Reetablering af greener efter vinterskader

Transkript

1 Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

2 Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende ven er tilbake. Hva skal greenkeeperen gjøre?

3 Svært viktig å velge arter og sorter som passer til vårt klima. Vinterstyrke: V Poa pratensis Agrostis canina Festuca rubra var commutata Agrostis stolonifera Agrostis tenuis Festuca rubra var trichoplyla Poa annua Lolium perenne

4 Landvik, våren 2010 Rødsvingel fra sommeren 2007, gjødslingsforsøk Rødsvingel sådd høsten 2009 Nye greener tåler mer vinterstress enn gamle. Problemene oppstår sjelden de første 3-5 år. Rødsvingel liker ikke å stå i vann/is. Rikelig gjødsling ser ut til å gi bedre vinteroverlevelse.

5 A. Stolonifera (krypende ven) er sterk mot is og frost, men angripes lett av vintersopper (Microdoccium nivale og Typhula incarnata)

6 Greenen er delvis død. Hva gjør jeg nå?

7

8

9 Ta inn plugger for vurdering av overlevelse tidlig om våren

10 Disposisjon Spesielle utfordringer ved reetablering Såteknikker NGA prosjekt: Reetableringsforsøk 2009 Bruk av raigras Ferdigplen på greener

11 Reetablering etter vinterskader: Spesielle utfordringer sammenlignet med vanlig etablering av gress: Lav temperatur Spirehemmende stoffer etter isbrann Dårlig kontakt med jorda /filt Stor uttørking Åpnes for spill: Klippeskader Tråkkskader Manglende vanning Bilde: Olav Noteng

12 For å lykkes med spiring God kontakt med jord Passe fuktig God oksygentilgang Høy temperatur! Foto: Ove Hetland, Planteforsk

13 % spiring % spiring a) 15/5 C Ved lav temperatur spirer alt gressfrø sakte! b) 30/20 C Antall dager Referanse: Trygve Aamlid Gressforum 2003/ Antall dager Engrapp Rødsvingel Raigras Engkvein Krypkvein

14 Skov og Landskap maj 2004 Videnblade 4.7-3: Temperatur og spiring av plænegræsfrø Gressart Min temp Varmesum for start spiring Raigress (L.perenne) Rødsvingel (F.rubra) Engrapp (P.pratensis) Varmesum for 50% spiring Eksempel: Ved en jordtemperatur på 10 grader, kan vi regne ut hvor lang tid det tar til 50% spiring av engrapp slik: 116/ (10-3) = 17 dager Om temperaturen i jorda var 15 grader ville tiden være: 116/ (15-3) = 10 dager

15 Spirehemmende stoffer i greenen? Erfaring: Etter isbrann er det ekstra vanskelig å få gresset til å spire. Anaerobe nedbrytingsprodukter i filtlaget: organiske syrer (eddik, smørsyre..) og jernsulfid (FeS). Lukter ikke godt og er giftige. Tiltak: God lufting før såing. Svært vanskelig å lykkes med såing i filt

16 Man må våge å skade greenen for å få god spiring Bilder tatt av Morten Wiig, greenkeeper på Grorud GK i Oslo. Poa-greener.

17 Isbrannskade Bodø GK Når man har en fast greenoverflate (=litt filt) er det fristende å bevare denne og la spillerne bruke den gamle greenoverflaten å spille på om våren.

18 Såbed/såteknikk Vertikalskjæring og bredsåing Hullpipelufting Såmaskiner Arendal gk

19 Arendal gk

20 Arendal gk

21 Arendal gk

22 Metode 1: Vertikalskjæring, bredsåing, blåsing, dressing

23 Metode 2: Hullpipelufting, såing, dressing og børsting /dressenett

24

25

26

27 Dressing ved såing Dressesand med mer organisk materiale? Holder bedre på fuktighet Er mye mer stabilt Vannsprut Tråkk og maskinskader -Vi ser ofte av sanden vaskes til siden og de åpne flekkene erobres av alger.

28 Hvor mye sand? Fra Savolinna gk, Finland

29

30 Reetablering etter vinterskade Det som fremmer spiring gir dårlig spillekvalitet Kraftig bearbeiding for å få frøet ned i greenen Hyppig vanning, mye gjødsling -> Vinterskader gir mer Poa annua (enårig rapgræs)

31 Bruker vi for lite gjødsling ved reetablering? Vi ønsker ikke å gjødsle mye fordi det Gir dårlig spillekvalitet Gir mer tunrapp Gir mye mer filt Kan gi utlekking / er dårlig økonomi Men når vi etablerer nye greener gjødsler vi nesten dobbelt så mye som vanlig. VI MÅ TØRRE Å BRYTE GJØDSELPLANEN OG Å GJØDSLE FLEKKER MER ENN HELE GREENEN

32 Holder på fuktighet Og hever temperaturen Og holder golfere unna Duklegging Men gir svake planter Masse arbeid

33 Hovedutfordring/ dilemma Resåing vil føre til mer tunrapp Tunrapp fører til mer vinterskader Vi må se på vinterskader som en varig skade Gjentatte vinterskader behov for renovering

34 Reetablering av død green etter vinterskade NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

35 Greenen var sprøytet med Roundup senhøstes 2008 for å sikre at vi hadde en død green. Greenen hadde ikke filt, men en god mat de øverste 3 cm. Reetablering ble gjort fredag 17.april. Jordtemperaturen i greenen var kl 10: 9 grader

36 Øverste del av greenen ble for noen år siden omgjort til en treningsbunker. Greenfasongen var derfor omtrent som nedenfor. Greenen ble resådd på 3 forskjellige måter, og halve greenen ble dekket med vekstduk. På denne måten er det 6 forskjellige behandlinger. A. Høvlet av 2 cm med Koro. Overgangen skråhøvlet for å unngå skarpe kanter. Deretter sådd med såmaskin som droppsår og kjører over med knastetrommel. Ingen dressing eller tilføring av ny vekstmasse. B. Her ble det vertikalskåret med Koro, 2 cm dypt, 3 cm avstand. Deretter bresådd, frø blåst ned og dresset. C. Direktesådd med såmaski n rett i gammel død green. Deretter dresset Såmengde innstilt på 2,5 kg/100m2, men ikke kontrollert

37 Metode A: Høvling av topplaget. Deretter direkte såing med såmaskin

38 Metode B: Vertikalskjæring og såing. Legg merke til løvblåsa som legger frøet ned i sporene. Vi kunne ønske oss litt mer åpne spor, men vi hadde ikke med hydraulisk toppstag for å løfte bakrullen på Koromaskinen.

39 Metode C: Direkte såing, dressing og jevning med børste. Metode B Metode C

40 Til slutt ble en del av greenen dekket med lett agrylduk for å sammenligne spiring med og uten duk. Vanningsanlegget var ikke startet 17. april, men 20.april.

41 Oversiktsbilde 8.mai, tre uker etter såing. Duk på øverst, til nå Dette området ble dresset ekstra for å unngå ujevnheter. Se bort fra dette området! Høvlet og resådd Vertikalskåret og resådd Direkte sådd

42 Effekten av å bruke en lett agrylduk er tydelig. 3 uker etter såing

43 I ledd B, vertikalskåret, spirer det fint i striper, men også mellom stripene. Er det tunrapp?

44 28.Mai % 60% 50% 30% 70% 60%

45 Dekningsprosent 8.juni 40% 50% 70% 85% 65% 80%

46 Prosent 90 Gressdekke etter såing Reetabl Vertik Direkte

47 Artsfordeling i prosent Analyse av gressarter 8.juni. Planter fra 5 tilfeldige prøver med 12 mm hullpipe Tunrapp Engkvein Rødsvingel Reetablert u dekke 2,0 46,9 51,0 Reetablert m dekke 0,0 60,0 40,0 Sum reetablert 1,0 53,5 45,5 Vertikalskj u dekke 31,2 28,6 40,3 Vertikalskj m dekke 55,7 11,5 32,8 Sum vertikalskj 42,0 21,0 37,0 Direkte sådd u dekke 41,9 46,5 11,6 Direkte sådd m dekke 61,2 18,4 20,4 Sum direkte sådd 52,2 31,5 16,3

48

49 Vurderinger 8.juni 2009 Reetablert A Fasthet Målt med Clegghammer, snitt av to serier Vert + sådd B Direkte sådd C Reetablert + 2 cm dressing 85, ,5 83, , ,5 90,5 97,5

50 Hva var effekten av å bruke duk?

51 Prosent 60 Plantedekke med og uten bruk av duk Uten dekn Med dekn 10 0

52 Samling og vurdering av resultatet mandag 8. juni Hvis det hadde spirt tett nok, ville denne banen vært spilleklar nå, 7-8 uker etter såing 17 april. Litt mer stell i form av dressing anbefales. De fleste ville foretrekke den delen de sto på, fordi den var ganske fri for tunrapp.

53 Konklusjon Det tok ca 7 uker å reetablere en død green på Vestfold golfklubb våren Raskest etablering fikk vi ved å så direkte i greenen etter vertikalskjæring, men denne metoden ga mye tunrapp og en løsere greenoverflate enn om vi skar bort de øverste 2 cm og sådde på nytt. Denne metoden anbefales derfor for å gi et mer varig resultat med tanke på fremtidig overvintring

54 Kreative løsninger for reparasjon etter vinterskade Flytt skadene ut til kanten av greenen, reså og slippe opp klippehøyden. Bruk av raigras Ferdigplen fra nursery eller innkjøpt

55

56 Miklagard våren 2008, hull 18

57 Reparasjon med ferdigplen + raskest (hvor raskt avhenger av tykkelsen) -Krevende håndverk -- egen nurserygreen eller langsiktig bestilling (sorter) -- tendens til mer tørkeflekker? -Mye etterarbeid hvis kjøpt kvalitet?

58

59 Observasjoner: Der det er brukt ferdigplen vil det lettere utvikle seg tørkeflekker.

60 Tips ved bruk av ferdigplen: Helst fra egen nurserygreen Tykk torv gir raskest spillebar flate Vær nøye med å hullpipelufte og fjerne innkjøpt filt Hvis du skal avrette, så unngå ren sand!! Heller vekstmasse med litt mye organisk materiale.