Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg"

Transkript

1 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Innledning Stoffinnlagring fra vegetative plantedeler til kornene starter straks etter blomstring, ifølge Sogn & Hauge (1976) 1-14 dager etter befruktning. Kornmatingen fortsetter fram til at kornets vanninnhold når cirka 38-4 %, og deretter skjer ingen videre økning av tørrstoff. Når en skar korn for hånd eller med selvbinder og tørket på hesjer og staur ble det oftest høstet ved dette tidspunkt, også kalt gulmodningsstadiet. I årene rundt 195 da skurtreskeren kom inn for alvor oppdaget en snart at høsting med skurtresker ved så høy vannprosent skadet kornet, og det ble igangsatt omfattende forsøksserier hvor en tok tak i problemstillingen. I de siste 3-4 årene har ikke høstetidsforsøk vært vektlagt i noen større grad bortsett i foredlingsøyemed. Samtidig har våtere høster, større arealer per driftsenhet og vanskelige innhøstingsforhold de siste årene skapt andre utfordringer enn tidligere. Med de tørketrekk som benyttes i dag, er den generelle oppfatningen at det er mest lønnsomt å la kornet tørke på åkeren og ikke på låven. Samtidig øker risikoen for avlingstap og kvalitetsforringelse dersom kornet blir berget for seint, noe som er særlig overhengende i dårlig vær. Det er likevel uklart hvor lenge innhøstningen av en moden byggåker kan utsettes før avlingstap og kvalitetsforringelser er et faktum. Direkte avlingstap kan skje gjennom dryssing eller at strået knekker ved akset slik at hele aks faller på bakken. Strået kan også knekke slik at de blir vanskelige å plukke opp med skjærebordet. Værresistens er et begrep som beskriver sortenes evne til å takle værpåkjenninger, og stråkvalitet er en sentral egenskap i denne sammenheng. Hvor god stråkvaliteten er varierer mellom sorter, og planteverntiltak vil kunne motvirke nedbryting av strået. En annen egenskap som knyttes til værresistens er spiretreghet. I treskemodent korn som blir stående på åkeren, kan groing i akset forårsake kvalitetsforringelser. Framfor alt er dette alvorlig i hvete da aksgroing gir redusert falltallet. I bygg er aksgroing et mindre problem, mye takket være at spiretreghet er blitt ivaretatt i sortsforedling. Bygg kan likevel gro i akset ved ugunstige forhold, og på grunn av at opplagsnæring brukes i spireprosessen kan dette resultere i redusert hektolitervekt. Med bakgrunn i disse utfordringer ble det startet opp et høstetidsforsøk i 211 ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Forsøket er en del av prosjektet «Økt norsk kornproduksjon», finansiert av Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri. Forsøksplaner og metode I 211 ble forsøket utført med 6-radssorten Tiril på et felt behandlet med soppmiddel og vekstregulering. Innhøstingen ble innledet den 4. august og avsluttet den 1. september (tabell 1). I 212 ble forsøksplanen utvidet etter at nye spørsmål dukket opp etter første års forsøk. I den nye planen ble Tiril byttet ut med 6-radssorten Edel og 2-radssorten Tyra. Edel har lengre strå og har dårligere stråkvalitet enn Tyra. Valget av sort var basert på veksttid, og at disse to sorter har relativt likt krav til varmesum. Videre ble det i 212 innført en ekstra høstetid, i tillegg til at sortene ble testet med og uten planteverntiltak omkring aksskyting. Det ble brukt Cerone for vekstregulering og Delaro mot sopp. For å knytte en eventuell avlingsnedgang til en mulig årsak ble mengde aksknekk og stråknekk registrert i forbindelse med høsting. Det ble brukt samme plan i 213 som i 212. Korn

