Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland"

Transkript

1 Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1

2 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med høye P-AL-tall i forbindelse med fosforprosjektet Frivillige tiltak i landbruket i Skas-Heigre området som ble satt i gang i Forsøksprosjektet er delvis støttet av midler fra Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen. Det ble anlagt henholdsvis to forsøksfelt i gras og potet og ett i korn. Dette var første forsøksåret, og forsøkene skal etter planen ligge i 3 år totalt. Det er nødvendig for å få sikrere resultater. I rapporten gjennomgår vi her forsøksresultatene i de ulike kulturene, gras, potet og korn etter første forsøksår. Vi takker Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen, for de tildelte midlene. Uten disse ville det vært umulig å gjennomføre forsøksfeltene Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Gras Formål Formålet med forsøkene er å finne ut hva som skjer med avlingen i eng når vi ikke gjødsler med fosfor på jord som har høye P-AL tall. Vi har satt i gang disse forsøkene fordi vi ønsker å få kunnskap om hva som skjer med avlingene hvis det trer i kraft strengere krav til spredeareal, og hva som skjer med avlingene dersom fosfor ikke lenger er tillat å bruke på jord med høye P-AL tall. Derfor ønsker vi å kartlegge alternative gjødselstrategier som passer bedre eventuelle nye normer for fosforgjødsling. Bakgrunn I Skas-Heigre prosjektet er målet å redusere utslipp av fosfor til vassdraget. Derfor ønsker man å kartlegge alternative gjødslingsstrategier som passer bedre med eventuelle nye P-normer. Metode Vi hadde to felt: hos Bertran Skadsem i Klepp og Kåre Tjetland i Sandnes. Et felt på 10x15 meter ble stengt av, og det ble ikke kjørt husdyrgjødsel og nitrogen på dette feltet. Feltet ble gjødslet med samme mengde N som det utenfor feltet i form av OPTI-NK , som ikke inneholder fosfor. Avlingene ble registrert for 1. og 2. slått med 3 gjentak inni og utenfor feltet. Husdyrgjødsla ble analysert, og det ble tatt hensyn til innholdet av fosfor og nitrogen ved gjødslinga. Feltplanene er satt opp under. Feltplan B.Skadsem Ledd Gjødsling /daa Fordeling/daa 1 95 kg kg vår 35 kg etter 1. slått 2 3,7 t husdyrgjødsel+36 kg Ammoniumnitrat Sum 22 kg N for begge ledd (virkning ammonium N i h.gj er satt til 2 kg/tonn) 2,7 t h.gj + 25kg N34 vår 1t h.gj + 17 kg N34 etter 2. slått. 2

3 kg ts/daa Feltplan K. Tjetland Ledd Gjødsling/daa fordeling/daa 1 78 kg kg vår 43 kg etter 1. slått 2 5t husdyrgjødsel+28 kg Ammoniumnitrat 3 t h.gj + 10kg N34 vår 2t + 18 kg N34 etter 2. slått. Sum 18 kg N for begge ledd (virkning ammonium N i h.gj er satt til 2 kg/tonn) Resultat Som vist i tabeller og diagrammer nedenfor ser man at det er 27 kg ts/daa høyere avling i sum for begge felt enn der hvor vi ga behandlingen i forhold til den tradisjonelle kombinasjonen med husdyrgjødsel + ammoniumnitrat. På avlingen for 2. slåtten viser at det arealet hvor vi gjødsler med husdyrgjødsel + ammoniumnitrat, har vi 20 kg/ts mer i avling enn det arealet som gjødsles med Avlingsvariasjonen var større i forsøksfeltet hos B. Skadsem enn hos K. Tjetland. Gjennomsnitt begge felt slått 2. slått Sum NK Husdyrgjødsel+Ammoniumnitrat

4 Kg ts/daa Kg ts/daa Sum 2 slåtter K. Tjetland slått 2.slått Sum NK Husdyrgjødsel+Ammoniumnitrat Sum 2 slåtter B. Skadsem slått 2. slått sum NK Husdyrgjødsel+Ammoniumnitrat Vurdering Etter første vekstsesong med redusert fosforgjødsling ser vi at forskjellene er veldig små, og vi ser frem til å få flere registreringer for å se om vi får utslag for å utelate fosfor-gjødsling. Vekstsesongen 2010 var tørr og kald. Det kan være litt av årsaken til at vi ikke fikk store utslag for gjødsling uten fosfor. Høyt innhold av lett tilgjengelig fosfor i jorda fra tidligere års gjødsling spiller 4

