Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?"

Jonatan Fosse
8 år siden
Visninger:

1 Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3): Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store interessen blant dyrkerne for nytt plantemateriale får nye sorter gjerne en viss oppmerksomhet. Ofte stilner blæsten raskt, gjerne på grunn av at prestasjonene uteblir. Opp gjennom årene har det ved Planteforsk Kise blitt prøvd ut 230 forskjellige sorter og bare et fåtall har kommet i dyrking og fått praktisk verdi. Det kan være flere årsaker til dette, men hovedårsaken er nok rett og slett at utenlandske sorter vanligvis ikke er tilpasset våre vekstforhold. Dette argumenterer for en norsk jordbærforedling. Utprøving av jordbærsorter har vært gjort i flere sammenhenger, for eksempel i den tradisjonelle verdiprøvingen, men også i forbindelse med jordbærforedlingen. Mens verdiprøvingen kun foregår i Ringsaker, er foredlingsfeltene spredt over hele landet og burde være mer representative. En presentasjon av de seneste års sortsdata fra disse feltene gjøres her. Deretter presenteres det mest lovende foredlingsmaterialet fra Planteforsks jordbærforedling. Sorter prøvd i perioden I utprøvingen av avanserte seleksjoner fra jordbærforedlingen i Planteforsk sammenlignes det mot standardsortene Korona, Honeoye og Polka. I løpet av perioden har også sortene Oda, Pavana, Rita, Symphony og Zephyr vært prøvd på enkelte av forsøksstedene, mens Aurora og Carmen var representert i alle forsøkene. Feltene har vært lagt ut på fire forskjellige enheter i Planteforsk-systemet: Landvik (Grimstad), Kise (Ringsaker), Kvithamar (Stjørdal) og Vågønes (Bodø). I alle forsøkene var plantene stukket ved Planteforsk Kvithamar, deretter sendt til de forsøksstedene i 54-brett (jordbærbrett) og plantet på opphøyd drill med plastdekking og dryppgjødsling.

Ofte stilner blæsten raskt, gjerne på grunn av at prestasjonene uteblir.

2 74 J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 Resultater Når det gjelder salgbar avling, har Carmen og Polka prestert på samme nivå (Tabell 1). Carmen har et større bær som også har sterkere skall og er fastere. Imidlertid er ikke smaken hos Carmen så bra som Polka. Dog ser det ut til at Carmen smaker bedre enn Honeoye. Aurora har meget fine bæregenskaper og smaker noe bedre enn Carmen. En mulig ulempe med Aurora er at den er noe lys og den egner seg derfor ikke i vår industriproduksjon. Avlingen synes i tillegg å være i minste laget. Pavana er en sort fra det hollandske foredlingsprogrammet. Den har klart seg bra avlingsmessig. Den har en sterktvoksende og frisk plante, men vår erfaring med den er likevel ikke god. Den har en litt pussig smak og den ytre bærkvaliteten er heller ikke bra. Den er noe uregelmessig og også utsatt for meldugg på bæret. Oda har ikke klart seg godt i våre forsøk. Svære, uregelmessige bær som er mottakelige for meldugg fører til en stor andel vraking. En plante med mye meldugg styrker heller ikke totalinntrykket. Symphony er en skotsk sort med noen fine bæregenskaper. Sterkt skall og faste frukter gjorde den for en tid tilbake interessant med tanke på eksport, men et lavt avlingspotensiale og markert utstående frø sammen med en meget tett og sterktvoksende plante trekker for ned. Tabell 1 Resultater fra Planteforsk Kvithamar i perioden Sort Salgbar Råte- Bær- Skall- Fasthet Helhet Smak avling prosent størrelse styrke Aurora ,8 22,1 7,2 7,9 6,2 5,8 Carmen ,1 19,8 6,1 7,0 6,3 5,6 Honeoye ,3 18,7 5,8 6,1 6,6 5,5 Korona ,2 19,0 4,1 4,9 5,8 5,9 Oda ,8 30,5 5,3 6,5 3,0. Pavana ,5 24,0 6,2 7,2 5,8. Polka ,1 15,5 5,2 5,9 6,2 6,0 Rita ,8 13,4 4,9 5,4 6,3. Symphony ,4 17,5 6,4 6,4 5,5 5,9 Zephyr ,2 15,7 3,1 3,3 4,1.

Aurora har meget fine bæregenskaper og smaker noe bedre enn Carmen. En mulig ulempe med Aurora er at den er noe lys og den egner seg derfor ikke i vår industriproduksjon.

3 J. Davik / Grønn kunnskap7(3): Resultater fra verdiprøvinga på Planteforsk Kise I årene 2001 og 2002 ble det i verdiprøvingen ved Planteforsk Kise testet åtte sorter: Korona, Darselect, Florence, Frida, Pavana, R 1187, EM555 og Elan. Etter sesongen 2001 ble Elan erstattet med Frida. Disse sortene ble følgelig bare høstet i ett år. Noen av resultatene fra verdiprøvingen er presenter i Tabell 2. Vurderingene i verdiprøvingen fokuserer i hovedsak på bruksområdet direkte konsum. Det betyr at egenskaper som smak og utseende bør veie tungt. Samtidig er det for dyrkerne viktig at produksjonen er høy. Ut fra en slik vinkling ser det ut for at den nye sorten fra NLH, Frida, konkurrerer godt, mens en sort som Pavana, som det for noen år tilbake var stor interesse for, ikke klarer seg så godt. Det samme kan til en viss grad sies om Florence. Imidlertid er det grunn til å merke seg at Florence presterte meget godt i en forbrukerundersøkelse utført av MMI for AL Gartnerhallen. I denne undersøkelsen var også Korona med og med hensyn til smak var de to ikke signifikant forskjellige (Simen Myhrene, pers. medd.). Tabell 2 Resultat fra verdiprøvingen av jordbærsorter på Planteforsk Kise i 2001 og Sort Salgbar Råte- Bær- Helhet Smak avling prosent størrelse Korona ,4 13,5 8 7 Darselect ,8 17,4 7 6 Florence ,2 18,1 4 4 Frida * ,9 22,3 7 7 Pavana ,2 17,4 2 3 R ,7 10,4 7 7 * data fra ett år Nytt materiale frå jordbærforedlinga i Planteforsk I 2002 ble 77 avanserte kloner prøvd sammen med 4 standardsorter (Korona, Honeoye, Symphony og Polka) på fire enheter i Planteforsk (Landvik, Kise, Kvithamar og Vågønes). For enhver av de egenskapene vi har registrert, er det ikke vanskelig å finne sorter som er bedre enn standardsortene. Denne type sorter er interessante i forbindelse med nye kryssinger, men for kommersiell dyrking må sortene

Noen av resultatene fra verdiprøvingen er presenter i Tabell 2. Vurderingene i verdiprøvingen fokuserer i hovedsak på bruksområdet direkte konsum.

4 76 J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 prestere godt med hensyn på flere egenskaper. Helst bør nye sorter passe godt både til direkte konsum og for industriell bearbeiding. Fire kloner er plukket ut for opprensking og oppformering i begrenset omfang (PK98.815, PL98.115, PL98.88 og PV98.388). Alle representerer framskritt når det gjelder kvalitet, inklusive smaken. PK (Korona x Seascape): PK har produsert spesielt godt på Kise. Bærstørrelsen er som hos Korona og signifikant større enn hos Polka. PK skårer bedre enn både Polka og Korona for de subjektive skårene og den er også både mer smakfull og penere å se til (Tabell 3). Planten er relativt åpen med en middels kraftig vekst. Den angripes noe av meldugg selv om mottakligheten ikke er slik som hos Korona og Polka (Tabell 4). PK var noe senere enn Korona på alle de fire forsøksstedene. PL (Korona x Pajaro): PL er en seleksjon med meget fine bæregenskaper. Store, faste bær med sterkt skall i kombinasjon med god smak kan muligens kompensere for at avlingen ikke er helt på nivå med standardsortene (Tabell 3). Seleksjonen har voksekraft som Korona, men er noe mindre angrepet av meldugg (Tabell 4). Når det gjelder tidlighet er den trolig mellom Honeoye og Korona. PL98.88 (ITA x Jonsok): PL98.88 klarte seg meget bra på Vågønes og var tidligere enn Honeoye og Korona der. På de andre stedene var den litt senere enn Honeoye, men tidligere enn Korona. Seleksjonen har en pen, svaktvoksende plante med lite meldugg (Tabell 4) og representerer en klar forbedring på alle subjektive skårer i forhold til Korona (Tabell 3). Den smaker minst like godt som Korona og har sterkere skall og et fastere bær. Med sin tidlighet kan denne seleksjonen være en mulig erstatter for Honeoye. PV (Senga Sengana x Laguna): Den sorten som ser ut til å konkurrere best med standardsortene, er PV Denne klonen presterer jevnt godt over alle steder og ligger i avling på høyde med Polka. Det muligens eneste negative ved PV er at bæra er noe mindre enn Korona s bær. Dog, bærene til Polka er enda mindre, så i forhold til den har PV klart seg greitt. PV skårer høyt på de subjektivt vurderte egenskapene, med god smak, sterkt skall, høy trykkfasthet og pene bær. PV har vesentlig lavere vekstkraft enn

815 (Korona x Seascape): PK98.815 har produsert spesielt godt på Kise. Bærstørrelsen er som hos Korona og signifikant større enn hos Polka. PK98.815 skårer bedre enn både Polka og Korona for de subjektive skårene og den er også både mer smakfull og penere å se til (Tabell 3).

5 J. Davik / Grønn kunnskap7(3): Korona og Polka (Tabell 4). Dette burde gi et mindre tett bestand, noe som vil lette plukkingen. Alternativt kan man tenke seg å plante sorten tettere. På Vågønes og på Kvithamar var PV som Honeoye i tidlighet, mens den på Kise og Landvik var noe senere og mer lik Korona. Tabell 3 Resultater fra første års høsting av klonfelt plantet på Kvithamar. Seleksjonene som er vurdert som mest lovende på basis av fire forsøk (inklusive dette) er merket med fete typer. Sort Tot-avling Salgbart Råte % Bstørr Sk-styrke Fasthet Helhet Smak Korona ,8 20,8 3,6 5,8 6,3 7,0 PK ,6 21,3 6,0 7,4 7,4 7,8 PL ,5 23,0 6,2 7,7 7,2 7,8 PL ,6 25,1 5,3 6,9 6,4 6,7 PV ,4 18,1 6,5 7,8 7,7 7,7 Polka ,1 17,3 5,7 7,2 7,2 7,5 Tabell 4 Egenskaper ved plantene til de utvalgte klonene. Alle egenskapene er vurdert subjektivt på en skala fra 1 til 5. Et høyt tall betyr mye eller høy og et lite tall betyr lite/liten eller lav. Sort Vekstkraft Meldugg Tetthet Plante-preferanse Korona 4,8 2,8 4,0 3,0 PK ,0 2,4 3,2 3,9 PL ,7 2,3 3,6 3,1 PL ,1 1,8 3,3 3,9 PV ,9 1,9 3,1 3,5 Polka 4,9 2,6 4,7 2,2

Tabell 3 Resultater fra første års høsting av klonfelt plantet på Kvithamar. Seleksjonene som er vurdert som mest lovende på basis av fire forsøk (inklusive dette) er merket med fete typer.

6 78 J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 Konklusjoner Aurora og Carmen bør prøves i begrenset omfang hos dy rkere før den eventuelt oppformeres for alminnelig salg. Polka ser ut til å være mer produktiv enn Korona, men det er en ulempe at Polka etter hvert utvikler en lite tiltalende plante. Verdiprøvingsfeltene på Kise har vist at Korona holder stand der. To nye sorter Florence og Frida kan imidlertid vise seg som utfordrere. Florence har blitt godt mottatt i forbrukertester, mens Frida ser ut til å være meget produktiv. Mer erfaring vil nok akkumuleres fra disse sortene etter hvert. Fra jordbærforedlingen i Planteforsk ligger de an til at fire nummersorter vil bli oppformert for begrenset utprøving.

Verdiprøvingsfeltene på Kise har vist at Korona holder stand der. To nye sorter Florence og Frida kan imidlertid vise seg som utfordrere.

Like dokumenter

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94