2 94 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Tabell 1. Datoer for de ulike høstetidspunktene i Dato Høstetidspunkt aug. 16. aug. 15. aug aug. 24. aug. 22. aug aug. 31. aug. 29. aug aug. 7. sept. 5. sept sept. 13. sept. 12. sept sept. 19. sept. da vanninnholdet har gått ned til 15-2 %. Deretter varierer vanninnholdet fordi kornet kan ta opp vann og tørke ned gjentatte ganger, avhengig av de værforhold som råder. I 211 ble kornet treskemodent rundt 2. høstetidspunkt, deretter varierte vanninnholdet, og avlingen gikk også etter hvert ned. Til tross for ugunstig vær klarte Tiril å opprettholde avlingsnivået langt ut i innhøstingsperioden. Først ved den siste høstetiden var avlingen signifikant lavere. Avlingsreduksjon mellom 4. og 5. høstetid var på over 1 kilo. Været i forsøksårene Været 211 Vekstsesongen 211, og særlig innhøstingsperioden, var sterkt preget av store nedbørsmengder på Østlandet. På Apelsvoll var den totale nedbørsmengden 146 mm i løpet av innhøstingsperioden (4. august - 1. september). Fra forsøket ble sådd og frem til første høstetidspunkt gikk det 17 vekstdøgn og 1416 døgngrader. Været 212 I 212 lå middeltemperaturen nær normalen i løpet av vekstsesongen. Nedbørsmengdene for mai til september lå 36 mm over normalen, og det var særlig i juli at de store mengdene kom. I perioden da forsøket ble høstet (16. august til 21. september) kom det totalt 64 mm regn. Det var langt mindre enn foregående år, men å følge planlagte høstedatoer ble vanskelig fordi regnet kom hyppig. Fra såing frem til første høstetidspunkt gikk det 12 dager og varmesummen var 132 døgngrader. Været 213 Både temperaturen og nedbørsmengdene i 213 var nokså forskjellig fra 211 og 212. Våren og forsommeren var svært fuktig, men fra juli var vekstsesongen varm og tørr. Fra såing av forsøket frem til 1. høstetidspunkt (13 dager) var varmesummen 1497 døgngrader. Innhøstingen var ukomplisert og det ble målt kun 37 mm nedbør i denne perioden. Resultater og diskusjon Resultater 211 Første høstetidspunkt ble foretatt når kornet hadde et vanninnhold på 23,4 % (tabell 2). Uken deretter ble den målt til 19,3 %. Korn regnes som treskemodent Tabell 2. Vanninnhold og avling i Tiril ved de ulike høstetidspunktene i 211. Høstetidspunkt Vanninnhold i korn ved høsting Avling kg/daa 15 % vann 1 23, , , , ,7 443 LSD 5 %,4 32 HL-vekt, kg Selv om avlingen lenge ble opprettholdt, var ikke dette tilfelle for hektolitervekta. Som figur 1 viser økte hektolitervekta signifikant mellom 1. og 2. høstetidspunkt, men minket med nesten 2 kg til 3. høsting og med 2,6 kg til siste høsting. Hektolitervektene var gode og oppnådde basiskvalitet ved samtlige høstetidspunkter. Likevel ville kornet fra den 2. høstingen fått et pristillegg på cirka 1,5 % mer enn kornet fra den siste høstingen. Høyest hektolitervekt ble oppa b c d HL-vekt, kg Vann % Høstetidspunkt Figur 1. Hektolitervekt og prosent vanninnhold i korn ved høsting i Tiril, 211. d Vann % ved høsting