5 trolig også inn på resultatet. Konklusjon Etter ett år er grunnlaget for lite til å dra noen sikre konklusjoner. Men vi ser forskjeller i avlingen på forskjellig gjødsling, men forskjellene er ikke signifikante. Det kan vi ikke regne med at de vil være etter ett år. Vegen videre For å få sikrere resultater er det ønskelig at feltene ligger to år til. Da er det ønskelig at samme forsøksplan blir fulgt, og forsøket blir anlagt på det samme området. Potet Formål Formålet med forsøket er å finne ut hva som skjer med avling og kvalitet i potet når vi ikke gjødsler med fosfor i jord som har høye P-AL tall. Dette har vi satt i gang fordi vi vil ha kunnskap om hva som skjer med avlingene hvis strengere spredeareal krav trer i kraft om noen år,og fosfor ikke lenger er tillat å bruke i jord med høye P-AL tall. Vi ønsker også å finne ut om små mengder husdyrgjødsel til potet påvirker avling og kvalitet. Videre vil en se om klorholdig gjødsel påvirker avling og kvalitet. Bakgrunn Det er et mål å redusere utslipp av fosfor til vassdrag. En ønsker å kartlegge alternative gjødslingsstrategier som passer bedre med nye P-normer. Potet er en fosforkrevende vekst. Fosfor påvirker sterkt kvalitetsegenskaper som tørrstoff og stivelseinnhold i potetene. Vi ønsker derfor å registrere de endringer en får på avling og kvalitet, når en reduserer fosforgjødsling til potet på arealer med høy P-AL verdi. Vi har også utfordringen på bruk med mye husdyr, og at en bør fordele husdyrgjødsla på det meste av arealet på garden. Anbefalingene i dag innen potetproduksjon er å unngå husdyrgjødsel det året en har potet. Vi vet at bruk av husdyrgjødsel påvirker kvaliteten til potetene, men ut fra miljøhensyn burde en nytte husdyrgjødsla også til potet. Vi ønsker derfor å se på de endringer vi får på kvaliteten og avlingen ved bruk av små mengder husdyrgjødsel kontra kun bruk av handelsgjødsel. Mye av problematikken med husdyrgjødsel til potet ligger i sein frigjøring av nitrogen fra husdyrgjødsla. Dette fører til sein modning og umodne knoller ved opptak. Det er forskjell på gris og storfegjødsel. Vi antar grisegjødsla er lettere tilgjengelig tidligere i vekstsesongen med påfølgende mindre negativ effekt på kvaliteten til potetene. Vi ønsker derfor å se om det er forskjell mellom storfe- og grisegjødsel til potet. Klorfri gjødsel er standard i potet. Klorholdig gjødsel senker tørrstoffet i potetene. For å få ned fosforgjødslingen til potet er det ønskelig med mer variasjon i gjødseltypene en kan bruke til potet. Spørsmålet er derfor om andre fullgjødselslag, som ikke er klorfrie, kan være aktuelle i potetproduksjonen for å få alternative gjødselplaner med mindre fosfor. Vi ønsker å se på konsekvenser en får ved bruk av andre fullgjødselslag. 5

6 Metode Vi valgte smårutefelt med 3 gjentak som metode for å finne svar. Småruter på4 rader x 7,5 meter ga en feltstørrelse på 18x 22,5 m. Vi varierte de ulike leddene med utgangspunkt at N-mengden skulle være lik i alle ledd. Husdyrgjødsla ble analysert, og det ble tatt hensyn til innholdet av fosfor og nitrogen ved gjødslinga. Følgende 6 forsøksledd ble testet: Forsøksledd: kg Fullgjødsel mikro kg Fullgjødsel mikro + 21 kg Kaliumsulfat og 22 kg OPTI-KAS kg Fullgjødsel kg Kaliumsulfat kg Fullgjødsel kg Kaliumklorid 49 % t Storfegjødsel + 22 kg OPTI-KAS og 15 kg kaliumsulfat 6. 2 t Grisegjødsel + 29 kg OPTI-KAS og 30 kg kaliumsulfat Feltvert var Bertran Trane Skasheim og Knut Sigmund Lende i Klepp. Feltene ble stukket ut og gjødslet av oss, før potetene ble satt av feltvert. Feltet hos Bertran lå på moldrik morenejord (ph 5,8 P-Al 18 og K-Al 16) med forkultur eng. Feltet hos Knut Sigmund lå på mer sandholdig jord (ph 5,9 P-Al 15 og K-Al 7) med forkultur bygg. Potetsorten i begge felt var Folva. I løpet av vekstsesongen registrerte vi spiring, ugras og sjukdommer i feltet. Vi så også etter fargenyanser i ris for om mulig å se mangelsymptom på ulike næringsstoffer. Feltene ble høstet for hand. Hele ruteavlingen ble størrelsessortert, og en mindre prøve ble analysert for tørrstoff og stivelseprosent samt andre synlige symptom på overflaten. Feltet hos Bertran ble satt 5. mai og høstet 25. oktober. Feltet hos Knut Sigmund ble satt 18. mai og høstet 28. september. Resultat Vi har i tabellene under satt opp en snittavling for hvert ledd i hvert forsøk for sesongen I tabellene har vi brukt relative tall på alle resultater med unntak av ledd 1 som er den vanligste gjødslingen for potet på Jæren. Avlingstall for potetfelt hos Bertran Trane Skasheim, 2010 Ledd >40mm 40-50mm 50-60mm <60mm Totalt

