Kornsorter. Her presenteres resultatene fra den offisielle verdiprøvingen av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge, og fra veiledningsprøvingen

Transkript

1 Kornsorter Her presenteres resultatene fra den offisielle verdiprøvingen av kornsorter på Østlandet og i MidtNorge, og fra veiledningsprøvingen av kornsorter. Forsøk med sorter i økologisk produksjon er presentert under hovedkapitlet «Økologisk dyrking» lenger bak i boka. Verdiprøvingen danner grunnlaget for å kunne godkjenne nye kornsorter for opptak på den norske sortslista. I tillegg brukes resultatene i utstrakt grad når det gjelder veiledning omkring sortsvalg. Både siste års resultater og sammendragstabeller over flere år presenteres. I veiledningssammenheng bør de råd som gis i størst mulig grad være basert på flere års forsøksresultater. Foto: Unni Abrahamsen

2 Sorter og sortsprøving Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Anne Kari Bergjord og Lasse Weiseth, Planteforsk Kvithamar forskingssenter Forsøksopplegg og prøvingsomfang Tabell. Omfanget av verdiprøvingsforsøk på Østlandet og i MidtNorge, Ant. godkj.felt Ant.sorter/linjer Øst Midt Øst Midt Arter landet Norge landet Norge Tidl. bygg t bygg Tidl. havre havre Vårhvete Høsthvete Høstrug Rughvete Verdiprøving av kornsorter er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra, og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn. Etter tre års prøving kan en sort godkjennes for opptak på offisiell norsk sortsliste. Verdiprøvingsforsøkene i korn legges ut som blokkforsøk med to gjentak der sortene randomiseres fritt innen gjentak. Når det er mulig med hensyn til antall sorter, brukes latticeplaner for å kunne korrigere for jordvariasjon innen gjentakene. De mest aktuelle markedssortene prøves sammen med nye sorter og linjer. Sortene prøves i utgangspunktet uten bruk av soppmidler og vekstregulerende midler. I forbindelse med VIPS legges det imidlertid ut forsøksledd med soppbehandling på en del av forsøksplassene. Utover dette legges det opp til en dyrkingsteknikk som er mest mulig i samsvar med feltvertens praksis. Det gjelder så vel jordarbeiding som gjødsling og ugrasbekjempelse. På Østlandet gjennomføres det hvert år forsøk med tidlige og seine bygg og havresorter, vårhvetesorter og sorter av høsthvete, høstrug og høstrughvete. I MidtNorge er verdiprøvingen begrenset til tidlig og seint bygg og tidlig havre (tabell ). Forsøkene plasseres i stor grad i samarbeid med lokale forsøksringer som står for det praktiske arbeidet med anlegg, stell og notater i vekstsesongen samt høsting av forsøkene. En god del forsøk legges også på enheter i Planteforsk og på ulike forsøksgårder. Tabeller og figurer For hver kornart presenteres det tabeller som viser siste års resultater og sammendragsresultater over flere år. I tillegg presenteres oversiktstabeller som angir sortenes egenskaper på en skala fra, samt tabeller med mer formelle Planteforsk Grønn forskning

3 Tabell. Forsøk med tidlige byggsorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Legde% Mjøld. Grå øyefl. Byggbr.fl. Hlv. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm tidl. seint % % % kg Ant. felt Arve Olsok Lavrans Gaute,,,,,,,, Thule Ven Fager Åker,,,,,,,, Edel NK NK NK,,,,,,,, LSD % i.s. i.s., i.s. i.s. i.s., data omkring sortene. Det er også laget figurer som viser utviklingen i markedsandeler over år for markedssortene av de ulike kornartene. Bygg Tidlige byggsorter på Østlandet I ble det gjennomført godkjente forsøk med sorter og linjer av tidlig bygg på Østlandet. Avlingene i forsøkene lå klart under gjennomsnittsavlingene for de siste årene (tabell ). Dette skyldes at kornet fikk en vanskelig start mange steder på grunn av mye nedbør like etter såing. Tilslamming og skorpedannelse førte til dårlig og ujevn spiring, og tett, vannmettet jord ga vanskelige forhold for rotutvikling. Tørke og svært høy temperatur i modningsfasen ga også for rask modning til at innlagringen i kornet kunne bli optimal. Det virker som om bygg ble mer skadelidende enn de andre kornartene. Forsøkskvaliteten var likevel gjennomgående god med relativt små forsøksfeil. Generelt ble sjukdomsangrepene i det tidlige bygget beskjedne, men det var en god del grå øyeflekk og byggbrunflekk i et par av forsøkene. Når det gjelder kvalitetsegenskaper, er bare hektolitervektene klare, og de ligger kg under det normale. Den tidlige radssorten Arve ble brukt som målestokksort i forsøkene, og gjorde det godt i forhold til de andre sortene (tabell ). Thule, Ven og Edel ga klart lavere avling enn normalt i forhold til Arve. Dette er relativt kravstore sorter, og det er ikke så uventet at de skulle ha større problemer med de vanskelige vekstforholdene enn den mer nøysomme sorten Arve. radssorten Lavrans ga hele prosent høyere avling enn Arve, og det var særlig på NordØstlandet den gjorde det bra. Disse resultatene har klar sammenheng med angrep av grå øyeflekk. I de fire forsøkene der det ble registrert øyeflekkangrep lå Lavrans i gjennomsnitt prosent over Arve i avling, mens det i forsøkene uten angrep var en avlingsforskjell på bare prosent. I de to forsøkene med kraftigst angrep var avlingsgevinsten for Lavrans hele prosent. Dette viser at Lavrans er et svært godt alternativ til de andre tidligsortene under forhold der en venter sterke øyeflekkangrep. Gaute er en nøysom sort og ga et godt avlingsresultat også i. Sett over år, er Gaute den mest yterike av de tidlige/halvtidlige bygg Planteforsk Grønn forskning

4 Tabell. Forsøk med tidlige byggsorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Legde% Mjøld. Grå øyefl. Byggbr.fl. Hl.v. k.v. Prot. Tresk Østl. Østl. Østl. v/høst. cm tidl. seint % % % kg g % SPI barh. Ant.felt Arve Thule Olsok Ven,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Lavrans Gaute Fager Edel,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, LSD % i.s.,,,,, Tabell. Avlingsoversikt, tidlige byggsorter på Østlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Arve Thule Olsok Ven Lavrans Gaute Fager Edel NK NK sortene (tabell ). Det er bare den klart seinere Edel som overgår Gaute i avling. radssorten Edel (NK) ble godkjent for den norske sortslista i. Tabell viser at Edel er en svært yterik sort med meget god stråstyrke. Den er resistent mot mjøldogg og er brukbart sterk også mot grå øyeflekk og byggbrunflekk. Den har ganske høy hektolitervekt og tusenkornvekt til å være en radssort, og er svært lett å treske. Proteininnholdet er lavt, men sett i sammenheng med det høye avlingsnivået er ikke det så overraskende. I forhold til avlingsnivå og stråstyrke vil det være riktig å gjødsle Edel noe sterkere enn for eksempel Arve. Da vil en også oppnå et økt proteininnhold i forhold til det disse forsøkene viser. Vannprosent ved høsting viser at Edel ikke er noen typisk tidligsort. Den har en veksttid som ligger opp mot radssorten Tyra. En sammenligning av Edel mot de seine radssortene blir gjort i et seinere avsnitt. Det vil ikke være tilgjengelig såvare av Edel før vekstsesongen. Tidlige byggsorter i MidtNorge I MidtNorge ble det i prøvd sorter og linjer av tidlig bygg i godkjente forsøk. Også i områder av MidtNorge kom det mye nedbør rett etter såing, men likevel viser forsøksresultatene at ble et godt avlingsår for bygg. Avlingsnivået lå klart over det en har hatt de siste årene (tabell ). Forsøkskvaliteten var Planteforsk Grønn forskning

5 Tabell. Forsøk med tidlige byggsorter, MidtNorge Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele MidtNorge Midt Trønde M&R Vann% Strål. Legde% Mjøld. Grå øyefl. Spraglefl. Hlv. Norge lag m/fosen v/høst. cm seint % % % kg Ant. felt Arve Olsok Lavrans Gaute,,,,,,,, Thule Ven Fager Åker,,,,,,,, Edel NK NK NK,,,,,,,, LSD % i.s., i.s. i.s. i.s., Tabell. Forsøk med tidlige byggsorter, MidtNorge Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele MidtNorge Midt Trønde M&R Vann% Strål. Legde% Grå øyefl. Byggbr.fl. Hlv. k.v. Protein Norge lag m/fosen v/høst. cm tidl. seint % % kg g % Ant.felt Arve Thule Olsok Olve,,,,,,,,,,,,,,,, Ven Lavrans Gaute Fager Edel,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, LSD %, i.s. i.s. i.s.,,, stort sett god, men noe mer variabel enn for feltene på Østlandet. Det ble registrert lite legde i forsøkene, og sjukdomsangrepene var også moderate. Hektolitervekter på kg over det normale tyder på at det har vært nær optimale forhold i kornfyllingperioden. I gjennomsnitt for hele MidtNorge gjorde målestokksorten Arve det svært bra i forhold til de vanligste markedssortene (tabell ). Bare Ven og Edel ga høyere avling enn Arve. Ven er en stabil og bra sort i MidtNorge for de som vil ha en noe seinere og mer yterik sort enn Arve og Olsok. På grunn av små angrep av grå øyeflekk fikk ikke Lavrans uttelling for resistensen sin i slik en så i forsøkene på Østlandet. Men Lavrans, eller nye sorter med lignende eller bedre resistensegenskaper, vil nok ha sin berettigelse i midtnorsk byggdyrking også i årene som kommer. Som regel er flere soppsjukdommer til stede samtidig, eller i løpet av vekstsesongen, for eksempel grå øyeflekk, byggbrunflekk og Planteforsk Grønn forskning

6 Tabell. Avlingsoversikt, tidlige byggsorter i MidtNorge Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Arve Thule Olsok Olve Gaute Lavrans Ven Fager Edel NK NK spragleflekk. Foredlerne arbeider for å få fram sorter som er resistente mot flere sjukdommer samtidig, men det er nok et vanskelig og langsiktig arbeid. Ellers viser tabell at Edel nok kommer til å bli en interessant sort også for MidtNorge. En må imidlertid være oppmerksom på at sorten krever bortimot samme veksttid som radssorten Tyra. e byggsorter på Østlandet I ble det prøvd sorter og linjer av seint bygg i godkjente forsøk på Østlandet. Tyra ble brukt som målestokksort. Avlingen i forsøkene var lavere enn det en har hatt de siste årene, og som vanlig var avlingsnivået høyere på Nord enn på SørØstlandet (tabell ). Forsøkskvaliteten var gjennomgående god. Generelt ble det registrert lite legde i forsøksfeltene, og sjukdomsangrepene var beskjedne. Hektolitervektene lå ca. kg under normalt nivå. Målestokksorten Tyra hadde en svært dårlig sesong i (tabell ). Det kom ikke som noen stor overraskelse. Tyra er en svært kravstor sort, og de vanskelige vekstforholdene som er beskrevet i avsnittet om tidlige byggsorter, ga ekstra store utslag for Tyra. Sorten maktet ikke å kompensere for de skadene som skjedde rett etter såing/spiring. Mer nøysomme sorter som Sunnita og Kinnan klarte det i mye større grad, og fikk en avlingsgevinst på prosentenheter i forhold til Tyra. Den nye, norske radssorten Iver, som ble godkjent i, er tenkt som en erstatter for Tyra både på Østlandet og i deler av MidtNorge. Iver ligner Tyra i mange egenskaper, men er resistent mot mjøldogg, og modner ca. dag seinere enn Tyra. Iver ga prosentenheter høyere avling enn Tyra i, og har gitt prosentenheter høyere avling enn Tyra i middel over flere år (tabell ). Sett over år er dermed Iver den mest yterike radssorten i denne tidlighetsklassen. Det er etter hvert godkjent mange svært seine radssorter, og disse lå i ca. prosentenheter over Tyra i avling. Otira og Annabell ble godkjent i. Otira har veksttid mellom Tyra og de seine sortene Henni og Justina, og kornavlingen er i underkant av det vi finner hos de seineste sortene (tabell ). Otira er en svært kort sort med god stråstyrke og mjøldoggresistens. Det er en storkornet sort, men med en hektolitervekt som er noe lavere enn hos mange sammenlignbare radssorter. Otira har en høy grad av spiretreghet, og kan være temmelig tung å treske. Otira er resistent mot havrecystenematode, og kan av den grunn være interessant i områder hvor det er problemer med denne skadegjøreren. Annabell er en svært sein sort med veksttid og avlingspotensiale som Justina. Annabell er også en kort og relativt stråstiv sort med god mjøldoggresistens. Hektolitervekt og protein Planteforsk Grønn forskning

7 Tabell. Forsøk med seine byggsorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Legde% Stråkn. Grå øyefl. Byggbr,fl. Hlv. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm seint % % % kg Ant. felt Tyra Kinnan Sunnita Saana,,,,,,,, Olve Iver Henni Justina,,,,,,,, Otira Annabell Åker Edel,,,,,,,, Ven Bond PF NK,,,,,,,, Sj Sj GS A,,,,,,,, LSD %, i.s. i.s., Tabell. Forsøk med seine byggsorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel. avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Legde% Mjøld. Byggbr.fl. Hlv. k.v. Prot. Tresk Østl. Østl. Østl. v/høst. cm tidl. seint % % kg g % SPI barh. Ant.felt Tyra Sunnita Kinnan Iver,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Henni Justina Åker Edel,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Annabell Otira,,,,,,,,,, LSD %, i.s. i.s.,,,, innhold er som hos Justina, mens tusenkornvekten er klart lavere. En fordel med Annabell er at den har noe lavere spiretreghetsindeks enn Henni og Justina, og den er ikke så seig å treske. Tabell viser at den seine radssorten Edel, som ble godkjent i, er fullt på høyde med de seineste radssortene når det gjelder avling, stråstyrke og mjøldoggresistens. Edel Planteforsk Grønn forskning

8 Tabell. Avlingsoversikt, seine byggsorter på Østlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Tyra Sunnita Kinnan Thule Baronesse Saana Henni Åker Iver Justina Otira Annabell Bond Edel Ven PF NK har i likhet med mange av disse sortene et lavt proteininnhold. Edel har imidlertid gunstigere tall for treskbarhet og et mer optimalt nivå for spiretreghet enn de seine radssortene. Den seine, danske radssorten Bond er nå prøvd lenge nok til å kunne vurderes for godkjenning. Bond ser ut til å være bare marginalt bedre enn tidligere godkjente sorter som Justina og Annabell. e byggsorter i MidtNorge I ble det prøvd sorter og linjer av seint bygg i godkjente forsøk i MidtNorge. Tyra ble brukt som målestokksort. Generelt var avlingsnivået i forsøkene høyere enn det som har vært vanlig de siste årene (tabell ). Det ble ikke registrert mye legde i forsøkene, og sjukdomsangrepene var ubetydelige. Tyra hadde en mye bedre sesong i MidtNorge enn på Østlandet. Det Tabell. Forsøk med seine byggsorter, MidtNorge Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele MidtNorge Midt Trønde M&R Vann% Strål. Legde% Stråkn. Grå øyefl. Spraglefl. Hlv. Norge lag m/fosen v/høst. cm seint % % % kg Ant. felt Tyra Sunnita Saana Olve,,,,,,,, Iver Ven Edel NK Sj,,,,,,,,,, LSD %, i.s. i.s. i.s., Planteforsk Grønn forskning

9 Tabell. Forsøk med seine byggsorter, MidtNorge Kg korn pr.daa og rel. avl. Andre karakterer Hele MidtNorge Midt Trønde M&R Vann% Strål. Legde% Grå øyefl. Spraglefl. Hlv. k.v. Protein Norge lag m/fosen v/høst. cm tidl. seint % % kg g % Ant.felt Tyra Sunnita Thule Olve,,,,,,,,,,,,,,,, Saana Åker Iver Edel,,,,,,,,,,,,,,,, LSD %,,,, Tabell. Avlingsoversikt, seine byggsorter i MidtNorge Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Tyra Sunnita Thule Olve Saana Åker Iver Ven Edel NK er typisk at Tyra gjør det bra når avlingsnivået er høyt og vekstforholdene er gode. Også Edel gjorde det svært bra med prosentenheter høyere avling enn Tyra. Edel er nok også en rimelig kravstor sort som gir igjen for gode vekstbetingelser. Sammendraget over år (tabell ) viser at Edel er den mest yterike byggsorten i Midt Norge med hele prosent høyere kornavling enn Tyra. Edel er også registrert med minst legde av samtlige sorter. Vannprosent ved høsting tyder på at Edel modner så vidt tidligere enn de seine radssortene i MidtNorge. Markedsandeler for byggsortene Figur viser utviklingen i markedsandeler for ulike byggsorter i perioden. De mest merkbare endringene fra til er at de tidlige sortene Thule og Arve har fått redusert sine markedsandeler kraftig, mens Ven har tredoblet sin andel. Ellers er det bare små endringer. Sorter foredlet i Norge dekket i vel prosent av det totale byggmarkedet. Det er en reduksjon på ca. prosentenheter fra. Reduksjonen skyldes at Ven ikke har tatt over mer en halvparten av det som Arve og Thule har tapt. På sikt vil nok andelen av byggsorter foredlet i Norge igjen øke, særlig hvis Edel slår an i praktisk dyrking. I årene som kommer, vil økt fokus på kornkvalitet, kunne føre til omveltninger når det gjelder sortsvalg og markedsandeler for sortene. På helt kort sikt, vil det neppe skje så store endringer, men etter hvert vil kraftfôrin Planteforsk Grønn forskning

10 Tabell. Dyrkingsegenskaper hos byggsorter. Verditall for ** Vekst Strå Strå Mjøl Grå Bygg Spragle Hl Tresk Spire Protein Sort tid* styrke lengde dogg øyefl. br.fl. flekk vekt k.vekt barhet tregh. innh. Tyra Sunnita Saana Kinnan Baronesse + + Olve Arve Thule Olsok Stolt Ven Lavrans Gaute Fager Åker Henni Iver Justina Edel Otira Annabell * Antall dager seinere (+) eller tidligere ( ) enn Tyra ** = dårlig stråstyrke, langt strå, dårlig sjukdomsresistens, lav hlvekt, lav kornvekt, dårlig treskbarhet, lav spiretreghet, lavt proteininnhold = god stråstyrke, kort strå, god sjukdomsresistens, høy hlvekt, høy kornvekt, god treskbarhet, høy spiretreghet, høyt proteininnhold % % % % % Otira Henni Lavrans Ven Baronesse Olsok Thule Sunnita Kinnan Arve Tyra Andre % Figur. Utviklingen i markedsandeler for byggsorter i perioden Planteforsk Grønn forskning

11 Tabell. Ulike opplysninger om sorter/linjer av bygg Sorter/ linjer Foredl.nummer Foredler/sortseier Klasse* Godkj.år/ prøvd ant.år Avstamning Tyra Arve Kinnan Sunnita H VoH WW Sv Graminor,N Graminor,N SvaløfWeibull,S SvaløfWeibull,S H.sein rads M.tidl. rads rads H.sein rads Sold/Sv Agneta//Otra/Vigdis Etu/Ida Gunnar/Pernilla Thule Olsok Olve Baronesse H VoH VoH NS... Graminor,N Graminor,N Graminor,N Nordsaat,D H.tidl. rads M.tidl. rads H.tidl. rads M.sein rads Ensenada/Bamse//H Bode/Agneta Gunilla/Lilly CIV//V///I//Oriol/P Stolt Ven Lavrans Saana SW NK NK Bor SvaløfWeibull,S Graminor,N Graminor,N Boreal,FIN H.tidl. rads H.tidl. rads Tidl. rads H.sein rads Havila/JO//Agneta/CB Trine//LY/LI//CI/VU/H(H) Vera//Arve/H Kustaa/Hja Gaute Henni Åker Fager NK Nord NK NK Graminor,N Nordsaat,D Graminor,N Graminor,N Tidl. rads M.sein rads H.sein rads H.tidl. rads SvN/V Baronesse/... HN/Thule HN/Thule Iver Justina Edel Annabell NK NordKD NK NordKD Graminor,N Nordsaat,D Graminor,N Nordsaat,D H.sein rads M.sein rads H.sein rads M.sein rads Tyra/P Henni/Krona Tore/Verner Henni/Krona Otira Bond NK NK Sj/ Sj Sejet,DK Sejet,DK Graminor,N Graminor,N rads rads Tidl. rads Tidl. rads Bartok/Sj Maud/Henni Arve//Clermont/Bamse//Clermont/Lise VoH/Arve PF NK NK Sj Pajbjergfonden,DK Graminor,N Graminor,N Sejet,DK rads H.sein rads H.tidl. rads rads Meltan/Delibes SB/Tyra Sj GS A Sejet,DK Nordsaat,D Abed Fonden,DK rads M.sein rads rads *M = meget, eks. meget tidlig H = halv, eks. halvtidlig dustrien etterspørre sorter med spesielle kvalitetsegenskaper. Viktige egenskaper framover vil være proteininnhold og proteinkvalitet, stivelsesinnhold og stivelseskvalitet samt energiverdi/fôrverdi. Det må stimuleres til bruk av ønskede sorter gjennom prisavregningssystemer som belønner de kvaliteter en vil ha. Dette er imidlertid ikke helt problemfritt fordi en i et sortsmarked vil ha en del svært yterike sorter med gode agronomiske egenskaper, som ikke nødvendigvis er på topp kvalitetsmessig. Det er ofte en negativ sammenheng mellom avlingsnivå og proteininnhold, og det blir neppe Planteforsk Grønn forskning aktuelt å betale så mye for protein at det oppveier avlingsforskjellene. Oversikt over byggsortene Tabell gir en skjematisk oversikt over ulike dyrkingsegenskaper hos byggsortene basert på en helhetsvurdering av tilgjengelige forsøksdata. Graderingen er angitt på en skala fra. Se forklaring under tabellen. I og med at ikke alle sorter er prøvd sammen i forsøk, er det brukt en del skjønn i fastsettingen av karakterene. En har også prøvd å ta i bruk en

12 størst mulig del av skalaen for å markere mulige forskjeller. Det betyr at det ikke nødvendigvis er signifikante forskjeller fra trinn til trinn på skalaen, men heller at det markerer en tendens. Tabell angir foredlingsnummer, foredler/sortseier, avstamning og tidlighetsklasse for alle sorter og linjer som er godkjent eller er under utprøving. Dessuten viser tabellen når sorter er godkjent, og hvor lenge de øvrige sortene og linjene har vært med i verdiprøvingen. Havre Tidlige havresorter på Østlandet I ble det prøvd tidlige sorter og linjer av havre i godkjente forsøk på Østlandet. Biri ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var noe lavere enn det en har hatt de siste årene, men det er likevel tydelig at havren har klart seg bedre enn bygget. Forsøkskvaliteten var også svært bra med uvanlig liten forsøksfeil i de fleste forsøkene. Det ble registrert en god del legde i av forsøkene ved høsting. Det er mulig at noe av dette skyldes nedbryting av strået, og derfor burde vært notert som stråknekk i stedet for legde. De registrerte hektolitervektene lå ca. kg under det normale. Hovedtrenden i avlingstallene var den samme som en har registrert over flere år med Biri som den mest yterike sorten (tabell ). Avlingsforskjellen til de andre sortene ble imidlertid noe mindre enn i gjennomsnitt over en årrekke (tabell ). Den halvseine sorten Lena ligger såpass nær Biri i avling at en bedre avregningspris på grunn av lavere skallinnhold veier opp for avlingsforskjellen. De nye linjene som er under prøving har alle lavere skallinnhold enn Biri og Olram, men gir noe lavere avling enn Biri. Det er et klart behov for å bedre kornkvaliteten hos tidlige markedssorter gjennom et lavere skallinnhold. NK og NK er nå prøvd lenge nok til å kunne godkjennes. Av disse er det nok bare NK som kan være aktuell for godkjenning. NK har i gjennomsnitt for de tre årene den er prøvd gitt prosent lavere avling enn Biri, mens skallinnholdet ligger,, prosentenheter lavere. Dette gir en høyere kjerneavling enn for Biri. NK har noe høyere proteininnhold og fettinnhold enn Biri. I tillegg ser NK ut til å ha noe bedre stråstyrke, og en klart lavere spiretreghetsindeks. Det siste er en stor fordel med tanke på at en de siste sesongene har hatt problemer med spillkorn av Biri som spirer både en og to Tabell. Forsøk med tidlige havresorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Legde% Stråkn. Havrebr.fl. Hlv. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm tidl. seint % % kg Ant. felt Biri Olram Bikini Lena,,,,,,,, NK NK NK NK NK,,,,,,,,,, LSD %, i.s. i.s., Planteforsk Grønn forskning

13 sesonger etter at den ble dyrket på stedet. NK modner noe seinere enn Biri. En direkte erstatter for Biri burde vært noe tidligere enn det NK er. Ellers viser tabell at det er flere nye, tidlige havrelinjer på gang i verdiprøvingen. Linjer som ligger opp mot Biri i avling og som samtidig har lavere skallinnhold. Tabell. Forsøk med tidlige havresorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Kjerne Strål. Legde% Hlv. k.v. Prot. Fett Skall Østl. Østl. Østl. v/høst. avl. cm tidl. seint kg g % % % Ant.felt Biri Olram Bikini Lena,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, LSD %, i.s.,,,,, Tabell. Avlingsoversikt, tidlige havresorter på Østlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Biri Olram Bikini Lena NK NK NK Tabell. Forsøk med tidlige havresorter i MidtNorge, Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele MidtNorge Midt Trønde M&R Vann% Strål. Legde% Stråknekk Hlv. Norge lag m/fosen v/høst. cm seint % kg Ant. felt Biri Olram Bikini Lena,,,,,,,, Roope Bessin NK NK,,,,,,,, NK NK NK NK,,,,,,,, LSD %, i.s. i.s., Planteforsk Grønn forskning

14 Tabell. Forsøk med tidlige havresorter, MidtNorge Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele MidtNorge Midt Trønde M&R Vann% Kjerne Strål. Legde% Hlv. k.v. Prot. Fett Skall Norge lag m/fosen v/høst. avl. cm seint kg g % % % Ant.felt Biri Olram Bikini,,,,,,,,,,,,,,,,,, Lena Roope Bessin,,,,,,,,,,,,,,,,,, LSD %, i.s.,,,,, Tabell. Avlingsoversikt, tidlige havresorter i MidtNorge Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant.felt Biri Olram Bikini Lena Roope Bessin NK NK NK Tidlige havresorter i MidtNorge I MidtNorge ble sorter og linjer av havre prøvd i godkjente forsøk med Biri som målestokksort. Avlingene i forsøkene lå på et normalnivå i forhold til det som har vært vanlig de siste årene. Det ble registrert lite legde ved høsting. Forsøkskvaliteten var stort sett bra med små forsøksfeil. Av de godkjente sortene gjorde Biri det bra, men ikke så godt i forhold til de andre sortene som i mange tidligere år. I gjennomsnitt for hele MidtNorge ga de halvseine sortene Lena og Roope tilnærmet samme avling som Biri. (tabell ). I områder med tilstrekkelig veksttid er derfor disse sortene å foretrekke framfor Biri på grunn av klart bedre kornkvalitet. Det er interessant å merke seg at mange av de nye, tidlige havrelinjene som er til prøving ga høyere avling enn Biri, samtidig som de har klart lavere skallprosent. Etter hvert vil nok en av disse kunne bli et godt alternativ til Biri i Midt Norge. e havresorter på Østlandet I ble det prøvd sorter og linjer av sein havre i godkjente forsøk på Østlandet. Belinda ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var middels høyt, og verdiprøvingsresultatene tyder derfor på at havren rent generelt har utnyttet vekstsesongen bedre enn bygget. Forsøkskvaliteten i de godkjente forsøkene var også svært bra. Det ble notert en god del sein legde i noen av forsøksfeltene. Hvorvidt dette er rein legde eller om det skyl Planteforsk Grønn forskning

15 Tabell. Forsøk med seine havresorter, Østlandet Kg korn pr. daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Legde% Hlv. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm tidl. seint kg Ant. felt Belinda Celsia Frode Lena,,,,,,,, Roope Bessin Flämingsplus Semu.,,,,,,,, SW SW SW NK,,,,,,,, LSD %, i.s., Tabell. Forsøk med seine havresorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Kjerne Strål. Legde% Hlv. k.v. Prot. Fett Skall Østl. Østl. Østl. v/høst. avl. cm tidl. seint kg g % % % SPI Ant.felt Belinda Celsia Frode Lena,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Roope Bessin Flämingsplus,,,,,,,,,,,,,,,,,, LSD %, i.s.,,,,, des nedbryting av strået på grunn av overmodning, er noe usikkert. Hektolitervektene lå kg under det normale. Målestokksorten Belinda hadde et meget godt avlingsår i, særlig på SørØstlandet (tabell ). De nye sortene Bessin og Flämingsplus ga prosentenheter lavere avling enn Belinda på Østlandet, men var fullt på høyde med Belinda i forsøkene på NordØstlandet. Bessin (NOR) er en halvsein, tysk sort med veksttid nær Lena og Roope. Tabell viser at Bessin ligger over Lena og Roope i avling. Skallinnholdet er prosentenheter høyere enn hos Lena og Roope, men kjerneavlingen blir likevel noe høyere enn for disse sortene, og nesten like høy som for Belinda. Bessin har høy hektoliter og tusenkornvekt og et brukbart proteininnhold. Spiretreghetsindeksen er lavere enn hos Lena og Roope, men det er egentlig ikke noen ulempe med tanke på de problemene som en svært høy spiretreghet gir i såkornavlen og i praktisk dyrking når det gjelder spiring av spillkorn i etterfølgende sesonger. Planteforsk Grønn forskning

16 Bessin har også vist utmerkede egenskaper som grynhavre. Flämingsplus er en sein, tysk sort med veksttid som Belinda, og er et mulig alternativ til denne markedssorten. Flämingsplus har i sammendraget over år gitt prosentenheter lavere kornavling enn Belinda, men på grunn av klart lavere skallinnhold blir kjerneavlingen noe høyere enn hos Belinda. Hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold og fettinnhold er noe lavere enn hos Belinda. Dette må vurderes opp mot fordelen ved det lavere skallinnholdet. Flämingsplus har, i likhet med Bessin, en middels høy og antakelig relativt optimal grad av spiretreghet. Av nytt sortsmateriale er Semu. prøvd lenge nok til å kunne vurderes for godkjenning. Semu. er noe seinere enn Belinda, og har gitt prosentenhet høyere avling i prøvingsperioden. Det er en sort med relativt langt strå og med noe mer legde ved høsting enn det Belinda har. Skallprosenten er noe lavere enn hos Belinda. Det virker positivt inn på kjerneavlingen. Protein og fettinnhold er imidlertid klart lavere. Hektolitervekt og kornvekt er også noe lavere. Semu. er totalt sett neppe noen særlig forbedring i forhold til Belinda, eller sammenlignet med Flämingsplus som ble godkjent i. Markedsandeler for havresortene Figur viser utviklingen i markedsandeler for ulike havresorter i perioden. De største endringene fra er at Lena og Roope har økt sine markedsandeler med til sammen prosent. Biri, Olram, Celsia og Belinda har fått redusert sine andeler tilsvarende. Belinda er fortsatt den mest dyrkede havresorten med prosent av det totale havrearealet, mens Lena ble dyrket på nær prosent av havrearealet. Denne utviklingen viser at prisavregning etter skallprosent har stimulert dyrkerne til å velge sorter med lavt skallinnhold. Sorter foredlet i Norge dekket i ca. prosent av totalarealet. Dette er en liten nedgang i forhold til året før, og skyldes at Lena ikke har tatt over alt som Biri og Olram har mistet. Dette er ikke noen overraskende utvikling. En gradvis reduksjon i andelen norske havresorter ned mot prosent ble nevnt som sannsynlig også i fjorårets publikasjon. Oversikt over havresortene Tabell gir en skjematisk oversikt over ulike dyrkings og kvalitetsegenskaper hos havresortene. Angivelsen er basert på en karakterskala fra til. Se nærmere forklaring under Tabell. Avlingsoversikt for seine havresorter, Østlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant.felt Celsia Ramiro Frode Lena Belinda Roope Bessin Flämingsplus Semu. SW Planteforsk Grønn forskning

17 % % % % % % % % % % Roope Belinda Biri Frode Olram Celsia Ramiro Frigg Lena Kapp Svea Mustang Andre % Figur. Utviklingen i markedsandeler for havresorter i perioden Tabell. Dyrkingsegenskaper hos havresorter. Verditall for** Vekst Strå Strå Hl Skall Avskall. Spire Protein Fett Sort tid* styrke lengde vekt k.vekt % % treghet % % Biri Olram Bikini Lena + + Celsia Ramiro Frode Belinda Revisor Roope Gunhild Orvil Bessin Flämingsplus + + * antall dager seinere (+) eller tidligere ( ) enn Biri ** = dårlig stråstyrke, langt strå, lav hlvekt, lav kornvekt, høy skallprosent, høy avskallingsprosent, lav spiretreghet, lavt proteininnhold, lavt fettinnhold = god stråstyrke, kort strå, høy hlvekt, høy kornvekt, lav skallprosent, lav avskallingsprosent, høy spiretreghet, høyt proteininnhold, høyt fettinnhold Planteforsk Grønn forskning

18 Tabell. Ulike opplysninger om sorter/linjer av havre Sorter/ linjer Foredl.nummer Foredler/sortseier Klasse* Godkj.år/ prøvd ant.år Avstamning Kapp Lena Ramiro Celsia A A Semu Ceb Graminor, N Graminor, N Semundo, NL Cebeco, NL Tidlig H.sein Gråkall/Tador Sang/Unisignum Baldo/Brutus Leanda/Selma//Dulca Frode Olram Biri Bikini Sv VoA A A SvaløfWeibull, S Graminor, N Graminor, N Graminor, N Tidlig Tidlig H.tidlig Vg/Dula Sv/Pol Gråkall/Lena Gråkall/Rhiannon Belinda Revisor Gunhild Roope SW F SW Jo SvaløfWeibull, S Saatzucht Firlbeck, D SvaløfWeibull, S Boreal, FIN M.sein H.sein Frode/Silvano Alfred/Dula Sv/Sv Lena/Puhti Orvil Bessin Flämingsplus NK Semu. NOR LPSH Semundo, NL Nordsaat, D LochowPetkus, D Graminor, N H.sein H.tidlig MG./Semu. Jumbo/Eng (Alfred x St.)xNestor(Selma x MG) A/Mustang//Veli NK Semu. NK SW Graminor, N Semundo, NL Graminor, N SvaløfWeibull, S Tidlig Tidlig Ogle/Veli//Veli MG./Semu. (=Adamo) Celsia/Martin Petra/Ballett NK NK SW SW NK Graminor, N Graminor, N SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S Graminor, N Tidlig Tidlig *H=halv, eks. halvsein M=meget, eks. meget sein tabellen. Det er brukt en del skjønn i fastsettingen av karakterene, og en har prøvd å ta i bruk en størst mulig del av skalaen for å markere mulige forskjeller. Det betyr at det ikke nødvendigvis er signifikante forskjeller fra trinn til trinn på skalaen, men heller at de markerer en tendens. Tabell angir foredlingsnummer, foredler/sortseier, avstamning og tidlighetsklasse for alle sorter og linjer som er godkjent eller som er under utprøving. Dessuten viser tabellen når sortene er godkjent, og hvor lenge de øvrige sortene og linjene har vært med i verdiprøvingen. Vårhvete Vårhvetesorter på Østlandet I ble det prøvd sorter og linjer av vårhvete i godkjente forsøk på Østlandet. Avle ble brukt som målestokksort. Det gjennomsnittlige avlingsnivået i forsøkene var langt lavere enn for de foregående årene, men forsøkskvaliteten var svært bra med uvanlig liten forsøksfeil. Det ble ikke registrert legde i forsøkene ved høsting. Sjukdomsangrepene var betydelige i mange av forsøkene, og septoria gjorde nok større skade enn mjøldogg. For de fleste sortene lå hektolitervektene kg under det normale (tabell ). Falltall og proteininnhold er ikke gjengitt i tabellen, men analysene viser gjennomgående høye verdier for begge disse karakterene. Planteforsk Grønn forskning

19 Tabell. Forsøk med vårhvetesorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Mjøld. Septoria% Hlv. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm % blad aks kg Ant. felt Avle Bastian Vinjett Zebra,,,,,,,, Bjarne SW/C SW SW,,,,,,,, LSD %, i.s., Tabell. Forsøk med vårhvetesorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Legde% Mjøld. Sept. Hlv. k.v. Prot. Fall Spes. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm seint % % kg g % tall SPI SDS Ant.felt Avle Bastian Vinjett Zebra Bjarne,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, LSD %, i.s.,,, i.s. i.s., Foran sesongen knyttet det seg stor spenning til de nye sortene Zebra og Bjarne (NK). Zebra er en sein sort på linje med Vinjett, og Bjarne kan sammenlignes med Avle når det gjelder veksttid. Begge sorter gjorde det svært bra. Bjarne ga prosentenheter høyere avling enn Avle, og Zebra hele prosentenheter høyere enn Avle. Zebra ga også prosentenheter høyere kornavling enn Vinjett som det er mest naturlig å sammenligne med (tabell ). Disse resultatene refererer til usprøytede forsøksledd. En sammenligning mellom usprøytede og soppbehandlede ledd for de ulike sortene blir gjort i et seinere kapittel. Bastian lå som vanlig klart bak de seinere sortene i avling. Zebra bør erstatte Vinjett så fort det er nok såkorn tilgjengelig. Vannprosent i kornet ved høsting tyder på at Zebra modner litt tidligere enn Vinjett (tabell ), men forskjellen i veksttid er nok marginal. Zebra har hatt like bra stråstyrke og mjøldoggresistens som Vinjett i forsøkene, og ser ut til å være litt sterkere mot septoria. Sortsutslagene for septoria ser ut til å være nær korrelert til strålengde. Det er usikkert om mjøldoggresistensen holder når Zebra kommer i utbredt dyrking. Usikkerheten ligger i om angrepene vil holde seg på et lavt nivå, eller om de vil utvikle seg slik vi har sett hos for eksempel Tjalve og Avle. Hektolitervekt, tusenkornvekt og proteininnhold er høyere hos Zebra enn hos Vinjett. Falltall er en svært viktig karakter for vårhvetesortene, og forsøksresultatene over år viser at Zebra har et høyere falltall enn Vinjett. Dette ble klart demonstrert i forsøkene i der forskjellen i falltall mellom disse to sortene ble svært stor i flere av forsøksfeltene. En av grunnene til at Zebra opprettholder et høyt falltall Planteforsk Grønn forskning

20 Tabell. Avlingsoversikt for vårhvetesorter, Østlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Avle Bastian Vinjett Zebra Bjarne SW/C SW under vanskelige forhold, er at sortens spiretreghetsindeks er høyere enn for de andre vårhvetesortene. SDStall og mixograftest tyder på at Zebra har en tilfredsstillende proteinkvalitet. Bjarne ble godkjent i og er en svært spennende sort for store deler av Østlandet. Bjarne har gjennomsnitt for prøvingsperioden gitt prosent høyere kornavling enn Avle, og den modner ca. dag tidligere (tabell ). Det er en sort med kort strå og svært god stråstyrke. Bjarne blir i utgangspunktet noe angrepet av mjøldogg. Hvis sorten kommer i utbredt dyrking, blir det spennende å se om angrepsgraden øker, eller om den forblir på et såpass lavt nivå. Hvis resistensen er uspesifikk, kan angrepene forbli lave også framover. Bjarne blir angrepet av septoria i samme grad som Avle og Bastian. Dette har nok som tidligere nevnt mer sammenheng med strålengde enn med reell resistens. I tillegg vil tidlighet virke inn på angrepsgraden når notatene gjøres samtidig for alle sortene i et forsøk. Det blir derfor feil med en direkte sammenligning av angrepsgraden for sorter med vidt forskjellig veksttid. Bjarne er på høyde med Avle når det gjelder hektolitervekt, tusenkornvekt og proteininnhold, og den har et klart høyere falltall enn Avle. I likhet med Zebra har Bjarne en relativt høy spiretreghetsindeks, og dette er nok av vesentlig betydning for å kunne opprettholde et høyt falltall under ugunstige værforhold i modnings og innhøstingsperioden. SDStallene og mixograftester viser at Bjarne har en proteinkvalitet som er vel så bra som det vi finner hos Avle. Bjarne bør erstatte Avle så fort det er oppformert nok såkorn. Bjarne vil nok også overta en del av arealet som det dyrkes Bastian på i dag. Med Bastian, Bjarne og Zebra på markedet, har vi tre sorter med gode kvalitetsegenskaper som også dekker det nødvendige spennet i veksttid for ulike dyrkingsområder. Hvis vi velger å begrense vårhvetedyrkingen til disse tre sortene, har vi bedre muligheter enn noen gang tidligere til å opprettholde en stabil høy andel norskprodusert mathvete fra år til år. Dette fordi disse sortene holder et høyt falltall også under modnings og innhøstingsforhold som setter falltallet under press. Gevinstene ved en høyere og mer forutsigbar andel norskprodusert mathvete er store. Det vil kunne redusere noe av presset på fôrkornmarkedet, og samtidig redusere behovet for markedsreguleringstiltak på grunn av store andeler fôrhvete i enkelte år. Av helt nytt sortsmateriale er SW/C prøvd lenge nok til å kunne vurderes for godkjenning vinteren. Dette er en sein vårhvetelinje med litt lengre veksttid enn Zebra og Vinjett. SW/C har antagelig en noe sterkere proteinkvalitet enn Vinjett og Zebra. Bortsett fra det er ikke SW/C noe framskritt i forhold til Zebra verken når det gjelder agronomiske eller kvalitetsmessige egenskaper. Planteforsk Grønn forskning

21 Tabell. Dyrkingsegenskaper hos vårhvetesortene. Verditall for** Vekst Strå Strå Mjøl Septoria Hl Spire Fall Protein Spes. Sorter tid* styrke lengde dogg blad aks vekt k.vekt tregh. tall % SDS Avle Tjalve Bastian Polkka Brakar Vinjett Zebra Bjarne + + * antall dager seinere (+) eller tidligere ( ) enn Avle ** =dårlig stråstyrke, langt strå, dårlig sjukdomsresistens, lav hektolitervekt, lav kornvekt, lav spiretreghet, lavt falltall, lavt proteininnhold, lav spesifikk SDS = god stråstyrke, kort strå, god sjukdomsresistens, høy hektolitervekt, høy kornvekt, høy spiretreghet, høyt falltall, høyt proteininnhold, høy spesifikk SDS Tabell. Ulike opplysninger om markedssorter og ikke godkjente sorter/linjer av vårhvete Sorter/ linjer Foredl.nr. Foredler/sortseier Klasse* Godkj.år/ prøvd ant.år Avstamming Tjalve Bastian WW T SvaløfWeibull, S Graminor, N Tidlig T/// Bajio/Runar//Yactana//Norin/Brevor// RolloMagnif//Sonora//TZPP/Naihari//Møystad Polkka Sport SvLH WW SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S H.tidlig H.sein Sv/Snabbe CI/PompeBM//Trippel//WW//WW Brakar Avle Vinjett Zebra T WW WW SW Graminor, N SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S H.tidlig M.sein T/T//T/Bastion TW/Kadett//Nemares Tjalve M/Canon Ralle/Dragon Bjarne SW/C SW SW NK Graminor, N SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S M.sein SvB/Bastian Jondolar/Avle//CanonMB Vinjett/Imbros * M=meget, eks. meget sein H=halv, eks. halvsein Markedsandeler for vårhvetesortene Figur viser utviklingen i markedsandeler for ulike vårhvetesorter i perioden. Det er relativt små endringer fra til. Vinjett har fått redusert sin markedsandel med over prosentpoeng, og Zebra har økt sin andel nesten tilsvarende. Ellers er det bare små endringer med en liten reduksjon for Bastian og tilsvarende økning for Avle. Avle er fortsatt den helt dominerende sorten over prosent av det totale vårhvetearealet. Selv om Planteforsk Grønn forskning Vinjett og Avle er forholdsvis nye sorter, vil de utfra det som er diskutert tidligere i dette kapitlet, antakelig være ute av markedet i løpet av få år. Bjarne blir sannsynligvis den nye, dominerende vårhvetesorten, med Zebra og Bastian som et seint og tidlig alternativ. Bjarne vil kunne dyrkes også på en del arealer der det i dag dyrkes Bastian. Det betyr at Bastian på sikt vil få store problemer med opprettholde en markedsandel over prosent. Siden Zebra er så sein, vil den neppe kunne ta

22 en større andel enn prosent, noe avhengig av hvor store sjanser dyrkerne er villige til å ta for å få en høyere avling. Det betyr at Bjarne på sikt kan erobre over prosent av vårhvetemarkedet. Oversikt over vårhvetesortene Tabell gir en skjematisk oversikt over ulike dyrkings og kvalitetsegenskaper hos vårhvetesortene. Angivelsen er basert på en karakterskala fra til. Se nærmere forklaring under tabellen. Det er brukt en del skjønn i fastsettingen av karakterene, og en har prøvd å ta i bruk en størst mulig del av skalaen for å markere mulige forskjeller. Det betyr at det ikke nødvendigvis er signifikante forskjeller fra trinn til trinn på skalaen, men heller at de markerer en tendens. Tabell angir foredlingsnummer, foredler/sortseier, avstamning og tidlighetsklasse for alle sorter og linjer som er godkjent eller som er under utprøving. Dessuten viser tabellen når sortene er godkjent, og hvor lenge de øvrige sortene og linjene har vært med i verdiprøvingen. Høsthvete Høsthvetesorter på Østlandet I ble det prøvd sorter og linjer av høsthvete i godkjente forsøk på Østlandet. I motsetning til året før var overvintringen tilfredsstillende i de fleste forsøkene, og det ble heller ikke observert sortsforskjeller av betydning når det gjelder overvintringen. Avlingsnivået i forsøkene var middels høyt, og klart høyere på Nord enn på SørØstlandet. Med unntak av et par felt var forsøkskvaliteten meget bra. Det ble registrert en god del sjukdom i mange av forsøkene, og septoria var den alvorligste skadegjøreren. Resultatene som presenteres her er fra forsøksledd uten soppbekjempelse. En sammenligning mellom ubehandlede og behandlede ledd presenteres i et senere kapittel. Hekto % % % % Zebra Vinjett Avle Tjalve Bastian Polkka Andre % % Figur. Utviklingen i markedsandeler for vårhvetesorter i perioden Planteforsk Grønn forskning

23 litervektene lå på et normalnivå i forhold til gjennomsnittstall over flere år. Både dette og det brukbare avlingsnivået tyder på at vekstforhold og sjukdomsangrep ikke har vært så mye verre enn det vi er vant til for høsthveten. Tabell viser relativt normale avlingsforskjeller mellom markedssortene. Når overvintringsforholdene er gode, gir Portal avling fullt på høyde med Mjølner. Portal har noe kortere veksttid enn Mjølner, samt høyere falltall og proteininnhold og en bedre protein og bakekvalitet. Portal har dårligere stråstyrke og mjøldoggresistens enn Mjølner og Bjørke. Tabell viser at Bjørke og Portal ligger noe bak Mjølner i avling over en årrekke, men bedre falltall og proteininnhold/proteinkvalitet kompenserer i stor grad for dette avregningsmessig. Av nyere sortsmateriale er NK, SW og Lars prøvd i to år. De to første linjene har svært god overvintringsevne, mens Lars overvintrer dårligere. Av de to nummersortene er SW den mest interessante. NK har nok for lavt avlingspotensiale, og proteinkvaliteten er heller ikke god nok. SW har veksttid omtrent som Mjølner, og har for de to prøvingsårene ligget ca. prosent over Mjølner i avling. Linja har god stråstyrke og sjukdomsresistens, og en tilfredsstillende protein/bakekvalitet. Lars er allerede markedsført og dyrket i Norge selv om verdiprøvingen ikke er fullført og sorten ikke er godkjent. Lars ble dyrket på prosent av høsthvetearealet i, og et tilsvarende areal er sådd høsten. De som tok sjansen på dette etter de dårlige overvintringsresultatene for sorten i / hadde flaks som ikke fikk tilsvarende forhold i. Resultatene i viser at Lars er relativt tidlig, Tabell. Forsøk med høsthvetesorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Plantebest.% Legde% Mjøld. Sept.% Hlv. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm høst vår seint % blad kg Ant.felt Mjølner Bjørke Kosack Portal,,,,,,,, SW NK Lars SW SW,,,,,,,,,, LSD %, i.s. i.s., Tabell. Forsøk med høsthvetesorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Overvintr. Strål. Legde% Mjøld. Sept. Hlv. k.v. Prot. Fall Spes. Østl. Østl. Østl. v/høst. % cm tidl. seint % % kg g % tall SPI SDS Ant.felt Mjølner Bjørke Portal,,,,,,,,,,,,,,, LSD %, i.s. i.s., i.s.,, Planteforsk Grønn forskning

24 Tabell. Avlingsoversikt for høsthvetesorter, Østlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Mjølner Bjørke Portal Kosack NK SW Lars og at den er yterik når overvintringen går bra. Resultatene viser imidlertid også et par andre ting som er mer betenkelig. Lars er like svak mot mjøldogg som Portal, og den er meget stråsvak. Lars hadde klart mest legde i alle de forsøkene der legde ble registrert. Selv om Lars har en bra proteinkvalitet, ser vi ikke helt fornuften i fortsatt markedsføring av en sort med de alvorlige manglene som er framkommet i forsøkene. Da kunne en like godt satset videre på Portal. Markedsandeler for høsthvetesortene Figur viser utviklingen i markedsandeler for ulike høsthvetesorter i perioden. I dekket Mjølner prosent og Bjørke prosent av høsthvetearealet. Dette er en klar reduksjon av arealet for disse to sortene i forhold til året før. Det skyldes at Kosack og Lars ble dyrket på til sammen prosent av høsthvetearealet. En del av disse utslagene skyldes mangel på såkorn av Bjørke og Mjølner høsten, og Kosack er nok nå på full fart ut av markedet. % % % % % % % % % Lars Kosack Bjørke Mjølner Rudolf Portal Kalle Folke Andre % % Figur. Utviklingen i markedsandeler for høsthvetesorter i perioden Planteforsk Grønn forskning

25 Tabell. Dyrkingsegenskaper for høsthvetesorter. Verditall for** Vekst Over Strå Strå Mjøl Septoria Hl Spire Fall Spes. Protein Sorter tid* vintr. styrke lengde dogg blad aks vekt k.vekt tregh. tall SDS innhold Mjølner Rudolf Portal + Bjørke Terra Kosack + * antall dager seinere (+) eller tidligere ( ) enn Mjølner ** =dårlig overvintring,, dårlig stråstyrke, langt strå, dårlig sjukdomsresistens, lav hlvekt, lav kornvekt, lav spiretreghet, lavt falltall, lav spesifikk SDS, lavt proteininnhold = god overvintring, god stråstyrke, kort strå, god sjukdomsresistens, høy hlvekt, høy kornvekt, høy spiretreghet, høyt falltall, høy spesifikk SDS, høyt proteininnhold Det er greit i og med at proteinkvaliteten for denne sorten er relativt dårlig, og at den heller ikke har andre fordeler i forhold til Mjølner. Figuren viser at det høsten ble sådd klart mer Bjørke enn Mjølner, og Bjørke dekker nå nær prosent av arealet. Vi vil nok se store endringer i arealfordelingen mellom høsthvetesorter i årene som kommer. Bjørke vil være en dominerende sort de første årene. Hvis alt går som ventet vil SW (Magnefik) kunne godkjennes vinteren, og blir da antakelig raskt hovedsorten. Lars vil sannsynligvis aldri bli godkjent for den norske sortslista. Oversikt over høsthvetesortene Tabell gir en skjematisk oversikt over ulike dyrkings og kvalitetsegenskaper hos høsthvetesortene. Angivelsen er basert på en karakterskala fra til. Se nærmere forklaring under tabellen. Det er brukt en del skjønn i fastsettingen av karakterene, og en har prøvd å ta i bruk en størst mulig del av skalaen for å markere mulige forskjeller. Det betyr at det ikke nødvendigvis er signifikante forskjeller fra trinn til trinn på skalaen, men heller at de markerer en tendens. Tabell angir foredlingsnummer, foredler/sortseier, avstamning og tidlighetsklasse for alle sorter og linjer som er godkjent eller som er under utprøving. Dessuten viser tabellen når sortene er godkjent, og hvor lenge de øvrige sortene og linjene har vært med i verdiprøvingen. Høstrug Høstrugsorter på Østlandet Det ble gjennomført godkjente forsøk med sorter og linjer av høstrug på Østlandet i. Danko ble brukt som målestokksort. Det gjennomsnittlige avlingsnivået var svært bra, og forsøkskvaliteten var gjennomgående god med liten forsøksfeil. Avlingsforskjellen mellom markedssortene Danko og Picasso var prosent (tabell ). Det er noe mindre enn i tidligere år. I gjennomsnitt over år har Picasso gitt prosent høyere kornavling enn Danko (tabell ). Dette er mer enn nok til å gi god lønnsomhet ved å dyrke Picasso framfor Danko, selv om såkornkostnadene er større for Picasso. Det er nok bare ved ekstensiv dyrking og lave avlingsnivåer på svært skrinne arealer at Danko bør velges framfor Picasso. Danko har noe mindre legde enn Picasso mens Picasso har et langt høyere falltall. Dette er en meget viktig egenskap for høstrug som skal dyrkes til mat under norske forhold. Picassos brukbare stråstyrke er Planteforsk Grønn forskning

26 Tabell. Ulike opplysninger om markessorter og ikke godkjente sorter/linjer av høsthvete Sorter/linjer Foredl.nr. Foredler/sortseier Klasse* Godkj.år/prøvd ant.år Avstamning Portal Rudolf Mjølner Bjørke LP.. WW WW SvB LochowPetkus, D SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S H.sein Tidlig LP./LP. Kosack/Folke TL/Starke M//W SvU/Rida Terra Kosack NK SW PF WW Pajbjerdfonden, DK SvaløfWeibull, S Graminor, N SvaløfWeibull, S H.tidlig Kraka/TJB Mironovskaja/Starke M//HolmeM Lars SW SW Saaten Union, D SvaløfWeibull, S SvaløfWeibull, S H.tidlig * H= halv, eks. halvsein også et pluss for sorten, og den har relativt store korn til å være en hybridsort. Rug har tradisjonelt vært betraktet som en kornart som kan dyrkes på skrinne arealer der en får lavt utbytte av andre kornarter. Etter at Picasso kom på markedet kan en med fordel begynne å tenke i litt andre baner. En mer intensiv dyrking av hybridrug på bedre arealer kan gi svært god lønnsomhet, særlig hvis en oppnår matkvalitet. Fortsatt er det rom for en økning av dyrkingsarealet når det gjelder matrug. Det er først og fremst redusert falltall Tabell. Forsøk med høstrugsorter, Østlandet Kg korn pr.daa og rel.avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Strål. Plantebest. % Legde% Sept.% Hlv. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm høst vår tidl. seint blad kg Ant.felt Danko Picasso Bonaparte Treviso,,,,,,,, SW SWHy SWHy,,,,,, LSD %, i.s. i.s. i.s. i.s. i.s., Tabell. Forsøk med høstrugsorter, Østlandet Kg korn pr. daa og rel. avl. Andre karakterer Hele Østlandet Hele Sør Nord Vann% Overvintr. Strål. Legde% Mjøld. Hlv. k.v. Prot. Fall Østl. Østl. Østl. v/høst. % cm tidl. seint % kg g % tall SPI Ant.felt Danko Picasso,,,,,,,, LSD % i.s. i.s. i.s. i.s. i.s., i.s., i.s.