Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
|
|
|
- Arnfinn Didriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler, Landbruksdirektoratet. Prosjektperiode:
2 Bakgrunn Sverige: Redusert moldinnhold over 60 år (>2,5% mold i utgangspunktet) Sammenfatning av forsøk verden over: 3,5% mold er grensen for når man får avlingsøkning ved moldhevende tiltak. Størst effekt av moldøkende tiltak på skifter med stort avlingspotensiale. Mye hestemøkk og grønnsaksavfall som dumpes et avfallsproblem Forventer størst effekt av komposttilføring på utfordrende jordarter stiv leire/skarp sandjord. Delmål Finne fram til kompostblandinger av matavfall og hagekompost fra gjenvinningsstasjonen Lindum AS som egner seg i frukt-, bær- og grønnsaksproduksjon. Tilpassing av kompostblandinger og mengder, som sammen med god jordarbeiding og forberedelse av plantefeltet, gir etablering av robuste, sunne og friske planter. Finne fram til opplegg for gårdskompostering av hestegjødsel og grøntavfall som produserer kompost av trygg og god kvalitet for bruk i plantedyrking på egen gård. Dokumentere effekter av kompost også i konvensjonelt landbruk på både avling og jordparametre.
3 Tidslinje kompostforsøk storskala demoforsøk, 2 ruteforsøk. Alle forsøk er konvensjonelle og gjødslet som resten av åkeren SELLERI (10T/daa Lindumk.) 10.juni - 17.okt SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av fjoråret) Bjarne 20.april - 8.sept SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt HODEKÅL 3-6T komp/daa 5.juni - 7.sept SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni SELLERI 6T komp/daa 6.mai - 7.okt Storskala Ruteforsøk
4 15 m 30 m Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): AVLING SELLERI (10T/daa Lindumk.) 10.juni - 17.okt SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept FELTPLAN senger 6 senger Hagekompost Mixkompost MIXkomp. Hagekomp. SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt MIX 3T/daa HAGEkomp. 3T/daa MIXkomp. Hagekompost Mixkompost KONTROLL Hagekomp. 5 senger 5 senger KONTR OLL MIX 3T/daa HAGE 3T/daa
5 15 m 30 m Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): AVLING SELLERI (10T/daa Lindumk.) 10.juni - 17.okt SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept FELTPLAN senger 6 senger Hagekompost Mixkompost MIXkomp. Hagekomp. SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt MIX 3T/daa HAGEkomp. 3T/daa MIXkomp. Hagekompost Mixkompost KONTROLL Hagekomp. 5 senger 5 senger KONTR OLL MIX 3T/daa HAGE 3T/daa Gj.snittlig avling pr behandling registrert i 4 småruter (4x1,6m) pr storrute.
6 Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): AVLING SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept 8.september 2015: Tresking og veiing av avling. Prøver fra hver rute sendt inn til NIBIO for protein- og falltallanalyse.
7 Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): AVLING SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept 8.september 2015: Tresking og veiing av avling. Prøver fra hver rute sendt inn til NIBIO for protein- og falltallanalyse.
8 Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): N-utvikling SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept Jordprøver (N-min) tatt ut fortløpende i vekstsesongen. Grov kompost binder 1. året og gir 2. året? Mixkompost gir mye frem til juni i etteråret og lite deretter.
9 Storskalaforsøk knollselleri 2015: N-utvikling SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt Grov kompost binder nitrogen ved gode omdanningsforhold?
10 Felles resultater fra storskalaforsøkene: 1. Mixkompost Lindum (lavt C/N-forhold) har gitt avlingsøkning i alle forsøk. 2. Kompost med mye grovt og tungt nedbrytbart materiale (høyt C/N-forhold) kan binde N og redusere avlingen. Typisk grov hageavfallskompost og hestegjødsel(mye bartreflis). 3. Lagerresultater; vanskelig å påvise forskjeller med og uten kompost.
11 Tidslinje kompostforsøk storskala demoforsøk, 2 ruteforsøk. Alle forsøk er konvensjonelle og gjødslet som resten av åkeren SELLERI (10T/daa Lindumk.) 10.juni - 17.okt SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av fjoråret) Bjarne 20.april - 8.sept SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt HODEKÅL 3-6T komp/daa 5.juni - 7.sept SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni SELLERI 6T komp/daa 6.mai - 7.okt Storskala Ruteforsøk
12 Flerårig forsøk HODEKÅL SPINAT HODEKÅL 3-6T komp/daa. 5.juni - 7.sept SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni 4 behandlinger: T MIX-kompost 3. 6T MIX-kompost 4. 3T Gårdskompost (Hestemøkk+grønnsaksavfall) Fremgangsmåte: Jordprøver (N) tatt ut fortløpende i vekstperioden. 7.september: Høsting og veiing av avling. Jordprøver fra hver rute sendt inn for aggregatstabilitetssjekk, karbon og mikrolivanalyse.
13 Flerårig forsøk HODEKÅL SPINAT HODEKÅL 3-6T komp/daa. 5.juni - 7.sept SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni 4 behandlinger: T MIX-kompost 3. 6T MIX-kompost 4. 3T Gårdskompost (Hestemøkk+grønnsaksavfall) Fremgangsmåte: Jordprøver (N) tatt ut fortløpende i vekstperioden. 7.september: Høsting og veiing av avling. Jordprøver fra hver rute sendt inn for aggregatstabilitetssjekk, karbon og mikrolivanalyse.
14 Avling, begge år Generelt litt økt avling med kompost. 6T mixkompost størst avlingsøkning begge forsøksårene. 2015; gårdskompost viste stat.signifikant. avlingsøkning forsøket (spinat) ble ujevnt vannet (ett gjentak fikk mindre enn de to andre). Derfor litt usikre resultater i Avling (Kg plot -1 ) kontroll 6T mix 3T mix gård
15 Karbon/organisk materiale i jord 2.5 Signifikant effekt av kompost. Signifikant mer i 6 T mixkompost enn kontroll Signifikant økning fra 2015 til 2016 Ca 60% av mold er karbon karboninnhold i jord (%) kontroll Lindum 3 T Lindum 6 T gårdskompost
16 100 Aggregatstabilitet stabile aggregater (%) Ikke signifikant effekt av kompost Forskjellig effekt av kompost på fraksjonene 2016 Aggregater bygges over tid fra lite til stort. Raskest økning i små aggregater. stabile aggregater (%) mm 2-6 mm 20 0 kontroll Lindum 6T Lindum 3T gård 5 0 kontroll gård mix 3T mix 6T
17 HODEKÅL 3-6T komp/daa. 5.juni - 7.sept Mineralsk nitrogen Hodekål, 2015 SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni NO3-N, ppm (mg N/kg TS) 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 5. jun. 19. jun. 3. jul. 17. jul. 31. jul.14. aug.28. aug. 40,0 Uttak hver 14. dag NH4-N, ppm (mg N/kg TS) -10,0 5. jun. 19. jun. 3. jul. 17. jul. 31. jul. 14. aug.28. aug. Uttak hver 14. dag Lindum 6T 3 - Lindum 3T 4 - Gårdskomp Lindum 6T 3 - Lindum 3T User manual NIBIOs power point template
18 Mineralsk nitrogen, 2016 Med gjentak Ingen signifikante forskjeller NO 3 - kontroll Lindum 3T Lindum 6T gårdskompost 0.8 NH 4 + mmol/kg dag dag User manual NIBIOs power point template
19 Second Component HODEKÅL 3-6T komp/daa. 5.juni - 7.sept PLFA mål på mikrobiell diversitet SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni Forskjell mellom år Ingen tydelig forskjell mellom behandlinger Score Plot of Myristic acid ME 14:0,..., 10-Me-Octadecanoic acid ME 10Me Behandling kontroll Lindum 6T Lindum 3T Gårdskompost First Component
20 Second Component PLFA 2016 Litt tendens til grupper 3 T mix kompost Gårdskompost Ingen klar korrelasjon med mikroliv C2 kontroll 6 tonn mix kompost 3 tonn mix kompost Gårdskompost First Component
21 10 m 10 m 10 m 10 m 10 m SELLERI 6T komp/daa 6.mai - 7.okt 2016 Ihla, knollselleri Kompost tilført før utplanting våren 2016 GJENNOMFØRING: 6.mai: Spademaskin Utlegging av kompost frest inn Plantet Prinz (ca 5000 pl./daa) Ledd 1: Ledd 2: Gårdskompost (Storfetalle Re. Hø.) 6T/daa Ledd 3: Mixkompost Lindum 6T/daa Ledd 4: Fin hageavfallskompost Lindum 6T/daa Ledd 5: Grov hageavfallskompost Lindum 6T/daa Gårdskompost 6T MIXkomp. 6T Grov hage 6T Grov hage 6T FIN hage 6T MIXkomp. 6T FIN hage 6T Uttak av N-min-prøver hver 14 dag fra planting til høsting. Jordprøveuttak til mikroskopering og PLFA. Analyse av karboninnhold og aggregatsstabilitet FIN hage 6T Gårdskompost 6T MIXkomp. 6T Grov hage 6T Gårdskompost 6T 3 senger 3 senger 3 senger
22 Avling, knollselleri, Ihla, 2016 Signifikant effekt av kompost Gårdskompost litt mer enn kontroll vekt (Kg) kontroll gård mix fin grov
23 Second Component Andre resultater knollselleri, Ihla mmol/kg NO kontroll gård mix fin grov NH 4 + C % dag dag Stabile aggregater (%) kontroll fin hage grov hage mix Gaard mm 2-6 mm Score Plot of Myristic acid ME 14:0,..., Dihydrosterculic acid ME cy19: C1 fin h gaard grov h k mix 2 0 kontroll gård mix fin grov First Component 5 10
24 Felles resultater fra ruteforsøkene: 1. Mixkompost fra Lindum og gårdskompost har gitt statistisk sikker avlingsøkning i de fleste ruteforsøk. 2. Det er en tendens til at kompost med lavt C/N frigir N til jorda, mens motsatt for kompost med høyt C/N. Dette kan kanskje forklare avlingsutslag. 3. Noen effekter er først synlige etter 2 eller flere år, som karboninnhold i jord. 4. Noen av effekter av kompost på jord kan være en effekt av avlingsøkning.
25 Felles konklusjoner I forsøkene gir kompost oftest økt avling, men type kompost, C/N-forhold og hvor grov og godt omdannet den er har betydning. Nitrogen-mineralisering (samtidig også andre næringsstoffer) fra kompost er en av flere antatte, men ikke beviste forklaringer i disse forsøkene. Det bør kjøres flerårige forsøk med kompost heretter.
26 Takk til.. NLR Østafjells for aggregatstabilitets-analyser 2016 Vital Analyse v/berit Swendsen for mikrolivanalyser
27 Takk for oppmerksomheten! viken.nlr.no
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
Biogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
Gjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
Virkning av kompost på avling, næring og jordliv i flerårig vekstskifte
Virkning av kompost på avling, næring og jordliv i flerårig vekstskifte Statusrapport 2017-2018 Prosjektet er støttet med midler fra Fylkesmannen Østfold og NLR Grøntsatsing. Prosjektgruppe: Hilde Marie
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
"Bedre matjord" utprøving av nye strategier for effektiv bedring av jordhelse og heving av humusinnhold i matjord
1 "Bedre matjord" utprøving av nye strategier for effektiv bedring av jordhelse og heving av humusinnhold i matjord Utbalansering av næringstoffer etter Albrechts jordanalyser, etablering av mellomvekster
N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete
N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
VEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?
Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.
Gjødselvatning til eple Frukt Gjødsling To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med
Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
Husdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
Plantetilgjengelig fosfor i slam. Anne Falk Øgaard
Plantetilgjengelig fosfor i slam Anne Falk Øgaard Plantetilgjengelighet av fosfor i slam et spørsmål med mange ulike svar «Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier har lav gjødslingsverdi» (Krogstad
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
Bedre matjord
Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster
Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
Anvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
Lærdom fra «Nitratprosjektet»
Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )
Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres
Delt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016
FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
Optimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
Gjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
Jordstrukturfelt på Steinssletta
Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold
Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling
Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og
Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
Forsøk med vekstregulering i Mirakel vårhvete 2017
Forsøk med vekstregulering i vårhvete 2017 Unni Abrahamsen NIBIO avd. Korn og frøvekster vårhvete utgjorde 40 50 % av vårhvetearealet i 2017 God bakekvalitet Sterk mot bladflekksjukdommer Sterk mot gulrust
Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens
-en forutsetning for vår eksistens Fagdag kompostering NLR Viken, 10. mars 2017 «Most people don`t realize how much we depend on everything in the soil» Tandra Fraser, University of Reading, 2016 «Our
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for
Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte
Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Resultat fra sorts- og pløyetidsforsøk 2003-2005 Lars Nesheim 1), Per-Erik Nemby 2), Hanna Arvidsson 3), Anders Eggen 4), Håvar Hanger 4), Solrun Kolstad 5)
Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
Gjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
Økologisk korn fra levende matjord. Sluttrapport fra forsøksfeltet i Sigdal
Økologisk korn fra levende matjord Sluttrapport fra forsøksfeltet i Sigdal 2015-2018 Innholdsfortegnelse Forord 3 Introduksjon 5 Prosjektpartnere 5 Kort oppsummering, resultater og konklusjon 6 De ulike
KARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
Gjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering
Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene
Resultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
Korn - Sorter. Kinakålsorter detaljert utprøving til lagring
1 Kinakålsorter detaljert utprøving til lagring Dyrkningsteknikk Fem aktuelle kinakål-lagersorter ble prøvd i forsøk i Lier og Sylling; Kiseki, Bazuko, Suzuko og Pacifico. Bilko ble brukt som referansesort.
Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon
Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon Inspirasjon- og fagdag for økt økologisk fruktproduksjon Sogndal 6.1.2018 Stine Huseby Tema Generelt om gjødsling Gjødsling til frukttrær komplisert?
Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite
Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no
Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig
Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
Fosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?
174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
Slamhåndtering hos Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016
Slamhåndtering hos Lindum AS Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016 Lindum Eier: Drammen Kommune 100 % Omdannet til aksjeselskap i 2001 markedsorientering Industrikonsern 2008 Hovedsete
Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
Vår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete
88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
Helhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
JORD OG KOMPOSTPRODUKTER LINDUM Biologisk avdeling v/tom Inge Hole
JORD OG KOMPOSTPRODUKTER LINDUM 2019 Biologisk avdeling v/tom Inge Hole LINDUM AS *100% eid av Drammen Kommune *220 ansatte *Behandler 1,5 millioner tonn *550 millioner i omsetning LINDUMS VISJONER, VERDIER
Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum 09.03. 2018 - FLÅM Jeg kommer til å snakke om: Miljøet vårt Kompost i miljøet vårt Kompost og råstoff Kompost og kvalitet Oslo 8. mars 2018 side
Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
Gjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras
VEDLEGG 4. Delrapport: Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer, forsøk ved Planteforsk Særheim og ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Inger S. Fløistad 1 og Arne Sæbø 2, 1 Planteforsk Plantevernet,
«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
Gir økt temperatur økt matprodukjon?
Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter
Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
Gjødsling til høsthvete. Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til høsthvete Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge Yara Norge Sortiment og næringsinnhold tilpasset: Dyrkingsjord, vekstforhold og vekster i norsk landbruk Mer enn gjødsel: Strategier
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?