7 Avlingstall for potetfelt hos Knut Sigmund Lende ledd >40mm 40-50mm 50-60mm <60mm Totalt Kvalitetsegenskaper for potetfelt hos Bertran Trane Skasheim, 2010 Stivelse Tørrstoff Ledd nr % % 1 11,34 18, ,22 18, ,95 17, ,81 17, ,58 17, ,06 18,11 Kvalitetsegenskaper for potetfelt hos Knut Sigmund Lende, 2010 Stivelse Tørrstoff Ledd nr % % 1 12,93 20, ,42 19, ,98 19, ,22 19, ,87 18, ,23 19,31 Resultatene er ikke beregnet statistisk. Dette ønsker vi å få utført når vi er ferdige med alle tre år for serien. Vurdering Potetsesongen 2010 var litt spesiell. Det var forsommertørke og en litt vanskelig høst med mye nedbør og vanskelige innhøstingsforhold. 7

8 Avlingsutslag og størrelsesfordeling Resultatene spriker en hel del. I feltet hos Bertran på moldrik jord fikk en de største avlingene ved bruk av vanlig potetgjødsling. I dette feltet var det særs høy totalavling. Dette kan skyldes at feltet ble høstet veldig seint i sesongen. Feltet hos Knut Sigmund ga også store avlinger med størst avling på ledd 3 med bruk av fullgjødsel pluss ekstra klorfri kaliumgjødsling. Kvalitetsegenskapene tørrstoff og stivelse. Resultatene viser en tendens til at storfegjødsel senker tørrstoffet mer enn grisegjødsel. Det er sprikende resultat mellom klorholdig og ikke klorholdig kaliumkilde. På tyngre jord fikk en negativ påvirkning med klorholdig gjødsel, mens på sandjorda fikk en motsatt resultat. Vi har registrert grønne og misforma knoller og skurv på alle ledd. Forskjellene er små, og vil først bli omtalt ved oppsummeringen av serien. Konklusjon Vi ser forskjeller i avlinger og kvalitet. Feltene er ikke beregnet statistisk og tallene i tabellene er kun et gjennomsnitt av de tre gjentakene i hvert felt. Vi bør derfor ikke trekke for bastante konklusjoner før vi får et bedre grunnlag gjennom flere felt over flere år. Det er ingen tydelige vridninger i avling eller kvalitet. Tørrstoffprosenten varierer i begge felt. Vegen videre Vi ønsker å legge ut 2 like felt sesongen 2011 og Det en bør vurdere er om feltene burde ligge på samme arealet de tre årene. Dette vil muligens gi større utslag i forsøkene enn å flytte feltene fra plass til plass. Ved å ha feltene på samme areal vil en redusere tilgjengelig fosfor på sikt, mens flytter en dem rundt vil en ikke få utslag for dette. Ut fra den PCN situasjonen vi har nå på Jæren, er det ikke forsvarlig å ha tre år etter hverandre med potet. En mulighet er å legge kornfeltene i 2011 på samme areal som potetfeltene var i Problematikken og utfordringene i potetgjødslingen, sett ut fra et miljømessig perspektiv, er like stor nå som da vi startet denne forsøksserien. Korn Formål Formålet med forsøket er å finne ut hva som skjer med avlingen og kvalitet i korn når vi ikke gjødsler med fosfor i jord som har høye P-AL tall. Dette har vi satt i gang fordi vi vil ha kunnskap om hva som skjer med avlingene hvis strengere krav til spredeareal trer i kraft om noen år, og fosfor ikke lenger er tillat å bruke i jord med høye P-AL tall. 8

