Fosforprosjektet vestre Vansjø

Transkript

1 Fosforprosjektet vestre Vansjø Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk til grønnsaker. En del grønnsaker krever mye fosfor for å gi optimal avling og kvalitet. Enkelte grønnsakskulturer som for eksempel løk og purre har et svært lite rotsystem og mangler rothår, slik at plantene har dårlig evne til å få tak i tilført fosfor og utnytte fosforreservene i jorda. Det er derfor vanlig å gjødsle med mye mer fosfor i flere grønnsakskulturer enn det som fjernes med avlingene. Dette har ført til at fosforinnholdet i grønnsaksjord er svært høyt mange steder. Når en av miljøhensyn ønsker å redusere fosforgjødslingen så mye som mulig, er det nødvendig å framskaffe mer kunnskap om effekten på avling og kvalitet av redusert fosforgjødsling. Spesielt er det viktig å undersøke hvor mye man kan redusere fosforgjødslingen ved høye P-AL verdier i jorda, og samtidig bevare avling og kvalitet. Det har derfor blitt gjennomført feltforsøk i flere ulike grønnsakskulturer ved vestre Vansjø for å undersøke effekten av å redusere fosforgjødslingen i forhold til dagens anbefalinger. Videre er det undersøkt om endret gjødslingsteknikk kan bedre plantenes utnyttelse av tilført fosfor. Alle forsøkene er blitt gjennomført ved samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving SørØst og Bioforsk Øst, Landvik.

2 Kepaløk Det har blitt gjennomført forsøk i tre ulike forsøksserier som alle er relatert til spørsmålet om justering av gjødslingsnormer for fosfor. 1. Fosforgjødsling og tilføringsmåter. Kepaløk er en fosforkrevende kultur der normgjødsling til nå har blitt satt til 6,0 kg fosfor (P) pr. dekar. Sett opp mot at en normal løkavling bare bortfører 1,6 kg fosfor, vil en løkkultur bidra til sterk oppgjødsling av dette næringsstoffet i jorda. Det er i løpet av perioden blitt gjennomført 5 forsøk etter samme opplegg ved vestre Vansjø. Følgende mengder fosfor ble brukt: 0, 3, 6 og 9 kg pr. dekar. Disse ble tilført på to ulike måter, som stripegjødsling eller som breigjødsling før setting av løken. I tillegg var det med et ledd med fullgjødsel (4,5 kg fosfor/dekar) som ble gitt som stripegjødsling. Det er forventet at løkplantene lettere får tak i fosforet når det legges i en stripe under plantene. Resultatene fra presenteres som middel for disse tre årene (Tabell 1 og 2), mens resultatene fra 2009 og 2010 vises for seg (Tabell 3 og 4). De tre første forsøksårene lå forsøksfeltene på jord med relativt lave nivå av lett tilgjengelig P (P- AL) i forhold til mange av de andre grønnsaksarealene ved vestre Vansjø. Middel for de tre feltene i var 11,6, mens feltet i 2009 hadde en middel P-AL verdi på 15 og i 2010 var middel P-AL verdi 23. Tabell 1. Middel av 3 forsøk ( ) ved vestre Vansjø. % Avling, kg pr. dekar gram/ % P-AL K-AL ph Stor Forsøksledd Legde Total Stor Middels løk løk Vår Høst Vår Vår 0 kg P ,6 11,7 9 6,0 3 kg P stripe ,8 11,8 9 6,0 3 kg P brei ,9 13,2 9 6,0 6 kg P stripe ,7 12,1 9 6,0 6 kg P brei ,6 12,7 9 6,0 9 kg P stripe ,6 12,3 8 6,0 9 kg P brei ,6 13,4 9 6,0 4,5 kg fullgj ,4 12,1 9 6,0 p% >20 >20 >20 4,1 >20 12 >20 16 >20 >20 LSD 5% 248

3 Tabell 2. Hovedeffekter av fosforgjødsling og tilføringsmåter, middel av 3 forsøk ( ) ved vestre Vansjø. % Avling, kg/daa gram/ % P-AL K-AL ph Stor Hovedeffekter Legde Total Stor Middels løk løk Vår Høst Vår Vår Tilføringsmåte Stripegjødsling ,7 12,1 8,7 6,0 Breigjødsling ,7 13,1 9,0 6,0 P-gjødsling 0 kg P/daa ,6 11,7 9,0 6,0 3 kg P/daa ,9 12,5 9,0 6,0 6 kg P/daa ,7 12,4 9,0 6,0 9 kg P/daa ,6 12,9 8,5 6,0 Tabell 3. Hovedeffekter av fosforgjødsling i % Avling, kg/daa gram/ % P- AL K-AL ph Stor Forsøksledd Legde Total Stor Middels løk løk Vår Høst Vår Vår 0 kg ,6 14,3 4,6 6,7 3 kg/daa ,8 15,2 5,0 6,6 6 kg/daa ,1 17,5 5,8 6,7 9 kg/daa ,7 17,3 5,0 6,6 Tabell 4. Hovedeffekter av fosforgjødsling og tilføringsmåter i % Avling, kg/daa gram/ % P- AL K-AL ph Forsøksledd Legde Totalt Stor Middels løk Stor Vår Høst Vår Vår Tilføringsmåte Stripegjødsling ,6 24,4 11,9 5,4 Breigjødsling ,2 25,8 13,4 5,4 P-gjødsling 0 kg P ,6 23,6 13,3 5,4 3 kg P ,6 24,2 15,8 5,4 6 kg P ,7 25,0 11,0 5,4 9 kg P ,5 26,2 11,2 5,5

4 Til tross for relativt lave nivå av P-AL var det ingen statistisk sikre utslag av fosforgjødsling på totalavling og avling av stor løk for de tre forsøkene som ble utført i Middelverdiene viser at det var små utslag på totalavlinga ved å gjødsle med mer enn 3 kg P/daa (Tabell 1 og 2). Andel stor løk er svært viktig for produsentene, fordi denne normalt betales vesentlig bedre en middels stor løk. I middel for feltene i økte avlingen stor løk mer med økende fosforgjødsling enn det totalavlingen gjorde. Stripegjødsling bidro ytterligere til større andel stor løk. Heller ikke i 2009 ga fosforgjødsling utover 3 kg P/daa økning i totalavling eller avlingen av stor løk (Tabell 3). I 2009 ble kalium- og nitrogengjødsla også gitt i stripe, noe som førte til sviskader på røttene og planteutgang. Resultater for stripegjødsling kontra breigjødsling er derfor ikke gjengitt her. På forsøksfeltet i 2010 var det relativt små avlinger (Tabell 4). Gjødsling med 3 kg fosfor ga 21 % større totalavling og over dobbelt så stor avling av stor løk sammenlignet med 0-leddet. Gjødsling med 6 kg fosfor ga avling på nivå med 3 kg fosfor, mens 9 kg fosfor ga størst avling til tross for at dette feltet lå på jord med høyt P-AL nivå (P-AL 23). ph var imidlertid lav i denne jorda, og kan ha betydning for resultatene dette året. Det var liten avlingsforskjell mellom stripegjødsling og breigjødsling på dette feltet. Fosforgjødsling påskynder veksten og modninga. Dette ser vi av legdeprosenten som stiger jevnt med økende fosforgjødsling alle årene. En kan også legge merke til at i noen av årene hadde leddene som fikk stripegjødsling mer legde enn der en ga fosforet som breigjødsling. Det betyr at stripegjødsling kan gi tidligere modning av løken. Stigende fosforinnhold i jorda ved løkdyrking En løkavling bortfører kun 1,5-2,0 kg fosfor pr. dekar. P-AL tallene i jorda ser ut til å stige sjøl ved tilførsel av de minste fosformengdene (3 kg P/daa). Økningen har vært 0,5 P-AL enheter i gjennomsnitt for alle 10 forsøkene. En P-AL enhet tilsvarer ca 2-2,5 kg P/daa i mineraljord. Oppsummering Forsøkene ved vestre Vansjø er blitt gjennomført på jord med ganske ulikt fosforinnhold, P-AL 6 til P-AL 23. En skulle forventet at en hadde større utslag for fosforgjødsling der det var mindre tilgjengelig fosfor i jorda, men en kunne ikke registrere slike forskjeller. Dette er med på å underbygge kunnskapen som sier at det er svært mange faktorer i tillegg til fosforinnholdet i jorda som er med å påvirke vekst og utvikling. Dette kan være både jordart, ph og jordstruktur. Temperatur, spesielt i første del av veksttida, er også av stor betydning. Både totalavling og avling av stor løk økte med økende fosforgjødsling. Utslagene for fosforgjødsling var høyere for feltene ved vestre Vansjø sammenlignet med resultater fra forsøk ved andre lokaliteter. Det kan ha sammenheng med at fosforinnholdet i jorda ved vestre Vansjø var langt lågere på flere av feltene enn i gjennomsnitt for alle felt (P-AL= 23). Inkludert alle forsøkene i forsøksserien var avlingsøkningen ved å øke fosfortilførselen fra 3 til 6 kg per dekar i gjennomsnitt for ti forsøk kun 2 % i totalavling. Avling stor løk har derimot fått en økning på 8-10 %. Ytterligere rask vekst og andel stor løk oppnår en ved å gi fosforet i stripe. I enkeltfelt har en oppnådd opp til 20 prosent meravling ved å tilføre fosforet i stripe. Det kan se ut til at en ved å tilføre fosforet i stripe oppnår samme effekt som 3 kg ekstra fosforgjødsling. Fosforgjødslinga kan reduseres i forhold til generell praksis En kan konkludere med at en kan redusere fosforgjødslingen i forhold til norm med et par kilo uten at det går ut over avling. Dette gjelder spesielt der P-AL-tallene ligger på rundt 25. Likevel vil en være forsiktig med å anbefale lågere mengder enn 1,5-2,0 kg fosfor per dekar til kepaløk, sjøl på svært fosforrik jord.

5 2. Fosforgjødsling og plantetall Forsøksserien Fosforgjødsling og tilføringsmåter til kepaløk har vist at det kan være store utslag for fosforgjødsling i sorteringen stor løk prosent avlingsøkning i denne sorteringen gir store økonomiske utslag siden oppgjørsprisen for stor løk er mye høyere enn for middels. Av den grunn har det vært av interesse å undersøke hvor mye plantetallet har å si for størrelses-sorteringen. Kan en kompensere redusert andel stor løk ved redusert P-gjødsling med å redusere plantetallet? Det ble i årene lagt ut forsøk ved vestre Vansjø med planlagt antall setteløk på 30, 35 og pr. dekar. I 2008 ble det reelle plantetallet imidlertid 5000 høyere ved vært ledd. I praksis blir det ofte satt opp mot løk pr. daa når det er snakk om produksjon til lagring. Det ble brukt to fosfornivåer; 4,5 kg pr. dekar, som vil være normgjødslinga på en jord med P-AL=25, og et forsøksledd med kun 1,5 kg fosfor pr. dekar. I 2008 og 2009 lå feltet på areal med meget høyt P-AL tall, cirka P-AL 30. I 2010 var P-AL cirka 21 på forsøksarealet. Resultater 2008 Middel totalavling i 2008 økte med 5 prosent og avling stor løk med 14 prosent ved tilførsel av den største fosformengde (Tabell 5). Dette samsvarer svært godt med det en har funnet i forsøksserien Fosforgjødsling og tilføringsmåter til kepaløk Ved å redusere plantetallet fra til planter pr. dekar ble totalavlingen redusert med ca 700 kg pr. dekar, mens avling stor løk økte nesten med 600 kg. Løkstørrelsen, målt som gram pr. løk, har i middel økt fra 165 gram til 191 gram ved reduksjon av plantetallet. Tabell 5. Effekt av plantetall og fosforgjødsling på avling og andel stor løk i kg P % legde Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa tidl sein pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst pl/daa 1, ,6 32,0 15,6 5, pl/daa 1, ,0 31,6 15,3 5, pl/daa 1, ,3 33,6 16,3 5, pl/daa 4, ,3 32,3 14,6 5, pl/daa 4, ,3 33,6 15,0 5, pl/daa 4, ,6 33,3 16,3 5,8 p% 15 >20 >20 11,7 <0,01 4 0,3 >20 >20 >20 >20 Hovedeffekter P-gjødsling Plantetall 1, ,3 32,4 15,7 5,8 4, ,4 33,1 15,3 5, pl/daa ,5 32,2 15,1 5, pl/daa ,2 32,6 15,2 5, pl/daa ,5 33,5 16,3 5,8

