Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren
|
|
- Severin Enger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren Trond Henriksen / trond.henriksen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Både raigras og kvitkløver brukes som underkulturer i korn. Raigraset brukes som fangvekst for å samle uorganisk nitrogen (N) fra jord og redusere avrenning av N fra kornareal. Kvitkløveren dyrkes for å samle N fra luft og brukes som levende gjødsel i økologiske korndyrkingssystem. Raigras som fangvekst Gjennom Nordsjødeklarasjonen (1987) forplikter Norge seg internasjonalt til å iverksette tiltak for å redusere utslipp av næringsstoff, først og fremst N og fosfor (P), til Nordsjøområdet. Gjennom EUs nye nitratdirektiv er det fokusert sterkere på N-forurensing fra landbruket, og dette er fulgt opp fra norsk side ved økte satser for tilskudd til bruk av fangvekster. Under våre dyrkingsforhold er det mest aktuelt å bruke fangvekster i forbindelse med kornproduksjon, og gras som vokser etter at kornet er tresket kan bidra til redusert avrenning av næringsstoff. Spesielt interessante er grasarter som har en god vekst og stort næringsopptak helt frem til frosten kommer. For at bruk av slike fangvekster skal redusere risikoen for forurensing, er det imidlertid viktig at de oppsamlede næringsstoff bevares på åkeren helt frem til sommeren året etter. Kvitkløver som levende gjødsel På økologiske planteproduksjonsgårder er det nødvendig å gjødsle kornet, og om en ikke har tilgang på husdyrgjødsel så må en drive en aldri så liten tilleggsnæring, nemlig produksjon av levende gjødsel. Med levende gjødsel mener jeg N-fikserende belgvekster hvorfra N frigjøres nesten umiddelbart etter plantens død. Dyrkingsforholdene våre setter en god del begrensninger når det gjelder valg av arter og sorter
2 120 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): og metoder, og i praksis er det mest snakk om dyrking av belgvekster som underkultur i korn, som innblanding i grønngjødsel og i kortvarig eng. Jeg har jobbet mest med kvitkløver som underkultur. Selve dyrkingen av kvitkløveren er for så vidt ganske enkel, men å få maksimalt utbytte av oppsamlet N i form av gode kornavlinger og minimale tap til omgivelsene se det er en stor utfordring. Ikke minst fordi det er snakk om levende planter som skal dyrkes et helt år før de skal utnyttes som gjødsel. Hvordan skal vi på best mulig måte oppbevare N i denne levende gjødsla over vinteren? God bruk av kvitkløver som gjødsel krever mye kunnskap om planten selv og om hvordan de lokale klima-, jordbunnsog dyrkingsforhold påvirker vekst, overvintring og gjødselvirkning. Den vanskelige vinteren De mest brukte fangvekstene (særlig italiensk raigras) er lite vinterherdige, og nedfrysing gjennom vinteren kan resultere i lekkasje av N og P. I et tre-årig lysimeterforsøk på Ås, resulterte bruk av raigras i en betydelig økning i overflateavrenning av PO 4 -P sammenliknet med areal uten fangvekst. I dyrkingssystemene på Apelsvoll har en også funnet høyere konsentrasjon av fosfat i overflatevann fra dyrkingssystem med mye eng sammenliknet med system med lite eng. I tidligere undersøkelser har vi funnet at både raigras og kvitkløver også taper en god del N fra det grønne bladverket i løpet av vinteren. Dette kan føre til denitrifikasjon og tap av N som klimagasser (NOx) om våren dersom jorda er vannmettet. Slik sett er det mulig at bruk av fangvekster for å hindre N-avrenning til Nordsjøen både kan gi P-forurensing lokalt og økte klimagassutslipp fra norsk landbruk. For den videre bruk av fangvekster er det derfor av stor betydning å kvantifisere i hvilken grad en typisk norsk vinter påvirker fangvekstenes evne til å holde på næringsstoff fra en sesong til den neste. Det er også viktig å finne ut hvor det blir av næringsstoff som forsvinner fra det grønne plantematerialet i løpet av vinteren. De samme spørsmål er også viktige i forbindelse med å optimalisere bruken av N-fikserende belgvekster som gjødsel i økologisk kornproduksjon. Gjennom en serie forsøk over fire år har vi jobbet med disse spørsmålene. Materialer og Metoder De to første forsøksårene ( og ) ble italiensk raigras (Macho), engsvingel (Fure) og kvitkløver (Snowy), sådd i en rad inntil den ene kanten av små kasser (15 40cm). Noen kasser ble fylt med jord og holdt uten plantebestand gjennom sesongen (kontrolledd). Vi brukte 3 parallelle kasser i og fire paralleller i Like etter såing ble det lagt en takrenne ned i kassene, som bladene forsiktig ble brettet
3 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): Bilde 1. Nærbilde av trekasser med kvitkløver, italiensk raigras, engsvingel eller bar jord høsten Bladene ble brettet forsiktig ned i takrennen og vann som rant ned gjennom disse bladene ble ledet videre ned i oppsamlingstanker. nedi utpå høsten. Rennen var koplet til en 10 l plastkanne for oppsamling av vann som hadde seget ned gjennom dette plantematerialet. Se bilde 1. De to siste forsøksårene ( og ) ble de samme plantearter og -sorter (men Milkanova kvitkløver istedenfor Snowy) dyrket i potter (12cm diameter, 20cm høyde) som ved vekstavslutning ble lagt i plastkar (30 50cm) som var koplet til oppsamlingstank. Fire parallelle plastkar ble brukt i , mens det ble brukt tre paralleller i Også her var det med potter uten planter som kontrolledd. Uttak av plantemateriale ble gjort i slutten av oktober og begynnelsen av april året etter. Ved disse anledningene ble plantenes røtter vasket rene for jord og separert fra bladverket. Vi registrerte tørrstoffmengde og analyserte for innhold av N og P i bladverk og røtter. Vann som hadde seget ned gjennom bladverket ble samlet opp, veid og analysert for innhold av total-n, NH4-N, NO3-N, total-p og PO4-P ved tre/fire anledninger gjennom vinteren. Innhold av næringsstoff i
4 122 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): Figur 1. Temperaturen ( C) i ved jordoverflaten i vinterhalvåret i forsøksperioden sigevannet som stammet fra bladverket ble beregnet ved å trekke fra verdier som ble funnet i sigevann fra kontrolleddet uten planter. Temperaturen ved jordoverflaten ble registrert hver 2. time i vinterhalvåret og er vist i Figur 1. Resultater Opptak av N og P i planter og tap fra høst til vår Raigraset ble veldig frodig utover høsten, med høyt totalt opptak av N og P (Bilde 1, Fig.2). Sammenliknet med raigraset hadde eng svingelen en betydelig svakere vekst, med et opptak av N og P i bladverket som var på henholdsvis 34 og 28 % av raigrasets. Engsvingelen hadde imidlertid like mye N og P i røttene som raigraset. Kvitkløveren hadde høyt innhold av N både over og under bakken, mens opptaket av P i bladverket (blader + stoloner) var på 58 % av raigrasets.
5 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): Figur 2. Innhold (mg/kasse eller kar) av N (øverst) og P (nederst) i bladverk og røtter hos raigras, engsvingel og kvitkløver ved vekstavslutning. Gjennomsnitt for fire år. Figur 3. Vintertap av N (øverst) og P (nederst) fra bladverk av raigras, engsvingel og kvitkløver i prosent av mengde N og P om høsten. Mengden av N og P i bladverket var lavere om våren enn om høsten, og i figur 3 ser en disse vintertapene i prosent av mengden ved vekstavslutning. I gjennomsnitt for alle tre planteartene, var tapene av N fra bladverket på 6, 35, 68 og 8 % gjennom de fire vintrene , , og Tapene av P var på 11, 36, 60 og 19 % de samme årene. Tilsvarende var tapene av N fra røtter på 9, 17, 29 og 13 % og av P på 6, 23, 17 og 22 %. Det var altså store forskjellene i tapene mellom år, men alle tre artene reagerte relativt likt (Fig. 3). I gjennomsnitt over fire år ble 32 % av N i raigrasbladene borte fra høst til vår mens 17 % av N i røttene gikk tapt. For engsvingel var de tilsvarende tallene 22 og 6 %, og for kvitkløver 34 og 28 %. Innhold av N og P i sigevann Av det totale tapet av N og P fra bladverket fant vi i gjennomsnitt igjen henholdsvis 45 og 35 % i sigevannet, men variasjonene var store. Innholdet av N og P i sigevannet var svært lavt helt frem til siste uttak om våren. Det var (med et par unntak) høyest for raigraset. Innholdet av N og P i sigevannet var svært lavt for engsvingel, mens det varierte mye for kvitkløveren (Fig. 4). I gjennomsnitt for alle arter og alle år fant vi at 49 % av total-n i sigevannet var i organisk form, 46 % som NH 4 -N og 5 % som NO 3 -N. For P fant vi 19 % i organisk form og 81 %
6 124 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): Figur 4. Innhold (mg) av totalt N (venstre) og P (høyre) i sigevann oppsamlet under raigras, engsvingel og kvitkløver de fire forsøksårene. Verdiene er summert for hvert uttak slik at siste datapunkt gir det totale innholdet i sigevann gjennom vinteren. Merk forskjeller på skala for N og P. Figur 5. Fordeling mellom organisk og uorganisk N og P (% av total N og P) i sigevann oppsamlet under raigras. Fordelingen var nesten helt tilsvarende for engsvingel og kvitkløver.
7 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): som PO 4 -P. I figur 5 viser vi fordeling mellom organisk og uorganisk N og P i sigevannet for raigras. Tilsvarende fordeling mellom organisk og uorganisk N og P ble funnet for engsvingel og kvitkløver også. Diskusjon Italiensk raigras kan bli svært frodig etter tresking av kornet og har et langt større opptak av næringsstoff enn engsvingel (Fig 2). Kvitkløveren har og et stort innhold av N utpå høsten, men en betydelig del av dette er fiksert fra luft. Betraktet som fangvekst er det derfor ingen tvil om at raigras er å foretrekke. Det er på markedet en rekke ulike sorter av italiensk (toårig) og engelsk (flerårig) raigras, og en bør velge fangvekstart og -sort i henhold til kornart og -sort og dyrkingsforholdene for øvrig. Om bruk av fangvekster skal være en effektiv metode for å redusere forurensing fra kornareal er det viktig at N og P forblir på jordet over vinteren og helt frem til neste vekstsesong. Raigrasets frodige vekst langt utover høsten skjer på bekostning av plantenes innvintring og de er ikke godt rustet til å møte frostnettene som under våre klimaforhold årvisst forekommer i oktober-november. I løpet av forsøksperioden var det spesielt høsten 2002 at vi fikk svært lave temperaturer i denne perioden. Den 19. oktober målte vi 11 kuldegrader ved jordoverflaten (Fig 1). Slike netter med streng frost virker svært uheldig på plantene, spesielt om plantevevet tiner opp i løpet av dagen. I løpet av vinteren tapte da også de testede artene i gjennomsnitt 68 % av det N og 60 % av det P som fantes i bladverket om høsten. Tapene var størst for raigras og kvitkløver mens engsvingelen klarte seg noe bedre (Fig. 3). Vi har også i flere andre forsøk gjennomført tilsvarende målinger av N-innhold om høsten og om våren. Tapene varierer mye fra år til år, som i denne forsøksserien (Fig. 3), men vintertap på over 60 % (som vi fant i ) hører til sjeldenhetene. Det kan imidlertid forekomme for blader av kvitkløver. Et gjennomsnittlig tap på rundt 30 % av både N og P i løpet av vinterhalvåret er realistisk både for raigras og kvitkløver. For engsvingel noe mindre. Om en litt grovt beregner 100 kg plantetørrstoff pr. dekar, 1,5% N og 0,3% P i dette og 30% tap finner en at det er snakk om rundt 0,5 kg N og 0,1 kg P pr. dekar. Nedenfor skal prøve å gjøre rede for hvor dette har blitt av. Forsøkene våre foregikk under nokså kontrollerte betingelser og vi samlet opp dødt og levende bladverk om våren. Det var derfor lite grovt partikulært materiale som gikk tapt. De tapene av N og P vi har presentert (Fig. 3) er derfor relativt lett transportable i vann (i finpartikulær, organisk eller uorganisk form) eller har gått tapt til luft i
8 126 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): Figur 6. Sammenheng mellom N:P-forholdet i bladverket om høsten og om våren. Snitt av paralleller for tre arter over fire år. Stiplet linje viser 1:1-forholdet. Figur 7. Sammenheng mellom N:P-forholdet i sigevannet og beregnet N: P-forhold i materiale tapt fra bladverket gjennom vinteren. Snitt av paralleller for tre arter over fire år. Stiplet linje viser 1:1-forholdet. form av NH3 eller NOx. Fordi det er vanskelig å utføre gode målinger av gasstap over lengre tid under feltforhold, har vi konsentrert arbeidet om å samle opp N og P i regn og smeltevann som har seget gjennom det grønne bladverket. Resultatene våre viser at N og P som tapes fra bladverket ligger relativt godt beskyttet i is og snø inntil snøsmeltinga
9 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): setter i gang om våren (Fig. 4). Da er det til gjengjeld meget mobilt, ikke minst fordi en betydelig andel av N og P finnes i ioneform (Fig. 5). I plantecellene finnes P som fosfat i nukleinsyrer (DNA, RNA). Fosfat spiller en viktig rolle i energimetabolismen (ATP, NAD) og det inngår i fosfolipider som bygger opp biomembraner. Ved cellens død frigjøres P raskt som PO4-P. Som for P inngår også N i nukleinsyrer, ATP og NAD, og N finnes i tillegg i aminosyrer, peptider og proteiner. I likhet med P finnes N for det meste i plantecellenes cytoplasma, men i motsetning til for P må organisk bundet N reduseres enzymatisk for å finnes igjen i form av NH4+. Resultatene våre viser altså at det har foregått en nedbrytning av organisk N i løpet av vinteren. Selv om det er en viss forskjell på hvor og hvordan N og P inngår i plantecellens byggesteiner, viser forsøkene at N og P tapes i omtrent like stor grad gjennom vinteren (Fig. 3). Forholdet mellom N og P (N:P-forholdet) i bladverket var akkurat like stort om våren som om høsten (Fig. 6). Vi fant også at N:P-forholdet i sigevannet var like stort som N:P-forholdet i beregnet tap fra bladverket (Fig. 7). Siden P ikke kan tapes i gassform, må derfor resultatene tolkes dit hen at gasstapene av N i vinterhalvåret var beskjedne. Trolig er sjansene for gasstap av N fra plantene større utover våren når varmen kommer i jorda. Flere tidligere undersøkelser har vist at bruk av fangvekster reduserer avrenning av N fra landbruksareal, men en må kritisk vurdere deres relevans. Klimaforholdene er helt avgjørende for hvor stort opptaket av N og P i fangvekster blir i løpet av høsten, hvor stort tapet av N og P blir i løpet av vinteren og skjebnen til tapt N og P. Resultater fra undersøkelser i sørlige deler av Sverige og Danmark er ikke nødvendigvis relevante for å vurdere hvorvidt bruk av fangvekster effektivt kan redusere avrenning av N og P fra kornareal på det sentrale Østlandet. Likeledes må dere vurdere i hvilken grad resultatene som jeg her presenterer er relevante for det området dere jobber i. Bruk av raigras og kvitkløver som underkultur flytter N og P fra jord og opp i grønt bladverk som lett skades gjennom vinteren og fører til at om lag 0,5 kg N og 0,1 kg P pr. dekar finnes i svært mobil form når snøsmeltinga setter inn om våren. Dette utgjør en risiko for forurensing om snøsmeltinga foregår raskt på frossen mark eller om vekstene benyttes tett inntil åpne vannveier. Vår vurdering er likevel, inntil videre, at bruk av raigras er et trygt tiltak for å
10 128 T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): redusere N-avrenning fra kornareal på Østlandet. Det bør imidlertid utredes nærmere i hvilken grad avrenning av PO4-P fra lite vinterherdige plantearter kan føre til eutrofiering av ferskvannssystemer. For å optimalisere bruken av kvitkløver som levende gjødsel, bør en unngå tidlig høstpløying. Ellers har ikke forsøkene våre vist noen forskjell i kvitkløverens ettervirkning om en pløyer seint på høsten eller tidlig på våren. Heller ikke modelleringsarbeider vi har gjennomført har gitt oss noe sikkert grunnlag for å anbefale det ene fremfor det andre under Østlandsforhold. Inntil videre tror vi imidlertid at vårpløying er å fortrekke fremfor høstpløying selv om frosten resulterer i tap av N fra bladverket. Dette N befinner seg i en utsatt sone, men fra dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll ser vi at det N som tapes fra jordet, det tapes hovedsakelig via grøftevannet. Og det er lengst vei for N ned til grøftene om plantene befinner seg over bakken. Konklusjoner Italiensk raigras og kvitkløver inneholdt betydelig mer N og P om høsten enn engsvingel, men tapet av N og P fra bladverket gjennom vinteren var også større. For italiensk raigras og kvitkløver ble om lag 30 % borte mens tapene fra engsvingel var på om lag 20 %. Tapene av N og P var klimaavhengige og varierte svært mye fra år til år. Streng nattefrost tidlig på høsten så ut til å være spesielt uheldig. Gasstapene av N var beskjedne i løpet av vinteren, og N og P som gikk tapt fra bladverket ble funnet i vanntransportabel form ved snøsmelting om våren. Rundt 80 % av P i sigevannet var i form av PO4-P mens rundt45 % av N var i form av NH4-N.
Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver
36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerEffekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth
Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene
DetaljerFoto: Ievina Sturite. Jordarbeiding, næringstap. og mineralisering
Foto: Ievina Sturite Jordarbeiding, næringstap og mineralisering 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerForslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen
Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Fremført av Espen Govasmark Fagansvarlig biologisk behandling,
DetaljerBedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering
Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerN-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?
19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Vokser kornet forskjellig når det får ulik gjødsling? Klasse: 1. - 4. Skole: Tverlandet (leirfjord, Nordland) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 22.04.2009 Side
DetaljerKantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerViktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerMange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)
Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerHelt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
DetaljerOppkonsentrert biorest som gjødsel til korn
Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerNASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerVirkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerBruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester
T. M. Henriksen & A. Korsæth / Grønn kunnskap 9 (1) 41 Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester Trond M. Henriksen & Audun Korsæth / trond.henriksen@planteforsk.no
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
DetaljerUtslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
DetaljerPrøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge
M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerGjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig
DetaljerMiljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer
Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.
DetaljerJordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras
368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerNytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener
Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerHva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL
DetaljerVegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt
192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering
Prosjekt: Byggro Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management Bakgrunn
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/6841 Dato: 16.03.2017 Anmodning om å lage lokal forskrift om lokal
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerNytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet
Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerJordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
DetaljerRettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga
DetaljerJORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerFOSFOR som plantenæring og forurenser
FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor
DetaljerGjenbruk av kunstgjødsel
Gjenbruk av kunstgjødsel Av Kristian Nikolai Jæger Hansen Elev ved Bodø videregående skole og vinner av Norsk Juniorvannpris 2017 med dette prosjektet. Bakgrunn Prosjektet gjenbruk av kunstgjødsel bygger
Detaljer