3 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 95 nådd i samband med at kornet ble treskemodent. For proteininnhold og 1-kornvekt (data ikke vist) var det ikke sikre forskjeller mellom høstetidene. Resultater 212 og 213 I gjennomsnitt for 212 og 213 ga 6-radssorten Edel totalt sett cirka 4 og 7 kg større avling enn 2-radssorten Tyra (tabell 3). I både 212 og 213 ga Edel sammenlignet med Tyra, betydelig større avling på ledd behandlet med plantevernmidler. Tyra ga lite utslag for behandling i 212, men noe mer i 213. Tabell 3. Avling av Edel og Tyra på ubehandlede ledd og ledd behandlet med plantevernmidler Sort Ubehandlet m/plantevern Gj.snitt Ubehandlet m/plantevern Gj.snitt Edel % % 559 Tyra % % 485 Korn Edel Figur 2 viser avlingstall samt prosent stråknekk og aksknekk for Edel i 212 og 213. I 212 ble det funnet et signifikant trefaktorsamspill mellom sort, høstetidspunkt og plantevernbehandling. Forskjellene i avling, stråknekk og aksknekk varierte da avhengig av sort, høstetid og plantevernbehandling. Samme samspillseffekt ble påvist i 213 for aksknekk og stråknekk, men ikke for avling. Figuren viser at plantevernbehandling ikke ga meravling ved de 2 første høstetidspunktene i 212. Ved 3. høsting begynte virkningen av vekstregulering og soppbekjempelse å være signifikant for Edel, og avlingen på ubehandlede ledd avtok deretter gradvis frem til siste høstetid. Ved 6. høstetidspunkt var meravlingen rundt 1 kg på ledd behandlet med plantevernmidler i forhold til ubehandlet. Edel behandlet med sopp- og vekstreguleringsmiddel klarte å opprettholde avlingsnivået bedre utover innhøstingsperioden. I 213 var det tydelig at avlingen ikke ble stort påvirket av høstetidspunkt, men resultatene antyder at avlingen gikk noe ned ved siste høsting, særlig på ubehandlede ledd. Ved høsting ble det notert prosent stråknekk og aksknekk. I hverken 212 eller 213 var det stor forskjell i mengde aksknekk mellom Edel behandlet med plantevernmidler, sammenlignet med ubehandlet. Derimot ble mengde stråknekk kraftig redusert med planteverntiltak, særlig i 212. Det ble også påvist en klar sammenheng mellom mengde stråknekk og avling dette året, noe som viser at stråknekk var en viktig og bidragende årsak til avlingsreduksjonen utover i innhøstingsperioden. Behandling med vekstregulator og soppmiddel gir ofte noe utsatt modning, og det er kjent at planteverntiltak kan medvirke til noe seinere nedbryting av strået. I praktisk korndyrking vil stråknekk sannsynligvis forårsake større avlingstap enn i forsøk som dette. Ved høsting av forsøk blir det alltid sørget for at flest mulig strå blir med, selv de som er knekt eller har lagt seg. Med vanlig tresker med vanlig skjærebredde vil ikke det være mulig i samme grad siden det forutsetter lav kjørehastighet og lav stubbehøyde. Tyra I Tyra ble avlingsnivået opprettholdt der sopp- og vekstregulerende middel var inkludert (figur 3) helt frem til 5. høstetid i 212. Gjennomsnittsavlingen ble deretter redusert med cirka 45 kg per dekar fra 5. til 6. høstetidspunkt. På ubehandlet ledd kunne en avlingsreduksjon registreres noe tidligere, og sammenlignet med 3. høstetid gikk avlingen ned med nesten 6 kg per dekar til den siste høstetiden. Avlingstallene i 213 varierte mye og avlingsforskjellene er ikke statistisk sikre. Derimot ble det funnet et sikkert trefaktorsamspill for aksknekk og stråknekk. Vekstregulering og soppmiddel har i denne sammenhengen hemmet nedbrytningen av strå. På ubehandlede ledd var det totale gjennomsnittet av aksknekk større, men resultatene antyder også at nedbrytingen startet tidligere og gikk raskere når plantevernmidler ikke ble brukt. I disse forsøkene har Tyra hatt betydelig mindre mengde strå- og aksknekk enn Edel. Det var også forventet siden det er kjent at Edel har dårligere stråkvalitet.

4 96 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Avling, kg /daa Stråknekk, % Aksknekk, % Avling, kg pr. daa % stråknekk/aksknekk Ubehandlet. m/ vekstregulering &. Ubehandlet. m/ vekstregulering & Figur 2. Avling, stråknekk og aksknekk i Edel, Avling, kg /daa Stråknekk, % Aksknekk, % 1 9 Avling, kg pr. daa % stråknekk/aksknekk Ubehandlet. m/ vekstregulering &. Ubehandlet. m/ vekstregulering & Figur 3. Avling, stråknekk og aksknekk i Tyra,