9 Bakgrunn: Det er et mål å redusere utslipp av fosfor til vassdraget. Derfor er det ønskelig å kartlegge alternative gjødselstrategier som passer bedre eventuelle nye P-normer. Kornplantene tar opp næringen relativt tidlig i sesongen, og veksten i plantene er vanligvis slutt i begynnelsen av august. I dagens krav til spredeareal har en lov å kjøre ut 3,5 tonn med grisegjødsel og 5 tonn med storfegjødsel per dekar. En kornavling tar på langt nær bort så mye næring. Det har i dag vært vanlig praksis hos mange å kjøre disse mengdene husdyrgjødsel til korn. Agronomisk riktig tilføring av plantenæring er mindre mengder fosfor. Forslag til maks tillatt husdyrgjødselmengder i Skas-Heigre området er derfor redusert til 2 tonn grisegjødsel og 3,5 tonn storfegjødsel som normalt dekker fosfor behovet til korn. Vi ønsker å finne ut hvilke konsekvenser for kornavling og kvalitet en eventuell endring av gjødslingspraksis, vil medføre. Det er også en gammel grunnregel som sier at selv om fosfortallene er høye, får en igjen for å tilføre minst 0,5 kg fosfor. Det er ønskelig å finne ut om dette er riktig, eller om en vil få mindre avling og dårligere kvalitet ved å kutte ut å gjødsle fosfor til korn. Metode Feltvert var Bertran Trane Skasheim i Klepp. Jordprøvene frå åkeren viste: ph 5,4 P-Al 18 K-Al 15 Vi har prøvd å gjødsle tilnærmet lik 12 Nitrogen mengde i alle ledd, samt tilført ekstra kalium i leddene med grisegjødsel. Vi valgte smårutefelt med 3 gjentak som metode for å finne svar. Småruter på 2 x 8 meter ga en feltstørrelse på 24 x 12 m. Husdyrgjødsla ble analysert, og det ble tatt hensyn til innholdet av fosfor og nitrogen ved gjødslinga. Følgende 6 forsøksledd ble testet: kg Fullgjødsel t. Grisegjødsel og 35 kg OPTI-NK t. Storfegjødsel og 22 kg OPTI-KAS 4. 3,5 t. Grisegjødsel og 24 kg OPTI-NK t. Storfegjødsel og 9 kg OPTI-KAS kg OPTI KAS og 14,2 kg Kaliumklorid (K49 %) Feltet ble stukket ut, gjødslet og sådd den 4. og 5. mai Feltet lå på et areal like bak låven på god, gammel jord. Kornsorten som ble valgt var bondens egen som i dette tilfelle var 2-radsbyggen Helium. Vi stakk ut feltet og gjødslet mens bonden sådde feltet. I løpet av vekstsesongen noterte vi spiring, ugras og sjukdommer i feltet. Resultat Vi så tidlig at kornet etablerte seg dårlig i feltet. Jordprøve fra åkeren viste at ph var tilstrekkelig for kornproduksjon. Dessverre var denne prøven ikke representativ for arealet hvor feltet ble lagt. Dermed traff vi et felt i åkeren hvor ph var lav, noe som igjen førte til særdeles dårlig kornvekst. Ugraset tok etter hvert over. På bakgrunn av dette valgte vi ikke å høste feltet dette år. 9

10 Vurdering Vi vurderte, som alt nevnt, ikke å høste feltet, da forsøksfeilene ville vært for store. Det ville vært tilfeldigheter som hadde gitt eventuelle avlingsforskjeller og ikke ulik gjødsling. Dermed ville hensikten med forsøket uteblitt. Vi burde ha kvalitetssikret feltplasseringen ved å ta ut jordprøver akkurat der feltet lå. Ut fra at dette er gammel kulturjord like i nærheten av driftsbygningene, og ph var høy nok til korn ellers på skiftet, antok vi at ph var i orden. Ett felt i en serie gjør oss derfor sårbare når slike tilfeller inntrer. Konklusjon Vi kan ut frå dette ikke dra noen konklusjoner dette året. Vegen videre Forsøksserien er ment å gå over 3 år. Det bør vurderes om feltet skal legges på samme plass, eller om det er ønskelig å bytte plass. Dette avhenger av blant annet vekstskiftet til bonden. Feltet bør i tilfelle kalkes før neste sesong, slik at vekstforholdene for kornet blir maksimalt. En bør sterkt vurdere om en øker antall felt i denne serien til 2, for å øke sannsynligheten av bedre og sikrere resultat. 10

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Fosforgjødsling til høstkorn

Fosforgjødsling til høstkorn 20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel

Rapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel Rapport fra prosjektet Næringsinnhold i husdyrgjødsel 2010-2011 SUM SUM SUM 1.1 Bakgrunn Prosjektet «Næringsinnhold i husdyrgjødsel» ble til i 2010, etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgiving SørØst.

Detaljer

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2011 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 10.

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Delt gjødsling i vårkorn

Delt gjødsling i vårkorn Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om

Detaljer

kalket slam som jordforbedringsmiddel

kalket slam som jordforbedringsmiddel kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 211 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 29. februar 212 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer