Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg"

Transkript

1 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Innledning Stoffinnlagring fra vegetative plantedeler til kornene starter straks etter blomstring, ifølge Sogn & Hauge (1976) 1-14 dager etter befruktning. Kornmatingen fortsetter fram til at kornets vanninnhold når cirka 38-4 %, og deretter skjer ingen videre økning av tørrstoff. Når en skar korn for hånd eller med selvbinder og tørket på hesjer og staur ble det oftest høstet ved dette tidspunkt, også kalt gulmodningsstadiet. I årene rundt 195 da skurtreskeren kom inn for alvor oppdaget en snart at høsting med skurtresker ved så høy vannprosent skadet kornet, og det ble igangsatt omfattende forsøksserier hvor en tok tak i problemstillingen. I de siste 3-4 årene har ikke høstetidsforsøk vært vektlagt i noen større grad bortsett i foredlingsøyemed. Samtidig har våtere høster, større arealer per driftsenhet og vanskelige innhøstingsforhold de siste årene skapt andre utfordringer enn tidligere. Med de tørketrekk som benyttes i dag, er den generelle oppfatningen at det er mest lønnsomt å la kornet tørke på åkeren og ikke på låven. Samtidig øker risikoen for avlingstap og kvalitetsforringelse dersom kornet blir berget for seint, noe som er særlig overhengende i dårlig vær. Det er likevel uklart hvor lenge innhøstningen av en moden byggåker kan utsettes før avlingstap og kvalitetsforringelser er et faktum. Direkte avlingstap kan skje gjennom dryssing eller at strået knekker ved akset slik at hele aks faller på bakken. Strået kan også knekke slik at de blir vanskelige å plukke opp med skjærebordet. Værresistens er et begrep som beskriver sortenes evne til å takle værpåkjenninger, og stråkvalitet er en sentral egenskap i denne sammenheng. Hvor god stråkvaliteten er varierer mellom sorter, og planteverntiltak vil kunne motvirke nedbryting av strået. En annen egenskap som knyttes til værresistens er spiretreghet. I treskemodent korn som blir stående på åkeren, kan groing i akset forårsake kvalitetsforringelser. Framfor alt er dette alvorlig i hvete da aksgroing gir redusert falltallet. I bygg er aksgroing et mindre problem, mye takket være at spiretreghet er blitt ivaretatt i sortsforedling. Bygg kan likevel gro i akset ved ugunstige forhold, og på grunn av at opplagsnæring brukes i spireprosessen kan dette resultere i redusert hektolitervekt. Med bakgrunn i disse utfordringer ble det startet opp et høstetidsforsøk i 211 ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Forsøket er en del av prosjektet «Økt norsk kornproduksjon», finansiert av Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri. Forsøksplaner og metode I 211 ble forsøket utført med 6-radssorten Tiril på et felt behandlet med soppmiddel og vekstregulering. Innhøstingen ble innledet den 4. august og avsluttet den 1. september (tabell 1). I 212 ble forsøksplanen utvidet etter at nye spørsmål dukket opp etter første års forsøk. I den nye planen ble Tiril byttet ut med 6-radssorten Edel og 2-radssorten Tyra. Edel har lengre strå og har dårligere stråkvalitet enn Tyra. Valget av sort var basert på veksttid, og at disse to sorter har relativt likt krav til varmesum. Videre ble det i 212 innført en ekstra høstetid, i tillegg til at sortene ble testet med og uten planteverntiltak omkring aksskyting. Det ble brukt Cerone for vekstregulering og Delaro mot sopp. For å knytte en eventuell avlingsnedgang til en mulig årsak ble mengde aksknekk og stråknekk registrert i forbindelse med høsting. Det ble brukt samme plan i 213 som i 212. Korn

2 94 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 1. Datoer for de ulike høstetidspunktene i Dato Høstetidspunkt aug. 16. aug. 15. aug aug. 24. aug. 22. aug aug. 31. aug. 29. aug aug. 7. sept. 5. sept sept. 13. sept. 12. sept sept. 19. sept. da vanninnholdet har gått ned til 15-2 %. Deretter varierer vanninnholdet fordi kornet kan ta opp vann og tørke ned gjentatte ganger, avhengig av de værforhold som råder. I 211 ble kornet treskemodent rundt 2. høstetidspunkt, deretter varierte vanninnholdet, og avlingen gikk også etter hvert ned. Til tross for ugunstig vær klarte Tiril å opprettholde avlingsnivået langt ut i innhøstingsperioden. Først ved den siste høstetiden var avlingen signifikant lavere. Avlingsreduksjon mellom 4. og 5. høstetid var på over 1 kilo. Været i forsøksårene Været 211 Vekstsesongen 211, og særlig innhøstingsperioden, var sterkt preget av store nedbørsmengder på Østlandet. På Apelsvoll var den totale nedbørsmengden 146 mm i løpet av innhøstingsperioden (4. august - 1. september). Fra forsøket ble sådd og frem til første høstetidspunkt gikk det 17 vekstdøgn og 1416 døgngrader. Været 212 I 212 lå middeltemperaturen nær normalen i løpet av vekstsesongen. Nedbørsmengdene for mai til september lå 36 mm over normalen, og det var særlig i juli at de store mengdene kom. I perioden da forsøket ble høstet (16. august til 21. september) kom det totalt 64 mm regn. Det var langt mindre enn foregående år, men å følge planlagte høstedatoer ble vanskelig fordi regnet kom hyppig. Fra såing frem til første høstetidspunkt gikk det 12 dager og varmesummen var 132 døgngrader. Været 213 Både temperaturen og nedbørsmengdene i 213 var nokså forskjellig fra 211 og 212. Våren og forsommeren var svært fuktig, men fra juli var vekstsesongen varm og tørr. Fra såing av forsøket frem til 1. høstetidspunkt (13 dager) var varmesummen 1497 døgngrader. Innhøstingen var ukomplisert og det ble målt kun 37 mm nedbør i denne perioden. Resultater og diskusjon Resultater 211 Første høstetidspunkt ble foretatt når kornet hadde et vanninnhold på 23,4 % (tabell 2). Uken deretter ble den målt til 19,3 %. Korn regnes som treskemodent Tabell 2. Vanninnhold og avling i Tiril ved de ulike høstetidspunktene i 211. Høstetidspunkt Vanninnhold i korn ved høsting Avling kg/daa 15 % vann 1 23, , , , ,7 443 LSD 5 %,4 32 HL-vekt, kg Selv om avlingen lenge ble opprettholdt, var ikke dette tilfelle for hektolitervekta. Som figur 1 viser økte hektolitervekta signifikant mellom 1. og 2. høstetidspunkt, men minket med nesten 2 kg til 3. høsting og med 2,6 kg til siste høsting. Hektolitervektene var gode og oppnådde basiskvalitet ved samtlige høstetidspunkter. Likevel ville kornet fra den 2. høstingen fått et pristillegg på cirka 1,5 % mer enn kornet fra den siste høstingen. Høyest hektolitervekt ble oppa b c d HL-vekt, kg Vann % Høstetidspunkt Figur 1. Hektolitervekt og prosent vanninnhold i korn ved høsting i Tiril, 211. d Vann % ved høsting

3 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 95 nådd i samband med at kornet ble treskemodent. For proteininnhold og 1-kornvekt (data ikke vist) var det ikke sikre forskjeller mellom høstetidene. Resultater 212 og 213 I gjennomsnitt for 212 og 213 ga 6-radssorten Edel totalt sett cirka 4 og 7 kg større avling enn 2-radssorten Tyra (tabell 3). I både 212 og 213 ga Edel sammenlignet med Tyra, betydelig større avling på ledd behandlet med plantevernmidler. Tyra ga lite utslag for behandling i 212, men noe mer i 213. Tabell 3. Avling av Edel og Tyra på ubehandlede ledd og ledd behandlet med plantevernmidler Sort Ubehandlet m/plantevern Gj.snitt Ubehandlet m/plantevern Gj.snitt Edel % % 559 Tyra % % 485 Korn Edel Figur 2 viser avlingstall samt prosent stråknekk og aksknekk for Edel i 212 og 213. I 212 ble det funnet et signifikant trefaktorsamspill mellom sort, høstetidspunkt og plantevernbehandling. Forskjellene i avling, stråknekk og aksknekk varierte da avhengig av sort, høstetid og plantevernbehandling. Samme samspillseffekt ble påvist i 213 for aksknekk og stråknekk, men ikke for avling. Figuren viser at plantevernbehandling ikke ga meravling ved de 2 første høstetidspunktene i 212. Ved 3. høsting begynte virkningen av vekstregulering og soppbekjempelse å være signifikant for Edel, og avlingen på ubehandlede ledd avtok deretter gradvis frem til siste høstetid. Ved 6. høstetidspunkt var meravlingen rundt 1 kg på ledd behandlet med plantevernmidler i forhold til ubehandlet. Edel behandlet med sopp- og vekstreguleringsmiddel klarte å opprettholde avlingsnivået bedre utover innhøstingsperioden. I 213 var det tydelig at avlingen ikke ble stort påvirket av høstetidspunkt, men resultatene antyder at avlingen gikk noe ned ved siste høsting, særlig på ubehandlede ledd. Ved høsting ble det notert prosent stråknekk og aksknekk. I hverken 212 eller 213 var det stor forskjell i mengde aksknekk mellom Edel behandlet med plantevernmidler, sammenlignet med ubehandlet. Derimot ble mengde stråknekk kraftig redusert med planteverntiltak, særlig i 212. Det ble også påvist en klar sammenheng mellom mengde stråknekk og avling dette året, noe som viser at stråknekk var en viktig og bidragende årsak til avlingsreduksjonen utover i innhøstingsperioden. Behandling med vekstregulator og soppmiddel gir ofte noe utsatt modning, og det er kjent at planteverntiltak kan medvirke til noe seinere nedbryting av strået. I praktisk korndyrking vil stråknekk sannsynligvis forårsake større avlingstap enn i forsøk som dette. Ved høsting av forsøk blir det alltid sørget for at flest mulig strå blir med, selv de som er knekt eller har lagt seg. Med vanlig tresker med vanlig skjærebredde vil ikke det være mulig i samme grad siden det forutsetter lav kjørehastighet og lav stubbehøyde. Tyra I Tyra ble avlingsnivået opprettholdt der sopp- og vekstregulerende middel var inkludert (figur 3) helt frem til 5. høstetid i 212. Gjennomsnittsavlingen ble deretter redusert med cirka 45 kg per dekar fra 5. til 6. høstetidspunkt. På ubehandlet ledd kunne en avlingsreduksjon registreres noe tidligere, og sammenlignet med 3. høstetid gikk avlingen ned med nesten 6 kg per dekar til den siste høstetiden. Avlingstallene i 213 varierte mye og avlingsforskjellene er ikke statistisk sikre. Derimot ble det funnet et sikkert trefaktorsamspill for aksknekk og stråknekk. Vekstregulering og soppmiddel har i denne sammenhengen hemmet nedbrytningen av strå. På ubehandlede ledd var det totale gjennomsnittet av aksknekk større, men resultatene antyder også at nedbrytingen startet tidligere og gikk raskere når plantevernmidler ikke ble brukt. I disse forsøkene har Tyra hatt betydelig mindre mengde strå- og aksknekk enn Edel. Det var også forventet siden det er kjent at Edel har dårligere stråkvalitet.

4 96 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Avling, kg /daa Stråknekk, % Aksknekk, % Avling, kg pr. daa % stråknekk/aksknekk Ubehandlet. m/ vekstregulering &. Ubehandlet. m/ vekstregulering & Figur 2. Avling, stråknekk og aksknekk i Edel, Avling, kg /daa Stråknekk, % Aksknekk, % 1 9 Avling, kg pr. daa % stråknekk/aksknekk Ubehandlet. m/ vekstregulering &. Ubehandlet. m/ vekstregulering & Figur 3. Avling, stråknekk og aksknekk i Tyra,

5 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 97 Hektolitervekt og stivelse I figur 4 vises hektolitervekt og prosent stivelse i tørrstoff (målt med NIR-teknologi) for Edel og Tyra ved samtlige høstetidspunkter i 212 og 213 (i gjennomsnitt for ubehandlet og for ledd behandlet med plantevernmidler). Uavhengig av høstetid og plantevernbehandling var hektolitervektene signifikant høyere i 213 enn i 212 for begge sorter. Tyra hadde høyere hektolitervekt enn Edel, noe som er kjent fra verdiprøvingsforsøkene. Påvirkningen av utsatt høstetid ser ut å ha hatt liknende effekt i begge sorter i 212 og 213. For 213 er tallene i figuren statistisk sikre, men ikke for 212. Resultatene viser at hl-vektene økte frem til høstetid og deretter minket. Tabell 3 viser prosent vanninnhold i kornet ved høsting, der understrekede tall indikerer ved hvilket høstetidspunkt som hektolitervekten var høyest. Som tallene viser ble maksimalt gjennomsnitt av hektolitervekt som regel oppnådd etter at kornet var godt treskemodent. Samme resultat ble også påvist i Tiril i 211 (figur 1). Siden 1. høstetid inntraff etter at vanninnholdet nådde 38-4 % kan ikke økningen i hektolitervekt skyldes en økning i tørrstoff. Det ble også bekreftet av 1-kornvektene, som ikke viste noen sammenheng med hektolitervektene. Etter at gulmodningsstadiet er oppnådd er det primært endringer av kornets form, og hvordan det pakkes som kan forklare forandringene. Tabell 3. Vanninnhold i korn v/ høsting i Edel og Tyra, Edel Tyra Høstetid ,5 23,7 32,9 3, , 13,8 29,5 15, , 14,8 2,9 15, ,1 16,6 17,1 17, ,1 17,4 17,6 18, ,7 22,4 18,1 24,3 I figur 4 ser en antydning til at stivelsesprosenten gikk ned etter å ha nådd en topp. Stivelsens utvikling ser også ut til å være i noe samsvar med hektolitervektene, og i 213 ble det funnet en tydelig sammenheng Korn 76 HL-vekt, kg Stivelse, % i tørrstoff Hektolitervekt, kg % stivelsesinnhold Edel. Tyra. Edel. Tyra Figur 4. Hektolitervekt og stivelse i Edel og Tyra ved samtlige høstetidspunkter,

6 98 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) mellom stivelsesprosent og hektolitervekt i Edel (R 2 =,7). I 212 var sammenhengen noe mindre (R 2 =,6). I Tyra kan det også antydes at stivelsen gikk ned mellom 5. og 6. høstetid, men noen sammenheng mellom stivelsesprosent og hektolitervekt ble ikke påvist. Stivelsesprosenten i Tiril i 211 gikk ikke ned slik som for Edel og Tyra (data ikke vist). I 211 var forsøket begrenset til 5 høstetider. I 212 og 213 var det først mellom 5. og 6. høstetid som Edel og Tyra viste den største nedgangen i stivelsesprosent. At stivelsesprosenten ble redusert ved den siste høstetiden kan indikere at en groingsprosess ble påbegynt i Edel. Begynnende groing fører til at stivelse brytes ned til sukker og kan gi endret kornform og redusert hektolitervekt, uten at dette gir utslag på 1-kornvekten. Spiretreghet i korn varierer både mellom arter og sorter. Tyra og særlig Edel er kjent for å ha relativt høy spiretreghet, men blant annet været i modningstiden og angrep av Fusarium-sopp gjør at graden av spiretreghet kan variere mellom år. I 212 konstaterte Kimen Såvarelaboratoriet kraftig spiretreghet i såkorn av Edel. I verdiprøvingen ble det også funnet høy spiretreghet i Edel, mens den var noe lavere i Tyra. Sesongen 212 var preget av kjølig vær, også i samband med modningen. Slike år gir normalt høyere spiretreghet i bygg, enn år som er varme og tørre så som i 213. Likevel vil modent korn kunne stimuleres til groing dersom det gjentatte ganger blir fuktet opp. I 212 kom det regn på 12 av de 36 dager som innhøstingsperioden varte. Mellom 5. og 6. høstetid kom det nær på 17 mm regn. Nettopp dette kan ha ført til at påbegynt groing i Edel ga redusert stivelsesprosent og lavere hektolitervekt, til tross for at spiretregheten sannsynligvis var høy i utgangspunktet. Konklusjon De tre byggsortene som ble brukt i forsøkene har vist god evne til å opprettholde avlingsnivået langt ut i sesongen, også i modnings- og innhøstningsperioden i 211 og 212 da været var gunstig for sopputvikling samtidig som innhøstingen ble vanskeliggjort. Takket være det varme og tørre været i forbindelse med modning og innhøstning i 213, ble avlingsnivået mindre påvirket dette året. Været og de forhold som fremmer sopputvikling er avgjørende for hvor lenge høsting kan utsettes. I disse forsøkene ga ikke soppbekjempelse noen sikker meravling ved tidlig høsting, men jo seinere kornet ble høstet desto større betydning hadde soppbekjempelse for å redusere tap av avling. Avlingstapet var knyttet til nedbryting av strået, og sortenes stråkvalitet spilte derfor en viktig rolle. I områder hvor en ofte opplever vanskelige innhøstingsforhold kan det derfor være klokt å prioritere byggsorter med så god stråkvalitet som mulig. I disse forsøkene ga utsatt høstetid redusert hektolitervekt og en nedgang i stivelsesprosent. Årsaken kan være påbegynt groing i aksene. Reduksjonen i hektolitervekt var ikke så dramatisk at det ville gi store økonomiske konsekvenser, men det kan likevel tenkes at andre sorter enn Edel og Tyra ville reagere sterkere. Begge disse sortene har i utgangspunktet høy spiretreghet, noe som sannsynligvis begrenset tapet. Referanser Sogn, H., Hauge, N.H Høstetidsforsøk med sorter av vårhvete, bygg og havre. Meldinger fra forsøksavdelingen ved Statens Kornforretning, melding nr. 15. Den varme og tørre modningsperioden i 213 ga sannsynligvis lavere spiretreghet. Det kom lite regn i innhøstingsperioden sammenlignet med foregående år, men luftfuktigheten var betydelig høyere i 213. Mellom 5. og 6. høstetid kom nesten 22 mm regn, og resultatene antyder at groingen startet opp.

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016 Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.assveen@nibio.no Verdiprøving av kornsorter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017 Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er

Detaljer

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Arter og sorter Litt historie Kornarter Beskrivelse av hver art Utviklingsstadier Utviklingsskala korn Zadoks skala Dyrkingsegenskaper Sorter Historie Korn dyrket

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Fosforgjødsling til høstkorn

Fosforgjødsling til høstkorn 20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 12 Abrahamsen, U. & M. Åssveen / NIBIO BOK 2 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Varslingssystemet VIPS

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 37 Kornarter og sorter Foto: Tove Sundgren 38 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter og sortsprøving 2013 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1,

Detaljer

Kornsorterverdiprøving. Bjørn Inge Rostad & Jan Stabbetorp

Kornsorterverdiprøving. Bjørn Inge Rostad & Jan Stabbetorp Kornsorterverdiprøving 2016 Bjørn Inge Rostad & Jan Stabbetorp Nye sorter i Norge Offisiell sortsliste: http://www.plantesortsnemnda.no/media/5696/sortsliste Mange nye sorter få tas i bruk Såvarefirmaene

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Kornarter og sorter. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Kornarter og sorter. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 51 arter og sorter Foto: Unni Abrahamsen 52 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Sorter og sortsprøving 2012 Tove Sundgren, Mauritz Åssveen & Hans

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland

Detaljer

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

www.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no

www.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no Såkorn 2011 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no Kjære kunde En ny dyrkingssesong er over og vi har blitt enda noen erfaringer rikere. Kornproduksjonen

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 92. 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo,

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 92. 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo, PLANTESORTSNEMNDA 1 Motebok nr. 92 Møtetid/sted: PLANTESORTSNEMNDA Møtebok nr. 92 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo, M ATTIESYNET Do k uments nter et 3 1 OKT

Detaljer

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og

Detaljer

Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet

Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet Vårkorn 2015 Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet Velkommen til ny sesong Tidlig vår og varm sommer førte til rekordtidlig høsting av kornet i 2014. Lokale regnbyger

Detaljer