5 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 97 Hektolitervekt og stivelse I figur 4 vises hektolitervekt og prosent stivelse i tørrstoff (målt med NIR-teknologi) for Edel og Tyra ved samtlige høstetidspunkter i 212 og 213 (i gjennomsnitt for ubehandlet og for ledd behandlet med plantevernmidler). Uavhengig av høstetid og plantevernbehandling var hektolitervektene signifikant høyere i 213 enn i 212 for begge sorter. Tyra hadde høyere hektolitervekt enn Edel, noe som er kjent fra verdiprøvingsforsøkene. Påvirkningen av utsatt høstetid ser ut å ha hatt liknende effekt i begge sorter i 212 og 213. For 213 er tallene i figuren statistisk sikre, men ikke for 212. Resultatene viser at hl-vektene økte frem til høstetid og deretter minket. Tabell 3 viser prosent vanninnhold i kornet ved høsting, der understrekede tall indikerer ved hvilket høstetidspunkt som hektolitervekten var høyest. Som tallene viser ble maksimalt gjennomsnitt av hektolitervekt som regel oppnådd etter at kornet var godt treskemodent. Samme resultat ble også påvist i Tiril i 211 (figur 1). Siden 1. høstetid inntraff etter at vanninnholdet nådde 38-4 % kan ikke økningen i hektolitervekt skyldes en økning i tørrstoff. Det ble også bekreftet av 1-kornvektene, som ikke viste noen sammenheng med hektolitervektene. Etter at gulmodningsstadiet er oppnådd er det primært endringer av kornets form, og hvordan det pakkes som kan forklare forandringene. Tabell 3. Vanninnhold i korn v/ høsting i Edel og Tyra, Edel Tyra Høstetid ,5 23,7 32,9 3, , 13,8 29,5 15, , 14,8 2,9 15, ,1 16,6 17,1 17, ,1 17,4 17,6 18, ,7 22,4 18,1 24,3 I figur 4 ser en antydning til at stivelsesprosenten gikk ned etter å ha nådd en topp. Stivelsens utvikling ser også ut til å være i noe samsvar med hektolitervektene, og i 213 ble det funnet en tydelig sammenheng Korn 76 HL-vekt, kg Stivelse, % i tørrstoff Hektolitervekt, kg % stivelsesinnhold Edel. Tyra. Edel. Tyra Figur 4. Hektolitervekt og stivelse i Edel og Tyra ved samtlige høstetidspunkter,

6 98 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) mellom stivelsesprosent og hektolitervekt i Edel (R 2 =,7). I 212 var sammenhengen noe mindre (R 2 =,6). I Tyra kan det også antydes at stivelsen gikk ned mellom 5. og 6. høstetid, men noen sammenheng mellom stivelsesprosent og hektolitervekt ble ikke påvist. Stivelsesprosenten i Tiril i 211 gikk ikke ned slik som for Edel og Tyra (data ikke vist). I 211 var forsøket begrenset til 5 høstetider. I 212 og 213 var det først mellom 5. og 6. høstetid som Edel og Tyra viste den største nedgangen i stivelsesprosent. At stivelsesprosenten ble redusert ved den siste høstetiden kan indikere at en groingsprosess ble påbegynt i Edel. Begynnende groing fører til at stivelse brytes ned til sukker og kan gi endret kornform og redusert hektolitervekt, uten at dette gir utslag på 1-kornvekten. Spiretreghet i korn varierer både mellom arter og sorter. Tyra og særlig Edel er kjent for å ha relativt høy spiretreghet, men blant annet været i modningstiden og angrep av Fusarium-sopp gjør at graden av spiretreghet kan variere mellom år. I 212 konstaterte Kimen Såvarelaboratoriet kraftig spiretreghet i såkorn av Edel. I verdiprøvingen ble det også funnet høy spiretreghet i Edel, mens den var noe lavere i Tyra. Sesongen 212 var preget av kjølig vær, også i samband med modningen. Slike år gir normalt høyere spiretreghet i bygg, enn år som er varme og tørre så som i 213. Likevel vil modent korn kunne stimuleres til groing dersom det gjentatte ganger blir fuktet opp. I 212 kom det regn på 12 av de 36 dager som innhøstingsperioden varte. Mellom 5. og 6. høstetid kom det nær på 17 mm regn. Nettopp dette kan ha ført til at påbegynt groing i Edel ga redusert stivelsesprosent og lavere hektolitervekt, til tross for at spiretregheten sannsynligvis var høy i utgangspunktet. Konklusjon De tre byggsortene som ble brukt i forsøkene har vist god evne til å opprettholde avlingsnivået langt ut i sesongen, også i modnings- og innhøstningsperioden i 211 og 212 da været var gunstig for sopputvikling samtidig som innhøstingen ble vanskeliggjort. Takket være det varme og tørre været i forbindelse med modning og innhøstning i 213, ble avlingsnivået mindre påvirket dette året. Været og de forhold som fremmer sopputvikling er avgjørende for hvor lenge høsting kan utsettes. I disse forsøkene ga ikke soppbekjempelse noen sikker meravling ved tidlig høsting, men jo seinere kornet ble høstet desto større betydning hadde soppbekjempelse for å redusere tap av avling. Avlingstapet var knyttet til nedbryting av strået, og sortenes stråkvalitet spilte derfor en viktig rolle. I områder hvor en ofte opplever vanskelige innhøstingsforhold kan det derfor være klokt å prioritere byggsorter med så god stråkvalitet som mulig. I disse forsøkene ga utsatt høstetid redusert hektolitervekt og en nedgang i stivelsesprosent. Årsaken kan være påbegynt groing i aksene. Reduksjonen i hektolitervekt var ikke så dramatisk at det ville gi store økonomiske konsekvenser, men det kan likevel tenkes at andre sorter enn Edel og Tyra ville reagere sterkere. Begge disse sortene har i utgangspunktet høy spiretreghet, noe som sannsynligvis begrenset tapet. Referanser Sogn, H., Hauge, N.H Høstetidsforsøk med sorter av vårhvete, bygg og havre. Meldinger fra forsøksavdelingen ved Statens Kornforretning, melding nr. 15. Den varme og tørre modningsperioden i 213 ga sannsynligvis lavere spiretreghet. Det kom lite regn i innhøstingsperioden sammenlignet med foregående år, men luftfuktigheten var betydelig høyere i 213. Mellom 5. og 6. høstetid kom nesten 22 mm regn, og resultatene antyder at groingen startet opp.

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

www.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no

www.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no Såkorn 2011 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no Kjære kunde En ny dyrkingssesong er over og vi har blitt enda noen erfaringer rikere. Kornproduksjonen

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 37 Kornarter og sorter Foto: Tove Sundgren 38 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter og sortsprøving 2013 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1,

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 92. 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo,

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 92. 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo, PLANTESORTSNEMNDA 1 Motebok nr. 92 Møtetid/sted: PLANTESORTSNEMNDA Møtebok nr. 92 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo, M ATTIESYNET Do k uments nter et 3 1 OKT

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Oljevekster og belgvekster

Oljevekster og belgvekster Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter. Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 64 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl

Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 99 Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl Tove Sundgren 1, Mette Goul Thomsen 1, Mauritz Åssveen 1, Erling Stubhaug 2, Anne Kari Bergjord 3, Ruth Mordal

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

21. Dyrking av korn til krossing. Innledning. Krav til dyrkingssted. Næringsbehov og gjødsling. Jord og jordarbeiding. Klima

21. Dyrking av korn til krossing. Innledning. Krav til dyrkingssted. Næringsbehov og gjødsling. Jord og jordarbeiding. Klima 21. Dyrking av korn til krossing av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Innledning Dyrking av korn til modning har aldri vært omfattende i Nord-Norge spesielt ikke i Troms og Finnmark. Et unntak er under krigsårene

Detaljer

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Ski, 7. mars 2012 Bernt Hoel og Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Økte kornavlinger på dagsorden hvorfor? Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 89. 24. februar, kl 1000 1600 hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo.

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 89. 24. februar, kl 1000 1600 hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo. PLANTESORTSNEMNDA 1 Møtebok nr. 89 PLANTESORTSNEMNDA Møtebok nr. 89 Møtetid/sted: 24. februar, kl 1000 1600 hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo. Til stede: Medlemmer: Arne O. Skjelvåg (leder),

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen 214 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 26 MAURITZ ÅSSVEEN 1, ODDVAR BJERKE 1 & LASSE WEISETH 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Vårkorn 2013-2014. www.strandunikorn.no. 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no

Vårkorn 2013-2014. www.strandunikorn.no. 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no Vårkorn 2013-2014 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no 2 Vårkorn 2013 2014 Vi har med dette gleden av å presentere en ny utgave av vår såkornkatalog

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl

Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 99 Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl Tove Sundgren 1, Mette Goul Thomsen 1, Mauritz Åssveen 1, Erling Stubhaug 2, Anne Kari Bergjord 3, Ruth Mordal

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, 2008-2010, Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Nord-Salten Forsøksring:

Nord-Salten Forsøksring: Nord-Salten Forsøksring: FORORD Det har vært spennende å delta som prosjektleder sammen med gårdbrukerne i Saur og Omegn Korndyrkerlag. Det er deres egen fortjeneste at korndyrking ble tatt opp som satsingsområde

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad 82 Ricardo Holgado et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON

Detaljer

Vekstforhold og statistikker

Vekstforhold og statistikker Vekstforhold og statistikker I dette kapitlet gis en oversikt over vær og vekstforhold i ulike landsdeler sist vekstsesong. I de seinere åra har tilgangen til ulike statistikker over avlinger, forbruk

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2011 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 10.

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT...

BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT... BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96, 25.01.01, 31.08.12 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer