Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?"

Transkript

1 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ Rolf Skuterud / Planteforsk Plantevernet Grønn kunnskap 24 Sammendrag Det ble på innsamlede kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens, testet om disse var resistente overfor glyfosat. Ut fra forsøk i 22 og 23 var det forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved normale kvekedoser. Derfor var det bare snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til. Innledning Av og til virker glyfosat dårlig på kveka ved stubbsprøyting. Fra enkelte hold er det stilt spørsmål ved om kveka har blitt resistent. Generelt gjelder at dersom det blir sprøytet flere år etter hverandre med samme preparat kan det være fare for utvikling av resistens eller motstandsdyktighet. Kveka er ikke ensartet. Den består av mange ulike kloner med litt forskjellige egenskaper. En slik sprøytepraksis kan da føre til at en bekjemper de svakeste klonene og sitter igjen med de sterkeste. I litteraturen defineres resistens som når noen biotyper innen en populasjon har den arvelige egenskapen til å overleve en behandling med ugrasmiddel som under vanlige forhold effektivt ville ha kontrollert ugraspopulasjonen (Jutsum & Graham 1995), mens toleranse brukes om en variasjon i motstandskraft mot ugrasmidler i området rundt normaldose (Gressel 1985). Et søk i en internasjonal database viste at det ikke tidligere

2 34 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap 24 er rapportert om glyfosatresistens i kveke (WeedScience.org 23). For å undersøke om kveka var blitt resistent her i landet ble det samlet inn kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens. Materiale og metoder Innsamling av kvekekloner startet høsten 2 fra steder der det hadde vært sprøyta minst to ganger med glyfosat og der kveka ble hevdet å være sterk overfor glyfosat (tabell 1). Tilsvarende ble det samlet inn kloner som ikke hadde vært sprøyta med glyfosat, for eksempel fra jordekanten, og derfor i teorien ikke skulle ha utvikla resistens. I første undersøkelse (22) ble 9 kvekekloner undersøkt: Klonene 1-5 ble tatt fra oppformering i potter i 21, mens klonene 6-9 ble hentet direkte fra felt i 22. I andre forsøk (23) ble de samme 9 klonene pluss 4 andre kloner undersøkt. I 23 ble alle klonene tatt fra oppformering i potter i 22, men klon 12 og 13 hadde jordstengler nok bare til 2 gjentak og 4 ledd. Opplysninger om forsøkene i det enkelte år er gitt i tabell 2. Kveka ble dyrket utendørs i 7,5 l plastpotter. Det ble lagt ned 1 jordstengelbiter á 3 nodier i hver potte. Vekstmedium var ferdiggjødslet Gartnerjord (84% kvitmosetorv, 1% sand, 6% leire). Vanning, overgjødsling og soppsprøyting ble foretatt etter behov. Kvekejordstenglene ble planta i april/mai, og forsøkene ble avslutta i september 11 uker etter sprøyting. Tabell 1. Kvekekloner, opphavsted, antatt svak eller sterk overfor glyfosat, og tørrvekt av jordstengler og grønnmasse (bare 23) ved høsting på usprøyta ledd Kvekeklon Opphavsted Antatt svak eller sterk overfor glyfosat Forsøk 22 Forsøk 23 Jordstengler (g/potte) Grønnmasse (g/potte) Jordstengler (g/potte) 1 Nordby Sterk 79,4 116,9 118,5 2 Ski Svak 39,5 11,6 6,7 3 Stange Svak 66,4 138,8 94,6 4 Stange Sterk 75,7 66,5 17,9 5 Ås Svak 64,6 116, 11,3 6 Vestby Sterk -* 113,7 99,5 7 Vestby Svak 7,6 111,2 99,3 8 Kråkstad Sterk 91,9 11,2 89,7 9 Kråkstad Svak 73,7 113, 87,2 1 Stokke Sterk 93,2 15, 11 Stokke Svak 87,7 87,3 12 Stokke Svak * * 92,4 36,2 13 Stange Sterk 78,7 83,6 * For lite materiale i 22. * * Økologisk skifte

3 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 341 Kveka ble i begge år sprøyta da den var på ca. 5-bladstadiet, eller da,5 m ny jordstengler var utvikla, med Roundup Eco (innhold 36 g glyfosat/l) etter følgende plan: 1. usprøyta 2. 5 ml/daa 3. 1 ml/daa 4. 2 ml/daa 5. 4 ml/daa Grønn kunnskap 24 Alle kloner i samme ledd ble sprøyta samtidig med Nor-sprøyta, tilsvarende 25 l væske pr. dekar og med et trykk på 2 bar. Plantene stod ute i friluft både under tiltrekking og sprøyting. Det ble ved sprøyting registrert forskjeller i blåfarge, plantehøyde, vekstform (opprett vs. slapp) og grønnmasse mellom klonene. I 22 ble grønnmasse som gradert 2 og 11 uker etter sprøyting. Ved høsting ble også tørrvekta av nydanna jordstengler/potte registrert. I 23 ble grønnmasse gradert 2, 4 og 8 uker etter sprøyting og tørrvekt av grønnmasse og jordstengler ble registrert ved høsting. Tabell 2. Bakgrunnsdata for forsøk i 22 og Plantedato 3/4 5-6/5 Antall gjentak 3 4 Sprøyting: Dato 17/6 17/6 Temperatur ( C) Relativ luftfuktighet (%) Plantehøyde (cm) Resultater og diskusjon Forsøk 22 Grønnmasse som prosent av usprøyta for hver klon er vist i figur 1. Det var forskjeller mellom klonene 2 uker etter sprøyting (figur 1a), mens forskjellene ble mindre ved høsting 11 uker etter sprøyting (figur 1b). Det var signifikant samspill mellom klon og dose ved begge registreringstider. Dette skyldes ulik virkning ved de lave dosene av glyfosat. Alle klonene ble bekjempa med normal dose.

4 342 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap a 2 1 ml 4 ml 1 8 Klon: b ml 4 ml Figur 1. Grønnmasse () av ulike kvekekloner sprøyta med ulike doser Roundup Eco (a) 2 og (b) 11 uker etter sprøyting i 22 Tørrvekt av nydanna kvekejordstengler som prosent av usprøyta ved høsting 11 uker etter sprøyting er vist i Figur 2. Tørrvekt av jordstenglene på usprøyta er vist i tabell 1. Nydanna kvekejordstengler er det som kan bety noe for neste års angrep av kveke og derfor var det interessant om det var forskjeller mellom klonene for denne egenskapen. Spesielt ved lavest dose (5 ml/daa) var det forskjeller. Klon 5 var mest følsom, mens klon 7 var sterkest overfor glyfosat, noe av det samme ble sett for grønnmassen. Ellers var det lite samsvar mellom forskjeller i grønnmasse og forskjeller i jordstengler; for eksempel klon 9 var svak mhp. grønnmasse 2 uker etter sprøyting, mens det for jordstengler var en klon i en mellomstilling i følsomhet overfor glyfosat. Det var heller ikke samsvar mellom det som ble antatt om klonenes styrke på forhånd og de forskjeller som ble funnet i forsøkene.

5 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) Klon: Grønn kunnskap ml 4 ml Figur 2. Effekt av sprøyting med ulike doser Roundup Eco på tørrvekt av nydanna jordstengler fra ulike kvekekloner () ved høsting 11 uker etter sprøyting i 22 Forsøk 23 Resultater for forsøkene i 23 samsvarte i stor grad med det som ble funnet i de innledende forsøkene i 22 med at det var forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved store doser. I 23 virket glyfosat bedre enn i 22 både på grønnmassen og på de nydanna jordstenglene. Figur 3 viser effekt av glyfosatdoser 2, 4 og 8 uker etter sprøyting på grønnmasse vurdert visuelt i forhold til usprøyta ledd, mens figur 4 viser effekt på tørrvekt av grønnmasse og jordstengler ved høsting ca. 11 uker etter sprøyting. Tørrvektene på usprøyta ledd er vist i tabell 1. Ved 2 uker etter sprøyting var det ikke oppnådd full effekt ennå. Virkningen økte fram mot 4 uker etter sprøyting. Ved 8 uker etter sprøyting hadde grønnmassen spesielt ved laveste dose økt i forhold til graderingen 4 uker etter sprøyting. Dette skyldes at kveka har fått noe gjenvekst. Grønnmasse vurdert visuelt 8 uker etter sprøyting (figur 3c) var i størrelsesorden det samme som tørrvekt av grønnmasse (figur 4a). Virkningen på jordstenglene var sterkere enn på tørrvekta av grønnmassen, men også her var det forskjeller mellom klonene. Klon 9 var den sterkeste klonen både ved registrering på jordstenglene og grønnmassen 8 og 11 uker etter sprøyting. Ved tidligere registrering var klon 7 sterk, mens den seinere kom i svakeste eller mellomste gruppe. Jordstengler av klon 11, 8 og 4 var også relativt sterke, mens for grønnmassen var klon 8 ikke sikkert forskjellig fra klon 9. Klon 4, 7, 5, 3 og dels 2 var de svakeste klonene mhp. grønnmasse registrert seint (8 og 11 uker etter sprøyting). Det var ikke samsvar mellom blåfarge og vekstform ved sprøyting og styrke overfor glyfosat (ikke vist). Ellers var det lite samsvar mellom forskjeller mellom klonene fra 22 og 23. Ulik oppformeringsbakgrunn kan være årsak til dette. I 23 var det, med unntak for klon 12 og 13, lik oppformeringsbakgrunn. Følgelig bør en legge mest vekt på resultatene fra 23.

6 344 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap a 2 1 ml 4 ml 1 b Klon: 1 ml 4 ml c ml 4 ml Figur 3. Grønnmasse () av ulike kvekekloner sprøyta med ulike doser Roundup Eco (a) 2, (b) 4 og (c) 8 uker etter sprøyting i 23

7 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) a Grønn kunnskap ml 4 ml 1 b Klon: 1 ml 4 ml Figur 4. Effekt av sprøyting med ulike doser Roundup Eco på (a) tørrvekt av grønnmasse og (b) tørrvekt av nydanna jordstengler av ulike kvekekloner ved høsting 11 uker etter sprøyting i 23. Alle resultater er angitt som Konklusjon Det var i disse potteforsøkene trolig bedre forhold for sprøyting enn det som forekommer i stubben om høsten. Kveka ble sprøyta på 5- bladstadiet, og var kommet lenger i utvikling enn det som er vanlig ved sprøyting om høsten. I tillegg ble det sprøyta i juni, ved høyere temperatur og vekstintensitet enn ved sprøyting om høsten. Disse forskjellene i toleranse som vi fant ved bruk av små doser vil trolig

8 346 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) Grønn kunnskap 24 også være tilstede ved sprøyting i stubben. Det kan også tenkes at forskjellen vil gjelde for høyere doser om høsten. Ut fra forsøkene i 22 og 23 kan man likevel si at det bare er snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var heller ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til. Antatt viktigste årsak er at kveka ikke har utvikla nok bladmasse ved sprøyting. Andre årsaker kan være nedbør like etter sprøyting, bladstilling og ulik tykkelse på vokslaget på kvekebladene, lav vekstintensitet, ujevn fordeling av sprøytevæska eller at store mengder halm ujevnt fordelt forhindrer kveka å stikke igjennom. Litteratur Gressel, J Herbicide tolerance and resistance: Alteration of site of activity. In: S.O. Duke (ed.) Weed Physiology, Vol 2: Herbicide Physiology, pp CRC Press Inc., Boca Raton, Florida. Jutsum, A.R. & J.C. Graham Managing weed resistance: The role of the agrochemical industry. In: Brighton Crop Protection Conference Weeds 2: Proceedings of an international conference organised by The British Crop Protection Council, Brighton, England, 2-23 November WeedScience.org. 23. International survey of herbicide resistant weeds (

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

7. Effekter av redusert jordarbeiding

7. Effekter av redusert jordarbeiding 7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

EU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm. Starane XL

EU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm. Starane XL EU51 Leaflet Label Front page cover PAGE 1 Benytt vernehansker av nitril, øyevern, og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av aerosoler,

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 VEGETASJONSKONTROLL I SPOR OG PÅ SPOROMRÅDER...3 2.1 Bruksområde...3 2.2 Utstyr...3 2.3 Valg av ugrasmidler...4 2.4 Krav til kompetanse...4 2.5

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534 L178016 NORW/01S PPE 4034534 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Sammensetning: Mandipropamid 250 g/l Fyllstoffer

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei

Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei 235 Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Når frøenga blir eldre

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store

Detaljer

Selektivitet overfor kulturvekster av vaskemidler til sprøyteutstyr

Selektivitet overfor kulturvekster av vaskemidler til sprøyteutstyr 139 Selektivitet overfor kulturvekster av vaskemidler til sprøyteutstyr Sprayer cleaners and selectivity when sprayed on cultivated crops Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet

Detaljer

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Poser som er testet: 1. SwanTech type U1 fleece. 5 lags fleece pose med papp og cellegummi holder. Posens samlede overflate 4800 kvadrat cm. 2. R+M 2839007005 universal

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

Ugrasbekjempelse på golfbaner

Ugrasbekjempelse på golfbaner Definisjon på ugras Ugrasbekjempelse på golfbaner Ugras er uønska vegetasjon Ugras = plante på feil sted Rundt 250 ugrasarter i Norge, derav 10-12 mest vanlige på golfbaner Er dette ugras? Ved ugræs forstår

Detaljer

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!) Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL

RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL REDAKTØRER: Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Utarbeidet 19.09.95. Revidert 12.2. 2001 og 13.3. 2009. 1. INNLEDNING... 1 2.

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Bekjempelse av verstingene

Bekjempelse av verstingene Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Kontakt oss. Lorentz Kjenes Salgskonsulent Vestlandet og Trøndelag. Einar Berge Seniorkonsulent Rogaland, Sør- og Østlandet

Kontakt oss. Lorentz Kjenes Salgskonsulent Vestlandet og Trøndelag. Einar Berge Seniorkonsulent Rogaland, Sør- og Østlandet Produktkatalog 4. utgave Torv Jord Gjødsel Kalk Bark Jorddekke Drenering Torvtak Når kvalitet teller! Norske kvalitetsprodukter fra 1948 2008 60 År www.nittedal-torvindustri.no Høsting av torv. Nittedal

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L REG. NR

Nettoinnhold: 5 L REG. NR L1014620 NORW/10T PPE 4058555 Pinoksaden - emulsjonskonsentrat Mot floghavre, spillkorn av havre, raigras og hirser i bygg, vårhvete, høsthvete, rug og rughvete. Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning:

Detaljer

Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster

Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster Fagdag om bruk av ny teknologi i kornproduksjonen Kjølstad gård, Ås, 9. mai 2017 kl. 17.00 19.30 Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og Therese W. Berge NIBIO, Avdeling skadedyr og ugras Høgskoleveien

Detaljer

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med

Detaljer

Nettoinnhold: 1 L L162701 NORW/12P PPE 356714

Nettoinnhold: 1 L L162701 NORW/12P PPE 356714 L162701 NORW/12P PPE 356714 Penkonazol emulsjon Mot meldugg og skurv, bladflekksopper m.fl. i eple, pære, jordbær og kinakål på friland samt prydplanter i veksthus og på friland. Topas har en viss tilleggsvirkning

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 309 Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av strandrør Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av strandrør Gjenleggsåret Tidspunkt Vår / forsommer Innen 1.juli Strandrør 2 blad, ca 3-4

Detaljer

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater

Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater 321 Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater Blight-MOP and late blight in organic agriculture; the first Norwegian results Theo Ruissen 1) / Theo.ruissen@norsok.no og Arne

Detaljer

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Revus Erik Høstmælingen

Revus Erik Høstmælingen Revus 2009 Erik Høstmælingen Potet Mandipropamid 250g/l Dosering 60ml / daa Tomat 60ml/daa Salat 60ml/daa 2 Hvor virker REVUS i Phytophthora infestans livsyklus direkte sporangiespiring cystospore spiring

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

20 L. Ugrasmiddel. Mot kveke, andre ugras og løvkratt

20 L. Ugrasmiddel. Mot kveke, andre ugras og løvkratt Glyphogan Eco Ugrasmiddel Mot kveke, andre ugras og løvkratt Virksomt stoff: glyfosat 360 g/l Formulering: Vanløsig konsentrat Registeringsnummer: 2009.92.14 Avgiftsklasse: 1 Virkmåte: HRAC G Registeringsansvarlig/

Detaljer

Oralpasta Hvit til lysgrå, glatt, smørbar, homogen pasta med eple-kanel smak.

Oralpasta Hvit til lysgrå, glatt, smørbar, homogen pasta med eple-kanel smak. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Panacur vet. 18,75% oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): 1 g inneholder: Fenbendazol 187,5 mg Hjelpestoff(er): Konserveringsmiddel:

Detaljer

Autorisasjonskurs 2015

Autorisasjonskurs 2015 2015 Foto: N. Bjugstad, NLH Hva er et plantevernmiddel? Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er stoffer, preparater eller organismer som: Verner kulturplanter mot eller bekjemper skadegjørere

Detaljer

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Ricardo Holgado, Planteforsk Plantevernet E-post: ricardo.holgado@planteforsk.no

Detaljer