Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Transkript

1 294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland 2), Trygve S. Aamlid 3) / kirsten.torresen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Vestfold Forsøksring, 3) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Landvik Sammendrag De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjentok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Innledning Det er behov for midler som kan bekjempe grasugras som markrapp, tunrapp og knereverumpe i frøavlen. Hussar (jodsulfuron) kan i tillegg til å bekjempe

2 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 295 tofrøblada ugras, også bekjempe grasugras. Resultater fra forsøk med Hussar til frøeng av timotei, engrapp, rødsvingel og sauesvingel i ble presentert på Plantemøtet Østlandet 2004 (Tørresen & Skuterud 2004). I 2004 ønsket en mer data spesielt om effekten på tunrapp og selektivitet i de ulike kulturgrasa. Resultater fra disse nye forsøka med Hussar, dels sammenlikna med andre potensielle grasugrasmidler, blir presentert her. Forsøka er delvis finansiert av Mattilsynet. Ingen av grasugrasmidlene er godkjent til bruk i frøeng. Hussar ble brukt på dispensasjon i 2004 i frøåret i timotei og engrapp. Mange frødyrkere erfarte at timoteien fikk skade. For å finne ut mer om årsakene til dette ble det utført en spørreundersøkelse blant frødyrkere av timotei i Vestfold. Materiale og metoder Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med 3 gjentak. Alle behandlinger ble foretatt med Nor-sprøyta med en væskemengde på 25 l/daa og et trykk på 1,5-2 bar. De aktuelle ledd og forsøksteder går fram av resultatene. Grasfrø i lett rensa frøvare ble bestemt av Kimen Såvarelaboratoriet AS (timotei, engrapp) eller Planteforsk Landvik (svingel). I en spørreundersøkelse blant timoteidyrkere var det stilt spørsmål om forhold rundt sprøyting, bruk av plantevernmidler, plantekultur og avlingsnivå. Data for avling og avlingskvalitet ble innhentet fra Felleskjøpet ØstVest avd. Holstad og Strand Brænderi AS. Totalt 75 av 100 dyrkere i Vestfold svarte på skjemaene. Resultater og diskusjon Sprøyting i gjenlegget Forsøk med sprøyting med Hussar både i gjenlegg til rødsvingel (Forsøksringen Telemark) eller sauesvingel (Planteforsk Landvik), samt i 1. frøår, ble sammenlikna med Ariane S (fluroksypyr+klopyralid+mcpa) og Select (kletodim). Resultater fra gjenleggsåret viste at tidligste Selectsprøyting reduserte tunrappdekningen mer enn Hussar sammenlikna med ledd kun sprøyta med Ariane S (Tørresen & Skuterud 2004). Om våren i engåret var det imidlertid små forskjeller i tunrappdekning mellom alle ledd, mens det før høsting i sauesvingelfeltet var omtrent halvering av tunrappdekningen etter både Hussar og Select (Tabell 1). I begge felt var det høyest avling etter Ariane S etterfulgt av tidlig sprøyting med Select, dette ga også relativt lite tunrapp- og knereverumpefrø i varen. For de to svingelfeltene sett under ett var to sprøytinger med Select best mht. forurensing av grasugras i varen trolig pga. færre frøproduserende stengler av tunrapp. For rødsvingel var bare en sprøyting

3 296 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) seint om høsten like bra som to sprøytinger, mens dette leddet ga høyest % tunrapp i varen av sauesvingel. Det ser ut til at sein sprøyting med Select kan gi noe avlingsreduksjon i begge artene. Dette ble også observert i ett av to felt i 2002 og i Sverige i praktisk bruk. For rødsvingel viser frøanalysene at tidlig sprøyting med Hussar kan virke mot sin hensikt ved at balderbrå blir bedre bekjempa (ikke vist) enn tunrapp-plantene og konkurranseforholdet forrykkes. Sprøyting med Hussar i gjenleggsåret bør derfor følges opp med ny sprøyting om våren i frøåret. Ved gjentatt sprøyting med Hussar i rødsvingel ser det ellers ut til at tilsetting av klebemiddel er for tøft, mens sauesvingel tåler dette bedre. Dette kan tyde på at dosen bør nedjusteres noe for rødsvingel. Konklusjonen på forsøka blir at Select synes å være et bedre tunrappmiddel enn Hussar i gjenlegg til frøeng av rødsvingel og sauesvingel. Brukt i frøåret vil imidlertid Select gi total skade i frøeng av svingel (Rønningen et al. 2001). Tabell 1. Virkning av sprøyting i gjenlegget og om våren i 1. frøår på ugras og avling i svingel. Ugras gradert ved sprøytetid D og før høsting er angitt som % dekning Preparat/daa Ant. Ariane S Hussar Hussar Hussar Hussar Ariane S Ariane S Ariane S 192 LSD5% gjen 192 ml 20 g 20 g 1) g 1) ml ml + ml + Select -tak 20g 20g 1) Select 42 Select ml 2) + ml 2) ml 2) Select 42 ml 2) Sprøytetid 3) A A A A + D A + D A + B A + C A + B + C Rødsvingel Tunrapp v/d ,4 Sum ugras v/d n.s. Avling, kg/daa 4) 3 37,8 46,3 48,5 39,8 22,4 54,0 25,2 39,1 14,5 % tunrapp 5) - 0,1 2,8 2,1 0,2 0,6 0,4 0,0 0,0 - % knerever. 5) - 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Sauesvingel 6) 6) 6) 6) 6) Knerever. v/d ,1 Tunrapp v/d n.s. Sum ugras v/d n.s. Tunrapp v/høst n.s. Sum ugras v/høst n.s. Avling, kg/daa 4) 3 6,8 10,4 11,3 6,5 7,7 20,9 4,4 12,3 6,7 % tunrapp 5) - 44,6 39,5 34,9 35,5 24,2 22,9 56,0 5,7 - % knerever. 5) - 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-1) Tilsatt DP-klebemiddel 0,05% av væskemengden. 2) Tilsatt Renol (rapsolje) 40 g/daa. 3) Planlagt sprøytetid: A=Når tofrøblada ugras har 2-4 blad og svingelen ca. 2-3 blad, B=Ca. 1 uke etter A, C=Seinhøstes, svingel har avslutta veksten, D=Våren 1. frøår, svingel 5-8 cm høy 4) 12% vann, reinfrø. 5) I lett rensa vare 6) Ved sprøytetid A, B og C: 20-50% mer preparat sprøyta ut i forhold til planlagt i sauesvingel.

4 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 297 I gjenlegg til engrappfrøeng ble i 2004 anlagt felt i Vestfold Forsøksring og på Planteforsk Landvik. I gjenleggsåret ble 10 g Hussar, tilsatt enten DP-klebemiddel eller Renol (rapsolje), og 3,5 g Atlantis (mesosulfuron-m+jodsulfuron) tilsatt klebemiddel, sprøytet tre ganger med ca. en måneds mellomrom i sammenlikning med Ariane S. Både Hussar og Atlantis ga der svært god effekt på knereverumpe (1 felt) og vel en halvering av tunrappdekningen (2 felt) gradert før tredje sprøytetid om høsten (ikke vist). Om Hussar ble tilsatt klebemiddel eller rapsolje spilte ingen rolle. Forsøkene fortsetter i 2005 med sprøyting også i 1. frøår på noen ledd og med videre registrering av ugras og avling. Sprøyting i frøåret Resultater fra to felt i engrapp (Buskerud forsøksring, Forsøksringen Telemark) og ett i rødsvingel (Forsøksringen Telemark) viste at Hussar, men ikke Atlantis, hadde effekt på balderbrå og strandrør. Delt sprøyting av Hussar var ikke bedre mht. ugrasbekjemping enn tidlig sprøyting med full dose. Det var en tendens til at markrapp ble bedre bekjempa med bruk av klebemiddel, mens tunrapp og strandrør ble mest redusert med bruk av olje som tilsetningsstoff til Hussar. Bare ett felt pr. ugrasart og lite av tunrapp gjør resultatene usikre. Angående avling og innblanding av grasugras i lett rensa vare bekrefter resultatene at både Hussar og Atlantis har god effekt mot knereverumpe, mens effekten mot tunrapp er usikker. Det var for noen ledd små avlingredusjoner i engrapp, mens det for rødsvingel var tendens til avlingsøkning i enkelte sprøyta ledd. Avlingstalla antyder at tilsetning av klebemiddel er tøffere enn tilsetning av olje i rødsvingel.

