinnhald. Stabburet AS utvikla for nokre år sidan kokt syltetøy med redusert sukkerinnhald. Det har på få år teke over store deler av marknaden. No ønskjer dei i tillegg å utvikla produkt av rørt syltetøy med endå mindre sukker. Nye produkt stiller andre krav til kvaliteten på råstoffet, og det er difor interessant å prøva nye og eldre sortar i dette arbeidet. Senga Sengana er den heilt dominerande industrisorten, og Stabburet AS ønskte å nytta norsk råstoff av den sorten som standard. I tillegg ønskte dei å nytta importert råstoff av same sorten. Polka har vore nytta ein del som industrisort siste åra, men det har vore stilt ein del spørsmål om kvaliteten hjå sorten er god nok. Difor ville dei gjerne ha med den sorten. Sidan det ofte vert stilt spørsmål om kvifor ikkje Korona kan nyttast av industrien, ønskte
5 604 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) vi å få med den. Dei nye sortane Florence og Frida er interessante å studera korleis dei høver i industrien. Då m.a. den norske seleksjonen PK var med i forsøk hjå dyrkarar, fekk vi høyra at bæra gav svært fint og godt syltetøy. Den seleksjonen vart difor vald som siste sort i forsøket. Bær av sortane vart hausta om lag midt i sesongen og levert til fabrikken berre få timar etter hausting. Der vart halvparten nytta med det same som friske bær som råstoff for rørt syltetøy. Seinare vart det og laga rørt syltetøy av frosne bær. Vanleg kokt syltetøy var berre laga av frosne bær. Ein viktig motivasjon for forsøka var å redusera sukkerforbruket. Dei ulike produkta vart tilsett følgjande mengder sukker: Vanleg kokt syltetøy: Kokt syltetøy med redusert sukkerinnhald: Rørt syltetøy: 450 g sukker/kg ferdig syltetøy 300 g sukker/kg ferdig syltetøy 200 g sukker/kg ferdig syltetøy Smakstesting av syltetøyet Syltetøyet vart produsert sist i juli, og to månader seinare var fire tilsette frå Kise på Stabburet AS i Brumunddal for å smaka på produkta. Det vanlege kokte syltetøyet smaka svært søtt og gav små skilnader mellom sortane, medan det var betydelege skilnader mellom sortane for dei to andre produkta. Det vart då bestemt at Stabburet AS skulle førebu ein smakstest av dei to siste produkta der sortane var ukjende. Denne testen vart gjennomførd 21. oktober. Det var åtte deltakarar i smakspanelet. To var bærprodusentar og to var kvinner. Smakspanelet sat kring eit stort og lyst bord i eit lyst rom. For kvart produkt vart prøvane presenterte i små kvite plastskåler som var nummererte. Skålene stod på serveringsbrett, og det vart nytta små, kvite plastskeier ved smakinga. Stabburet AS hadde sett opp eigenskapane dei ønskte vurdering av, og det vart nytta poengskala 1 9 der høge verdiar var positive eigenskapar. Eigenskapar som vart vurderte: Raudfarge heile massen: Vurdering av raudfargen på heile prøven. Raudfarge bær: Vurdering av raudfargen på bæra i prøven. Jordbærsmak: Vurdering av om produktet hadde jordbærsmak. Søt smak: Vurdering av kor søtt produktet var. Frisk, syrleg smak: Vurdering av kor frisk og syrleg smaken var. Fastleik og konsistensen hjå bæra: Vurdering av dette i produktet. Resultat av smakstestinga Resultata av smakstesten av kokt syltetøy er presenterte i tabell 1 og for rørt i Tabell 2. Seleksjonen PK var den klart beste som råstoff for kokt syltetøy i
6 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) 605 denne granskinga (Tabell 1). Seleksjonen var klårt best i alle vurderte eigenskapar med unntak av den siste fastleik og konsistens av bæra. For dette produktet kom i middel Frida ut som den nest beste, sjølv om middelverdien skilde seg lite frå Senga Sengana. Det er likevel verdt å leggja merke til at raudfargen var svakare hjå Frida enn hjå Senga Sengana. Samanlikna med Polka kom Frida godt ut i granskinga. Norskproduserte og importerte Senga Sengana var nokså like, men dei importerte fekk i middel litt høgare poeng. Korona og Florence var dei to dårlegaste sortane. Florence fekk minst poeng i fire av seks eigenskapar og Korona i to. Begge sortane hadde dårleg farge, og dei fekk også svak vurdering for jordbærsmak og syrleg smak. Tabell 1. Vurdering* av ulike kvalitetskomponentar av kokt jordbærsyltetøy. Middel av åtte domarar Sort Raudfarge av Smak Fastleik og kon- Middel Syltetøyet Bæra Jordbær Søt Syrleg sistens av bæra Senga Sengana, norsk 6,6 6,3 5,1 4,9 4,6 4,8 5,37 Senga Sengana, import 7,0 6,3 4,4 5,5 5,0 5,3 5,56 Korona 5,0 4,0 3,8 5,1 3,8 4,0 4,27 Polka 6,4 5,3 5,5 6,1 3,9 4,8 5,32 Florence 4,6 4,0 3,5 5,5 3,4 4,8 4,29 Frida 6,6 5,9 4,8 6,1 5,0 5,1 5,59 PK ,8 7,0 5,9 6,6 6,0 5,1 6,40 * Poengskala = svært dårleg, 9 = svært bra, 5 = akseptabelt Seleksjonen PK var også den klart beste som råstoff for rørt syltetøy (Tabell 2). Seleksjonen var klårt best i tre av seks eigenskapar. For dette produktet kom Polka i middel ut som den nest beste. Her var norskproduserte Senga Sengana betydeleg betre enn dei importerte. Frida hadde svak jordbærsmak, men var best for fastleik og konsistens av bæra. Ein merknad her var at bæra hjå Frida var svært store og når dei vart delte i skiver, var skivene i syltetøyet svært store. Polka kom for dette produktet ut som den nest beste sorten, og hadde særleg god raudfarge i bæra. Florence var også for dette produktet den dårlegaste sorten. Sorten fekk svært lite poeng for farge av produktet, men for søtsmak fekk sorten mest poeng.
7 606 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 2. Vurdering* av ulike kvalitetskomponentar av rørt jordbærsyltetøy. Middel av åtte domarar Sort Raudfarge av Smak Fastleik og kon- Middel Syltetøyet Bæra Jordbær Søt Syrleg sistens av bæra Senga Sengana, norsk 5,8 5,4 4,9 5,5 5,1 4,4 5,17 Senga Sengana, import 5,9 5,4 4,8 4,0 4,1 4,1 4,71 Korona 4,9 4,1 4,9 5,5 4,8 4,3 4,73 Polka 6,1 6,0 4,5 5,6 4,8 5,3 5,38 Florence 2,8 2,5 4,3 6,0 4,3 4,3 4,00 Frida 5,1 5,1 4,1 5,1 3,9 6,3 4,94 PK ,4 5,5 5,8 5,4 5,5 5,6 5,70 * Poengskala = svært dårleg, 9 = svært bra, 5 = akseptabelt Konklusjon Florence er interessant for vidare prøving i praktisk dyrking. Også Frida bør prøvast på same måte, men det vart siste året funne at også den sorten får åtak av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) når plant-ene vert dyrka utan sprøyting. Yamaska er ein sein sort som og bør prøvast i praktisk dyrking. Kimberley er rapportert å vera svært svak for jordbærsvartflekk (Colletotrichum aucutatum) og bør difor ikkje dyrkast. Symphony har truleg liten verdi Det er auka interesse for dyrking av jordbær til industrien. Industrien ønskjer å utvikla nye produkt med mindre sukker og har behov for å finna fram til sortar som gjev godt råstoff for desse produkta. Samarbeidet med Stabburet AS i 2004 gav nyttige resultat, og den norske seleksjonen PK gav i denne granskinga det beste råstoffet. Dei andre nye sortane var svake i viktige eigenskapar og det er ønskjeleg med nokre fleire prøveproduksjonar før dei eventuelt må kasserast som industriråstoff. Det vert i vinter laga planter av seleksjonen PK for å få prøvd sorten vidare både i dyrking og som råstoff for industrien.
Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
DetaljerJordbærsortar Strawberry cultivars
402 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) 402-408 Jordbærsortar Strawberry cultivars Arnfinn Nes / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Nøkkelord: avling, jordbær, kvalitet,
DetaljerKOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE
SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger
DetaljerResultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk
445 Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk Arnfinn Nes 1) / arnfinn.nes@planteforsk.no og Nina Heiberg 2) 1) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2012
Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerSar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004
Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Sar (Satureja hortensis),
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerMånadsbrev frå oktober, Grøn avd.
Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerSortsprøving i bringebær
Sortsprøving i bringebær Bærseminar Ringebu 17.03.12 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Prøvefelt bringebærsortar Stad Planteår Tal planter Sortar og seleksjonar Seleksjonar per sort frå andre
DetaljerKryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004
Kryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Åtte sortar av kryddertimin
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerSPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE
SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerArbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes
Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerSortsprøving i bringebær
Sortsprøving i bringebær Bærseminar Hamar 13.03.14 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Graminor skal foredle eller representere sortar som er klimatilpassa, vinterherdige, har god sjukdomsresistens,
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerServiceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1
Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerStyresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerEvaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?
bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen
DetaljerEvaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing
Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerÅrsmelding 2014 for Sognefrukt SA
Årsmelding 2014 for Sognefrukt SA Innkalling til årsmøte. Sognefrukt SA kallar inn til årsmøte på Sognefjord Hotell onsdag 20. Mai 2015 kl 17:00 Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling. 2. Val av skrivar
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerAurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?
Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store
DetaljerKorleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?
Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat Trong for jordbær til norsk
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerKommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)
Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området
DetaljerSøknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland
Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner
DetaljerRadiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B
StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection
DetaljerHAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving
HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2
DetaljerMØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00
MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerMånadsbrev for ROSA mars 2015
Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
Detaljer1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
DetaljerRettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel
Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerKompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerVIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL
Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerMarknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto
Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerNorske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning
navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
DetaljerBachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon 3 Bokmål / Nynorsk Dato: Mandag 29. april 2013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består av: 11 sider Antall
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerSparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert
Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerEID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT
EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte
DetaljerFINANSFORVALTNINGA I 2011
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2
Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerNetcan Utvikling. Forretningsplan
Netcan Utvikling Forretningsplan Netcan Utvikling 2 Innhald INNHALD... 2 SAMANDRAG... 3 PRODUKTKONSEPT... 4 PROBLEMBESKRIVELSE... 4 STATUS PÅ TEKNOLOGI... 4 PLANLAGT UTVIKLINGSLØP... 4 INNOVASJONSHØGDE
DetaljerNytt om sortar i bringebær
Nytt om sortar i bringebær Fagdag bringebær Vik 27.11.09 Dag Røen Graminor AS Njøs frukt- og bærsenter Disposisjon Oversyn over prøvefelt Oversyn over sortar i prøving Omtale av nokre av sortane Disposisjon
DetaljerStyremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.
Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs
DetaljerLærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
DetaljerRapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014
Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik
Detaljerresultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.
Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste
DetaljerRiksregulativet for ferjetakstar - høyring
Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
Detaljer