Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?
|
|
- Ingvild Didriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 309 Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Sammendrag Klett og Frigg rødsvingel, Nor og Leirin engkvein, Nordlys krypkvein og Lillian sauesvingel har, iallfall i deler av landet, vist bedre helhetsinntrykk enn de beste og mest brukte utenlandske grøntanleggssorter. De norske sortenes fortrinn ligger i god overvintringsevne, som i kontinentale og nordlige områder mer enn veier opp for lavere skuddtetthet og breiere blad. Genetisk sett har de norske grøntanleggssortene dårligere frøavlsegenskaper enn fôrsorter innafor samme art, men dyrkingstekniske forsøk, bl.a. gjennom prosjektet Frøavl av plengras i Telemark, har vist at det er mulig å øke avlingsnivået slik at norsk produksjon blir konkurransedyktig. Norsk rødsvingel (Klett) og engkvein (Nor) inngår allerede i flere norske plenfrøblandinger, og denne andelen vil stige når frø blir tilgjengelig av henholdsvis Frigg og Leirin. Markedet viser også betydelig interesse for Nordlys til golfgreen og Lillian til revegetering i høyfjellstrøk. Av de fire sistnevnte sortene høstes de første kommersielle frøavlinger i 2004 eller Innledning Private og offentlige grøntanlegg dekker om lag 3,0 mill daa her i landet. Ca. 70 % av dette er grasdekte arealer. Årlig omsetning av grasfrø til grøntanlegg (i det følgende noe upresist kalt plengras / plenfrø ) er tonn. Bortsett fra tonn norskprodusert frø, er dette sorter foredlet i Nederland, Tysk-
2 310 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) land, Frankrike, Danmark, Sverige (Skåne), England og USA. Uansett foredlingsland foregår mesteparten av frøavlen i Danmark eller USA. Importerte plensorter er ikke foredlet for norsk klima. Mange sorter klarer seg likevel bra, og sortsrangeringa i norske forsøk viser ofte klare fellestrekk med rangeringa i England og Nederland. Det finnes imidlertid geografiske områder og bruksområder med klart behov for norske sorter og norsk frøavl. Gjennom prosjektet Frøavl av plengras i Telemark (Telemark frøavlerlag / Innovasjon Norge, ) har vi de siste åra fokusert på norske plensorter av rødsvingel, engkvein, krypkvein og sauesvingel. Det finnes også en norsk plensort av engrapp, Ryss, som av plassmessige årsaker ikke omtales i denne artikkelen. Norske grassorter til plen og fairway Rødsvingel Til plen har vi to godkjente norske rødsvingelsorter, Klett med opphav i Skjerstad, Nordland, og Frigg sammensatt av genotyper fra Møre og Trøndelag. Frigg var med i offisiell verdiprøving (Tabell 1). Både på Apelsvoll (Toten) og Kvithamar (Stjørdal) hadde den signifikant bedre helhetsinntrykk enn Carina og Center; sistnevnte har i mange år vært en av de mest brukte rødsvingelsorter her i landet. Litt overraskende var Frigg ikke like overlegen på Løken (Valdres), og på Holt (Tromsø) lå den etter Center og Carina. Dette skyldes kanskje at det var mer snødekke og mindre barfrost på disse stedene. Utenlandske plensorter av rødsvingel har gjennomgående god resistens mot overvintringssopp, men de er ikke alltid like sterke mot fysiske vinterskader. Uansett viser Tabell 1 at Frigg bør inngå i plenfrøblandinger for hele landet unntatt kystområdene på Sør- og Vestlandet. Et typisk trekk i Tabell 1 er ellers at norske sorter viser best helhetsinntykk om sommeren, mens utenlandske sorter, på grunn av dårligere overvintring, først når sitt beste helhetsinntrykk om høsten.
3 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 311 Tabell 1. Helhetsinntrykk (1-9, 9 er best) av norske og mye brukte utenlandske sorter av rødsvingel og engkvein i plen på ulike steder i landet (middel over tre årstider) og til ulike årstider (middel over fem steder). Resultater fra verdiprøvingsserien (Molteberg & Enger 1999) Sær- Apels- Løken Kvit- Holt Vår Som- Høst Middel heim voll hamar mer Rødsvingel Frigg 5,4 7,1 6,5 7,2 5,9 6,2 6,8 6,3 6,4 Center 5,8 6,4 6,3 6,1 6,8 5,8 6,2 6,8 6,3 Carina 5,8 6,1 6,0 5,8 7,1 5,7 6,1 6,6 6,1 LSD 5% 0,5 0,5 0,6 0,3 0,8 0,4 0,4 0,4 0,3 Engkvein Leirin 5,5 6,3 7,2 7,1 7,4 6,0 7,2 7,0 6,7 Nor 5,3 5,8 6,8 6,7 7,3 5,6 6,9 6,6 6,4 Leikvin 4,6 5,9 5,7 5,3 6,7 5,1 6,1 5,7 5,6 Bardot 5,4 6,5 5,5 5,4 6,5,6 6,4 6,6 6,0 LSD 5% 0,5 0,8 0,6 0,5 0,3 0,4 0,3 Tabell 2. Dekningsprosent om våren og helhetsinntrykk gjennom sesongen i forsøk med norske og utenlandske sorter av rødsvingel og engkvein (ek) / krypkvein (kk) ved to forskjellige klippehøyder på Hallingdal golfbane, 2004 (første plenår). Se også Figur 1 Rødsvingel Engkvein / krypkvein Klippehøyde Klippehøyde Klippehøyde Klippehøyde 8 mm 25 mm 8 mm 25 mm % Hel- % Hel- % Hel- % Heldekn. het het dekn. het dekn. het vår (1-9) (1-9) vår (1-9) vår (1-9) Frigg 70 5,1 80 6,5 Nor (ek) 72 5,3 85 6,3 Klett 68 5,0 72 6,1 Leirin (ek) 68 4,7 80 6,3 Calliope 28 4,5 72 6,4 Heriot (ek) 23 3,3 70 6,2 Barcrown 15 4,0 65 5,9 Nordlys (kk) 53 4,9 - - Center 25 3,7 82 6,3 Penncross (kk) 20 3,6 - - L-93 (kk) 20 3,9 - - LSD 5% 16 0,9 9 - LSD 5% 12 1,1 8 - Klett har ikke vært med i offisiell norsk verdiprøving i plen, men ble godkjent på grunnlag av verdiprøving i grasbakke (Bø 1998). Det finnes tre felt med direkte sammenlikning av Klett og Frigg. Det ene var et felt på Løken i der Frigg hadde signifikant best helhetsinntrykk i første
4 312 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) plenår, mens det var motsatt tendens i andre og tredje engår (K. Daugstad, pers. oppl.). Det andre er et fairway-felt på Landvik (klippehøyde 15 mm), der helhetsinntrykket for Frigg og Klett i første engår var henholdsvis 6,0 og 5,5, mens skuddtettheten var henholdsvis 6,1 og 5,3 (Aamlid 2004). Det tredje er felt etablert i 2003 og klippet til to forskjellige høyder på Hallingdal golfbane (530 m o h) som en del av prosjektet Frøavl av plengras i Telemark. Her var overvintringa og helhetsinntrykket i første engår litt bedre for Frigg enn for Klett, særlig ved største klippehøyde (Tabell 2). Ved laveste klippehøyde viste både Klett og Frigg klart bedre overvintring enn utenlandske sorter (Figur 1). Både fairway-feltet på Landvik og feltene på Hallingdal golfbane blir interessante å følge i andre og tredje plenår, men hovedinntrykket så langt er at Klett har lavere skuddtetthet og en mer nordlig tilpasning, men dermed ikke nødvendigvis bedre overvintringsevne, enn Frigg. I framtida kan Klett muligens inngå i plenfrøblandinger for Nord Norge, mens Frigg ligger an til å bli en god all-round sort som vil bedre plenkvaliteten over hele landet med unntak av kystnære områder på Sør- og Vestlandet. Figur 1. Inntrykk fra sortsfelt med lav klippehøyde (8 mm) på Hallingdal golfbane, 8.mai I forgrunnen: Sorter av engkvein / krypkvein (røde sortsnavn). I bakgrunnen: Sorter av rødsvingel (gule sortsnavn). Foto: Ole Martin Lilleby, Norges Golfforbud
5 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 313 Tabell 3. Frøavling, antall frøstengler, vekt pr utreska frøtopp og tusenfrøvekt i norske frøavlsforsøk med ulike sorter av rødsvingel og engkvein / krypkvein (Havstad et al og 2004) Rødsvingel Engkvein / krypkvein Frø Antall Vekt pr Frø- Antall Vekt pr -avling, frø- utreska avling, frø- utreska kg/daa stengler frøtopp, kg/daa stengler frøtopp, pr m 2 mg pr m 2 mg Leik 77, Leikvin 27, Klett 44, Nor 17, Frigg 43, Leirin 23, Nordlys 18, LSD 5% 7, LSD 5% 3, Klarer vi så frøavlen av disse norske rødsvingelsortene? I frøavlsforsøk på Landvik (Grimstad) og Apelsvoll hadde Frigg flere, men lettere frøtopper enn Klett, noe som viser at Frigg er en mer typisk plensort (Tabell 3). Frøavlinga var imidlertid ganske lik i de to sortene og betydelig lavere enn i fôrsorten Leik. Frigg ble godkjent i 2002 og i praktisk frøavl er det så langt bare høsta ett prebasisareal. Dette gav 58 kg/daa i første engår (2003) og sannsynligvis noe mindre i andre engår (avlinga er ennå ikke ferdig rensa). I 2004 ble det lagt ut 80 daa av sorten og vi kan tidligst vente å finne Frigg i norske frøblandinger fra sesongen Klett ble godkjent i 2000, og de første frøavlsarealene etablert i 2001, så med denne sorten har vi noe mer erfaring. I den praktiske frøavlen har avlingene variert fra 8 til 81 kg/daa, men gjennomsnittet er bare 27 kg/daa. Frøeng av Klett må sås uten dekkvekst, og mange frøavlere har hatt problemer med tunrapp i etableringsfasen. Hussar (jodsulfuron) har vært prøvd, men ser ut til å skade rødsvingelen mer enn godt er, særlig i gjenleggsåret. Bekjemping av grasugras med Select (kletodim) i etableringsåret virker derimot lovende. Se artikkelen til Tørresen et al. i dette fortrykket. Et annet problem i frøavlen av Klett har vært at antall frøstengler har falt dramatisk fra første til andre engår. Dette er et kjent fenomen med frøavl av nordnorske sorter (spesielt engrapp) i Sør-Norge og skyldes at sortene, på grunn av den tidlige vekstavslutninga, ikke rekker å danne et tilstrekkelig antall nye skudd og/eller lagre inn nok reserver etter frøhøsting i første engår. Avlingsreduksjonen fra første til andre engår kan til en viss grad motvirkes av riktig høstbehandling etter frøhøsting. I middel for forsøk i Telemark og på Landvik i 2003/04 ble således frøavlinga av Klett mer enn
6 314 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) fordobla ved avpussing og fjerning av stubb og gjenvekst ca 6 uker etter tresking (Tabell 4). Brenning av frøhalmen etter tresking, slik det praktiseres i Danmark, gav ikke tilsvarende avlingsauke, noe som sannsynligvis også skyldes den tidlige vekstavslutninga. Av Klett er det nå brukbart med frø på det norske markedet. Fra og med sesongen 2005 inngår sorten, sammen med fire utenlandske rødsvingelsorter, i Felleskjøpets Villablanding. Om et par år forventes Frigg å overta denne plassen (J.A. Repstad, pers. oppl.). Fra og med 2005 vil også Klett inngå i en av plenfrøblandingene til Strand Brænderi AS (E. Trandem, pers. oppl.). Tabell 4. Frøavling i tredjeårs frøeng av Klett i 2004 etter ulik høstbehandling i 2003 Behandl. av Behandling av stubb og Frøavling, kg/daa frøhalm gjenvekst ca 15..sept Landvik Telemark Middel Fjerna ,5 25,5 Fjerna Avpussa / fjerna 57,2 52,6 54,9 Fjerna Avpussa / ikke fjerna 55,5 31,1 43,3 Spredt / brent - 38,7 30,3 34,5 LSD 5% 14,6 8,6 20,1 Engkvein To norske engkveinsorter, Nor og Leirin, er foredlet spesielt med tanke på grøntanlegg. Nor ble godkjent så tidlig som i 1989 og stammer fra Meldal, Sør-Trøndelag, ca 500 m o.h. Forsøk på Kvithamar i viste at tilsetning av 10 vektprosent Nor forbedret helhetsinntrykket av datidens plenfrøblandinger (Tabell 5). Størst var forbedringa i en sportsblanding hovedsaklig bestående av engrapp. Noen av de utenlandske sortene (Baron, Koket, Tracenta, Bardot), som den gang inngikk i frøblandingene, selges fremdeles i Norge, mens andre (Petit, Nugget, Jamestown) er erstatta av nye og bedre sorter. Seinere forsøk på Kvithamar viste at tilsetning av 5 vektprosent Nor gav omtrent samme forbedring av plenkvaliteten som tilsetning av 10 vektprosent (S.Foss, pers. oppl.)
