Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vårhvetesorter og soppbekjempelse"

Transkript

1 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som er utviklet av Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk Plantehelse. VIPS er finansiert over Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. I varslingen av eventuelle tiltak mot skadegjørere tas all tilgjengelig kunnskap om kulturplantene, skadegjørere og klima i bruk. For stadig å kunne videreutvikle VIPS er det kontinuerlig forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Utprøvingen av sorter i verdiprøvingen skjer uten behandling mot soppsjukdommer. Dette for å vektlegge betydningen av resistens mot sjukdommer. Fra og med 2002 er det ved siden av en del av verdiprøvingsfeltene i hvete anlagt forsøk med de samme sortene, og disse tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. Ved å bruke resultatene fra begge forsøksseriene kan en finne forskjellen mellom sorter med hensyn på utslag for soppbekjempelse, og dermed få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig for de ulike sortene. Hensikten med bekjempingen i forsøkene er dermed å holde sortene mest mulig friske og ikke behandling etter behov. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling. Forsøk i Det var 4 godkjente forsøk med sorter og soppbekjempelse i vårhvete i (Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Norsk Landbruksrådgiving Viken, Romerike Landbruksrådgiving og Bioforsk Øst Apelsvoll). Feltene ble behandlet med 150 ml Stereo når spissen av flaggbladet var synlig (BBCH 37) og 80 ml Proline ved skyting (BBCH 55). Noen opplysninger om feltene i er vist i tabell 1. Avlingsnivået var høyt i alle feltene. Meravlingene en oppnådde ved soppbekjempelse var også store, på tross av smittesanerende forgrøder i flere av feltene. Hektolitervekta økte etter soppbekjempelse i feltene, og spesielt mye i feltet med største avlingsutslag. Både avlingsøkingene og økningen i hektolitervekt ved soppbekjempelse var imidlertid mer beskjedne enn det en så i forsøkene i. Det var hveteaksprikk som dominerte i alle feltene i, i tillegg var det svake angrep av mjøldogg i enkelte sorter. Sjukdomsangrepene ble notert ved BBCH (melkemodning) i alle feltene. I feltet på Apelsvoll var de noterte angrepene relativt beskjedne, i underkant av 10 %. I SørØst ble det notert angrep av hveteaksprikk på omtrent samme utviklingsstadium, og angrepsgraden var i overkant av 10 % på de mest mottakelige sortene. Tabell 1. Noen opplysninger om forsøksfeltene i Sådato Høstedato Forgrøde Avlings-nivå* kg/daa Meravling v/soppb. kg/daa Økning i vann % v/høst** Økning i hlvekt kg** Apelsvoll 2/5 20/9 Vårhvete ,4 + 1,2 SørØst 4/5 12/9 Åkerbønne ,5 + 1,2 Romerike 3/5 13/9 Bygg ,2 + 4,6 Viken 3/10 Bygg ,6 + 1,8 * Gjennomsnitt av ubehandlet ** Økning i vanninnhold ved høsting/hl-vekt der det var satt inn soppbekjempelse

