Vår- og delgjødsling til høsthvete

Transkript

1 44 Vår- o deljødslin til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innlednin Delt nitroenjødslin er anbefalt stratei til våro høsthvete. Forsøksaktiviteten på dette området økte på 80- o 90-tallet, særli i forbindelse med innførin av betalin etter proteininnhold. Oså de ser der jødslinsstrateier har vært tema (Hoel & Tandsæther 0). Rikti jødslin skal i runnla for ode avliner, både i mende o kvalitet, produsert på en miljømessi akseptabel måte. Denne artikkelen presenterer resultater fra forsøksserien Høsthvete: Ulik vår- o deljødslin (00-0). Gjennomførin av forsøkene har skjedd i samarbeid med enheter innen Norsk Landbruksrådivin. Under- (LMD) o midler fra Yara Nore. Materiale o metoder Det har i tidliere forsøksserier i høsthvete oftest vært fokusert på ulike nitroenmender (N-mender) itt ved deljødslin o alternative tidspunkt for deljødslin. Ulike N-mender itt som vårjødslin ved vekststart har i liten rad vært undersøkt. For å få mer kunnskap om dette ble det startet en ny forsøksserie i høsthvete i 00. I denne forsøksserien ble oså to ulike tidspunkt for deljødslin sammenlinet, samt to forskjellie jødseltyper ved det tidliste tidspunktet. Tabell viser forsøksplanen for feltene. Alle for- mellom vår- o deljødslin varierte. Andelen av N som ble itt ved vekststart varierte fra 00 (ledd ) til 50 (ledd 8-0). I føle N-normen samsvarer 5 N pr. daa med ei forventet avlin på i overkant av 650 pr. daa, dersom det ikke er behov for korreksjoner knyttet til moldinnhold. Vårjødslina ved vekststart ble på alle forsøksledd utført med Fulljødsel Deljødslin ved beynnende stråstreknin (BBCH 0-) ble itt med enten OPTI-NS (4S) eller Fulljødsel -- 0, mens OPTI-NS (4S) ble brukt der det ble planen innebærer noe variasjon i fosfor- o kalium- Tabell. Forsøksplan for felt med ulike jødslinsstrateier i høsthvete, Alle forsøksleddene ble jødslet med til sammen 5 N pr. daa Vårjødslin v/vekststart Deljødslin v/beynnende stråstreknin, BBCH 0- BBCH 9 Ledd K N pr. daa Gjødseltype K N pr. daa Gjødseltype K N pr. daa Gjødseltype 5 Fulljødsel 9-4-,5 Fulljødsel 9-4-,5 OPTI-NS 7-0-0,5 Fulljødsel 9-4-,5 Fulljødsel --0 4,5 Fulljødsel 9-4-,5 OPTI-NS ,5 Fulljødsel ,5 OPTI-NS ,5 Fulljødsel ,5 Fulljødsel ,5 Fulljødsel ,5 OPTI-NS ,5 Fulljødsel ,5 OPTI-NS ,5 Fulljødsel ,5 Fulljødsel ,5 Fulljødsel ,5 OPTI-NS Produkter merket TM er varemerke for Yara International ASA. Fulljødsel er et reistrert varemerke for Yara International ASA

2 45 jødslin mellom forsøksleddene, men ikke så mye at det skal i utsla på avlin o kvalitet i ettårie høstkornforsøk. Når det jelder svoveljødslin, så varierer menden lite mellom leddene, o alle ledd tet. Planteverntiltakene på det enkelte felt har vært utført på samme måte som det feltverten har jort i åkeren rundt feltet. Totalt ble det jennomført 9 odkjente felt i høst- til Trøndela, mens de resterende var plassert på Østlandet. Resultater Her is først en omtale av resultatene for hvert enkelt år. Deretter presenteres resultatene i sammendra for alle tre år. en relativt klar tendens til redusert avlin ved laveste N-nivå på våren (7,5 N pr. daa) kombinert med sei- diet (BBCH 9). Dersom en etter 7,5 N pr. daa på våren utførte deljødslina ved beynnende stråstreknin (BBCH 0-) ble imidlertid avlina på nivå med det en fant for de andre strateiene. Sammenlininen mellom OPTI-NS o Fulljødsel --0 itt som deljødslin ved BBCH 0- viste inen sikre forskjeller i avlin eller kvalitet. For de høyeste N-nivåene ved deljødslin (4,5 o 7,5 N pr. daa) økte proteininnholdet når deljødslina ble utsatt til BBCH 9. Forsøksledd 0 a klart høyest proteininnhold, o det samme leddet resulterte oså som ble funnet for de andre strateiene. I middel for feltene var hl-vekta over 80 på alle forsøksledd, dette indikerer od kornfyllin. Korn Vekstsesonen 00 Det ble jennomført sju felt i 00, alle feltene var på Østlandet. snivået var enerelt høyt, i middel for feltene lå det på i underkant av 800 pr. daa. Det ble ikke funnet sikre avlinsforskjeller mellom de ulike strateiene (tabell ). Det er imidlertid Vekstsesonen 0 Det ble jennomført seks felt i 0. Fire felt var plassert på Østlandet o to felt i Trøndela. snivået i middel var betydeli lavere enn i 00, men likevel i overkant av 550 N pr. daa. Det var ikke sikre avlinsutsla mellom de ulike jødslinsstrateiene (tabell ). Ved de høyeste N-nivåene itt ved Tabell. ved ulike jødslinsstrateier i høsthvete 00, sammendra for sju felt Gjødslinsstrateier, N pr. daa Rel. avl 5 0, ,8 40,4,,,5,5 (NS ) 0, ,0 4,,,4,5,5 (F.j. ) 9, ,8 40,4,, 4,5,5 (NS) 0, , 4,,,9 5 0,5 4,5 (NS) 0, , 40,8,,4 6 0,5 4,5 (F.j.) 0, , 4,0,, 7 0,5 4,5 (NS) 0, ,4 4,5,9,9 8 7,5 7,5 (NS) 0, , 40,4,6,6 9 7,5 7,5 (F.j.) 0, ,4 4,0,5, 0 7,5 7,5 (NS) 0, , 44,0,8 4, Ant. felt P i.s. i.s. 0, <0,0 <0,0 i.s.(8,6) LSD ,6,5 0, - Gjødseltypen ved vårjødslin er Fulljødsel 9-4- NS = OPTI-NS F.j. = Fulljødsel --0

3 46 deljødslin (4,5 o 7,5 N pr. daa) økte proteininnholdet ved å utsette deljødslina fra BBCH 0- til BBCH 9. O ledd 0 a høyere proteininnhold enn de andre kombinasjonene. For de andre kvalitetsparameterne som ble undersøkt var det inen sikre forskjeller mellom de ulike strateiene. o tusenkornvekt var klart lavere på feltene dette året enn det som var tilfelle året før. Lav hl-vekt var et enerelt problem i hvete i 0. Hovedårsaken til dette var fukti o varmt vær som a stort sjukdomspress. Det fuktie været jorde i tille at det var vanskeli å få utført nødvendie planteverntiltak. Vekstsesonen 0 I 0 ble det jennomført seks felt i denne forsøksserien. Fire felt var plassert på Østlandet o to i Trøndela. I middel for feltene var avlinsnivået i underkant av 700 pr. daa. Det ble heller ikke dette året funnet noen sikre avlinsforskjeller mellom jødslinsstrateiene (tabell 4). I motsetnin til de to foreående årene var det en tendens til positiv avlinseffekt av å i en relativt stor andel av N-menden som deljødslin ved BBCH 9 (ledd 7 o 0). De samme forsøksleddene (ledd 7 o 0) resulterte oså i høyere hl-vekt enn det andre strateier jorde. innholdet, i middel for feltene, var lavt, men andre forsøksleddene. et i kornet var oså høyest på ledd 0. Sammendra 00-0 I middel for de 9 odkjente feltene som ble jennomført i forsøksperioden 00-0 er det ikke statistisk sikre avlinsforskjeller mellom jødslinsstrateiene. sforskjellene er oså små om en ser på resultatene fra enkeltfelt (data ikke vist). Det er bare på noen få felt at det er sikre forskjeller mellom de undersøkte kombinasjonene. Resultatene viser likevel 0 eller mer av den totale N-menden som del- ser til eller sikker øknin av hl-vekt, tusenkornvekt, proteininnhold o i kornet sammenlinet med om all jødsla tildeles ved vekststart om våren (ledd ). En annen vikti fordel med delt jødslin er at en i praksis har muliheten til å justere tildelinen ved deljødslin på runnla av vurderiner knyttet til den enkelte åker sitt behov. I disse forsøkene var imidlertid total N-jødslin bestemt på forhånd. Om deljødslina ved BBCH 0- utføres med OPTI- NS eller Fulljødsel --0 har i middel for disse feltene ikke hatt noen entydi o sikker effekt på avlin o kvalitet. Tabell. ved ulike jødslinsstrateier i høsthvete 0, sammendra for seks felt Gjødslinsstrateier, N pr. daa Rel. avl 5, ,7 5,6,4 9,6,5,5 (NS ), , 5,5, 9,7,5,5 (F.j. ), ,5 4,, 9,5 4,5,5 (NS) 4, ,9 4,8,4 9, 5 0,5 4,5 (NS), ,7 5,, 9,4 6 0,5 4,5 (F.j.), , 4,6,6 9,6 7 0,5 4,5 (NS), ,6 4,,0 9,9 8 7,5 7,5 (NS), ,,9,6 9,6 9 7,5 7,5 (F.j.), ,7,6,7 9,6 0 7,5 7,5 (NS), , 4,4, 9,9 Ant. felt P i.s. i.s. i.s. i.s. 0, i.s. LSD ,5 - Gjødseltypen ved vårjødslin er Fulljødsel 9-4- NS = OPTI-NS F.j. = Fulljødsel --0

4 47 Tabell 4. ved ulike jødslinsstrateier i høsthvete, sammendra for seks felt, 0 Gjødslinsstrateier, N pr. daa Rel. avl 5, ,0 40, 0, 0,,5,5 (NS ), ,8 4, 0,4 0,6,5,5 (F.j. ), ,9 40,7 0, 0,4 4,5,5 (NS), , 4, 0,4 0,5 5 0,5 4,5 (NS), ,4 4, 0,5 0,7 6 0,5 4,5 (F.j.), , 40,8 0,4 0,6 7 0,5 4,5 (NS) 0, ,7 40,9 0,7,0 8 7,5 7,5 (NS), , 40,4 0,7 0,8 9 7,5 7,5 (F.j.), , 40,5 0,7 0,9 0 7,5 7,5 (NS), ,8 40,9,,5 Ant. felt P i.s. i.s. 0, i.s. <0,0 0,8 LSD ,5-0,4 0,6 Korn Gjødseltypen ved vårjødslin er Fulljødsel 9-4- NS = OPTI-NS F.j. = Fulljødsel --0 Tabell 5. ved ulike jødslinsstrateier i høsthvete, sammendra for 9 felt 00-0 Gjødslinsstrateier, N pr. daa Rel. avl 5, ,0 8,8 0,9,,5,5 (NS ), , 9,4,0,,5,5 (F.j. ), ,9 8,5 0,9, 4,5,5 (NS), , 9,8,0,0 5 0,5 4,5 (NS), , 9,,, 6 0,5 4,5 (F.j.), ,0 8,9,, 7 0,5 4,5 (NS), ,4 9,4,6,7 8 7,5 7,5 (NS), ,0 8,,,5 9 7,5 7,5 (F.j.), , 8,5,, 0 7,5 7,5 (NS), ,9 40,0,,0 Ant. felt P i.s. i.s. <0,0 0, <0,0 <0,0 LSD 5 0, 0,9 0, 0,4 Gjødseltypen ved vårjødslin er Fulljødsel 9-4- NS = OPTI-NS F.j. = Fulljødse l --0

5 48 innhold Noen enerelle kommentarer kan knyttes til proteininnhold i hvete. For en del år tilbake viste forsknin at høyt proteininnhold er mindre vikti for bakeeenskapene enn det en tidliere antok. Fra omkrin 005 a nevnte dokumentasjon runnla for anbefaliner om å å vekk fra den tidliere praksisen med to deljødsliner, hvorav den siste ble utført ved aksskytin. Siste deljødslin hadde til hensikt å fremme høyt proteininnhold. De siste årene har imidlertid matmelbransjen uttrykt bekymrin for at denne omleinen av jødslinspraksis har bidratt til å senke proteininnholdet for mye. Det kan oså være andre årsaker til et lavere proteininnhold i norsk hvete de seinere årene. De siste vekstsesonene har vært nedbørrike. Da øker faren for at noe av nitroenet som plantene normalt utnytter år tapt ved utvaskin. Videre økte jødselprisene krafti foran vekstsesonen 009. Dette resulterte i at mane dyrkere reduserte jødslina for å spare kostnader. Selv om jødselprisen etter dette har variert, kan det tenkes at en del hvetedyrkere har fortsatt med jødselmender i underkant av anbefalinene. Oppsummerin I denne forsøksserien er ulike fordeliner av N mellom jødslinstidspunktene vekststart, beynnende strå- For alle kombinasjonene var N-jødslina i sum 5 N pr. daa. Fordelina mellom vårjødslin ved vekststart o deljødslin varierte fra hele N-menden deljødslin. Det ble ikke funnet sikre avlinsforskjeller mellom de undersøkte jødslinsstrateiene. For tene for strateier der 0 eller mer av nitroenet Referanser Hoel, B. & Tandsæther H. 0. Delt jødslin til hvete, tidspunkt o nitroenmender. I: Strand, E. (red) Bioforsk Fokus 6 () 0:06-0. At norsk mathvete holder en kvalitet som tilfredsstiller mølle- o bakeindustriens krav er en vikti forutsetnin for å opprettholde en høy andel norsk korn i melblandinene. Det mest effektive virkemiddelet dersom det er ønskeli å heve proteininnholdet, er å øke pristilleene for protein. Dette vil jøre N-jødslin ved aksskytin mer lønnsomt.