Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep

Transkript

1 Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep -Prosjekt FJELLFRØ, Prosjektsøknad ECONADA, ? Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik

2 I naturen finner vi mange sår etter menneskelig aktivitet Store sår.

3 .og små sår

4 Hva gjør vi med disse såra? 1. Sår dem til med utenlandske frøblandinger 2. Sår dem til med frøblandinger bestående av eksisterende norske sorter 3. Bruker stedegne frøblandinger 4. Legger forholda til rette slik at de kan reparere seg sjøl (Tiden leger alle sår..)

5 Utenlandske sorter er definitivt ikke egnet i den Frigg Center Fryd norske fjellheimen Calliope Frigg Foto: Ole Martin Lilleby

6 Naturmangfoldloven vedtatt juni Ingen må uten hjemmel i 31 eller tillatelse fra myndigheten etter denne loven sette ut a) organismer av arter og underarter som ikke finnes naturlig i Norge, herunder utenlandske treslag, d) organismer som ikke fra før forekommer naturlig på stedet, dersom Kongen i forskrift har stilt krav om tillatelse til dette.

7 Sauesvingel har jamt over Norske sorter / stedegent etablert plantemateriale seg bra, som her på Landvik Lillian Hjerkinn sauesvingel sauesvingel fra Valdres fra Dovre

8 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering av fjelløkosystemer, Brukerstyrt innovasjonsprosjekt finansiert av Telemark frøavlerlag (hovedeier) Norges Vassdrags- og energidirektorat Statkraft Forsvarsbygg Felleskjøpet Agri Innovasjon Norge / Innovasjon Telemark FoU-aktører Bioforsk Norsk landbruksrådgivning Østafjells

9 MÅL Hovedmål Å gjøre produksjon av fjellfrø til en ny og lønnsom næring for medlemmer av Telemark frøavlerlag. Delmål 1. Innsamling og oppformering av frø av stedegne økotyper av minst 10 arter som er vanlige i fjellet 2. Utvikling av dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl av disse økotypene 3. Utprøving / demonstrasjon av frømaterialet ved restaurering av utvalgte anleggsområder i fjellet

10 Delmål 1: Innsamling og oppformering av stedegne økotyper Sommeren 2005, 2007 og 2008: Botanikere og andre engasjert i innsamlingsarbeidet Totalt innsamlet 229 økotyper av 33 arter Fra fjellområder i hele Norge (unntatt Troms og Finnmark som dekkes gjennom prosjekt NORDFRØ) Mange økotyper av samme art fra omtrent samme geografiske område. Kan slås sammen til regionale økotyper?

11 Innsamla arter / økotyper Sauesvingel Festuca ovina: 7 økotyper Smyle Avenella flexuosa: 17 økotyper Fjellgulaks Anthox. odoratum ssp. alpinum: 8 økotyper Fjellrapp Poa alpina: 8 økotyper Fjellkvein Agrostis mertensii: 7 økotyper Fjelltimotei Phleum alpinum: 20 økotyper Seterfrytle Luzula arcuata: 14 økotyper Svartaks Trisetum spicatum: 4 økotyper Ulike starr-arter Carex sp.: 13 økotyper Føllblom Leotodon autumnalis: 10 økotyper Setermjelt Astragalus alpinus: 4 økotyper Fjellmarikåpe Alchemilla alpina: 13 økotyper

12 Viktig at økotypene har en god geografisk fordeling Eksemplet SMYLE (Avenella flexuosa) X X X X X X X X X Troms og Finnmark dekkes av søsterprosjektet NORDFRØ

13 Første generasjons oppformering: Såing av innsamla frø og oppal i pluggbrett Seterstarr, Strynefjellet

14 Utplanting på senger med svart plast, hovedsakelig på Bioforsk Landvik, Grimstad Fjellgulaks Ulvik, Hardangervidda Fjelltimotei Kongsvold, Dovre

15 Fjellrapp Vikafjellet Seterfrytle Vossafjellet Smyle Norefjell

16 Seterstarr, Strynefjellet

17 Seterfrytle, Vossafjellet

18 Andre generasjons oppformering foregår hos frøavlere i Telemark Feltene etableres ved vanlig (?) såing

19 Prosjektleder Jon Sæland, Gvarv, i frøeng av sauesvingel

20 Delmål 2: Utvikling av effektiv dyrkingsteknikk

21 En av de største utfordringer i frøavlen er at fjellartene etablerer seg seint og er utsatt for konkurranse fra ugras, spesielt grasugras

22 Ubehandlet Hussar Select Fra forsøk med ugrasmidler ved oppformering av sauevingel

23 En annen utfordring er at noen fjellarter blir angrepet av sopp ved oppformering i låglandet Usprøyta Soppsprøyta Fjelltimotei på Bioforsk Landvik For noen av artene kan dette løses ved å flytte frøavlen nærmere opphavsstedet

24 Men utfordringene lar seg løse: Høsting av fjellrapp Vikafjellet i Sauherad 22.juni 2009

25 Andregenerasjonsarealer høsta 2010 Art Økotype Dyrker Etabl. år Daa Fjellrapp 05/18, Vikafjellet Sæland Fjellrapp 05/L9, Tynset Midtbø Sauesvingel 05/II, Høvringen Østtveit Smyle 05/39, Fron Sæland 2008 og 09 1 Fjellrapp 05/L9, Tynset Bjerva Fjelltim. 05/32+73, Ulvik Sæland Fjelltim. 05/60, Hol Steinhaug Fjelltim 05/17, Vikafjellet Svalastog Fjelltim. 07/1, Haukeli Kløcker Sauesvingel 05/II Høvringen Sæland Sauesvingel 05/41, Fron Svalastog SUM 53 daa