7 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 315 Tabell 5. Virkning på helhetsinnrykk (1-9, 9 er best) av erstatning av 10 vekt % av frøblandinga med Nor engkvein for tre frøblandinger bestående utelukkende av utenlandske sorter (S.Foss, pers. oppl.) Vekt% engrapp + rødsvingel + engkvein i opprinnelig frøblanding (utenlandske sorter) ( Pryd ) (All-round) (Sport) Uten Nor 6,0 5,9 5,0 Med Nor 6,8 6,7 6,4 Leirin engkvein kommer fra Løken i Vadres og ble godkjent i I den offisielle verdiprøvinga hadde denne bedre helhetsinntrykk enn Nor på samtlige forsøkssteder (Tabell 1). Dette gjaldt også i et felt med klippehøyde 1 cm på Kvithamar (Molteberg & Enger 1999). De foreløpige resultatene fra Hallingdal golfbane (Tabell 2) og fairway-feltet på Landvik peker derimot i retning av Nor som den beste sorten. Riktignok hadde Leirin større skuddtetthet og smalere blad enn Nor, men Nor var sterkere mot sjukdom og hadde mørkere farge (Aamlid 2004). Etter godkjenninga i 1989 gikk det lenge smått med frøavlen av Nor, men på slutten av 1990-tallet fikk frøavlerne taket på produksjonen, og i perioden var gjennomsnittsfrøavlinga 15 kg/daa, mot 25 kg/daa for Leikvin. For øyeblikket er det overskuddslagre av Nor, og gjenleggsarealene er derfor redusert. Når det gjelder Leirin, skal det første kommersielle frøavlsarealet på 20 daa høstes i I frøavlsforsøka gav Leirin og Nor henholdsvis 13 og 36 % lavere frøavling enn Leikvin (Tabell 3). Nor har lenge inngått med 5 % i Felleskjøpets Villablanding, og fra 2005 utgjør den også 5 % av Felleskjøpets fairwayblanding. Hvorvidt dette innslaget i framtida skal erstattes av Leirin er ikke bestemt (J.A. Repstad, pers. oppl.). Strand Brænderi AS vil fra og med 2005 bytte ut 2 vekt% Tracenta med 2 vekt% Nor i sin frøblanding Plenfrø Standard (E.Trandem, pers. oppl.). Norske grassorter til green På green utsettes graset for ekstrem belastning ved klipping til 3-5 mm, og faren for vinterskader, både fysiske skader og soppskader, er mye større enn i vanlig plen. Samtidig stilles det større krav til skuddtetthet. Av sistnevnte årsak har norske rødsvingelsorter hittil vært ansett for å være uaktuelle i green. Nor og Lerin engkvein og Nordlys krypkvein inngår derimot i greenforsøk på Apelsvoll og Landvik. Tabell 6 viser at de to norske engkveinsortene, til tross for mindre skuddtetthet, hadde helhetsinntrykk på nivå med
8 316 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) mye brukte kvalitetssorter som Bardot og Denso på Apelsvoll. I det mildere vinterklimaet på Landvik falt de derimot gjennom sammenlikna med de beste import-sortene. Nordlys hadde mindre overvintringssopp og større skuddtetthet, men likevel dårligere helhetsinntrykk enn mye brukte krypkveinsorter som Penn A4, L 93 og Penncross. Viktigste årsak til dette er at en av rutene av Nordlys ble angrepet av rotdreper, noe som kan være mer eller mindre tilfeldig. Andre forsøk antyder at Nordlys er sterk mot trådkølle, men svak mot rosa snømugg. I det norske golfmiljøet er det nå betydelig interesse for Nordlys. Tabell 6. Helhetsinntrykk (1-9, 9 er best), vinterskade (hovedsaklig sopp) og skuddtetthet av norske og utenlandske sorter av engkvein og krypkvein på Landvik og Apelsvoll Engkvein Krypkvein Helhet % vinter- Skudd Helhet % vinter- Skudd Land Apels- skade tetthet Land Apels- skade tetthet -vik voll (Apelsv.) (2 felt) -vik voll (Apelsv.) (2 felt) Nor 5,2 5,8 32 5,6 Nordlys 5,9 6,4 38 7,4 Leirin 5,3 5,6 42 6,2 Penncross 5,9 6,7 77 6,8 Bardot 5,9 5,9 50 6,8 Penn A4 6,2 7,0 55 7,1 Denso 5,8 5,7 48 6,7 L 93 5,9 7,0 56 7,1 LSD 5% 0,6 0, LSD 5% 0,4 0,3-0,4 Norske grassorter til ekstensive arealer (grasbakke) De viktigste grasarter til bruk i ekstensive områder er rødsvingel, engkvein og stivsvingel / sauesvingel. På grunn av lite driftspress er det sjelden store overvintringsskader i slike områder. De norske sortene Leik rødsvingel og Leikvin engkvein brukes en del, men Leik blir ofte bytta ut med utenlandske sorter som har billigere frø, men som fargemessig skiller seg kraftig fra stedegen norsk vegetasjon, særlig om høsten. Ved revegetering av arealer i Nord- Norge og over ca 400 m o.h. i Sør Norge bør anbudsspesifikasjonene kreve at Leik og/eller Klett inngår i frøblandingene som de eneste sorter av rødsvingel. I verdiprøvinga hadde Leik og Klett om lag samme dekningsevne, men Klett hadde mindre høydevekst, bedre helhetsinntrykk og enda mer markert brun / vissen høstfarge enn Leik (Bø 1998). Frigg er generelt for eksklusiv for grasbakke, og av engkveinsortene er det neppe noen grunn til å foretrekke det dyrere frøet av Nor eller Leirin framfor Leikvin, til tross for at særlig Nor har mindre høydevekst (Molteberg & Enger 1999). I motsetning til stivsvingel hører sauesvingel naturlig hjemme i norsk flora. Til revegetering av skrinne områder fikk vi 2003 godkjent sorten Lillian fra
9 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 317 Løken i Valdres. I verdiprøvinga oppnådde Lillian stort sett dårligere helhetsinntrykk enn de mer kraftigvoksende sortene av stivsvingel (Molteberg & Enger 1999). Sammenlikna med Quatro sauesvingel, hvorav det hvert år importeres 5-10 tonn frø til Norge, ga Lillian dårligere inntrykk på Særheim, Apelsvoll og Kvithamar, men bedre på Løken og særlig Holt (Tabell 7). Dette viser at bruksområdet til Lillian først og fremst er tørkeutsatte områder høyfjellet og Nord Norge. Frøavlsmessig er det største problemet med Lillian at sorten vokser ekstremt seint etableringsfasen, enda seinere enn engrapp. (Sammenlikna med Quatro bekreftes dette av det dårlige helhetsinntrykket i såingsåret, Tabell 7). For å gi frøstengler i første engår må frøenga sås uten dekkvekst, og problemene med grasugras kan da bli store. Mot kveke, knereverumpe og de fleste kulturgras kan vi bruke de samme herbicidene som ved frøavl av rødsvingel, Agil (proakvizafop) og Focus Ultra (sykloksidim), men ingen av disse har tilfredsstillende effekt mot tunrapp. Forsøk på Landvik i 2004 viser imidlertid at vi kan ha god nytte av Select i gjenleggsåret, på samme måte som i rødsvingel. Det første norske prebasisarealet av Lillian, 9,5 daa, ble høsta i Telemark i 2004 og gav ei frøavling på 11 kg/daa etter skarp rensing for å ta bort tunrapp. Avlinga holder krava til prebasisfrø og vil bli brukt ved gjenlegg av basisarealer i Foruten Lillian har vi i 2003/04 også hatt oppformering av en norsk sauesvingelpopulasjon som skal brukes til revegetering av Forsvarets skytefelt på Hjerkinn. Her stilte Forsvaret krav som det skulle brukes lokalt plantemateriale, og firmaet Agrokonsult AS v/helge Oskarsen samlet inn en lokal populasjon og organiserte frøavlen. På Landvik hadde vi både et planta areal på 2,4 daa (70 cm radavstand; 20 cm radavstand i rada; skjerma sprøyting med glyfosat mellom radene) og et sådd areal på 2,0 daa (15 cm radavstand; såmengde 500 g/daa), og disse gav ei første års frøavling på henholdsvis 24 og 16 kg/daa. Det er å håpe at flere offentlige etater følger Forsvarets eksempel og krever at det skal brukes stedegent norsk plantemateriale ved revegetering av ekstensive grøntområder. Se artikkelen til Tørresen et al. i dette fortrykket.
10 318 T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 7. Helhetsinntrykk (1-9, 9 er best) av Lillian (norsk) og Quatro (nederlandsk) sauesvingel på ulike steder i landet (middel over såingsår og tre grasbakkeår) og i ulike år (middel over fem steder). (Molteberg & Enger 1999) Sær- Apels- Løken Kvit- Holt Såingsår Grasbakkeår Middel heim voll hamar Lillian 2,3 4,8 3,7 2,5 5,1 2,9 5,0 3,6 3,2 3,7 Quatro 4,1 5,3 3,1 3,3 2,1 3,7 3,7 3,6 3,2 3,6 LSD 5% 0,7 1,0 ns 1,0 0,9 0,9 0,8 0,8 0,6 0,4 Referanser Bø, S Offisiell verdiprøving av gras til grøntanlegg med omtale av artar og sortar. Grønn forsking nr 12/ s. Havstad, L.T., Aamlid, T.S., Susort, Å., Steensohn A.A. & Hommen, G Frøavlsegenskaper hos sorter og foredlingslinjer av rødsvingel (Festuca rubra L.) etablert med eller uten bygg som dekkvekst. Planteforsk Rapport nr 16/ s. Havstad, L.T., Susort, Å. & Hommen, G Frøavlsegenskaper hos sorter og foredlingslinjer av engkvein (Agrostis capillaris) og krypkvein (Agrostis stolonifera) etablert med eller uten bygg som dekkvekst. Grønn kunnskap 13/ s.. Molteberg, B. & Enger, F Resultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg Planteforsk Utredning 07/ s. Molteberg, B. & Enger, F Tresultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg Grønn kunnskap 7 (13) s. Aamlid, T.S Grasarter og sorter til fairway. Inntrykk fra demonstrasjonsfelt på Landvik Gressforum nr 4/2004:
Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerDen norske krypkveinsorten Nordlys
Den norske krypkveinsorten Av Bjørn Molteberg og Trygve S. Aamlid, Bioforsk og Arne Tronsmo, UMB. Krypkveinsorten er sterk mot is- og soppskade og svært tett. Tettheten i green kan sammenlignes med hundekvein.
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerGrasarter- og sorter til golfgreener
Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerGras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.
Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake
DetaljerVår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland
Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 1999-2002
Resultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 1999-2002 Totalsammendrag for hele forsøksperioden Bjørn Molteberg og Frank Enger Grønn kunnskap Vol. 7 Nr. 13 2003 Grønn kunnskap utgis av:
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerNytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter
DetaljerAvpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng
246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,
DetaljerNytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener
Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på
DetaljerRETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL
RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL REDAKTØRER: Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Utarbeidet 19.09.95. Revidert 12.2. 2001 og 13.3. 2009. 1. INNLEDNING... 1 2.
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerFør vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo
Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerBehandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)
Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerEngrapp som greengress?
Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi
DetaljerSalttoleranse hos gras i etableringsfasen
Salttoleranse hos gras i etableringsfasen Trygve S. Aamlid og Hans Martin Hanslin, Bioforsk, Norge Gras er mest utsatt for saltskader i spire- og etableringsfasen. Forsking utført av Bioforsk i samarbeid
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerReetablering af greener efter vinterskader
Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende
DetaljerResultater fra 1. plen- og grasbakkeår 2004
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 8 2006 Offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 2003-2006 Resultater fra 1. plen- og grasbakkeår 2004 Bjørn Molteberg og Frank Enger 1 Offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg
DetaljerFoto: Trygve Aamlid. Frøavl
Foto: Trygve Aamlid Frøavl 214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerResultater fra 2. plen- og grasbakkeår 2005
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 9 2006 Offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 2003-2006 Resultater fra 2. plen- og grasbakkeår 2005 Bjørn Molteberg og Frank Enger 1 Offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
DetaljerDekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 27 Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort og Anne A. Steensohn Bioforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerHåndbok WINTER STRESS MANAGEMENT
De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerAurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?
Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store
DetaljerDyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av strandrør Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av strandrør Gjenleggsåret Tidspunkt Vår / forsommer Innen 1.juli Strandrør 2 blad, ca 3-4
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
Detaljertil grasmark i Nordland
STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerSkader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland
DetaljerFJELLFRØ 2007-2012. Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet. Oppsummering av et femårig prosjekt. Telemark Frøavlerlag
FJELLFRØ 2007-2012 Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet Oppsummering av et femårig prosjekt Telemark Frøavlerlag 1 Bakgrunn Ved restaurering av anleggsområder i naturen er det
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerMange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)
Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerFoto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng
Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
DetaljerTjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst
DetaljerPlanlegg frøinnkjøpet nå!
Planlegg frøinnkjøpet nå! Krypkveinsorter til greener i Skandinavia Tekst og foto: Trygve S. Aamlid, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Popular Scientific Articles - STERF, September 2015 Krypkveinsorter
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid
DetaljerPlantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep
Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep -Prosjekt FJELLFRØ, 2007-2011 -Prosjektsøknad ECONADA, 2011-2014? Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik I naturen finner vi mange sår etter
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær- og bringebær
Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerKan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?
Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener? Av Trygve S. Aamlid & Pia Heltoft, NIBIO, Anne Mette Dahl Jensen, Fredriksberg kommune, tidligere Københavns Universitet, og Gudni
DetaljerFrøavl av sauesvingel (Festuca ovina)
Dyrkingsveiledning Mars 2015 Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik Dyrkingskalender, frøavl av sauesvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Tidlig vår Når ugras har spirt Ca ei
DetaljerGressets vanskelige valg: Vekst eller herding?
Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding? Tatsiana Espevig, Wendy M. Waalen, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid WSM seminar 10 November 2017, Gardemoen Resistens mot ulike vinterskader gjennom vinteren
DetaljerMuligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden
Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er
DetaljerCTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival
Handbook turf grass winter survival Gressarter og sorter for tøft vinterklima Introduksjon Dette fakta-arket skal hjelpe deg å velge de beste artene og sortene når du skal etablere eller re-etablere golfbaner
DetaljerGresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte
DetaljerFoto: Lars T. Havstad. Frøavl
Foto: Lars T. Havstad Frøavl 216 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerVINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser
Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser VINTERSKADER på nordiske golfgreener Av Agnar Kvalbein, Wendy Marie Waalen, Trygve Sveen Aamlid og Tatsiana Espevig, NIBIO - Norsk institutt for
DetaljerVinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013
Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke Resultater fra STERF-prosjektet TWS: Turfgrass winter survival in a changing climate NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Wendy Waalen, Tatsiana Espevig,
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerResultater fra etableringsåret 2003
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 7 2006 Offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 2003-2006 Resultater fra etableringsåret 2003 Bjørn Molteberg og Frank Enger 1 Offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerSats på de beste genene
Sats på de beste genene NIBIO/STERF Winter Stress Seminar 9-10 Nov. 2016 Trygve S. Aamlid, Wendy Waalen, Pia Heltoft, Tatsiana Espevig and Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group Gudni Thorvaldsson,
DetaljerGräsarter och sorter til golfbanor i Norden
Gräsarter och sorter til golfbanor i Norden Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Disposisjon Cool-season og warm-season - gräs Hvorfor trenger vi en egen sortsprøvning i Norden? Sortsprøving / sortsgodkjenning
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerVirking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen
Virking av jord, ing og blanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen Line Rosef 1, Dagmar Hagen 2, Knut Rydgren 3 og Trygve Aamlid 4 1 Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) 2
DetaljerNytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerNordisk sortsguide for gras til grøntanlegg, 2007
www.bioforsk.no Bioforsk FOKUS Vol. 2 Nr. 18 2007 Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg, 2007 Anbefalte sorter til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke basert på forsøksresultater
Detaljer