6 Resultater 2009 I 2009 ble det kun to prosent større avling stor løk og en nedgang i totalavlinga ved økning av fosforgjødslinga. I gjennomsnitt har løkstørrelsen, utrykt som gram pr. løk, kun økt med en prosent ved sterkest fosforgjødsling (Tabell 6). Totalavlingen økte ved økende plantetall med cirka 600 kg pr. dekar, mens avling stor løk ble redusert med nesten 400 kg. Løkstørrelsen, målt som gram pr. løk, har økt fra 166 gram til 186 gram (12 prosent) ved reduksjon av plantetallet. Tabell 6. Effekt av plantetall og fosforgjødsling på avling og andel stor løk i kg P % legde Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa tidl sein pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst pl/da 1, ,0 31,0 15,6 6, pl/da 1, ,0 30,0 14,6 6, pl/da 1, ,6 31,3 15,0 6, pl/da 4, ,6 31,6 16,0 6, pl/da 4, ,6 32,0 16,0 6, pl/da 4, ,0 33,0 15,0 6,2 Hovedeffekter P-gjødsling 1, ,2 30,8 15,1 6,2 4, ,4 32,2 15,7 6,2 Plantetall pl/da ,3 31,3 15,8 6, pl/da ,3 31,0 15,3 6, pl/da ,3 32,2 15,0 6,2 p% 6 >20 1,4 >20 <0,01 >20 >20 >20 >20 >20 >20 Resultater 2010 Dette året ble det 9 prosent større totalavling og 22 prosent større avling av stor løk ved økning i fosforgjødsling (Tabell 7). I gjennomsnitt har løkstørrelsen, utrykt som gram pr. løk, økt med 7 prosent ved sterkeste fosforgjødsling. Plantetallet er noe høyere der en har gitt 4,5 kilo fosfor per dekar. Dette kan skyldes en bedre oppspiring og vekst i første del av vekstsesongen. Dette noe høyere plantetallet forklarer også en større avling, men ikke den kraftige økningen i andel stor løk. Tilsvarende resultatene i 2009 økte totalavlingen ved økende plantetall med cirka 600 kg pr. dekar, mens avling stor løk ble redusert med nesten 400 kg. Middel løkstørrelse, målt som gram pr. løk, har økt fra 138 gram til 164 gram (19 prosent) ved reduksjon av plantetallet. Størst utslag for fosforgjødsling ved lågt plantetall På forsøksleddene med lågest plantetall har en i 2010-forsøket oppnådd cirka 40 prosent mer stor løk ved fosfortilførsel på 4,5 kg per dekar i forhold til 1,5 kg, mens middeltallet for alle tre årene

7 viser 20 prosent mer stor løk. Ved det største plantetallet (40000 per dekar) er den ingen utslag for økt fosforgjødsling. Dette betyr at når løken får større plass får den også større potensialet til å utnytte ekstra tilført fosfor. Tabell 7. Effekt av plantetall og fosforgjødsling på avling og andel stor løk i kg P % legde Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa tidl sein pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst pl/da pl/da pl/da pl/da pl/da pl/da p% >20 >20 <0.01 > >20 >20 >20 >20 Hovedeffekter Effekt P-gjødsling Utslag P-gjødsl. (%) Effekt plantetall pl/da pl/da pl/da Oppsummering prosent høyere avling stor løk ved sterkest fosforgjødsling Tilførsel av 4,5 kg fosfor i forhold til 1,5 kg fosfor har i middel gitt 11 prosent høyere avling stor løk (Tabell 8). Totalavlingen økte med 4 prosent i middel for de tre forsøkene. Størst utslag for fosforgjødsling ved lågt plantetall På forsøksleddene med lågest plantetall har en i middel oppnådd cirka 20 prosent mer stor løk ved fosfortilførsel på 4,5 kg per dekar i forhold til 1,5 kg. Ved det største plantetallet ( per dekar) er den ingen utslag for økt fosforgjødsling. Dette betyr at når løken får større plass får den også større potensialet til å utnytte ekstra tilført fosfor. Redusert plantetall gir 12 prosent mer stor løk I middel for de tre forsøkene har avling stor løk har gått opp med 12 prosent med plantetall i forhold til per dekar. Totalavlingen er derimot klart størst ved høyest plantetall, pluss 12 prosent i forhold til ledda med minst plantetall. Løkstørrelsen, målt som gram pr. løk, har i middel økt fra 156 gram til 180 gram (14 prosent) ved reduksjon av plantetallet. I samme forsøksserien er det utført 4 forsøk på to andre lokaliteter (Bioforsk Apelsvoll og Bioforsk Landvik). Middeltall for hele forsøksserien på 7 felt viser økning i avling stor løk med 17 prosent med plantetall i forhold til per dekar, mens totalavlingen ble redusert med 9 prosent.

8 Konklusjon Avhengig av forskjellen i oppgjørspris mellom stor løk og middels løk, kan det være god økonomi å regulere plantetallet noe ned. Tabell 8. Effekt av plantetall og fosforgjødsling på avling og andel stor løk i (Middel 3 forsøk). kg P % legde Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa tidl sein pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst pl/da pl/da pl/da pl/da pl/da pl/da p% < < >20 >20 LSD5% Effekt P-gjødsling P% > > >20 >20 LSD5% Effekt plantetall pl/da pl/da pl/da P% <0.01 < > LSD5%

9 3. Startgjødsling/dyppgjødsling til kepaløk Bakgrunnen for denne forsøksserien er spørsmålet om dypping av setteløk i en gjødselblanding før setting kan gi en nistepakke som fører til bedre etablering og vekst den første del av veksttida. I perioden er det gjennomført tre feltforsøk ved vestre Vansjø med dypping av setteløk. Som dyppgjødsling ble det brukt Superba Rød og Seniphos i 2-prosent løsning. Dyppgjødslingen ble kombinert med to nivå fosforgjødsling i jorda, 1,5 kg og 4,5 kg fosfor pr. dekar. Den største mengden representerer en anbefalt tilførsel på jord som inneholder så mye fosfor som i disse forsøkene (P-AL 23-30). Resultater 2008 Jorda på forsøksfeltene hadde høyt fosforinnhold, ca P-AL 29. Det ble ikke utslag for dyppgjødsling før setting dette året. Det ble heller ikke utslag for sterkere fosforgjødsling enn 1,5 kg pr. dekar, verken i totalavling eller avling stor løk (Tabell 9). Dette ser ikke ut til å ha sammenheng med dyppgjødsling eller ikke, fordi kontroll-leddet viser også det samme. Tabell 9. Effekt av dyppgjødsling på avling og andel stor løk i kg P Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa Stor Middels total pr.løk vår høst Kontroll 1, ,6 30,0 15,3 5,5 Superba Rød 1, ,6 30,0 15,7 5,4 Seniphos 1, ,3 30,0 14,7 5,5 Kontroll 4, ,3 31,0 13,7 5,5 Superba Rød 4, ,0 31,0 13,0 5,5 Seniphos 4, ,7 31,3 14,0 5,4 p% >20 >20 >20 >20 Hovedeffekter P-gjødsling: 1, ,5 30,0 15,2 5,5 4, ,7 31,1 13,6 5,5 Midler: Kontroll ,0 30,5 14,5 5,5 Superba Rød ,3 30,5 14,4 5,5 Seniphos ,0 30,7 14,4 5,5 Resultater 2009 Jorda på forsøksfeltene hadde høyt fosforinnhold, ca P-AL 31. Plantetallet i forsøket var jevnt og på et normalt nivå. Det kan imidlertid se ut til at dypping i Superba Rød har gått noe ut over plantetallet i forhold til ikke dypping og dypping i bladgjødsingsmidlet Seniphos (Tabell 10). Dette året ble det positivt utslag for dyppgjødsling, for både Superba Rød og Seniphos når det gjelder avling stor løk og løkstørrelse. Totalavlingen var derimot ganske lik med kontrolleddet. Heller ikke dette året ble det utslag for sterkere fosforgjødsling enn 1,5 kg pr. dekar, verken i totalavling eller avling stor løk (Tabell10).

10 Tabell 10. Effekt av dyppgjødsling på avling og andel stor løk i kg P Planter Kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst Kontroll 1, ,3 30,3 13,6 6,3 Superba Rød 1, ,6 30,6 13,6 6,3 Seniphos 1, ,6 30,6 13,6 6,3 Kontroll 4, ,6 31,0 15,0 6,3 Superba Rød 4, ,0 30,6 13,6 6,4 Seniphos 4, ,0 30,0 14,3 6,3 p% 19,4 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 Hovedeffekt P-gjødsling: 1, ,2 30,5 13,6 6,3 4, ,9 30,5 14,3 6,3 Hovedeffekt midler: Kontroll ,0 30,7 14,3 6,3 Superba Rød ,3 30,6 13,6 6,4 Seniphos ,3 30,3 14,0 6,3 Resultater 2010 Jorda på forsøksfeltene hadde ca P-AL 23. I forsøket 2010 fikk en 12 prosent høyere avling stor løk ved en gjødsling på 4,5 kg fosfor per dekar i forhold til 1,5 kg, men kun en prosent høyere totalavling (Tabell 11). Det var positivt utslag for dyppgjødsing, for både Superba Rød (+6 prosent) og Seniphos (+15 prosent) når det gjelder avling stor løk og løkstørrelse. Totalavlingen er derimot ganske lik med kontrolleddet. Tabell 11. Effekt av dyppgjødsling på avling og andel stor løk i kg P Planter kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst 1. Kontroll Superba Rød Seniphos Kontroll Superba Rød Seniphos P% >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 Hovedeffekt P-gjødsling: Middel 1,5 kg P Middel 4,5 kg P P% >20 >20 >20 >20 >20 > Hovedeffekt midler: Middel kontroll Middel Sup.Rød Middel Seniphos

11 Oppsummering Ikke utslag for sterkeste fosforgjødsling I middel for alle tre forsøksår har en ikke oppnådd meiravling for sterkest fosforgjødsling, verken i totalavling eller avling stor løk (Tabell 12). Gjennomsnittsvekten av løken er også helt lik. Imidlertid kan det se ut til at en har fått utslag for fosforgjødsling på kontrolleddet, altså leddet som ikke har fått med nistepakke av fosfor ved dyppgjødsling før setting. Her har avling stor løk gått opp med 6 prosent ved å øke fra 1,5 kg fosfor per dekar til 4,5 kg. Forskjellen er ikke statistisk sikker, og totalavlingen er ikke forskjellig. Positivt utslag for dyppgjødsling mest for Seniphos I middel for de tre forsøksårene var utslaget for dyppgjødsling lite, cirka 2 prosent. Ut fra middeltallene kan det se ut til at dyppgjødsling har gitt litt sviskader på røttene og dermed et noe redusert plantetall (Tabell 12). Men forskjellene er små og høyst usikre. I samme forsøksserien er det utført 2 forsøk på Bioforsk Landvik. Middeltall for hele forsøksserien på 5 felt viser meravling på cirka 8 prosent for dyppgjødsling, størst utslag for Seniphos-dypping. Det er en god forsikring å gi setteløken en slik nistepakke. Arbeidsmessige blir det omtrent samme jobb, og kostnadene er minimale. Enda større positive utslag av slik dyppgjødsling får en trolig der forholdene i åkeren ikke er optimale. En har sett dramatiske utslag for mangelfull fosfortilgang ved kjølige forhold ved og like etter oppspiring, sjøl på jord med høye P-AL-tall. Tabell 12. Effekt av dyppgjødsling på avling og andel stor løk i (Middel tre forsøk). kg P Planter kg pr. dekar gram P-AL K-AL ph Forsøksledd pr.daa pr. daa Stor Middels Total pr.løk vår høst 1. Kontroll Superba Rød Seniphos Kontroll Superba Rød Seniphos P% >20 >20 > >20 > LSD 5% Hovedeffekt P-gjødsling: Middel 1,5 kg P Middel 4,5 kg P P% >20 > >20 >20 >20 >20 LDS5% 46 Hovedeffekt midler: Middel kontroll Middel Sup.Rød Middel Seniphos P% >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 LSD5%

12 Hvitkål Vinterkål Gjødslingsnormen til hodekål i er 3 kg fosfor pr. dekar. En normalavling kål bortfører 4-5 kg fosfor. Dette innebærer at en vanligvis tilfører mindre fosfor enn det avlingen tar bort. Siden kålvekster generelt har et stort, velutviklet og dyptgående rotsystem, vil de, i kombinasjon med lang vekstsesong, kunne utnytte fosforreservene i jorda bedre enn de fleste andre grønnsakskulturer. I perioden ble det gjennomført fire forsøk med fosforgjødsling til hvitkål ved vestre Vansjø. De to første årene ble feltene finansiert av Morsaprosjektet. Det er også blitt gjennomført forsøk etter samme plan andre steder, totalt 11 forsøk i samme periode. Disse gir grunnlag for å si noe generelt om fosforgjødsling til hvitkål, og forslag til justering av fosfornormene. Følgende mengder fosfor ble brukt, kg pr. dekar: 0 1,5 3,0 4,5 6,0. I tillegg var det med et ledd med fullgjødsel (3,0 kg P/daa). Alt fosforet, 70 prosent av kaliumet og 55 prosent av nitrogenet ble gitt like før planting. Resten av N og K ble tilført som delgjødslinger (totalt 27 kg N og 17 kg K). I 2005 ble det dyrket vanlig konsumkål i forsøksfeltet. I de påfølgende tre år ble det dyrket industrikål, med til dels svært store avlinger. Resultater I middel for de tre forsøkene med industrikål oppnådde en 3-4 prosent avlingsøkning ved å gi 1,5-3,0 kg fosfor i forhold til ikke tilførsel (Tabell 13). Tabell 13. Middel av 3 forsøk i industrikål ved vestre Vansjø. Forsøksledd Avling, salgbar Rel. Gram/ Rel. P-AL P-AL K-AL ph kg P/daa kg/daa avl. hode str. vår høst ,7 20,5 6,0 6,3 1, ,7 21,3 6,0 6, ,2 21,6 6,0 6,3 4, ,1 21,2 6,0 6, ,8 22,4 6,0 6,3 3,0 i fullgj ,0 21,5 6,0 6,3 p% 4,00 0,50 >20 2,9 >20 >20 LSD5% ,9 Middeltallene for hele forsøksserien (11 felt på ulike lokaliteter) viser samme tendens som forsøkene ved vestre Vansjø, men her var det større grad av sikre forskjeller selv om middel avlingsutslag heller ikke her var store (Tabell 14). I middel for alle 11 forsøk fikk en sikker avlingsøkning opp til 3,0 kg fosfor per dekar. Det var ikke sikre statistiske utslag for å gi mer enn 3 kg fosfor pr. dekar både når det gjelder salgbar avling og hodestørrelse. Faktorer som ph, jordart og jordstruktur virker sterkt inn på utslag for fosforgjødsling. At enkeltfelt viste avlingsøkning på prosent ved den største fosfortilførselen, kan forklares med høy ph-

13 verdi og høyt kalsiuminnhold i jorda (ph= 8,0 og Ca-AL= 380). Tilgjengelighet og mobilitet av fosfor blir påvirket av ph. Med mål om å redusere fosforgjødslingen er det derfor viktig at jorda ikke kalkes for sterkt. Tabell 14. Middel av 11 forsøk ved ulike lokaliteter i Forsøksledd Avling, salgbar Rel. Gram/ Rel. P-AL K-AL ph kg P/daa kg/daa avl. hode str. vår høst ,6 21,7 10,0 6,9 1, ,6 22,6 10,0 6, ,7 22,9 10,0 6,9 4, ,3 23,3 10,0 6, ,4 23,5 10,0 6,9 p% <0,1 <0,1 >20 2,3 >20 >20 LSD5% ,1 Effekt på jordas fosforinnhold I og med at tilførsel av mindre enn 4,5 kg fosfor pr. dekar tar bort mer fosfor med avlingen enn det som tilføres med gjødsel, blir det en viss tapping av fosfor i jorda ved optimal fosforgjødsling. En slik tapping vil være ønskelig av miljømessige hensyn der P-AL tallene er høye. Fosforinnholdet i jorda, utrykt som P-AL, viser en reduksjon på 0,8-1,0 enhet på 0-leddet. På leddet med sterkest P-gjødsling økte P-AL med cirka en enhet. Det vil med andre ord gå lang tid uten fosforgjødsling før fosforinnholdet i jorda går ned, sjøl ved dyrking av vekster som bortfører ca. 4-5 kg fosfor med avlinga. Konklusjon - reduksjon i forhold til fosfornorm Normtallene for fosforgjødsling til hodekål bør fortsatt være 3,0 kg. Det bør imidlertid tas mer hensyn til fosforinnholdet i jorda slik at en justerer ned tilførselen av fosfor, trolig ned mot 1,0 kg fosfor per dekar på svært fosforrik jord. Det er imidlertid litt usikkert om en kan anbefale 0- gjødsling av fosfor. En kan ikke uten videre anta at tilsvarende er like aktuelt for andre kålvekster som for eksempel blomkål og brokkoli. Her trengs det mer forskning. Gjødslingsforsøkene med vinterkål ved vestre Vansjø ble avsluttet i Sommerkål Et nytt faglig spørsmål som meldte seg etter avslutning av forsøksserien med vinterkål var om det er forskjeller mellom hodekål med lang veksttid og sommerkål. Sommerkål har i mange tilfeller ned mot halvparten så lang veksttid som vinterkål-typer. Den har sin første vekst i kjøligere jord, men hovedvekst under midtsommer-temperaturer. Det kan være rimelig å anta at behovet for lettilgjengelig fosfor er større i en slik kultur. Det ble derfor lagt ut et forsøksfelt i 2009, med de samme forsøksledd som til vinterkål; 0 1,5 3,0 4,5 6,0 kg fosfor per dekar. På alle ledd ble det i tillegg tilført 25 kg nitrogen (to delgjødslinger) og 16 kg kalium per dekar. Det ble vurdert jevnhet, vekst og farge på enkeltrutene, i tillegg til avlingsregistreringer. Resultater 2009 Forsøket ble plantet den 6. mai med sorten Parel, og høstet i tre omganger, 2. juli og 6. juli var hovedhøstinger, mens resten ble høstet 15. juli. Jorda på forsøksfeltene hadde meget høyt fosforinnhold, ca P-AL 25 (Tabell16).

14 Tabell 15. Effekt av fosforgjødsling på avling av sommerkål Forsøksledd Vurdering 1-9 Ant.Hoder Kg pr. dekar Gram/ % salgbart ved høsting kg P/daa Jevnh Vekst Farge pr. dekar Salgbart hode 1. høst. 2. høst. 3. høst. 0 kg P 5,0 6,6 7, ,5 kg P 5,6 7,0 7, ,0 kg P 6,0 7,3 7, ,5 kg P 6,3 7,3 7, ,0 kg P 5,6 7,0 7, p% >20 >20 >20 > >20 >20 >20 Det var en økning i salgbar avling på 5 prosent der en ga 3 kg fosfor og 14 prosent der en ga 4,5 kg fosfor, i forhold til 0-leddet, til tross for høyt P-AL tall i jorda (Tabell 15). Den økte avlingen skyldes hovedsakelig et høyere plantetall på disse leddene, og dette er vanskelig å forklare. Det kan derfor være mer relevant å se på gjennomsnittlig hodevekt. Denne viser beskjeden økning (3-5 prosent) fra 0-leddet til forsøksleddene med de to høyeste fosfortilførsler. En skal ikke legge for stor vekt på resultat fra et enkeltfelt som dette, men det er mulig at en får større respons på sterk fosforgjødsling på en slik tidligplantet og kort kultur som her. Disse plantene har et mindre rotsystem og trenger mer lett-tilgjengelig fosfor i umiddelbar nærhet. Vanligvis vil en god fosfortilførsel føre til raskere utvikling og dermed tidligere høsting. Men dette ble, i form av prosent salgbart ved de ulike høstetidene, ikke registrert her. Det var ingen forskjeller i vekst, jevnhet og farge mellom forsøksleddene. En kan forvente noe lysere farge på rutene uten fosfor, men fosfornivået i jorda var på dette feltet så høyt at slike utslag vil være vanskelig å registrere. Tabell 16. Næringsinnhold og ph i jorda før planting og etter høsting, Forsøksledd P-AL K-AL Mg-AL ph kg P/daa Anlegg Høst Anlegg Høst Anlegg Anlegg Høst 0 kg P 25,0 25,6 8,3 8,3 18 6,4 6,4 1,5 kg P 24,6 28,6 8,0 7,3 25 6,6 6,7 3,0 kg P 24,6 29,3 8,3 8,3 32 6,9 6,7 4,5 kg P 24,3 30,7 9,0 7,3 20 6,5 6,8 6,0 kg P 25,0 32,0 8,3 8,0 18 6,5 6,7 p% >20 17 >20 >20 >20 >20 >20 Det ble registrert økende P-AL tall med økende fosforgjødsling (Tabell 16). Med fosforgjødsling økte P-AL tallene med 4-7 enheter. Økningen er langt høyere enn det en har målt i andre forsøk, og er større enn det en skulle forvente ut i fra mengden tilført fosfor. Årsaken til dette har vi ikke forklaring på. Det tas vanligvis ikke jordprøver midt på sommeren, derfor vet vi ikke om høyere nivå av lett tilgjengelig fosfor om sommeren er en vanlig trend. Resultater 2010 Forsøket ble plantet først i mai med sorten Parel, og høstet i to omganger, 5. juli og 9. juli. Jorda på forsøksfeltene hadde meget høyt fosforinnhold, ca P-AL 27 (Tabell18).

15 Det var ingen statistiske forskjeller mellom forsøksleddene i salgbar avling (Tabell 17). På grunn av noe ujevnt plantetall er det mer relevant å se på gjennomsnittlig hodevekt. Denne viser ingen økning fra 0-leddet til leddene med fosfortilførsel. Det var heller ingen forskjeller i vekst, farge og jevnhet mellom forsøksleddene. Tabell 17. Effekt av fosforgjødsling på avling av sommerkål, Vurdering 1-9 Ant. Hoder Kg pr. dekar Gram/ % salgbart ved høsting Forsøksledd Jevnh Vekst Farge pr. dekar Salgbart hode 1. høst. 2. høst. 0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg P ,0 kg P p% 17.1 >20 >20 >20 >20 > Det ble registrert økende P-AL tall med økende fosforgjødsling (Tabell 18). Tilsvarende som i 2009, var økningen langt høyere enn det en har målt i andre forsøk, og er større enn det en skulle forvente ut i fra mengden tilført fosfor. P-AL tallene økte med 3-6 enheter på leddene med fosforgjødsling. Tabell 18. Næringsinnhold og ph i jorda før planting og etter høsting, P-AL K-AL Mg-AL ph Forsøksledd Anlegg Høst Anlegg Høst Anlegg Anlegg Høst 0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg P ,0 kg P p% > >20 >20 >20 >20 >20 Oppsummering Middeltallene for de to forsøksårene er vist i Tabell 19. En har oppnådd 3-5 prosent høyere salgbar avling ved fosforgjødsling i forhold til 0-leddet. Det ser imidlertid ikke ut til at en har oppnådd avlingsøkning ut over 1,5 kg fosfor. Det var ingen sikre utslag i hodestørrelse. Tabell 19. Effekt av fosforgjødsling på avling av sommerkål, (Middel av to forsøk). Ant. Hoder Kg pr. dekar Gram/ P-AL K-AL ph % salgbart ved høsting Forsøksledd pr. dekar Salgbart hode Anlegg Høst 1. høst. 2. høst. 0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg P ,0 kg P p% >20 >20 >20 > >20 >20 >20 >20

16 Gulrot I dag er normgjødsling med fosfor til gulrot 5-6 kg per dekar. Gulrot har et beskjedent innhold av fosfor sammenlignet med kravet til fosforgjødsling. Det blir hevdet at fosforkravet er høyt på et tidlig stadium, men dette er lite undersøkt i forsøk. Målet med forsøksserien er å skaffe bedre grunnlagsmaterial for eventuelt å kunne foreslå en reduksjon av denne normen, som i hovedsak bygger på to eldre forsøksserier fra 1960-tallet. Forsøkene ved vestre Vansjø inngår i en større forsøksserie som ble startet i 2008 og som nå teller til sammen 12 forsøk. Fem av forsøkene har blitt utført ved vestre Vansjø. Følgende mengder fosfor ble brukt i forsøkene: 0 1,5 3,0 4,5 6,0 kg fosfor pr. dekar. I forsøkene ble all kalium (16 kg/daa) og all fosfor samt halvparten av nitrogenet tilført om våren. Resten av nitrogenet ble tilført i to delgjødslinger, totalt 13 kg N/daa. I tillegg var det med et ledd hvor det ble gitt 4,5 kg fosfor gjennom fullgjødsel om våren og med resten av nitrogenet gjennom delgjødslinger. I forsøkene ble all gjødsla tilført som breigjødsling. Sjøl om en del dyrkere praktiserer stripegjødsling til gulrot er breigjødsing fortsatt den vanligste tilføringsmåten. Gulrot har et forholdsvis godt utviklet rotsystem og vil være i stand til å ta opp fosfor fra hele jordlaget. Resultater 2008 Det ble gjennomført ett gulrotfelt ved vestre Vansjø dette året. Middel P-AL tall her var 14,9. De minste fosformengdene ga små utslag på avling, mens det ble et betydelig utslag for de største mengdene (Tabell 20). Resultatet fra dette feltet avviker fra resultatene fra de to andre gulrotfeltene som var anlagt hos Vestoppland forsøksring og Bioforsk Øst Landvik. På disse to feltene var det ikke avlingsutslag for å gi mer enn 1,5 kg P/daa. Hos Bioforsk Øst Landvik kan små avlingsutslag for fosforgjødsling forklares med høye P-AL tall (P-AL=32). På feltet hos Vestoppland var P-AL tallet bare 8, så her er det vanskelig å forklare små avlingsutslag sammenlignet med utslagene på feltet ved vestre Vansjø. Størrelsen på røttene var forholdsvis lik der det ble tilført fosfor, men klart mindre uten fosfor. Rismengdene ble også lågere uten fosfor. Tabell 20. Resultat fra forsøk P-gjødsling til gulrot ved vestre Vansjø Kg pr. dekar Rel. gram/ kg ris % % P-AL K-AL ph Forsøksledd Totalt Kl. I avl. rot pr.daa finger sprekk vår høst 0 kg P ,5 2,1 14,5 14,5 7,7 6,2 1,5 kg P ,2 3,4 15,0 15,5 8,7 6,3 3,0 kg P ,6 1,6 14,8 15,3 7,2 6,3 4,5 kg P ,3 2,2 15,0 17,5 8,5 6,2 6,0 kg P ,2 2,7 14,8 16,8 7,7 6,2 4,5 kg i fullgj ,6 2,4 15,0 13,5 8,5 6,3 p% 0,6 1,8 >20 6,9 >20 13 >20 >20 >20 >20 Resultater 2009 Det ble gjennomført to gulrotfelt ved vestre Vansjø i Felt 1 hadde middel P-AL= 34,1, mens felt 2 hadde middel P-AL= 21,9. Plantetallet på felt 1 var lågt, fordi det måtte lukes manuelt for ugras og en del av gulrotplantene fulgte med i lukinga (Tabell 21). På felt 2 er plantetallet normalt for sein gulrot (Tabell 22). Variasjonen i plantetall mellom forsøksleddene er ikke større enn fullt akseptabelt.

17 Relativ avling i tabellene refererer til salgbar avling. Ingen av forsøkene ga avlingsøkning ved den minste fosfortilførselen i forhold til 0-leddet (Tabell 21 og 22). Derimot har vi fått prosent økning i salgbar avling ved å øke til 3,0 kg fosfor pr. dekar, mens en videre økning ikke har gitt positiv respons. Vekta på røttene er større på rutene der det ble gitt fosfor i forhold til 0-rutene. Tabell 21. Effekt av fosforgjødsling på avling av gulrot ved vestre Vansjø 2009 (Felt 1). Kg pr. dekar Rel. gram/ Røtter/ % % P-AL K-AL ph Forsøksledd Totalt Kl. I avl. rot dekar finger sprekk vår høst vår vår 0 kg P ,5 2,1 33,0 33,0 12,0 6,1 1,5 kg P ,9 2,1 34,0 33,5 13,0 6,1 3,0 kg P ,4 2,3 35,3 34,7 13,0 6,1 4,5 kg P ,9 2,3 33,7 33,2 14,0 6,1 6,0 kg P ,9 3,7 33,2 34,7 14,0 6,1 4,5 kg i fullgj ,1 4,8 35,5 34,5 18,0 6,3 p% >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 >20 Tabell 22. Effekt av fosforgjødsling på avling av gulrot ved vestre Vansjø 2009 (Felt 2). Kg pr. dekar Rel. gram/ Røtter/ % % P-AL K-AL ph Forsøksledd Totalt Kl. I avl. rot dekar finger sprekk vår høst 0 kg P ,5 4,8 21,3 23,0 14,0 6,3 1,5 kg P ,1 4,9 22,5 23,7 15,0 6,3 3,0 kg P ,3 4,7 21,0 24,0 14,0 6,2 4,5 kg P ,7 5 22,5 23,7 14,0 6,3 6,0 kg P ,6 6,1 21,3 24,2 14,0 6,3 4,5 kg i fullgj ,1 2,6 22,5 24,2 15,0 6,3 p% 2,5 0,3 1,2 >20 0,01 0,1 >20 >20 >20 >20 Resultat 2010 Det ble gjennomført to gulrotfelt ved vestre Vansjø i Felt 1 hadde middel P-AL= 18, mens felt 2 hadde middel P-AL=12,8. Plantetallet er forholdsvis høyt på begge feltene i 2010, og det viser liten variasjon mellom leddene, og dette viser at plantebestanden har vært jevn og god. Relativ avling i tabellene refererer til salgbar avling. Forsøksleddet med 3,0 kg fosfor pr. dekar ga i middel høyest salgsavling på begge feltene (Tabell 23 og 24). Oppsummering Det har både i enkeltfeltene og i sum for de fire forsøka vært liten avlingsøkning ved den minste fosfortilførselen i forhold til 0-leddet (Tabell 25). Derimot har vi fått 10 prosent økning i salgbar avling ved å øke til 3,0 kg fosfor pr. dekar, mens en videre økning ikke har gitt positiv respons. Vekta på røttene er noe større på rutene der det ble gitt fosfor i forhold til 0-rutene. Siden disse forsøkene inngår i en større forsøksserie, totalt 12 forsøk, kan en vurdere forsøksresultatene ved vestre Vansjø i forhold til middeltallene for alle forsøkene. Forsøkene lå stort sett på fosforrike jorder, men med en variasjon fra P-AL=8 til P-AL=27.

18 Det har vært klarest utslag for fosforgjødsling på de feltene der P-AL-tallene var lågest. Her har en registrert en avlingsøkning på 15 prosent salgbare røtter opp til sterkes fosforgjødsling. Middeltallene viser derimot at det er lite å oppnå ved sterkere gjødsling enn 3 kg fosfor per dekar. Tabell 23. Effekt av fosforgjødsling på avling av gulrot ved vestre Vansjø 2010 (Felt 1). Kg pr. dekar Rel. gram/ Røtter/ % % P-AL K-AL ph Forsøksledd Totalt Kl. I avl. rot dekar finger sprekk vår høst vår vår 0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg i fullgj p% >20 >20 >20 >20 LSD 5% Tabell 24. Effekt av fosforgjødsling på avling av gulrot ved vestre Vansjø 2010 (Felt 2). Kg pr. dekar Rel. gram/ Røtter/ % % P-AL K-AL ph Forsøksledd Totalt Kl. I avl. rot dekar finger sprekk vår høst 0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg i fullgj p% >20 >20 >20 >20 >20 > Tabell 25. Effekt av fosforgjødsling på avling av gulrot, (Middel av 4 forsøk). Kg pr. dekar Rel. gram/ Røtter/ % % P-AL K-AL ph Forsøksledd Totalt Kl. I avl. rot dekar finger sprekk vår høst vår vår 0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg P ,0 kg P ,5 kg i fullgj p% >20 >20 >20 > LSD5%

19 Frilandsagurk Gjennom dette forsøket ønsket en å undersøke om fosfortilførselen kan reduseres ved å gi plantene en god fosforniste i jordklumpen før utplanting. Som fosfortilskudd før utplanting ble Seniphos og Opti-Start brukt. Seniphos inneholder 10,3 prosent fosfor og Opti-Start inneholder 23 prosent fosfor. Disse ble løst opp i vann til 2 prosent løsning og vannet over plantebretta to dager før utplanting. Denne behandlingen ble kombinert med to nivå fosforgjødsling til arealet, 1,2 kg og 3,7 kg fosfor pr. dekar. Den største mengden representerer en anbefalt fosfortilførsel. Det er særdeles arbeidskrevende å følge opp et slikt forsøk med avlingsregistreringer, og derfor ble det bare foretatt en vurdering av planteveksten med en skala 1-9 hvor 9 er best (Tabell 26 og 27). Registreringer ble gjort fortløpende som vist i tabellen. Det er grunn til å legge vekt på eventuelle forskjeller i den første tida etter utplanting. Tabell 26. Resultat fra forsøk i frilandsagurk ved vestre Vansjø Startgjødsling Kg P per daa Utplant. 10 dg. e.pl. Plantevekst (1-9) Fargevurdering u.e. 7 u.e. 10 u.e. 12 u.e. 10 dg.e. pl. pl. pl. pl. Utplant. pl. Ingen 1,2 7,0 6,1 5,3 5,3 5,3 3,8 7,0 5,8 Seniphos 1,2 7,0 6,1 5,5 5,2 4,8 2,8 7,0 5,8 OPTI-START 1,2 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 Ingen 3,7 7,0 6,3 5,2 5,0 5,2 3,0 7,0 5,6 Seniphos 3,7 7,0 6,7 6,2 5,8 5,0 4,0 7,0 6,2 OPTI-START 3,7 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 p% >20 1,7 6,4 >20 >20 >20 >20 >20 Forklaring forkortelser: dg.e.pl. = dager etter planting, u.e.pl. = uker etter planting Tabell 27. Hovedeffekter. Forsøk i frilandsagurk ved vestre Vansjø Startgjødsling P-gjødsling: Midler: Kg P per daa Utplant. 10 dg. e.pl. Plantevekst (1-9) Fargevurdering u.e. 7 u.e. 10 u.e. 12 u.e. 10 dg.e. pl. pl. pl. pl. Utplant. pl. 1,2 7,0 6,2 5,8 5,3 5,1 3,4 7,0 6,0 3,7 7,0 6,9 6,2 6,1 5,4 3,6 7,0 6,2 Ingen 7,0 6,2 5,3 5,2 5,3 3,4 7,0 5,7 Seniphos 7,0 6,4 5,9 5,5 4,9 3,4 7,0 6,0 OPTI-START 7,0 6,5 6,5 5,5 5,3 3,5 7,0 6,3 En kunne ikke registrere forskjeller på plantene ved uplanting. Dette var heller ikke å forvente all den tid startgjødsla ble gitt kun to dager før. Derimot kunne en observere forskjeller i planteveksten 10 dager etter utplanting. Det var utslag for både startgjødsling og gjødslingsnivå til arealet. Disse effektene kunne en også registrere 5 uker etter planting. Utslaget for gjødslingsnivå

20 holdt seg bedre utover i vekstsesongen enn utslaget for startgjødsling. Det kan antas at en god start på kulturen også hadde utslag på avlingen, men dette ble som nevnt ikke målt. Ut fra dette ene forsøket kan det ikke konkluderes med at startgjødsling kan erstatte fosforgjødsling gjennom jorda, men trolig vil startgjødsling kunne bidra positivt til en god start og dermed også muligheter for et bedre opptak av fosforet som finnes i jorda. Forsøk i frilandsagurk ble kun gjennomført i Juni 2011 Kontaktpersoner: Erling Stubhaug Bioforsk Øst Landvik Tlf: erling.stubhaug@bioforsk.no Hilde Marie Saastad Norsk Landbruksrådgiving SørØst Tlf: hilde.marie.saastad@lfr.no