26 Delmål 3: Demonstasjonsfelt med FJELLFRØ i utvalgte anlegg i fjellet 1. Bitdalen, Telemark, anlagt 2008 (Samarbeid med UMB/Statkraft/Statens Vegvesens prosjekt: Økologisk restaurering)

27 Forsøk med vekstmasser, kalking og frøblandinger ved revegetering av anleggsområder i fjellet. Plan for forsøks- og demonstrasjonsfelt i Bitdalen Forsøksfaktor 1: Vekstmasser (lagt ut i cm tykkelse) 1. Myrjord (undergrunnsjord) 2. Mineraljord (undergrunnsjord) vol% myrjord + 50 vol% mineraljord Forsøksfaktor 2: Kalking A. Ingen kalking B. 200 kg kalksteinsmjøl (55% CaO.ekv.) pr daa før såing. Forsøksfaktor 3: Plantemateriale x. Ingen såing (bare naturlig innvandring) y. Importfrø z. Norsk fjellfrø

28 19.juni 2009

29 10.sep. 2009

30 Virkning av ulike frøblandinger på prosent plantedekke og stående biomasse % plantedekke Stående biomasse, 19.aug sept g tørrstoff / m 2, 10.sept 2009 Usådd Importfrø Norsk fjellfrø LSD 5%

31 Demonstasjonsfelt på fyllitt-fylling Ygnisdalen, Vikafjellet, anlagt 2010

32 Frøblanding Fjellrapp 05/18 Vikafjellet 35% Sauesvingel 05/II Høvringen: 35% Rødsvingel Klett : 21% Fjellkvein 05/1 Voss: 4% Smyle 07/20 Norefjell: 4% Fjelltimotei 05/60 Hol : 1% Såmengde: 11 kg/daa

33 Såing 6.juli 2010

34 13.okt 2010, tre måneder etter såing Sådd ikke dekket Sådd og dekket med halm, 370 kg/daa Usådd Foto: Stein Frode Tryti

35 13.okt: Usådd Foto: Stein Frode Tryti

36 13.okt: Sådd, ikke dekket med halm Foto: Stein Frode Tryti

37 13.okt: Sådd og dekket med halm Foto: Stein Frode Tryti

38 Foran sesongen 2011 er ca 1.5 tonn FJELLFRØ tilgjengelig for salg Mest frø er tilgjengelig av sauesvingel og fjellrapp, men vi har også noe smyle, fjellkvein, fjelltimotei og seterfrytle Innen hver art har vi foreløpige ikke så bredt utvalg av geografiske økotyper som ønskelig. Vi må derfor gjøre kompromisser ved skreddersying av frøblandinger til det enkelte anlegg. Prosjektdeltagerne NVE, Statkraft og Forsvarsbygg har fortrinnsrett til frøet i prosjektperioden (til og med 2011). Ellers komponeres og selges frøblandingene etter Først til mølla prinsippet. Prisen varierer avhengig av frøblandingenes sammensetning. I de fleste tilfeller må man regne med kr/kg. Frøet selges fra Bioforsk, som også er godkjent frøforretning

39 Prosjeksøknaden ECONADA, innsendt til Norges forskingsråd juni / sept 2010 ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Økologisk og økonomisk bærekraftig implementering av Naturmangfoldloven ved restaurering etter naturinngrep

40 Prosjektsøknaden ECONADA diversitet frø etablering KMB: Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning Brukere : Direktoratet for naturforvaltning NVE Statkraft E-CO Energi Forsvarsbygg Jernbaneverket Statens vegvesen Norsk frøavlerlag FoU institusjoner : Bioforsk (ulike avdeldinger) Norsk institutt for naturforsking (NINA Universitetet for Miljø og Biovitenskap Høgskolen i Sogn og Fjordane Søknader til Norges forskingsråds program Miljø 2015 : 2.juni 2010 Norges forskingsråds program Natur & næring : 1.sept. 2010

41 Prosjektsøknaden ECONADA Hovedmål: diversitet frø etablering Definisjon og framskaffing av stedegent frømateriale, samt klarlegging av minimumsfaktorer for etablering fra frø og konsekvenser av frøsåing på økologisk balanse og suksesjon ved restaurerinig etter naturinngrep. Delmål: 1. Innsamling og systematisering av geografiske økotyper, samt identifikasjon av gode frøkilder av arter som er viktige for for økologisk restaurering. Delprosjektleder: Trygve S. Aamlid, Bioforsk 2. Klarlegging av begrepet stedegent plantemateriale ved hjelp av DNA-analyse. Delprosjektleder: Siri Fjellheim, Universitetet for Miljø og Biovitenskap 3. Optimal lokalisering og effektive frøavlsmetoder for størst mulig frøavling, best mulig frøkvalitet og minst mulig fare for genetisk forurensning ved oppformering av de nevnte økotypene. Delprosjektleder: Trygve S. Aamlid, Bioforsk 4. Identifikasjon av minimumsfaktorer for spiring og frøplantevekst, samt utvalg av plantemateriale med god evne til å etablere seg fra frø. Delprosjektleder: Hans Martin Hanslin, Bioforsk 5. Klarlegge hvordan økologiske forhold påvirker etableringen av utsådde arter i ulike typer naturinngrep og når bruk av frø er en den beste revegeteringsmetoden, samt konsekvensene av såing på vegetasjonsdynamikk og restaureringssuksess. Delprosjektleder: Dagmar Hagen, NINA

42 Søknaden avgjøres innen midten av desember