2 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 125 På Romerike ble det notert svært sterke angrep av hveteaksprikk. De mest mottakelige sortene hadde rundt 70 % angrep, og også der det var behandlet med soppbekjempingsmidler 2 ganger var angrepet på rundt 20 % i mest mottakelige sorter. Det var ikke mjøldogg i feltet. Avlingsutslagene var svært store, likeså økingen av hektolitervekt ved soppbekjempelse. holdt så friske som mulig, ble forskjellen mellom dem betydelig mindre enn uten soppbekjempelse. Med soppbekjempelse ga Zebra og Demonstrant høyest avling. De øvrige sortene ga avlinger rundt kg/daa mindre, bortsett fra Berserk som ga betydelig lavere avling enn de øvrige sortene også etter soppbekjempelse. I feltet i Viken ble det notert angrep av hveteaksprikk på 5 25 % i ubehandla sorter. Avlingsøkingene en oppnådde ved soppbekjempelse i dette feltet var likevel moderate sett i forhold til angrepsgraden i de øvrige feltene. Alle feltene ble høstet seint i, og sjukdomsangrepene kan ha utviklet seg ulikt i feltene utover høsten. Resultater i gjennomsnitt for de 4 feltene i er vist i tabell 2. I gjennomsnitt fikk en meravling på ca. 90 kg/daa kg for soppbekjempelse. I tabellen ser en at det er forskjell mellom sortene hvor sterke angrep de har fått av ulike sjukdommer på ubehandlet ledd. Behandling har reduserte angrepene av hveteaksprikk betydelig (ikke vist). Av tabell 2 ser en at meravlingene er store, og at de varierer en god del mellom sortene. Uten soppbekjempelse ga Mirakel størst avling, etterfulgt av Zebra, Demonstrant, Krabat og Laban. Berserk ga lavest avling. Bjarne ga mest igjen for soppbehandling, etterfulgt av Berserk og Demonstrant. Mirakel ga minst igjen for soppbekjempelse. Når sortene ble Det er notert sterkest angrep av hveteaksprikk i Bjarne og Berserk, og minst i Mirakel. Angrepet av hveteaksprikk i Mirakel var på nivå med Zebra, Demonstrant og Laban. Det er god sammenheng mellom oppnådd meravling og angrep av bladflekksjukdommer, bortsett fra for Mirakel. Soppbekjempelsen virket godt på angrepet også i Mirakel, men meravlingene en oppnådde i forsøkene i er svært beskjedne i denne sorten. Det var kun i feltet på Apelsvoll at Mirakel ga noen avlingsøking av betydning for soppbekjempelse. Tabell 2 viser at hektolitervekten har økt ved soppsprøyting, og tilsvarende resultater for 1000-kornvektene. Sammenhengen mellom meravlinger og øking av hl-vekta er rimelig god, likeså mellom avling og øking i 1000-kornvekt. Det er først og fremst matingen av kornet som blir bedre ved soppbekjempelse. Dette ser en også ved at vannprosenten er høyere etter soppbekjempelse, kornet bruker lengre tid fram til modning (figur 1). Korn Tabell 2. Resultater fra 4 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse i. Vanninnhold, hl-vekt og sjukdomsangrep (notert v/bbch 75, melkemodning og på flaggbladet seint i sesongen). Sjukdomsangrep uten soppbekjempelse Avling kg/daa Vann % * Hl-vekt, kg 1000 kornvekt, g Opptatt N kg/daa % akspr. Ubeh. m/soppb. v/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. BBCH 75** Gj.snitt 7 sorter ,3 78,8 +1,2 34,4 + 5,7 9,7 + 1,5 20 Bjarne ,2 75,9 + 4,2 29,7 + 8,2 8,8 + 2,8 28 Zebra ,3 79,5 + 2,5 36,5 + 6,8 9,7 + 1,6 18 Berserk ,2 78,8 + 3,1 34,8 + 6,5 9,0 + 1,5 26 Demonstrant ,0 80,0 + 1,7 34,7 + 5,7 9,9 + 1,5 15 Krabat ,5 78,4 + 2,5 33,9 + 4,1 10,3 + 1,3 22 Laban ,6 79,2 + 1,2 34,6 + 4,5 9,6 + 1,2 16 Mirakel ,7 79,9 + 0,5 36,9 + 3,7 10,7 + 0,3 14 Antall felt * i forhold til ubehandlet ** på ubehandlet

3 126 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avling kg/daa Bjarne Zebra Berserk Demonstrant Krabat Laban Mirakel Salgsverdi kr/daa, ubehandlet Endring salgsverdi kr/daa, v/soppbekj. Vann % v/høsting, u/soppbekj. Vann % v/høsting, m/soppbekj. 15 Figur 1. Salgsverdi av kornavlingen for de enkelte sortene ubehandlet, og merverdien av avlingen i kr/daa ved soppbekjempelse. Kostnader til bekjempelsen er ikke trukket fra, heller ikke ulikt behov for nedtørking. Figur 1 viser verdien av avlingen i kr/daa for de ulike sortene i gjennomsnitt for de 4 forsøkene i. Da er verdien regulert for proteininnhold og hektolitervekt. I beregningene er det forutsatt av Laban og Mirakel plasseres i klasse 2, hvis de plasseres i klasse 3 vil resultatet bli noe dårligere. Prisgraderinga for protein er avhengig av klassen sortene blir plassert i. Det er ikke tatt hensyn til falltall, eller til ulikt behov for nedtørking. Kostnadene til soppbekjempelse er heller ikke tatt med, men det er likt for alle sorter. Soppbekjempelsen som er satt inn er to fulle doser, noe som er noe mer enn det ville vært økonomisk optimalt. I praksis ville en kunne spare noen penger på soppbekjempelse for alle sortene, og spesielt i de som er sterkest mot bladflekksjukdommene. Mirakel ga det beste økonomiske resultatet der det ikke ble satt inn soppbekjempelse, deretter Zebra og Demonstrant. Der det er satt inn soppbekjempelse er imidlertid ikke forskjellene så store, og en tidlig sort som Bjarne kommer godt ut. Forskjellen i tidlighet mellom sortene er noe større enn det kommer fram i figuren, fordi noen av feltene ble stående lenge ute i. Seine sorter (se kapittel om verdiprøving i vårhvete annet sted i boka) gir større risiko for store nedtørkingsutgifter og kvalitetsforringelse i store deler av hvetedyrkingsområdene. Mirakel er den eneste sorten i forsøkene som har hatt noe legde i to av forsøkene. Sorten er lang og stråsvak. Det høye vanninnholdet ved høsting kan være forårsaket av legden. Ut i fra resultatene i verdiprøvingen er den satt til å ha tidlighet på nivå med Demonstrant. Mirakel har bare vært med i disse forsøkene ett år, og viser svært interessante resultater. Sorten er imidlertid mye mer stråsvak enn dagens vårhvetesorter, og dyrkingsteknikken må tilpasses slik at sortens kvaliteter utnyttes. Sorten er helt klart også interessant for økologisk dyrking.

4 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 127 Sammendrag for perioden - Tabell 3 viser resultater for sortene uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for 18 forsøk i perioden -. De stemmer godt overens med resultatene i når det gjelder forskjell mellom sorter i meravling for soppbekjempelse. I tabell 3 er hektolitervekt og 1000-kornvekt uten soppbekjempelse og endring av disse ved soppbekjempelse vist. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i hl-vekt mellom sortene. Bjarne og Krabat har lavere hl-vekter og 1000-kornvekter enn de øvrige sortene. Forskjellene blir noe mindre etter soppbekjempelse. Årsvariasjon Tabell 3 viser angrep av mjøldogg, hveteaksprikk og hvetebladprikk som er notert i forsøkene i slutten av sesongen. Det er relativt godt samsvar mellom angrep av hveteaksprikk og meravlinger. Demonstrant er et unntak. I gjennomsnitt har en hatt noe større utslag på avling og kornstørrelse ved soppbekjempelse enn det angrepet av hveteaksprikk skulle tilsi. Demonstrant er en av de sterkeste sortene mot hveteaksprikk, men sorten er imidlertid mer mottakelig for mjøldogg enn de andre sortene i forsøkene, og enkelte år og felt har en registrert betydelige angrep. I disse forsøkene har Demonstrant gitt større avlingsøkinger for soppbekjempelse enn f.eks. Zebra. På grunn av den svake resistensen mot mjøldogg, risikerer en å måtte behandle Demonstrant tidlig med et soppbekjempingsmiddel. For hvetebladprikk har det sjelden vært registrert angrep i forsøkene de siste årene, og mest i blanding med hveteaksprikk. Den sistnevnte har vært dominerende. En har derfor ikke gode data på hvor mottakelige de enkelte hvetesortene er for denne sjukdommen. Det er stor variasjon mellom år i betydningen av soppbekjempelse. Meravlinger for soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøkene i årene 2002 er vist i figur 2, og i figur 3 er hektolitervektene uten og med soppbekjempelse vist. De siste årene med relativt fuktige somre har gitt store meravlinger for soppbekjempelse. I 2006 var det imidlertid bare i sorten Berserk at en registrerte meravlinger (ikke vist i figuren), og meravlingene var beskjedne også i denne sorten. Det er i årene med sterke sjukdomsangrep at forskjellene mellom sortene blir store, selv om en sort som Zebra ligger lavest i meravling de fleste år. For å utnytte disse sortsforskjellene best mulig, er det utviklet en mer sortstilpasset bekjempingsstrategi. I sjukdomsmodellene i VIPS er det på grunnlag av disse forsøkene lagt inn ulike resistensfaktorer, slik at modellen beregner at sjukdomsutviklingen er forskjellig. I modellen ligger Zebra og Demonstrant inne med en resistensfaktor på 8, mens Bjarne har en faktor på 4. De to førstnevnte sortene vil dermed få seinere varsel enn Bjarne. I fortsettelsen bør en i tillegg arbeide med sortstilpasset dosevalg. Korn Tabell 3. Sammendrag av 18 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse - Avling kg/daa Hl-vekt, kg 1000 kornvekt, g Opptatt N kg/daa % Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. mjøldogg Gj.snitt 6 sorter ,9 76,9 +2,8 32,5 + 5,3 9,4 + 1,8 % angrep seint i sesongen, ubehandlet % akspr. % bladpr. Bjarne ,9 + 4,2 28,6 + 7,2 9,1 + 2, Zebra ,5 + 2,1 36,1 + 3,6 9,8 + 1, Berserk ,3 + 3,4 32,8 + 5,6 9,0 + 1, Demonstrant ,9 + 2,5 32,8 + 5,5 9,3 + 2, Krabat ,5 + 3,4 31,0 + 5,3 9,8 + 1, Laban ,1 + 1,6 33,9 + 4,2 9,5 + 1, Ant felt