5 298 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 2. Effekt av sprøyting med Hussar og Atlantis tidlig om våren i frøåret i engrapp og rødsvingel på ugras 1 måned etter sprøytetid B (% dekning) og avling Gram Ant. Uspr- Hussar Hussar Hussar Hussar Hussar Atlantis Atlantis Atlantis LSD5% preparat/daa felt øyta ) 20+ 2) 10+ 1) 10+ 2) 6,9 6,9+ 1) 13,9 Spr ) 10+ 2) ledd: Sprøytetid 3) - A A A A + B A + B A A A Balderbrå Markrapp Strandrør Tunrapp Sum ugras ,8 Engrapp: Alle ledd: Avling kg/daa 4) 2 29,0 25,8 25,9 27,3 26,1 30,1 25,9 30,2 23,5 4,9 % tunrapp 5) 2 0,1 0,5 0,2 0,2 0,1 0,0 0,1 0,1 0,5 n.s. % knerever. 5) 2 0,8 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 Rødsvingel: Avling kg/daa 4) 1 85,6 94,5 85,6 96,6 87,0 94,5 101,9 92,1 85,3 - % tunrapp 5) 1 0,1 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,3 0,1 0,1 - % knerever. 5) 1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0-1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden. 2) Tilsatt Renol (rapsolje) i 0,2% av væskemengden. 3) Planlagt sprøytetid: A=graset 5-8 cm høyt, B=14 dager seinere enn A 4) 12% vann, reinfrø. 5) I lett rensa vare I ett felt i timotei i Forsøksringen SørØst var det tilsvarende plan som over, men uten de to leddene med delt sprøyting. Bare ett ledd (20 g Hussar tilsatt olje) reduserte tunrappdekninga måned etter sprøyting (Tabell 3). Like før høsting ga tilsetting av klebemiddel og spesielt olje litt bedre effekt enn ledd uten tilsetning. Av Atlantis ga laveste dose med klebemiddel og høyeste dose samme reduksjon i tunrappdekninga som Hussar med olje. Spesielt måned etter sprøyting, men også før høsting ble det registrert skade av både Hussar og Atlantis. Størst skade ble det av Hussar tilsatt klebemiddel eller olje, dette sees også på avlinga. De andre behandlingene hadde med unntak av laveste dose Atlantis uten klebemiddel litt høyere avling enn usprøyta. Litt skadesymptom i frøenga har med andre ord ingen betydning for avlinga. I lett rensa vare ble det ikke funnet grasugrasfrø.

6 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 299 Tabell 3. Effekt av sprøyting med Hussar og Atlantis tidlig om våren i frøåret i timotei på ugras (% dekning) og avling Gram preparat/daa Ant. Uspr- Hussar Hussar Hussar Atlantis Atlantis Atlantis LSD5% gjen- øyta ) 20+ 2) 6,9 6,9+ 1) 13,9 Spr. tak ledd: Tunrapp mnd e. spr ,3 % skade mnd e. spr ,7 Tunrapp v/høsting ,3 % skade v/høsting ,4 Alle ledd: Avling kg/daa 3) 3 69,9 74,3 47,5 51,8 65,8 74,1 75,0 12,0 1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden. 2) Tilsatt Renol (rapsolje) i 0,2% av væskemengden. 3) 12% vann, reinfrø I ett felt i Vestfold Forsøksring ble det undersøkt om Hussar i kombinasjon med vekstregulering førte til mer avlingsskade enn uten vekstregulering i timoteifrøeng. I slutten av mai ble det ikke observert noen virkning av Hussar i forsøksfeltet mens det i frøenga rundt var sprøyta av feltverten med synlig virkning av Hussar. Ettersom en var spesielt interessert i å undersøke virkningen av vekstregulering i Hussarsprøyta frøeng, ble det anlagt et lite ekstraforsøk i den samme frøenga (Tabell 4). Forskjellen i middelavling mellom de to feltene 97 mot 60 kg/daa må tas som et uttrykk for sprøyteskaden ved bruk av Hussar i denne frøenga, altså 38 % avlingsreduksjon. Når det gjelder vekstregulering, bekrefter resultatene at CCC er et sikrere valg enn Moddus i frøeng som av en eller annen grunn er stressa (forsommertørke i 2004). Moddus er mer ustabilt og mer avhengig av frøengas utvikling og været på sprøytetidspunktet, uten at vi helt kjenner hvilke faktorer som er mest avgjørende. Resultatene fra ekstraforsøket viser at det uansett bør gå lang tid fra Hussarsprøyting til eventuell vekstregulering, særlig med Moddus.

7 300 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 4. Vekstregulering i felt der Hussar ikke ga skade (hovedforsøket) og der det ga skade (ekstraforsøket) I eng uten synlig virkning av Hussar I eng med synlig virkning av Hussar Sprøyte- Frøavling Tusenfrø- Sprøyte- Frøavling Tusenfrødato kg/daa vekt, mg dato kg/daa vekt, mg Usprøyta kontroll - 87, ,8 604 CCC 750, 267 ml/daa 14. mai 109, mai 63,3 595 m/klebem. Moddus, 60 ml/daa 14. mai 99, mai 52,9 629 Moddus, 60 ml/daa 7. juni 93, juni 66,0 639 P% <0,1 - <5 - LSD 5% 9,0-8,6 - Middel 97,3 60,3 Resultater fra spørreundersøkelsen blant timoteidyrkere viste at de som brukte Hussar hadde i gjennomsnitt lavere avling enn de som ikke brukte Hussar i 2004 (Tabell 5). Hussar reduserte antall markrapp- og knereverumpefrø i avlinga, mens antall tunrappfrø økte der Hussar var brukt. Dette er i overensstemmelse med forsøksresultater der effekten på tunrapp har vært variabel, mens effekten på de andre artene var bedre. Det var mer bruk av Hussar blant de som oppga de hadde problem med markrapp, enn de som hadde lite markrapp. Dette betyr at effekten av Hussar mot markrapp kan være bedre enn tabell 5 viser. Det var mindre avlingsreduksjon ved Hussarsprøyting i Grindstad enn i de nordlige sortene Noreng og Vega (Tabell 6). Dette kan muligens skyldes at de nordnorske sortene, og særlig Noreng, kommer seinere i vekst fra våren av. Tabell 5. Frøavling og forurensing i frøvaren blant timoteidyrkere i Vestfold med eller uten sprøyting med Hussar i 2004, sett i forhold til normalt avlingsnivå på gården. I parentes: Antall dyrkere Normalt avlingsnivå 2004 på gården (kg/daa) Avling (kg/daa) Antall frø pr. kg rensa vare Markrapp Tunrapp Knereverumpe Uten Hussar 77,4 (40) 90,5 (32) 516 (31) 129 (31) 290 (31) Med Hussar 78,5 (35) 72,6 (28) 293 (28) 286 (28) 186 (28)

8 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 301 Tabell 6. Gjennomsnittsfrøavling (kg/daa) i førsteårseng av Grindstad, Vega og Noreng med eller uten sprøyting med Hussar. I parentes: Antall dyrkere Grindstad Vega Noreng Uten Hussar 78 (21) 112 (7) 91 (2) Med Hussar 70 (26) 87 (6) 51 (2) Dyrkerne ble også spurt om graden av skade (ingen, lite, mye, svært mye). Mange fikk mye/svært mye skade der dosen var g Hussar/daa (71 %), mens det ved 15 g var noe færre (42 %) som fikk mye/svært mye skade. Omtrent alle vi har avlingsdata for og som oppga at de fikk svært stor skade, fikk også lavere avling enn gjennomsnittet i andre år. De som fikk lite/ingen skade og de som ikke hadde brukt Hussar fikk høyere avling enn de som fikk mye skade, men det var stor variasjon. Tørke var den viktigste årsaken til avlingsreduksjon, ved siden av Hussar. Av de som fikk skade oppgir de fleste at timoteiplantene ble gulere og kortere, og noen oppgir også at plantene fikk sviskade eller andre symptomer. Dersom plantene fikk litt skade vokste de av seg skaden. Dersom det var mye/svært mye skade oppgir 13 av 19 at plantene ikke vokste av seg skaden. De fleste oppgir at effekten på markrapp og knereverumpe var god/meget god. Effekten på tunrapp synes å bli bedre dersom det også ble større skade på timoteien. Flertallet av dyrkerne som fikk ingen, liten eller mye skade svarte de ville bruke Hussar på nytt, mens de som fikk svært mye skade naturlig nok svarte nei eller vet ikke på spørsmålet om de ville bruke Hussar på nytt. Figur 1. Skade av Hussar i timotei i Vestfold Foto: J.I. Øverland

9 302 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Av 7 dyrkere som oppga at de hadde hatt glyfosat i åkersprøyta før Hussarsprøytinga fikk 4 stk. mye skade og 2 stk. svært mye skade. De fleste hadde vaska sprøyta med vaskemiddel etterpå, men de to som fikk svært mye skade brukte ikke/oppga ikke om de hadde brukt vaskemiddel. Dette kan være en indikasjon på viktigheten av å vaske godt med vaskemiddel etter glyfosatsprøyting. Ellers fant vi at verken været på sprøytedagen, væskemengden, jordart eller bruk av vekstregulering kunne forklare skaden. I år ble mye av sprøytinga foretatt tidlig (flesteparten sprøyta i april) og det ble spekulert i om dette kunne ha noe å si. Kanskje hadde man funnet flere svar dersom en hadde hatt flere vekstsesonger å sammenlikne med. I forsøk med timotei ble det i 2002 (Figur 1) og 2004 sprøytet tidlig (23. og 21. april) og en fikk avlingsskade, mens det i 2003 var lite skade av Hussar sprøytet 2. mai. Ut fra dette kan det se ut som om tidlig sprøyting gir mest skade. Der skiftene er små blir det mer overlapping og dermed brukt større doser med større fare for skade. Konklusjon Hussar er et godt middel mot markrapp og knereverumpe ved frøavl av engrapp, rødsvingel, sauesvingel og timotei. Effekten mot tunrapp er variabel og i gjenlegg til engrappfrøeng har vi beste fall fått en halvering av tunrappbestanden ved gjentatt sprøyting. Ved sprøyting i frøåret vil tilsetning av DP-klebemiddel eller Renol (olje) gi til sterkere virkning av Hussar i timotei, mens klebemiddel gir kraftigere virkning enn olje i rødsvingel. I engrapp har eventuelle tilsetningsstoffer mindre betydning. I middel for timoteifrøenger i Vestfold i 2004 førte sprøyting med Hussar til 43 % reduksjon i innholdet av markrapp i ferdig rensa frø, men samtidig avtok gjennomsnittlig timoteifrøavling med 20 %. Faren for skade av Hussar i timotei ser ut til å være størst ved tidlig sprøyting og større i sortene Vega og Noreng enn i Grindstad. Referanser Tørresen, K.S. & Skuterud, R Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Jord- og plantekultur 2004, Grønn Kunnskap 8 (1): Rønningen, J.H., Aamlid, T.S., Øverland, J.I. & Skuterud, R Select om våren skader rødsvingelfrøenga. Norsk frøavlsnytt 6 (5):3 og 5.