5 128 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Meravling i kg/daa ved soppbekjempelse Bjarne Zebra Demonstrant Krabat Figur 2. Meravlinger oppnådd ved soppbekjempelse i sortsfeltene i perioden Hveteprisen bestemmes av en rekke forhold. For det første må falltallet være tilstrekkelig høyt for at avlinga skal bli klassifisert som mathvete. Likeså er det en nedre grense for hl-vekt og for proteininnhold. Hvetesortene plasseres i ulike grupper etter hvor sterk proteinkvalitet de har, og i disse klassene blir tillegg og trekk for proteininnhold differensiert. I fôrhvete gis det også tillegg for høyt proteininnhold. For sortene som er med i disse forsøkene er Bjarne og Berserk plassert i klasse 2, Zebra, Demonstrant og Krabat er plassert i klasse 4. Trekkene for lav hektolitervekt er betydelige, og vil normalt ha større betydning for hveteprodusentens økonomiske resultat enn tillegg og trekk for protein (forutsatt at proteininnholdet ikke er så lavt at hveten blir klassifisert til fôr). Etter -sesongen med svært store trekk for lav hektolitervekt spesielt i Bjarne, har en hatt stor oppmerksomhet på hvordan den nye betalingsordningen (der betalingen er etter hektolitervekt i stedet for trekk for skrumpet korn) virker for småkorna sorter. I figur 3 er hektolitervekt for noen av vårhvetesortene uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøkene i årene 2002 vist. Grensen for hektolitervekt for klassifisering av hveten til mat er 76, og det gir trekk i pris for hektolitervekter under 79. En ser at det er de siste 4 5 årene en har hatt problemer med lave hektolitervekter. I de fleste tilfellene vil soppbekjempelse føre til at hl-vektene er godt over grensa for mathveteklassifisering, som oftest også over grensa for trekk pga. lav hektolitervekt. Bjarne, og også Krabat (ikke vist i figuren), ville imidlertid de siste årene blitt gitt trekk for lav hektolitervekt også ved soppbekjempelse. Det er derfor ekstra viktig å følge opp soppbekjempelsen i småkorna sorter.

6 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Bjarne u/soppbekj. Zebra u/soppbekj. Demonstrant u/soppbekj. Bjarne m/soppbekj. Zebra m/soppbekj. Demonstrant m/soppbekj. Grense mat Grense trekk 82 Hektolitervekt, kg Korn Figur 3. Hektolitervekt for vårhvetesorter uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøkene i årene Grensen for hektolitervekt for klassifisering av hveten til mat er 76, og det er trekk i pris for hektolitervekter under 79. Konklusjon Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de siste årene. Alle årene har imidlertid hatt gode forhold for utvikling av bladflekksjukdommer. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere på en annen måte mellom sortene. Sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. En bør kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mirakel er en interessant sort, som synes å ha lite behov for soppbekjempelse. Sorten krever imidlertid en annen dyrkingsteknikk enn de øvrige sortene for å unngå legde og for å beholde kvaliteten. Det er spesielt viktig å følge opp med soppbekjempelse i sorter med lav hektolitervekt hvis det er gunstig vær for bladflekksjukdommer. En sort som Bjarne be taler godt for bekjempelse. Risiko for fôrklassifisering er stor i denne sorten hvis den får sterke sjukdomsangrep.

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 12 Abrahamsen, U. & M. Åssveen / NIBIO BOK 2 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Varslingssystemet VIPS

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i hvete

Strategier for soppbekjempelse i hvete 86 Strategier for soppbekjempelse i hvete UNNI ABRAHAMSEN 1 & OLEIF ELEN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Sjukdommer opptrer nesten årvisst i kornåkrene, men

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn Foto: Bjørn Inge Rostad Plantevern i korn 150 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Terje Tandsether / terje.tandsether@planteforsk.no

Detaljer

Vekstregulering og plantevern

Vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 81 Vekstregulering og plantevern Stagonospora (Septoria) nodorum. Sporehus og sporer. Foto: Jafar Razzaghian 82 Unni Abrahamsen & Terje Tandsether / Bioforsk

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen

Plantevern i korn. Foto: Unni Abrahamsen Plantevern i korn Kornet konkurrerer med en rekke andre organismer om plass og næring. Noen av skadegjørerene betyr lite, andre kan under spesielle forhold gjøre stor skade på avling og kvalitet. Å verne

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster 188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Foto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn

Foto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn Foto: Unni Abrahamsen Plantevern i korn 156 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 9 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen & Terje Tandsether / unni.abrahamsen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn 78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er

Detaljer

Landbrukshelg november 2016 MATKVALITET. Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern

Landbrukshelg november 2016 MATKVALITET. Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Landbrukshelg 19.- 20. november 2016 MATKVALITET Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Norske bakere har høye krav til melets bakeevne Baketradisjon med mye grovt mel Baker brød uten form (rundstekte)

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 37 Kornarter og sorter Foto: Tove Sundgren 38 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter og sortsprøving 2013 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1,

Detaljer

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Arter og sorter Litt historie Kornarter Beskrivelse av hver art Utviklingsstadier Utviklingsskala korn Zadoks skala Dyrkingsegenskaper Sorter Historie Korn dyrket

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

Forsøksresultater 2016

Forsøksresultater 2016 Forsøksresultater 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Aktivitet mot kornprodusenter i NLR Innlandet Kornforsøk lokalt viktig basis i rådgivinga E-nytt NLR Innlandet utenom sesong E-nytt korn hver uke

Detaljer

Vårkorn Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet

Vårkorn Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet Vårkorn 2016 Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet Velkommen til ny sesong Vekstsesongen 2015 var en kald og våt affære. På Østlandet begynte det bra, med god opptørking

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 64 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

NLR Øst-nytt. Nr desember 2016 Norsk Landbruksrådgiving Øst

NLR Øst-nytt. Nr desember 2016 Norsk Landbruksrådgiving Øst NLR Øst-nytt Nr 24 8. desember 2016 Norsk Landbruksrådgiving Øst Innhold Notisbok 2017... 1 Ferske sortsresultater korn... 1 Info daglig leder... 1 Når levere kornet?... 2 Hvor mye N får du ut av møkka?...

Detaljer

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Møte Yara 3. Desember 2014 Anne Kjersti Uhlen, IPV-NMBU/Nofima

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Kornarter og sorter. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Kornarter og sorter. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 51 arter og sorter Foto: Unni Abrahamsen 52 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Sorter og sortsprøving 2012 Tove Sundgren, Mauritz Åssveen & Hans

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Sortsvalg Vekstskifte - Høstkorndyrking. Kornskolen 11. januar 2017 Jan Stabbetorp

Sortsvalg Vekstskifte - Høstkorndyrking. Kornskolen 11. januar 2017 Jan Stabbetorp Sortsvalg Vekstskifte - Høstkorndyrking Kornskolen 11. januar 2017 Jan Stabbetorp Kornskolen 2016 På Grønt Fagsenter Hvam Kveld 1 JORD / JORDSTRUKTUR / JORDARBEIDING TIL KORN Sortsvalg Vekstskifte - Kveld

Detaljer

Biologisk veiledningsprøving 2015

Biologisk veiledningsprøving 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 75, 2015 Biologisk veiledningsprøving 2015 Soppmidler Redaktør: Håvard Eikemo Divisjon Bioteknologi og Plantehelse FORORD I denne rapporten presenteres resultater

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer